De unge har ofret nok?

[Blekkulfina]

Deterbaremeg skrev (2 minutter siden):

Det er ikke flisespikkeri. Du uttalte deg om ALLE norske barn under ett. Selvfølgelig har barn i ytre gokk levd ganske normalt det siste året. Men det har da unge voksne og voksne også gjort der - sammenlignet med oss som bor i Oslo.

Det finnes ganske mange småbarnsfamilier som bor et sted mellom ytre gokk og Oslo, som har hatt like strenge regler å forholde seg til som Oslo, nesten under hele denne pandemien. Men nå var vel heller poenget mitt at «gjennomsnittsbarnet» her i Norge har hatt det mye bedre under denne pandemien enn «gjennomsnittsbarnet» i de fleste andre land. 

Er det noen som har ofret mye er det vel heller studentene, noe som også understrekes av koronakommisjonens rapport idag.

[Deterbaremeg]

Blekkulfina skrev (12 minutter siden):

Det finnes ganske mange småbarnsfamilier som bor et sted mellom ytre gokk og Oslo, som har hatt like strenge regler å forholde seg til som Oslo, nesten under hele denne pandemien. Men nå var vel heller poenget mitt at «gjennomsnittsbarnet» her i Norge har hatt det mye bedre under denne pandemien enn «gjennomsnittsbarnet» i de fleste andre land. 

Er det noen som har ofret mye er det vel heller studentene, noe som også understrekes av koronakommisjonens rapport idag.

Beklager. Det er litt sent å forandre på det du tidligere har skrevet. Blir ganske umulig å diskutere da. 
Koronakommisjonen peker på mye forskjellig. Personlig er jeg ikke så bekymret for Norges mest privilegerte tyveåringer (studentene). Jeg forstår dessuten ikke hvorfor du setter studenter og barn opp mot hverandre. De to gruppene har fint lite til felles.

Endret 14. april 2021 av Deterbaremeg

[Agnesjenta]

Noen har sikkert ofret mer enn andre og på forskjellige måter. Datteren min var på en audition og kapret hovedrollen, noe som virkelig var det største som noengang hadde hendt henne. Det ble avlyst... hun får nok ikke tilsvarende mulighet igjen. Hun har også gått glipp av utenlandstur siste året på VGs, flere konserter der hun skulle vært artist osv osv. Dersom ting hadde vært anderledes kunne hun ‘slått igjennom’. Nå får hun ikke dette på Cv’en sin og det blir noe helt annet til høsten i stedet. Så corona påvirker valg for hele livet. Hun har ikke minst gått glipp av mye sosialt. Dette er avgjørende ungdomstid som de ikke får igjen. 
 

Selv har jeg ikke gått glipp av noe som helst i forhold. Jobbet på hjemmekontor stort sett hele tiden og hatt litt lite sosialt men livet mitt vil ikke forandre seg i det hele tatt pga korona.

[Blekkulfina]

Deterbaremeg skrev (11 minutter siden):

Beklager. Det er litt sent å forandre på det du tidligere har skrevet. Blir ganske umulig å diskutere da. 
Koronakommisjonen peker på mye forskjellig. Personlig er jeg ikke så bekymret for Norges mest privilegerte tyveåringer (studentene). Jeg forstår dessuten ikke hvorfor du setter studenter og barn opp mot hverandre. De to gruppene har fint lite til felles.

Det gjør jeg fordi det ofte hevdes at «barn og unge» har ofret så mye, altså som at de er en homogen gruppe som har ofret like mye. Noe jeg altså er uenig i, og mener at unge som i ungdom og studenter har måttet ofre mye mer enn små barn i barneskole og barnehagealder. 

Endret 14. april 2021 av Blekkulfina

[Deterbaremeg]

Blekkulfina skrev (2 timer siden):

Det gjør jeg fordi det ofte hevdes at «barn og unge» har ofret så mye, altså som at de er en homogen gruppe som har ofret like mye. Noe jeg altså er uenig i, og mener at unge som i ungdom og studenter har måttet ofre mye mer enn små barn i barneskole og barnehagealder. 

Og der er vi altså uenige 🙂 Men som nevnt, så tror jeg det har noe å si hvor man bor. 

[Robert Koch]

5 hours ago, Example said:

Voksne må kunne diskutere disse problemstillingene. Vi kan ikke skyve problemene under teppet for å skåne barn som måtte finne på å lese medier osv.

Jeg har da for faen ikke foreslått å skyve noe under teppet? Jeg har sagt at de trenger trygge voksenpersoner rundt seg som ikke hauser opp frykt og dystopiske fremtidsvisjoner, og at man ikke skal innpode i ungene at fremtiden deres er ødelagt. 

