1.klassinger: populære barn

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

.

Den mest populære jenta er et helt hode høyere enn datteren min (men ikke særlig pen, i mine øyne, og mye valpefett). 

Anonymkode: e1037...aa0

For en ussel beskrivelse av et lite barn.

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (1 minutt siden):

For en ussel beskrivelse av et lite barn.

Enig.

Anonymkode: bffc0...546

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Typisk at alle KG-barna er populære, det ser man i denne tråden 😂😂

Anonymkode: bffc0...546

Herregud... har du hørt om «selection bias»? Det er mer sannsynlig at de som har populære unger (se beskrivelser av at det er ANDRE enn foreldre som betegner barna som populære) som SVARER her i tråden, enn at de som ikke har populære barn gjør det. 
 

Derfor ser det for deg ut som om «alle» barna med foresatte på KG er populære, og ergo trekker du den feilslutningen at de som svarer her lyver. 
Det trenger slett ikke være tilfelle; dette er en helt vanlig skjevhet å få i datamaterialet, og her skyldes den at TS spesifikt henvender seg til foreldre med erfaring med populære barn. Dersom TS hadde stilt mer åpne spørsmål, så ville TS fått svar fra et bredere utvalg. 

Anonymkode: 0e116...8dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har jobbet på barneskole i mange år og jeg kan si at jeg har sett ganske tidlig(allerede fra førsteklasse, så klart med visse unntak) med hvem som blir populær og hvem som blir mindre populær, dette har stemt i senere tid. Det at det jobbes konsekvent med godt klassemiljø og at alle skal være like gode venner og lignende har noen ganger en effekt men det virker som at popularitet er ganske «set in stone.» Ganske interessant faktisk. 

Anonymkode: fef13...04e

Har du tenkt noe over om dere voksne behandler barna ulikt også, etter hvor populære de er? 😊 Jeg har lest forskning på at det er sånn, og det hadde vært morsomt om du hadde lagt merke til det også. Se etter det her etter. De som er populære, uansett alder, har noen egenskaper som de fleste liker. Så det er ikke rart at man lar noen slippe unna med ting lettere enn andre, f.eks.

Anonymkode: 65f8d...4b2

[B87C]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Bullshit!

Anonymkode: aa2bb...15d

Mitt  født sent på året barn, som ikke kunne brydd seg mindre om sport 🤣 er den alle vil være venn med, han er faktisk den eneste i klassen som ikke liker eller spiller noen form for sport, så enig i at det er bullshit 😄

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvor vanlig er det at lærere/ barnehagepedagoger sier til foreldrene at de har populære barn? Dette har aldri jeg fått høre om mine barn, så da er de vel upopulære🤔. Syns det er litt trist at dette er et tema. Det som betyr noe er at barnet trives og har venner mener nå jeg, og ikke om hvilken status de har i gruppen. 

Anonymkode: 95bd5...a34

Veldig, veldig enig. 

Jeg ser veldig lite av populær/ikke-populær problematikken i 1.klasse. Mange har den ene, faste bestevennen sin de leker mest med.

[AnonymBruker]

Er dette virkelig et tema? Gud bedre, jeg er glad foreldrene til barna i klassen her ikke tenker slik. Her er alle barna like gode på hver sin måte og alle kommer overens . Ingen rangering av barn 

Anonymkode: 55ec3...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har du tenkt noe over om dere voksne behandler barna ulikt også, etter hvor populære de er? 😊 Jeg har lest forskning på at det er sånn, og det hadde vært morsomt om du hadde lagt merke til det også. Se etter det her etter. De som er populære, uansett alder, har noen egenskaper som de fleste liker. Så det er ikke rart at man lar noen slippe unna med ting lettere enn andre, f.eks.

