Eit feitt liv. Nrk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men om man går over til en mer fornuftig livsstil (les: 1 istf 10 hamburgere i uka, osv.), slutt på smågodt og potetgull, er det da også sånn?

At det å begynne på en slags "knekkebrødkur", eller bare spise nitrist mat, gjør at man feiler totalt, er overhodet ikke overraskende, synes jeg.

Men ALLE overvektige/fete har så vanvittig mye å gå på! Slutt med godteri, spis én istf mange hamburgere i løpet av en uke, slutt med alt av kaloriholdig drikke, osv. 

Jeg har vondt for å tro at slike tiltak fører til at man går opp i vekt igjen etter en tid.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Men greia er vel at man skal kunne leve med den endringen hele livet. Altså kan man ikke bare si slutt med smågodt og potetgull for alltid, fordi det kommer man ikke til å gjøre. At sånn man begynner å spise når man legger om livet er sånn man skal gjøre det resten av livet, i stedet for å gå på en knekkebrødkur eller spise nitrist mat som du sier.

Og han klarte jo faktisk å gå ned 10 kg ved å kun spise en posjon til middag f.eks. og spise mindre, kutte ned på antall øl osv. Men skal man ned til normalvekt når man er veldig overvektig i utgangspunktet, så holder ikke det, for det er snakk om at man trenger et så veldig stort underskudd for å gå ned alle de kiloene, sånn at man dermed må fortsette å spise veldig lite resten av livet for å holde seg der. Og det funker jo ikke i lengden.

Anonymkode: 4c928...02f

[Jaymie]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er for så vidt enig i dette, men jeg tror ikke serien nødvendigvis handler om hvordan man skal gå ned i vekt, mer hvor vanskelig det er å gjøre det. Og det synes jeg den viser veldig bra. Ikke bare med tanke på at det er veldig mange faktorer som spiller inn, men også med tanke på hvordan en person må skifte hele tankegangen sin - og det virker jo som om det går opp for Ronny etterhvert. Men det er veldig enkelt for normalvektige å tenke at det bare er å ta seg sammen osv. når det faktisk ikke er så lett som det.

Så mer forståelse for andres situasjon, føler jeg var litt målet med denne dokumentarserien. For er det noe vi ikke trenger mer av i samfunnet er det folk som forteller overvektige at de er overvektige, usunne og må ned i vekt. Den nest siste episoden om fat shaming var noe av det tristeste jeg har sett på lenge, selv om det ikke var overraskende. Man skal ikke innom veldig mange sosiale medier, eller tråder her på KG for den sags skyld, før man ser hvor jævlig slemme folk kan være mot overvektige og at denne serien kanskje bidrar til at man skjønner at det er mye mer vanskelig å gå ned i vekt enn det kan virke som og at det handler om mye, mye mer enn å ta seg sammen, og at det ikke handler om karakterbrist eller latskap.

Anonymkode: 4c928...02f

Jeg er enig med deg når det kommer til dette innenfor fat shaming. Jeg pleier også å dra frem de underliggende årsakene, samfunnsholdninger til overvektige osv i diskusjoner om helse og vekt. Det er et kjempestort bilde dette med fedme, og det er så utrolig vanskelig å gjøre noe med. Allikevel synes jeg serien har lagt fokuset ganske negativt, unyansert og latt Ronny få en del «hvileputer». Det er en del feilinformasjon og «informasjon» basert på enkeltstående studier som ikke enda er reprodusert engang, og det er problematisk. 

Men sånn i det hele er jeg enig med deg i at overvekt/ fedme er komplekst, vanskelig og skambelagt. Jeg sier som i alle andre tråder; jeg ønsker et bredere, bedre og mer hensynsfullt behandlingsopplegg for de med fedme i helsevesenet. Et opplegg som ikke handler om å bare skjerpe seg, egetansvar og skam. 

