.

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Renate79]

Vil bare gi deg en stor klem ❤️ Håper du får god hjelp, for det høres vondt ut å ha det sånn du har det nå. Ta vare på deg selv❤️

[SoWhat?]

Du er ikke alene. Jeg måtte leve sånn i noen år, og jeg vet AKKURAT hvordan det føles. Jeg barrikarderte døren til soverommet på det verste  😮 det høres sprøtt ut, men du skjønner. Og andre i samme situasjon. For vi er og har vært flere. 

Jeg fikk flyttet da, men det tok to,tre år før jeg følte meg trygg. For min del ble jeg bare dritt lei av å være redd. Jeg resignerte rett og slett til slutt. Så bygget jeg meg opp. For inntil et par år siden var det eneste jeg mislikte, å gå på øde strekninger. Nå er jeg ikke redd det heller lengre. Det går over! 

Fordelen er at når du har kommet deg ut av det, så er man ikke redd noen ting lengre. Det er kanskje individuelt som alt annet, men jeg håper du kommer dit. Bli sint!  Det hjelper. Faktisk. Men jeg vet hvor jævli det er å være der du er. Tro meg  ❤️

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Duff]

Jeg lever ikke slik men kroppen min er i konstant alarmberedskap, det er fryktelig vondt og vanskelig å få hjelp for. Jeg kan bare tenke meg til hvordan du har det Gjenferdet. Jeg unner ingen å ha det sånn som du. Gi deg selv omsorg, jeg skulle gjerne vert der for deg ❤

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[SoWhat?]

Gjenferdet skrev (7 minutter siden):

Trist at du også har vært i en sånn situasjon. Det tærer så på helse og livskvalitet.💔

Så godt å høre at du har kommet deg ut av det. Du er sterk. ❤️

Sint er jeg, men jeg kan ikke ta det ut på uskyldige, og de som har utsatt meg for traumene nytter det ikke å snakke til. Så alt sinnet er begravd inni meg.

Ja, jeg kjente litt på det når jeg leste innlegget ditt. Husker hvordan det var.

Jeg tenkte ikke at du skulle ta ut sinnet på noen 🙂 jeg ble bare sint på situasjonen og tenkte at jeg knuser den som rører meg. Tøffet meg skikkelig opp. Men det hjalp! Veldig mye. Normalt var jeg tyoen som frøs tidligere. Nå handler jeg. Så bare ha troen på at ting faktisk kan endre seg og bli bedre og bra! 

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[SoWhat?]

Gjenferdet skrev (1 minutt siden):

Veldig godt å høre at du har fått det bedre. 

Jeg har også veldig innlærte frysmekanismer, og som en tidligere behandler sa så kan det ha vært hensiktsmessig i sin tid. Små barn har ikke mulighet til å komme seg unna. Jeg var nesten nyfødt da de første traumene skjedde. 😭💔

Å. Det er bare helt forferdelig. Så grusomt var det ikke med meg da alt skjedde fra jeg var ca 19.  Det går ikke å sammenligne. 

Jeg håper virkelig at du får det bedre. Det er dessverre mange onde mennesker. Får helt vondt her! 

[Silva Pluvialis]

SoWhat? skrev (6 minutter siden):

Å. Det er bare helt forferdelig. Så grusomt var det ikke med meg da alt skjedde fra jeg var ca 19.  Det går ikke å sammenligne. 

Jeg håper virkelig at du får det bedre. Det er dessverre mange onde mennesker. Får helt vondt her! 

Takk. Ønsker å sende deg også en klem, vet du har vært borti mye som er helt umenneskelig. 

[SoWhat?]

Gjenferdet skrev (12 minutter siden):

Takk. Ønsker å sende deg også en klem, vet du har vært borti mye som er helt umenneskelig. 

❤️

[AnonymBruker]

 

...jeg holder på å lese e-boken Tilbake til nåtid, den er utviklet ved Modum bad. Utviklet som traumene handling av ptsd. Har ikke lest mye men har godt inntrykk av den. Høres ut som noe som kanskje kan passe deg, det høres ut som du er fanget i fortiden din. Ønsker deg alt godt og et liv i frihet ♥️

Anonymkode: f3ed8...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

...jeg holder på å lese e-boken Tilbake til nåtid, den er utviklet ved Modum bad. Utviklet som traumene handling av ptsd. Har ikke lest mye men har godt inntrykk av den. Høres ut som noe som kanskje kan passe deg, det høres ut som du er fanget i fortiden din. Ønsker deg alt godt og et liv i frihet ♥️

Anonymkode: f3ed8...4b1

*Traumebehandlng

Anonymkode: f3ed8...4b1

[Silva Pluvialis]

. ❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg etablerte meg trygge soner, og var veldig på med å fortelle meg selv at her er det trygt, til jeg trodde på det. Så utvidet jeg sonene gradvis. 

Jeg gikk ikke utenfor trygge soner uten å ha med meg et trygt menneske. En venninne gikk gate etter gate med meg, om igjen og om igjen, til det ble trygg sone. "Koselig å gå på tur!" sa hun, og det var det også, selv om hver ny gate vi måtte "gå inn" til den føltes trygg ga meg angst. 

Hun var helt fantastisk god hjelp! 

Ellers hadde jeg med meg henne, andre venner eller familie, til jeg klarte å overvinne angsten. Også i mitt tilfelle mennesker som har gjort meg mye vondt. Jeg trodde de var overalt. 