Anonymkode: 65f8d...4b2

Jeg kan bare svare for meg selv og jeg behandler ikke de populære barna bedre eller annerledes enn de andre, det er som sakt ikke noe jeg tenker over i hverdagen, men det jeg kan si er at ofte så er de populære barna veldig utadvendte og de som tar stor plass i klassen så de krever ofte mer «oppmerksomhet» enn de stille beskjedne barna, dette er også typisk for de som sliter på skolen og har diverse problemer som viser seg gjennom utagering ol, det trenger ikke være populære barn i det hele tatt. Men det er veldig lett å gi oppmerksomhet til de som krever oppmerksomhet, og man må jobbe mer med seg selv og være obs på å gi oppmerksomhet til de som «klarer seg selv» og ikke sier så mye. Dette er jo mye pga tidsmangel og ressursmangel. De som utagerer feks stjeler mye tid fra de andre barna, det burde ikke være slik men sånn er det dessverre. Jeg synes derimot jeg oftere egentlig lar de stille beskjedne barna slippe unna med ting da jeg på en måte heier på at de skal tulle seg og ta plass om det makes sense. 
 

Dette ble et veldig rotete svar. Jeg føler selv ikke at jeg forskjellsbehandler, annet en det med de som krever mer, og det er jeg obs på og prøver å tenke på det til vanlig slik at det ikke skal bli en sånn skeivfordeling.

 

Har ikke merket at kollegaer har gjort det heller.  Men jeg jobbet med en som svært tydlig favoritiserte de populære barna og spesielt om foreldrene var «populære.» og det er kvalmt. Men skal ikke se vekk ifra at jeg selv kanskje gjør det i underbevisstheten. Interessant tema ihvertfall og absolutt noe å være obs på.

Anonymkode: fef13...04e

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes derimot jeg oftere egentlig lar de stille beskjedne barna slippe unna med ting da jeg på en måte heier på at de skal tulle seg og ta plass om det makes sense. 
 

 

Anonymkode: fef13...04e

Barn som er sjarmerende slipper lettere unna hos meg, enkelt og greit. Noen er umulige å bli sinte på, mens andre bare trigger deg med en gang. Det har vel mye med at de i sistnevnte gruppe ofte er de som aldri klarer å forstå og følge en beskjed.

Ikke rettferdig kanskje, men livet er heller ikke rettferdig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Etter min erfaring er det de typisk frampå barna som er populære, ikke nødvendigvis fordi de er så greie, men fordi fordi de hevder seg i noe fysisk, eller verbalt. Andre barn vil ikke komme på kant med disse av frykt for å bli utstøtt, og retter seg etter deres pipe. Disse populære barna har ofte foreldre som også har en slags status som f. eks trenere eller klassekontakt eller de sitter i det godt økonomisk og kjøper de "kule" tingene til sine barn. Forenklet skrevet. 

Har sett dette allerede fra bhg med mine barn. Det ene av barna mine har fra dag en ikke hatt kjemi med de populære, og har dermed kommet langt nede i hiearkiet, med de konsekvenser som følger. Det andre barnet mitt er på godfot/ har vennskap med populære barn, men er selv midt på treet populært. Dette barnet har det lettere. 

Anonymkode: ab77d...416

Dette!

Ene ungen her har alltid vært nederst på popularitetsskalaen til tross for at hun innehar mange av de egenskapene som har blitt nevnt som fordeler tidligere i tråden (født tidlig på året, skoleflink, såkalt "pent" utseende) Havnet dessverre i en klasse med dårlig klassemiljø hvor det var om å gjøre å tråkke på andre for å komme seg selv til topps, og denne egenskapen manglet datteren min. Og da hadde hun ikke sjans, til tross for de andre gode egenskaper.

Når foreldrene i tillegg styrer hvilke unger som skal leke med hvem, på bakgrunn av hvilke av foreldrene man selv liker, så blir det et unaturlig hierarki.

Anonymkode: 73276...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har fått høre helt siden barnehagen at sønnen min er en populær lekekamerat. Han går i 2. klasse nå, og har mange venner. Han er veldig sosial, utadvendt og aktiv, og han er inkluderende og snill, både med guttene og jentene i klassen. Han tar ofte initiativ til lek, og inviterer alle med. Han har en egen evne til å få alle engasjert. I tillegg blir han ikke lett fornærmet, han tåler å ikke få viljen sin, uten å bli sur og vanskelig. Og han tåler å ta feil (eller gjøre feil) uten å bli fornærmet om noen ler. Det er noe jeg har lagt merke til med noen av de «upopulære» barna i klassen hans; de blir sur og trassig når de ikke får viljen sin, eller når ting ikke blir helt som de hadde tenkt. 