[AnonymBruker]

Jeg har synes det har vært betydelig mer spennende om han: sluttet med all alkohol, godteri, snacks, take away og spiste kontrollerte måltid (helt vanlig mat) i allefall til han var nede i vanlig fedme. For så å ta en livsstilsendring (med det mener jeg det man kan leve med for livet og har rom for øl og annet i moderasjon). Det er så åpenbar fråtsing at han har sikkert hatt veldig godt av å gi kroppen en pause. 

Anonymkode: 3efd4...34d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2021 den 1.13):

Nå er det slikt at inntak av alkohol hvor de fjerner fører kortet er veldig mye mer enn det han drikker. Jeg er enig i at det ikke er heldig mengde, men når de går til det skrittet at det fjernes så er det ikke snakk om tre øl om dagen altså! 

Anonymkode: 2278d...1fd

Han drakk i utgangspunktet 30 halvlitere i uka som tilsvarer 45 alkoholenheter, det tilsvarer litt i underkant av 6,5 enheter om dagen. Jeg vil si det er relativt mye

AnonymBruker skrev (På 3.5.2021 den 3.34):

Jo men 30 delt på 7 blir 4.5 enheter per dag. Det er rundt to glass vin. Så jo det er mye hver uke. Men absolutt ikke nok til å miste lappen for det altså. 

Anonymkode: 2278d...1fd

Nei, det blir 45 delt på 7 som blir 6,4. Ett glass vin er en alkoholenhet. Nesten 6 og et halvt glass vin til dagen er skrekkelig mye.

Anonymkode: 0db32...1f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men greia er vel at man skal kunne leve med den endringen hele livet. Altså kan man ikke bare si slutt med smågodt og potetgull for alltid, fordi det kommer man ikke til å gjøre. At sånn man begynner å spise når man legger om livet er sånn man skal gjøre det resten av livet, i stedet for å gå på en knekkebrødkur eller spise nitrist mat som du sier.

Og han klarte jo faktisk å gå ned 10 kg ved å kun spise en posjon til middag f.eks. og spise mindre, kutte ned på antall øl osv. Men skal man ned til normalvekt når man er veldig overvektig i utgangspunktet, så holder ikke det, for det er snakk om at man trenger et så veldig stort underskudd for å gå ned alle de kiloene, sånn at man dermed må fortsette å spise veldig lite resten av livet for å holde seg der. Og det funker jo ikke i lengden.

Anonymkode: 4c928...02f

Hvorfor kan man ikke slutte med smågodt og potetgull? Jeg har aldri spist sånt, og det kunne heller aldri falt meg inn å begynne.

Og om man absolutt insisterer på å spise det: Man kan da vel spise bare bittelitt i stedet for store mengder? Det er virkelig et kjempetak for helsa.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

[AnonymBruker]

Jaymie skrev (7 minutter siden):

Jeg er enig i at helt ned til normalvekt er en vanskelig jobb å ta på seg når man er Ronnys størrelse, og heller ikke nødvendig. Men, det er ikke umulig og man må ikke leve strengt resten av livet for kroppen vil tilpasse seg over tid, men den tiden det tar vil være tøff. Ronny kunne nok fint satset på øverste del av overvekt og fortsatt levd godt for det er jo store helserisikoen innenfor fedme kategorien også. 

Når det gjelder alle de underliggende faktorene så tror jeg det viktigste er å være klar over de, for da er det lettere å fokusere på små endringer over tid i steden for å gå på et hardt program som feiler gang etter gang. Man må bare huske på å ikke bruke de underliggende faktorene som hvileputer og unnskyldninger. 

Men det var vel det serien prøvde å vise, at det blir så tøft at det ikke er verdt det med mindre man må pga helseplager, og at alle med fedme faktisk ikke må. Helserisikoene er på gruppenivå, og jeg er enig i at det er viktig å være klar over dem og følge med på det, men så lenge det ikke er noen indikasjoner på at man som enkeltindivid vil få de plagene, er det heller ikke nødvendig å gå ned bare for å gå ned. Inntrykk jeg fikk var også at kroppen ikke vil tilpasse seg over tid, men hele tiden kjempe for å komme seg tilbake til sitt største, så da er jo det en kamp man må ta resten av livet. Som man nærmest er dømt til å tape.