Leste du egentlig hva jeg skrev?

[Example]

Robert Koch skrev (2 timer siden):

Jeg har da for faen ikke foreslått å skyve noe under teppet? Jeg har sagt at de trenger trygge voksenpersoner rundt seg som ikke hauser opp frykt og dystopiske fremtidsvisjoner, og at man ikke skal innpode i ungene at fremtiden deres er ødelagt. 

Leste du egentlig hva jeg skrev?

Ja. Du virker ikke spesielt interessert i konsekvensene pandemien får for barn og unge, og at tiltakene kommer som en slags naturlov. Nå viste det seg at helsedirektoratet, som innførte skolestengingen i fjor ikke engang hadde utredet konsekvensene i det hele tatt. Det er rimelig kritikkverdig.

Og når folk snakker om konsekvensene for disse gruppene, er det gode grunner til det. Økningen hos BUP er ett tydelig tegn, de høye familievoldstallene en annet og et tredje regn er læringstapet. Kunne noe vært unngått? Det vil jeg tro, om man hadde hatt litt mer ro i øyeblikket og bedre planer for håndteringen.

Barn og unge har betalt en høy pris som gruppe. Mye på grunn av at beslutningstakerne ikke har hatt deres interesser i hodet når de fattet tiltak. Det har de heldigvis i større grad nå. Det er bare synd at man må gjøre feil for å lære av dem. 

[Robert Koch]

1 hour ago, Example said:

Ja. Du virker ikke spesielt interessert i konsekvensene pandemien får for barn og unge, og at tiltakene kommer som en slags naturlov. Nå viste det seg at helsedirektoratet, som innførte skolestengingen i fjor ikke engang hadde utredet konsekvensene i det hele tatt. Det er rimelig kritikkverdig.

Og når folk snakker om konsekvensene for disse gruppene, er det gode grunner til det. Økningen hos BUP er ett tydelig tegn, de høye familievoldstallene en annet og et tredje regn er læringstapet. Kunne noe vært unngått? Det vil jeg tro, om man hadde hatt litt mer ro i øyeblikket og bedre planer for håndteringen.

Barn og unge har betalt en høy pris som gruppe. Mye på grunn av at beslutningstakerne ikke har hatt deres interesser i hodet når de fattet tiltak. Det har de heldigvis i større grad nå. Det er bare synd at man må gjøre feil for å lære av dem. 

Jeg tror ikke det har noen hensikt å diskutere dette med deg. Du skjønner jo ikke hva jeg skriver, og virker komplett uvillig til å ta i betraktning noe annet enn dine egne forhåndsbestemte konklusjoner.

[Example]

Robert Koch skrev (5 timer siden):

Jeg tror ikke det har noen hensikt å diskutere dette med deg. Du skjønner jo ikke hva jeg skriver, og virker komplett uvillig til å ta i betraktning noe annet enn dine egne forhåndsbestemte konklusjoner.

Ok, meget god argumentasjon dette. Nå ble jeg overbevist. 

Hold deg til tema. Barn og unge er tema i denne tråden

[Maleficenta]

Siddisen skrev (På 14.4.2021 den 3.04):

Jeg undrer meg på hvorfor alle sier de unge har ofret nok i pandemien og at det er kø på BUP for de sliter etter alle konsekvensene av covid.Hva eksakt har de ofret?

De som virkelig har ofret og fått livene sine ødelagt er jo de voksne som mistet jobben,gikk konkurs,måtte selge alt de eier og har pga pandemien.

Vi kan ikke stenge skolene og barnehagene for vi må tenke på konsekvensene for de unge? Men de som sliter der er jo lærerne som får ekstra arbeid,småbarns foreldre som både skal være lærer og barnehageansatt for sine barn samtidig som de skal yte på hjemmekontor.

De unge jeg har snakket med synes det er helt greit å ha hjemmeundervisning.De slipper å stå opp tidlig og ta buss,de med sosial angst og de som blir mobbet på skolen har det bedre.

Ang det sosiale så har jo ungdommene hatt lov å treffes på fritiden.Idretten har i stor grad vært skånet. Alle fikk ta avgangseksamen.Ja russetiden ble kjedelig,men ærlig talt.

Så kommer argumentet med at de som sliter med omsorgs svikt i hjemmet blir etterlatt til seg selv.Men hva med resten av året da?Hva med helger og hverdager etter kl 16.00?Den lange sommerferien?