Jeg var selv et «upopulært» barn. Hadde få venner helt til jeg begynte på ungdomsskolen, da fant jeg en vennegjeng. Vi var ikke de «kule og populære», men heller ikke de som var helt upopulære. Sånn midt på treet. Jeg var sjenert, og veldig redd for å dumme meg ut. Turte aldri å prøve noe jeg ikke var HELT sikker på at jeg fikk til, og ble nok derfor oppfattet som kjedelig. Som voksen har jeg blitt sosial og utadvendt, og har mange venner, så det at man er upopulær som barn trenger ikke å si noe om hvordan man blir som voksen. 

Anonymkode: 5f1f0...ccc

Du treffer spot on på mye her! Spesielt det med at barn som ikke tar seg selv så høytidelig og ikke blir fornærmet hvis de taper i ballspill osv, disse barna glir lettere inn tror jeg

Anonymkode: 2a690...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Nei jeg er assistent. Jeg har derfor vært innom mange klasser. Vært innom klasser med både hva jeg ser på som gode lærere og dårlige lærere og ser ofte at det naturlig utvikler seg slik selv om man aktivt prøver å ikke ha «populære barn»

Anonymkode: fef13...04e

Skjønte det. Er ganske tydelig at du ikke er lærer, når du har så elendig skriftspråk. 

Klarer ikke helt å ta det en assistent sier seriøst 😅

Anonymkode: 27321...c8e

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter. Den ene er født tidlig på året, er stor og sterk, sosialt flink, utadvendt når han er i en trygg setting, inkluderende, snill og morsom, flink på skolen og god i fotball, og mitt inntrykk er at han er veldig populær. Så er det lillebror i 1. klasse. Han er en herlig fyr og skoleflink, men sliter med det fysiske pga en sykdom som gjør at han ikke kan gå og løpe som alle andre. Og så er han mer sjenert. Ser at han sliter med å henge med i friminutt osv, og bekymrer meg mye, fordi det virker som særlig for gutter at det fysiske og selvsikkerhet er veldig viktig for hvor attraktiv man er som kamerat...
 

Jeg har ikke noe mål om at barna mine skal være av de mest populære, men vil gjerne at de skal være ønsket som lekekamerater. 

Anonymkode: efd93...c12

[AnonymBruker]

Ja, lærer har sagt til oss at vår sønn er populær. Han er ikke særlig flink faglig, men midt på treet. I gym er han den raskeste. I tillegg er han meget kreativ og finner på gøyale ting hele tiden. Han holder aldri noen utenfor og misbruker ikke sin sosiale status (i følge lærer). Han vet selv at han er populær siden elever omtaler han som skolen mest populære. Han bryr seg lite om det og er med både yngre, jevngamle elever og eldre, populær eller ei. Han er sjeldent i konflikter, men er ekstremt aktiv. Sitter sjeldent i ro. Han står opp for andre når det gjelder mobbing og bryr seg lite om negative kommentarer. Det preller av. Det kan jo fort snu. Han går nå i 5.klasse.

Bonussønn var faktisk ganske upopulær helt til 8.klasse. Plutselig strakte han seg, startet og trene og ble all of a sudden skolens kjekkeste og kuleste gutt. Dette var han helt uti videregående også og vi hadde utallige jenter på døren. Fremdeles en veldig kjekk og god person. 5.klassingen er helt lik i utseende som broren og har samme interesser, men likevel har de hatt veldig ulike roller på skolen. 

Minsten er skolestarter til høsten. Blir spennende å se hvilken plass han finner i gruppen. Han er ikke flink i sport, men veldig flink faglig. Han er populær i barnehagen og de sier at de tror han kommer til å bli akkurat slik som broren (i 5.kl), men jeg synes de er veldig ulike. 