Derfor er det veldig bra å vise at det er mye bedre å justere litt på livsstilen, gå ned det man trenger og fokusere på det, ikke pine seg selv over flere år bare for å nå normalvekt. Å leve et godt liv handler heldigvis om mer enn vekt.

Anonymkode: 4c928...02f

[Jaymie]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor kan man ikke slutte med smågodt og potetgull? Jeg har aldri spist sånt, og det kunne heller aldri falt meg inn å begynne.

Og om man absolutt insisterer på å spise det: Man kan da vel spise bare bittelitt i stedet for store mengder? Det er virkelig et kjempetak for helsa.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Uvaner man har fått i oppveksten er så inngrodd at endringer bør være små og over tid. Å slutte helt med noe kan gi psykiske cravings som gjør at man går på en skikkelig sprekk og så hater seg selv for dårlig viljestyrke og så ender opp med strafferestriksjoner og trøstespising. Det er en ond sirkel mange jojo- slankere kan kjenne seg igjen i tror jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor kan man ikke slutte med smågodt og potetgull? Jeg har aldri spist sånt, og det kunne heller aldri falt meg inn å begynne.

Og om man absolutt insisterer på å spise det: Man kan da vel spise bare bittelitt i stedet for store mengder? Det er virkelig et kjempetak for helsa.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Fordi mange (inkl meg selv) finner glede i å spise smågodt (og chips). Det er vel det serien handler om. Han ønsker ikke å leve et tynt liv hvor det ikke er rom for smågodt. Livet med smågodt er for godt!

Anonymkode: 04550...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor kan man ikke slutte med smågodt og potetgull? Jeg har aldri spist sånt, og det kunne heller aldri falt meg inn å begynne.

Og om man absolutt insisterer på å spise det: Man kan da vel spise bare bittelitt i stedet for store mengder? Det er virkelig et kjempetak for helsa.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Fordi smågodt og potetgull er noe av det som gjør livet hans verdt å leve? Selv om det aldri kunne falt deg inn å gjøre det, er det ikke akkurat uvanlig å kose seg med godteri og potetgull. Det kunne ikke falle meg inn å kutte ut det helt.

Og det er vel dette siste du sier som serien og Ronny landa litt på: at man skal spise litt i stedet for store mengder. Men noe man selv klarer å leve med. Og det er jo forskjell fra folk til folk. Det virker som om Ronny kan leve helt fint med "vanlig" fedme, og at det er viktigere for han å kunne spise den potetgullposen i helgene, drikke noen øl/tørr hvitvin og kose seg med en burger enn det er å være normalvektig. Og det ser jeg ikke noe problem med.

Anonymkode: 4c928...02f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi mange (inkl meg selv) finner glede i å spise smågodt (og chips). Det er vel det serien handler om. Han ønsker ikke å leve et tynt liv hvor det ikke er rom for smågodt. Livet med smågodt er for godt!

Anonymkode: 04550...b13

Vet du hvor fryktelig det er å skulle sove med maske pga søvnapne? 

Det reduserer livskvaliteten betydelig mer enn å redusere smågodt. 

Anonymkode: 3efd4...34d

[Jaymie]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det var vel det serien prøvde å vise, at det blir så tøft at det ikke er verdt det med mindre man må pga helseplager, og at alle med fedme faktisk ikke må. Helserisikoene er på gruppenivå, og jeg er enig i at det er viktig å være klar over dem og følge med på det, men så lenge det ikke er noen indikasjoner på at man som enkeltindivid vil få de plagene, er det heller ikke nødvendig å gå ned bare for å gå ned. Inntrykk jeg fikk var også at kroppen ikke vil tilpasse seg over tid, men hele tiden kjempe for å komme seg tilbake til sitt største, så da er jo det en kamp man må ta resten av livet. Som man nærmest er dømt til å tape.