Barn og ungdom er ikke så skjøre at de ble helt ødelagte av de få ukene med stengning i mars i fjor.Jeg skjønner ikke argumentene.  Skulle  heller tro det var kø hos DPS av voksne som har mistet hele livsgrunnlaget sitt i pandemien enn barn og unge.

Og ja jeg har 3 barn selv.Men tror nok livene deres i større grad hadde blitt ødelagt viss jeg og mannen min måtte selge huset,bilen og gått på dagpenger.

Jeg føler dette er tanker man ikke skal si høyt..

Hva mener dere?

jeg tenker unge voksne og voksne arbeidsaktive er de største ofrene jeg og.

[2ro]

Det blir i allefall spennede å se når det blir ferdig. Jeg vil tro at man får forskjeller både geografisk men også innen samme skole på hva som skjer med læringsutbytte. Det blir nok veldig tydelig hvem som har dyktige lærere og hvem som har levert dårlig... Det blir, om det ikke alt er blitt synlig hvilke elever som enten er særlig skoleflink/selvdreven eller har omsorgspersoner som følger opp... Mot elever som ligger bak og ingen følger opp. 

Lærene har en særlig oppgave å finne disse elevene nå for å redusere skaden. Er lærene dyktig kan disse elevene helt sikkert få muligheten til å få individuell oppfølging og kanskje tette tidligere tap. 

Læringsutbytte har ikke bare med åpne skoler eller trafikklys, men helt ned til engasjement og dyktighet til hver enkelt lærer. Jeg vil tro det er ganske avslørende egentlig.

[Gjest Atheena]

velociraptor skrev (På 14.4.2021 den 9.02):

Hvor bor du egentlig? Idretten har vært skånet? Jeg ler høyt. I Viken og Oslo har det knapt vært lov med fritidsaktivitet på 13 måneder nå. Og lov å treffes på fritiden? Å møte 1-2 venner utenfor skole-kohorten. Hva med de som ikke er noen 1-2 beste venner? Hva med de som har flere venner de er glade i? Hva Askjer med vennskap mellom yngre barn som ikke får se hverandre på et år? De dør ute, og det er ikke bare å ta opp tråden igjen etter et par år da.

Fint at de unge du har snakket med synes hjemmeskole er ok. Niesen min sliter max på grunn av mye hjemmeundervisning, ser ut til å stryke i flere fag og har måttet begynne å gå til samtaler pga depresjon. Her i huset var hjemmeskolen helt ok, men nedstengt barneidrett har ført til mye gråt og vært en svært negativ faktor. 

Det hjelper lite for barna i Viken og Oslo at barn i Lofoten og Stavanger har fått lov å gå på svømming, ballett og fotball mesteparten av tiden. For det har de ikke fått her. Det er ikke alle som har hatt anledning til å møte venner, for når man skal begrense antall nærkontakter blir de minst populære barna alene, de som vanligvis fikk være med innimellom. Digitale plattformer for sosial omgang? På barneskolen? Det funker bare ikke.

Jeg er helt enig i det du skriver her. Tiltaksbyrden for barn spesielt i Oslo og områder med mye nedstenging er noe helt annet enn resten av landet.

1-2 venner er helt klart en grobunn for utestenging og er slemt å påføre barn. Jeg har ikke overholdt det for mine barn, da jeg ser at konsekvensen av å gjøre det er så stygt og skaper en ukultur som jeg ikke kan stå inne for. 

Jeg ser også en side hvor barn i dag går på mye arrangerte aktiviteter og når de er stengt så er de ikke like vant til å være sosiale utenfor fordi de får nok gjennom skole og aktiviteter. Når de nå ikke får noe av dette så har de ikke  de sosiale redskapene og er ikke vant til å møtes og blir sittende på skjerm hjemme. Veldig dumt og det kommer tydeligere frem i pandemien. 

[Susan Sto Helit]

I Oslo (og delvis Viken) tror jeg ikke det er noen tvil om at de aller største taperene i denne pandemien er tenåringene (fra 13-19 år) De har i stor grad hatt flest begrensninger på sin hverdag, samtidig som de er i en alder der det sosiale og det å finne seg selv er utrolig viktig.
De har ikke fått drive idrett. (De har tidvis, i korte perioder, fått lov til å trene i små grupper) Men kamper, turneringer, sosiale sammenkomster, turer og alt annet som følger med har utgått.  Mange flere enn vanlig har falt av fra idretten i en periode der det vanligvis er vanskelig å holde barna i idrett.
Mange har blitt innesittende og apatiske.