Både far og jeg er veldig utadvendte og sosiale mennesker. 

Anonymkode: 3ba02...01d

[AnonymBruker]

On 4/25/2021 at 10:24 PM, AnonymBruker said:

Jeg har inntrykk av at de mest populære barna gjerne er pene, sosiale og morsomme å være med. Gjelder begge kjønn. 

Anonymkode: 2a690...770

Pedogreier kan du drite i

Anonymkode: fe6ba...5d8

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

De mest populære barna er de som er utadvendte, sosiale og inkluderende.

De er gjerne pene å se på og flink motorisk; god i idrett/fotball/lek i barnehagen& skolen og på fritiden.

Anonymkode: aa2bb...15d

Herregud.. Førsteklassinger pene å se på? Pedo

Anonymkode: fe6ba...5d8

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2021 den 22.22):

Dette er et spørsmål til foreldre som har en 1.klassing. Vet dere hvem som er de populære barna i klassen til barnet ditt? Legger dere merke til det? Hvordan vet dere at f.eks Martine eller Jacob er den mest populære jenten/ gutten? Er dere blitt kjent med foreldrene til disse barna?

Er bare nysgjerrig.

Anonymkode: 0d5b1...9b9

Huff, jeg får nesten litt vondt av retorikken til voksne i denne tråden, enda verre når det kommer lærere og assistenter inn i tråden og holder samme tone: 

 

AnonymBruker skrev (På 25.4.2021 den 22.39):

Jeg har jobbet på barneskole i mange år og jeg kan si at jeg har sett ganske tidlig(allerede fra førsteklasse, så klart med visse unntak) med hvem som blir populær og hvem som blir mindre populær, dette har stemt i senere tid. Det at det jobbes konsekvent med godt klassemiljø og at alle skal være like gode venner og lignende har noen ganger en effekt men det virker som at popularitet er ganske «set in stone.» Ganske interessant faktisk. 

Anonymkode: fef13...04e

Jeg skulle ønske voksne (spesielt dere som jobber daglig med barn) kunne være litt mer bevisst egne holdninger og egen måte å ordlegge dere på, tenke litt mer over hvordan dere trekker konklusjoner og reflekterer... 
 

Barn har ulik sosial kompetanse.

Det medfører at enkelte har lettere for å tilpasse seg ulike sosiale miljø og engasjere seg selv (og andre) - i lek. Noen har dermed kanskje flere lekekamerater enn andre, og inviteres oftere inn i lek, enn andre.

Når voksne begynner å rangere populariteten blant 5-6åringer lurer jeg virkelig på hva slags intellekt dere egentlig har. Hva er kilden til din kunnskap og refleksjonsevne? Paradise Hotell, The Kardashians og Se & Hør? 
 

Dere snakker om at enkelte barn er «de populære» barna, men for hvem, egentlig, - er de det?

Jeg ble så forbløffet da noen foreldre til et barn i mitt barns klasse omtalte sitt eget barn som «det populære».

Mitt barn har overhodet ikke det inntrykket av denne gutten, og aldri har jeg sett at barna som løper inn og ut av huset vårt er særlig interessert i denne gutten.

De er i ulike miljø og har ulike interesser. Den gutten sin «vennegjeng» er på samme størrelse som mitt barns vennegjeng. 

Jeg har flere barn, og det ene barnet har en sosial kompetanse som tilsier at barnet tilpasser seg ulike omgivelser og ulike miljø veldig enkelt. Barnet er utadvendt og omsorgsfull. Det har også mye humor, som gjør at andre finner barnet morsomt å være sammen med.

Barnet er «nysgjerrig» på mange andre barn fremfor noen få, Dermed har barnet en ganske stor vennekrets det kan operere i.

Jeg har et annet barn som er mer introvert, og trenger mer tid for seg selv for å hente seg inn og samle energi til en hektisk hverdag. Dette barnet har brukt lengre tid på å danne tette relasjoner med noen få.

Skal jeg da «rangere» mitt ene barn som «mer populær» og mitt andre barn som «mindre populær»..?