Derfor er det veldig bra å vise at det er mye bedre å justere litt på livsstilen, gå ned det man trenger og fokusere på det, ikke pine seg selv over flere år bare for å nå normalvekt. Å leve et godt liv handler heldigvis om mer enn vekt.

Anonymkode: 4c928...02f

Her er vi uenige på noen punkter:

Jeg mener at man absolutt bør gå ned i vekt før indikasjonene for helseproblemer kommer, det kalles forebygging og er kjempeviktig. Dessverre er det veldig lite fokus på forebygging av god helse i Norge fremfor kurering av livsstilssykdommer, og jeg mener det er å fokusere på helt feil ende. 

Jeg har også nok kunnskap til å vite at dette utsagnet «kroppen ikke vil tilpasse seg over tid, men hele tiden kjempe for å komme seg tilbake til sitt største» ikke er noen stor sannhet. Mye av dette handler om psyke og eget forhold til mat, kroppens funksjoner vil ikke jobbe imot deg for alltid så lenge du får i deg nok kalorier og næringsstoffer, men hodet ditt vil det om du ikke jobber med tankegangen og forholdet ditt til mat. Det er en forenkling å si at det er umulig, det er bare veldig vanskelig og utrolig hardt arbeid. 

Men igjen, små endringer over lang tid gjør mye og ikke alle trenger å gå ned til normalvekt. Men, de fleste burde komme seg under bmi 30, spesielt hvis man er så ung som Ronny. 

[AnonymBruker]

Hele serien er full av ansvarsfraskrivelser. Jeg blir bare irritert.

Anonymkode: a056e...247

[AntiBullshit]

Jeg synes det var veldig mye fokus på at det visstnok er uhyre mange kompliserte og komplekse årsaker til at folk sliter med fedme, uten at det egentlig ble utdypet noe særlig hvordan det hele henger sammen. Er mennesker som sliter med fedme annerledes enn normalvektige rent biologisk? Så vidt jeg har forstått tar kroppen til seg næring på samme måte, stort sett.

Jeg er klar over at noen mennesker ufrivillig går opp i vekt pga medisiner og diverse diagnoser, men disse gruppene ble ikke tildelt mye oppmerksomhet i denne serien så jeg antar at det ikke var den type fedme-problematikk som Ronny hadde i tankene når han lagde serien sin.

Det virker nesten som om man går fra å overforenkle fedme til å skulle overkomplisere det. "Du må bare spise mindre, og bevege deg mer" slike utsagn overser at det ofte er store psykologiske dimensjoner knyttet til spiseproblemer og vekt. På den andre siden synes jeg det blir feil å hevde at fedme er så voldsomt komplisert og at dersom man forsøker å lage en oversikt over alt som kan føre til fedme så ser det ut som en stor dommedags-spagetti. Til syvende og sist så vil et betydelig kalorioverskudd over tid føre til overvekt/fedme.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fordi smågodt og potetgull er noe av det som gjør livet hans verdt å leve?

Da bør man VIRKELIG revurdere hva slags verdier man har i livet.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

[AnonymBruker]

Jaymie skrev (11 minutter siden):

Jeg er enig med deg når det kommer til dette innenfor fat shaming. Jeg pleier også å dra frem de underliggende årsakene, samfunnsholdninger til overvektige osv i diskusjoner om helse og vekt. Det er et kjempestort bilde dette med fedme, og det er så utrolig vanskelig å gjøre noe med. Allikevel synes jeg serien har lagt fokuset ganske negativt, unyansert og latt Ronny få en del «hvileputer». Det er en del feilinformasjon og «informasjon» basert på enkeltstående studier som ikke enda er reprodusert engang, og det er problematisk. 

Men sånn i det hele er jeg enig med deg i at overvekt/ fedme er komplekst, vanskelig og skambelagt. Jeg sier som i alle andre tråder; jeg ønsker et bredere, bedre og mer hensynsfullt behandlingsopplegg for de med fedme i helsevesenet. Et opplegg som ikke handler om å bare skjerpe seg, egetansvar og skam. 