Det tok meg faktisk noen år før jeg klarte å gå utenfor det som var innlemmet i trygg sone uten å ha med meg et trygt menneske, men de trygge sonene ble stadig større også, og mindre til hinder for å leve. 

Jeg har en bit av angsten igjen, og det er om det står en bil på tomgang utenfor der jeg bor. Da kaster jeg meg med på gulvet. "Gå ut og hils på vedkommende i bilen neste gang det skjer" sa psykolog til meg for en tid siden. Det klarte jeg faktisk å gjøre sist det skjedde. Etter en liten tur på alle fire på gulvet, før jeg fikk tenkt meg om, men jeg gjorde det. ☺️

Det er forferdelig å ha det slik, og veldig mye innsats for å komme over det, men jeg håper at du klarer det etterhvert. Det er så vondt å være så redd hele tiden. Ønsker deg alt godt!♥️

Anonymkode: 94f63...1ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

...jeg holder på å lese e-boken Tilbake til nåtid, den er utviklet ved Modum bad. Utviklet som traumene handling av ptsd. Har ikke lest mye men har godt inntrykk av den. Høres ut som noe som kanskje kan passe deg, det høres ut som du er fanget i fortiden din. Ønsker deg alt godt og et liv i frihet ♥️

Anonymkode: f3ed8...4b1

(Jeg er ikke ts)

Den anbefalte psykologen min til meg, men jeg har ikke lest den enda for det er fortsatt for triggende for meg å prøve føle på ting. Men uansett, den er sikkert bra, siden psykologen min ga den til meg

Anonymkode: 32159...c1e

[Purple_Pixiedust]

Jeg gjorde det. Hadde voldsalarm, kniv under puta, kniv i gangen, låste dører, mareritt, planla hva jeg skulle gjøre hvis han kom (og han kom) osv. Etter hvert som tiden gikk fra han begynte å la meg være i fred så roet en del av frykten seg. Selv om jeg ennå har mareritt og må sjekke at alt er låst før jeg legger meg. Men så fikk jeg telefon fra advokaten om at etter tre år så har de endelig tatt ut tiltale og fått dato på rettsak. Så nå er jeg veldig redd igjen. Han sitter i varetekt og de vil prøve å få han dømt til forvaring, men jeg er redd han skal sende noen før å drepe meg. Uansett om det er rasjonell eller irrasjonell frykt.

Men jeg lever ikke i så stor frykt som deg. Det må være slitsomt. 

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg etablerte meg trygge soner, og var veldig på med å fortelle meg selv at her er det trygt, til jeg trodde på det. Så utvidet jeg sonene gradvis. 

Jeg gikk ikke utenfor trygge soner uten å ha med meg et trygt menneske. En venninne gikk gate etter gate med meg, om igjen og om igjen, til det ble trygg sone. "Koselig å gå på tur!" sa hun, og det var det også, selv om hver ny gate vi måtte "gå inn" til den føltes trygg ga meg angst. 

Hun var helt fantastisk god hjelp! 

Ellers hadde jeg med meg henne, andre venner eller familie, til jeg klarte å overvinne angsten. Også i mitt tilfelle mennesker som har gjort meg mye vondt. Jeg trodde de var overalt. 

Det tok meg faktisk noen år før jeg klarte å gå utenfor det som var innlemmet i trygg sone uten å ha med meg et trygt menneske, men de trygge sonene ble stadig større også, og mindre til hinder for å leve. 

Jeg har en bit av angsten igjen, og det er om det står en bil på tomgang utenfor der jeg bor. Da kaster jeg meg med på gulvet. "Gå ut og hils på vedkommende i bilen neste gang det skjer" sa psykolog til meg for en tid siden. Det klarte jeg faktisk å gjøre sist det skjedde. Etter en liten tur på alle fire på gulvet, før jeg fikk tenkt meg om, men jeg gjorde det. ☺️

Det er forferdelig å ha det slik, og veldig mye innsats for å komme over det, men jeg håper at du klarer det etterhvert. Det er så vondt å være så redd hele tiden. Ønsker deg alt godt!♥️

Anonymkode: 94f63...1ba

Tusen takk for fint svar. Jeg er glad for at du har kommet ut av det og at du har det bedre nå. 

[Silva Pluvialis]

Purple_Pixiedust skrev (12 timer siden):

Jeg gjorde det. Hadde voldsalarm, kniv under puta, kniv i gangen, låste dører, mareritt, planla hva jeg skulle gjøre hvis han kom (og han kom) osv. Etter hvert som tiden gikk fra han begynte å la meg være i fred så roet en del av frykten seg. Selv om jeg ennå har mareritt og må sjekke at alt er låst før jeg legger meg. Men så fikk jeg telefon fra advokaten om at etter tre år så har de endelig tatt ut tiltale og fått dato på rettsak. Så nå er jeg veldig redd igjen. Han sitter i varetekt og de vil prøve å få han dømt til forvaring, men jeg er redd han skal sende noen før å drepe meg. Uansett om det er rasjonell eller irrasjonell frykt.

Men jeg lever ikke i så stor frykt som deg. Det må være slitsomt. 

Takk for at du deler. Det må være krevende å stå i en sånn situasjon. Bra det har blitt tatt ut tiltale slik at han forhåpentligvis kan få sin straff, men, jeg har full forståelse for at det er tøft. Juridiske prosesser er beintøffe. Man skal være bra modig for å tørre å stå i det. Heier på deg.