Altså.. igjen: for hvem?

- og på hvilken måte?

Vi bor i storby, og i et trinn kan det være oppunder 60-80 barn. Det består dermed av en rekke ulike «miljø» blant barna med ulik størrelse. De som spiller fotball og håndball tilhører ofte er bredere «miljø» men jeg tror ikke akkurat dette garanterer dem «popularitet» eller reelle vennskap og tilhørighet. 

Da jeg var barn var det langt mer vanlig at enkelte barn kunne bruke sin sosiale kompetanse til å spre frykt. Disse kunne sikkert bli omtalt av en (uvitende!) voksen som «populær» fordi barnet hadde flere andre barn rundt seg som fungerte som nikkedukker, og de fleste barna i skolegården unnlot å gå i konflikt med dette barnet.

Men ærlig talt: var barnet «populær» som i «godt likt»..? - Nei. Barnet spredde frykt for å tilegne seg makt og sosial «status» og det foret sitt eget ego på svakere sjeler.

Den slags «sosial kompetanse» blir heldigvis slått ned på langt mer nå enn for 30 år siden (er mitt inntrykk) - men «gammeldagse» holdninger hvor voksne (spesielt dere innen skoleverket!) sitter selv å differensierer ut enkelte barn som «de populære» i motsetning til andre, er virkelig en avleggs holdning! 
Jeg skulle virkelig ønske voksne kunne tenke litt lenger noen ganger. 

Endret 26. april 2021 av Raven.Writingdesk

[Tanuki]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Er dette virkelig et tema? Gud bedre, jeg er glad foreldrene til barna i klassen her ikke tenker slik. Her er alle barna like gode på hver sin måte og alle kommer overens . Ingen rangering av barn 

Anonymkode: 55ec3...80a

Hvordan vet du det? 

Ro deg ned, på et diskusjonsforum får man lov til å diskutere, så ingen vits i å vifte med pekefingeren. Heller ingen som rangerer barn, folk kommer med sine observasjoner basert på det TS spurte om. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud.. Førsteklassinger pene å se på? Pedo

Anonymkode: fe6ba...5d8

Jeg synes oppriktig synd på deg om du ikke klarer å se noen som pene uten å tenne seksuelt på dem. Man går glipp av utrolig mye vakkert om man kun klarer å tenke med kjønnsorganet. Tenk å aldri kunne se at ens egne barn er vakre uten å tenne seksuelt på dem, å aldri kunne se skjønnheten i naturen, aldri kunne verdsette en vakker bygning, osv. 

Om du oppriktig mener man må tenne seksuelt på alt man finner pent så virker du å mangle en av evnene som skiller mennesker fra ville dyr. Enkelte vil kanskje hevde at dyr kan se skjønnheten i noe uten å tenne seksuelt på det, i så fall så mangler du evnen selv ville dyr har. 

Anonymkode: 7f297...e01

[Tanuki]

11 hours ago, Kristin70 said:

Det er ganske søtt å se at mange her forteller om sine superpopulære barn, og hvor snille og inkluderende de er.

Da min datter gikk på barneskolen var ikke nødvendigvis de peneste jentene de mest populære, de som var mest popuære var de som var flinkest til det sosiale spillet.

Det er veldig ofte at det er de populære jentene som tar initiativ til utestenging og ekskludering, men dette gjelder sikkert ikke hos noen av de som svarer i denne tråden...  https://forskning.no/barn-og-ungdom-mobbing-partner/kampen-om-status-i-klassen-leder-til-utestenging/1357802

Jeg ser jo selv hvordn mitt barn leker med andre, så ja, vet at han ikke er en som mobber og utestenger. Dessuten tror jeg det ikke er så enkelt ¨å ha en fasit på "hvem" som blir mobbere. Tror klassemiljø har mye å si. Husker på barneskolen var det de desidert mindre populære jentene som started drama og var ekskludernde, og det var mye drittslenging. Byttet skole en gang da vi flyttet, og det var som natt og dag, et helt annent klassemiljø.