Jeg er enig i at det var litt tendenser til "hvileputer" i de første episodene, men jeg syntes særlig den siste "rettet" litt opp på det igjen hvor han satt på kontoret til ernæringseksperten (hvis det var det han var?) og gikk gjennom hvor mange kalorier "kosekvota" var på og hvor mye han kunne kutte av den. Å rett og slett bli mer bevisst på hva man putter i munnen og hvor mange kalorier det inneholder.

Mtp behandling så er jeg helt enig i det du skriver, men tenker samtidig at alle kanskje ikke trenger så mye behandling. At hvis man ikke har noen helseplager og fint kan leve med å ha fedme eller overvekt, så er det kanskje like greit å fokusere på å ikke gå opp mer enn det er å komme seg ned til normalvekt. For det virker som en ganske umulig oppgave som ikke er verdt det. Med mindre det er helsemessige årsaker til det, selvfølgelig. Men alle som har fedme eller overvekt har ikke dårlig helse, så dermed er det ikke alle som trenger å gå ned. Og jeg følte det var litt poenget med serien, å vise at dette jaget etter en slank kropp kanskje ikke trenger å være målet alltid - og at det er bedre å sette seg andre mål.

Anonymkode: 4c928...02f

[Jaymie]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er enig i at det var litt tendenser til "hvileputer" i de første episodene, men jeg syntes særlig den siste "rettet" litt opp på det igjen hvor han satt på kontoret til ernæringseksperten (hvis det var det han var?) og gikk gjennom hvor mange kalorier "kosekvota" var på og hvor mye han kunne kutte av den. Å rett og slett bli mer bevisst på hva man putter i munnen og hvor mange kalorier det inneholder.

Mtp behandling så er jeg helt enig i det du skriver, men tenker samtidig at alle kanskje ikke trenger så mye behandling. At hvis man ikke har noen helseplager og fint kan leve med å ha fedme eller overvekt, så er det kanskje like greit å fokusere på å ikke gå opp mer enn det er å komme seg ned til normalvekt. For det virker som en ganske umulig oppgave som ikke er verdt det. Med mindre det er helsemessige årsaker til det, selvfølgelig. Men alle som har fedme eller overvekt har ikke dårlig helse, så dermed er det ikke alle som trenger å gå ned. Og jeg følte det var litt poenget med serien, å vise at dette jaget etter en slank kropp kanskje ikke trenger å være målet alltid - og at det er bedre å sette seg andre mål.

Anonymkode: 4c928...02f

Ja, han kliniske ernæringsfysiologen var den jeg likte best i serien. Han burde fått mer tv tid. 

Du har også rett i at alle trenger ikke/ vil ikke ha behandling, men jeg synes at tilbudet må i alle fall eksistere. Det tilbudet vi har i dag er langt fra bra nok. Og en del av behandling bør være hvordan holde vekta også, enten man er på fedme, overvekt eller normalbmi. 

[AnonymBruker]

Jaymie skrev (2 minutter siden):

Her er vi uenige på noen punkter:

Jeg mener at man absolutt bør gå ned i vekt før indikasjonene for helseproblemer kommer, det kalles forebygging og er kjempeviktig. Dessverre er det veldig lite fokus på forebygging av god helse i Norge fremfor kurering av livsstilssykdommer, og jeg mener det er å fokusere på helt feil ende. 

Jeg har også nok kunnskap til å vite at dette utsagnet «kroppen ikke vil tilpasse seg over tid, men hele tiden kjempe for å komme seg tilbake til sitt største» ikke er noen stor sannhet. Mye av dette handler om psyke og eget forhold til mat, kroppens funksjoner vil ikke jobbe imot deg for alltid så lenge du får i deg nok kalorier og næringsstoffer, men hodet ditt vil det om du ikke jobber med tankegangen og forholdet ditt til mat. Det er en forenkling å si at det er umulig, det er bare veldig vanskelig og utrolig hardt arbeid. 