Skolearbeidet har blitt veldig begrenset. Det har kun vært korte perioder de har kunnet gå på skolen, og da kortere dager og noen dager i uka. Praktiske fag har også blitt vanskeligere å gjennomføre.

På fritiden har de kanskje vært ute og møtt sine nærmeste venner, om de har hatt noen som var nære nok til at de kunne møtes.
Omgang med andre venner og familie, har blitt begrenset til et minimum. (Besteforeldre har de jo blitt veldig oppfordret til å holde seg unna, i fare for å smitte dem.)
Bursdagsfeiring har ikke skjedd på over et  år.

Jeg forstår at voksne som nå har vært lenge uten jobb har det tøft, men for de fleste av dem har det vært målrettede tiltak for å forsøke å kompensere. Og for veldig mange av dem er det nok også mulig å komme seg inn igjen på arbeidsmarkedet når ting åpner igjen. (Selv om det kanskje ikke er i samme jobb som før.)

Det er også tøft å ha små barn i denne perioden. Barnevakt er nesten umulig, og hjemmekontor med barna hjemme enda mer krevende.
Likevel tror jeg småbarnsfasen uansett er krevende, og at de små barna er ganske tilpassingsdyktige. Så lenge barnehagene har åpne med små grupper, har kanskje barna til og med fått en bedre hverdag?

Dermed ser jeg det som at det er ungdommen, og spesielt i områdene der det har vært mye og lenge stengt og begrenset for dem, som har vært de største taperene her.
Det blir spennende å se om det lar seg hente inn på noen måte, når ting åpner opp igjen.
 

 

[Gjest Atheena]

Veldig enig med deg @Susan Sto Helit

Jeg vil nok driste meg til å si barn helt ned til 5. klasse på barneskolen i samme slengen. Barnehagebarn og 1-4 klasse har vært mer forskånet på rødt nivå enn resten. 

[starken]

Jeg vil kanskje ikke si at de unge har ofret mest, men jeg mener at barn og ungdom er noen av de mest sårbare gruppene under pandemien. 

Fra en students perspektiv så er dette veldig vanskelig. I høst startet jeg på en ny epoke i livet mitt. Vennene mine har flyttet spredt rundt i landet for å studere, mens jeg studerer i hjembyen min alene. Fadderuka bruker å være et godt verktøy for å skape gode studiekamerater og venner for livet, men slik ble det altså ikke forrige høst. Jeg har møtt mine klassekamerater et par ganger, og har ikke noe forhold til dem. Jeg tror heller ikke vi kommer til å klare å etablere noe godt forhold når samfunnet åpner opp, ettersom vi har fått så svake inntrykk av hverandre. 

Nettundervisning er tungt, og for oss som studerer praktisk estetiske fag er det enda vanskeligere å få en god undervisning og et godt utbytte av den. Jeg frykter for kompetansen min når jeg er ferdig utdannet, fordi jeg rett og slett ikke får nok praktisk trening på det jeg trenger. 

Ikke minst så tenker jeg på alle studentene som er permitterte fra deltidsjobbene sine. Jeg er heldig og har enda min jobb i behold, selv om at det er et minimum med timer, men det ser ikke lyst ut mtp permittering.. Studenter får ikke dagpenger, bare mer lån. Det er urettferdig i en allerede trang økonomi. Mange har nettopp flyttet alene for første gang med ansvaret for seg selv og sin økonomi. Denne ordningen gjør det ikke lettere. 

Vi kan alle sammen argumentere for hvem som har det verst, hvem som har ofret mest, hvem som burde få vaksine først, hvem som har mest skyld og hvem som sutrer mest. Dette hjelper ikke på pandemien, pandemien blir ikke borte av at vi fordeler hvem som har mest skyld og verst livskvalitet. Vi er mange som er slitne, men jeg tror vi snart kan begynne å leve igjen. Det gleder jeg meg til. 

 

[Susan Sto Helit]

Atheena skrev (25 minutter siden):

Veldig enig med deg @Susan Sto Helit

Jeg vil nok driste meg til å si barn helt ned til 5. klasse på barneskolen i samme slengen. Barnehagebarn og 1-4 klasse har vært mer forskånet på rødt nivå enn resten. 

Det er sikkert forskjell på barn. Jeg ser dette lettest på egne barn og de rundt oss.

Hos oss har tenåringen hatt en betydelig større belastning enn barnet i mellomskolen.
Det har vært mer hjemmeskole, mer stengte fritidsaktiviteter, og mindre av å møte venner ute.