Men igjen, små endringer over lang tid gjør mye og ikke alle trenger å gå ned til normalvekt. Men, de fleste burde komme seg under bmi 30, spesielt hvis man er så ung som Ronny. 

Det kan godt hende at kroppen vil tilpasse seg, jeg vet ikke noe mer enn det jeg fikk vite i serien. Så godt mulig det er feil, i så fall er jo det dumt og da er jeg enig i kritikken din ang det punktet.

Men poenget mitt, og serien sitt, slik jeg forsto det, er at når det blir såpass mye hardt arbeid og det blir såpass vanskelig, er det kanskje ikke verdt det hvis man ikke har noen underliggende helseproblemer. For det er jo ikke sånn at alle som er overvektige eller har fedme kommer til å få diabetes f.eks. Men man bør jo følge med på det og tilpasse livsstilen i den grad man klarer. Men poenget er vel nettopp at den grad man klarer er forskjellig fra menneske til menneske. Og at man må veie risikoen om å få diabetes opp mot andre ting, f.eks. lykke. Hvis det blir så vanskelig å gå ned i vekt, uten at man strengt tatt trenger det, at det overskygger alt annet og dermed forringer livskvaliteten over flere år, kan jeg ikke se hvorfor det er verdt det. Da er det bedre å gjøre små justeringer, som det gjøres i serien, og fokusere på en løsning man faktisk kan leve med.

Anonymkode: 4c928...02f

[AnonymBruker]

Jaymie skrev (3 minutter siden):

Ja, han kliniske ernæringsfysiologen var den jeg likte best i serien. Han burde fått mer tv tid. 

Du har også rett i at alle trenger ikke/ vil ikke ha behandling, men jeg synes at tilbudet må i alle fall eksistere. Det tilbudet vi har i dag er langt fra bra nok. Og en del av behandling bør være hvordan holde vekta også, enten man er på fedme, overvekt eller normalbmi. 

Helt enig i dette!

Nå vet jeg ikke hva slags tilbud som finnes i dag, men et opplegg tilsvarende det til han ernæringsfysiologen burde i være en del av tilbudet man får, syntes det virket som noe av det mest fornuftige i hele serien med tanke på livsstilsendring.

Anonymkode: 4c928...02f

[Anonymburker]

AntiBullshit skrev (9 minutter siden):

Jeg synes det var veldig mye fokus på at det visstnok er uhyre mange kompliserte og komplekse årsaker til at folk sliter med fedme, uten at det egentlig ble utdypet noe særlig hvordan det hele henger sammen.

Enig. I Ronny sitt tilfelle så spiser han jo og drikker som en gris. At han er veldig overvektig pga kompliserte årsaker, er jeg jammen ikke sikker på. Hva hadde skjedd om han kuttet all øl/alkohol, feit ferdigmat, chips og godis?

[AnonymBruker]

Jaymie skrev (21 minutter siden):

Uvaner man har fått i oppveksten er så inngrodd at endringer bør være små og over tid. Å slutte helt med noe kan gi psykiske cravings som gjør at man går på en skikkelig sprekk og så hater seg selv for dårlig viljestyrke og så ender opp med strafferestriksjoner og trøstespising. Det er en ond sirkel mange jojo- slankere kan kjenne seg igjen i tror jeg. 

Nei altså, hallo.

Jeg vokste opp med (litt) lørdagsgodt, og jeg ga også lørdagsgodteri til barna mine.

Når jeg gjorde det, var det for å kunne si "det er på lørdag det, vet du" alle de gangene de maste om søtsaker på butikken (helt vanlig triks for foreldre).

At det faktisk finnes voksne som spiser lørdagsgodteri, ante jeg faktisk ikke før jeg så denne tråden. 

Og jeg synes at dere burde bli voksne.

Anonymkode: 2dcd9...a0e