Det er mulig det er ungdom der ute som trives med hjemmeskole.
Jeg har ennå til gode å møte dem.
De jeg har sett og snakket med, begynner å bli oppgitte og apatiske. De ser ingen ende på denne pandemien, og sliter med å motivere seg for å gjøre noe som helst. De har nå gått gjennom over ett år med "snart" og " om 2 uker", for så å oppleve gang på gang at 2 uker blir 2 måneder.
De føler seg ikke akkurat sett og prioritert, for å si det sånn.

Vaksine til dem er det vel knapt nok noen som har snakket om. Enn så lenge står de bakerst i køen, og må vente til alle andre har fått livene sine tilbake.

[Perleugla]

Det handler om alle de ungdommene som blir sittende inne på rommene sine i en tid der de skal finne ut hvem de er. De får ikke møte fysisk på skolen (og mange 16-åringer deltar ikke lenger i organisert idrett). De skal nå finne ut hvem de er uten å speile seg i andre ungdommer og i det sosiale livet. De sitter nå med Instagram, foreldre og søsken mens ombyggingen i toppetasjen foregår. Legg på bekymringer for mor som er permittert og en far i risikogruppen og så har du en deilig blanding. Og dette er i familiene som er velfungerende. 
Så kan du ta de ungdommene og barna som er hjemme med foreldre som så vidt klarte hverdagen før pandemien, men som nå ikke fikser egen tilværelse og dermed ikke fungerer som foreldre. 
Så kan vi høyne med barn og ungdom som lever i hjem med vold og rus og som har klart seg på grunn av voksen personer på andre arenaer. Nå sitter de midt i det hele tiden, mens alle andre sitter på sin egen lille tue med sin kohort.

BUPene i landet kneler under pasientmassen. Det var ille før pandemien, men nå er situasjonen enda verre.

Det er jo trist at voksne mennesker ikke evner å se de unges perspektiv. Men så har vel det vært et punkt voksne har feilet på gjennom hele historien. 

[Majer]

Nja. Spørs vel hvor man bor... Jeg kjenner unge som må utsette drømmen om opptak i forsvaret fordi de ikke har fått mulighet til å svømme. De har satt livet på vent. Ikke får de permisjonspenger heller siden de fleste av dem kommer rett fra vgs. Jeg kjenner en som har en utdanning, men som tok seg friår for å trene til opptak. Nå får han verken jobb eller møtt på opptak. Umulig å bli minedykker når du konkurrerer mot folk som har hatt tilgang på svømmebasseng.

Endret 15. april 2021 av Majer

[Gjest Atheena]

Susan Sto Helit skrev (7 timer siden):

Det er sikkert forskjell på barn. Jeg ser dette lettest på egne barn og de rundt oss.

Hos oss har tenåringen hatt en betydelig større belastning enn barnet i mellomskolen.
Det har vært mer hjemmeskole, mer stengte fritidsaktiviteter, og mindre av å møte venner ute.

Det er mulig det er ungdom der ute som trives med hjemmeskole.
Jeg har ennå til gode å møte dem.
De jeg har sett og snakket med, begynner å bli oppgitte og apatiske. De ser ingen ende på denne pandemien, og sliter med å motivere seg for å gjøre noe som helst. De har nå gått gjennom over ett år med "snart" og " om 2 uker", for så å oppleve gang på gang at 2 uker blir 2 måneder.
De føler seg ikke akkurat sett og prioritert, for å si det sånn.

Vaksine til dem er det vel knapt nok noen som har snakket om. Enn så lenge står de bakerst i køen, og må vente til alle andre har fått livene sine tilbake.

Jeg det er virkelig ille og jeg tror ikke folk utenfor Oslo og de uten barn helt forstår hvordan tiltakene har rammet dem. 1 år i den alderen er som et helt liv. Håper virkelig de skjevdeler vaksiner geografisk nå og at de åpner opp mer. Så tror jeg vi dessverre må vente på at ramadan er over. 

Endret 16. april 2021 av Atheena

[Isambard]

Det er ingen grupper i Norge det er veldig synd på under pandemien, men det er  MER synd på de unge enn folk mellom 30 og 50.

Det er unge voksne som mister jobbene. Desidert flest unge kvinner mellom 20 og 24. Deretter unge kvinner fra 25 til 29.

Unge får også amputert ungdomstid. Det er tross alt en tid man skal være mye sosial, feste etc. Man kan gjerne bagatellisere det, men igjen: Er det virkelig mer synd på 30-50 åringer?

Jeg synes de unge fra 18 til 30  burde fått vaksine før de mellom 30 og 50.

Endret 16. april 2021 av Isambard