Kan noen fortelle om forløpet til Alzheimer/Demens som dere oppdaget hos feks familiemedlem?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.4.2021 den 13.36):

Vi må konfrontere mamma med dette og gruer oss veldig da hun på ingen måte selv aner at hun antagelig har det.

Vi har snakket med fastlegen hennes, men han sa at det beste er at vi snakker med henne selv først. Hun har fått legetime, så nå må vi snakke med mamma og forklare våre mistanker.

Hun er jo ikke utredet, men viser alle tegn.

Glemmer ting.

-alt fra at hun handlet i går for så å handle alt det samme i dag igjen.

-hun mener det kommer og går tyver hjemme som stjeler ting, for så å legge det tilbake. Bare småtteri ingen tyver ville tatt. Alt fra kaffe til pyntegjenstander.

-hun vasker ikke så bra lengre og har bare mer og mer rot.

-hun engster ser for «tjuvene»

-forteller samme historie mange ganger

Alt i alt så har vi gode grunner.

Hadde vært fint å høre deres historier.

Tusen takk

Anonymkode: be875...232

Min mamma har også begynnende demens. Hun er ikke utredet, men det er enda ikke så ille. Det er bare jeg av søskene som har mistanke, har hatt det i noen år. De andre tror ikke noe på meg, de mener at hun alltid har vært glemsk + at det ikke er uvanlig og glemme når man blir eldre.

Det er ikke svar på ditt spørsmål, men vil bare fortelle om noe som stadig flere begynner å bli oppmerksom på nå, å det er å tegne fremtidsfullmakt. En fullmakt der personen skriver før hen blir veldig dement og ikke lenger er samtykkekopmetent. Det som er fint med det, er at personen selv kan bestemme hva som skal gjøres hvis/ når personen kommer på f.eks sykehjem Vår mor har bestemt at vi barna skal selge boligen og fordele arv om hun kommer på sykehjem. Har personen spesielle ting som hen vil at en spesiell skal ha, så skrives det også. Veldig kjekt med en sånn avtale som gjør at barna/ arvingene kan selge boligen sånn at den slipper å stå å kreve vedlikehold frem til personen dør. 

Denne avtalen må selvsagt skrives mens personen er ganske klar og oppegående. Det var vår mor som selv tok opp dette med oss om at hun ville skrive fremtidsfullmakt, så dette er nå gjort. Jeg mistenker at hun også har merker at hun er i ferd med å bli dement, å at det derfor var viktig og ordne denne avtalen før det var for sent. 

Anonymkode: 0e317...e34

[AnonymBruker]

Personen det gjelder ønsker ikke å bli fulgt til lege. I og med at legen har taushetsplikt lurer vi litt på hva som skjer etterpå. Vi tok kontakt med fastlegen, og vedkommende skal dit for samtale.

I og med at det er full fornektelse klarer vi ikke helt se for oss hvordan legen skal kunne få frem noe? Og i etterkant får man jo ikke vite hva som skjedde i selve legetimen.

Det er jo oss pårørende «som får problemet», uten noen påvirkningskraft. Føles ganske nyttesløst?!

Største frykten er at vedkommende kommer hjem fra legetimen og sier: neida alt ser fint ut.

også var det liksom det?

Hva da liksom?

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2021 den 17.58):

Min mamma har også begynnende demens. Hun er ikke utredet, men det er enda ikke så ille. Det er bare jeg av søskene som har mistanke, har hatt det i noen år. De andre tror ikke noe på meg, de mener at hun alltid har vært glemsk + at det ikke er uvanlig og glemme når man blir eldre.

Det er ikke svar på ditt spørsmål, men vil bare fortelle om noe som stadig flere begynner å bli oppmerksom på nå, å det er å tegne fremtidsfullmakt. En fullmakt der personen skriver før hen blir veldig dement og ikke lenger er samtykkekopmetent. Det som er fint med det, er at personen selv kan bestemme hva som skal gjøres hvis/ når personen kommer på f.eks sykehjem Vår mor har bestemt at vi barna skal selge boligen og fordele arv om hun kommer på sykehjem. Har personen spesielle ting som hen vil at en spesiell skal ha, så skrives det også. Veldig kjekt med en sånn avtale som gjør at barna/ arvingene kan selge boligen sånn at den slipper å stå å kreve vedlikehold frem til personen dør. 

Denne avtalen må selvsagt skrives mens personen er ganske klar og oppegående. Det var vår mor som selv tok opp dette med oss om at hun ville skrive fremtidsfullmakt, så dette er nå gjort. Jeg mistenker at hun også har merker at hun er i ferd med å bli dement, å at det derfor var viktig og ordne denne avtalen før det var for sent. 

Anonymkode: 0e317...e34

Ja dette er fryktelig vanskelig. Pårørende har jo ingen «makt» i saken, men må håndtere problemet. 
 

Føler liksom vi står ganske fast i saken:(

Vedkommende kommer til å nekte for alt hos lege, og hva om legen da velger å tro på det eller ikke utrede.

Spør meg selv hva en fastlege faktisk kan finne ut av i en slik samtale på 30 minutter. Kan jo neppe finne ut av omtrent noen ting. Ikke kan man kontakte fastlege i etterkant heller grunnet taushetsplikt. Vanskelig vanskelig!

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

Svigermor gikk opp til 10 km fordi hun hørte at barna gråt. Hun måtte finne de og trøste de. Hun har komt hjem i drosje, med buss (bor på et lite sted og flere av bussjåførene kjenner henne), politibil eller venner av sønnene/barnebarna har plukket henne opp. Hun gikk ut på natten. Hun dekket på til de som bodde kjelleren, selv 6 mnd etter at de hadde reist  hjem. 

Vi merket på maten at hun begynte å bli dement. Ble rare sammensetninger og svidd eller rå mat. Hun er ikke den som snakker så mye, så vi merket ikke så mye til at hun gjentok setninger. Skulle vi lage noe mat på kjøkkenet så hang hun over oss, for hun likte ikke at andre styrte på der. Så gjemte hun unna ting. Et år etter at hun flyttet inn på sykehjem så finner vi ting i skap. Kjøpte gps klokke til henne og den gjemte hun godt og vi fant den for kort tid siden. Jeg skulle finne en duk til svigerfar og der fant jeg sølvet til nasjonaldrakten hennes. 

Søsteren til svigermor var dement og broren er det og. 

Ikke en lett sykdom. Nå under korona så får vi ikke hilst så ofte på henne. Hun har til nå husket navn på barnebarna. De er fortalt at en dag vil hun ikke huske de lenger. 

Anonymkode: 39b61...fa0

[AnonymBruker]

Svigermor var godt over 80 år da hun gikk natte turene sine

Anonymkode: 39b61...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja dette er fryktelig vanskelig. Pårørende har jo ingen «makt» i saken, men må håndtere problemet. 
 

Føler liksom vi står ganske fast i saken:(

Vedkommende kommer til å nekte for alt hos lege, og hva om legen da velger å tro på det eller ikke utrede.

Spør meg selv hva en fastlege faktisk kan finne ut av i en slik samtale på 30 minutter. Kan jo neppe finne ut av omtrent noen ting. Ikke kan man kontakte fastlege i etterkant heller grunnet taushetsplikt. Vanskelig vanskelig!

Anonymkode: be875...232

Jeg tror nok de fleste demente vil nekte for det hvis pårørende eller andre ytrer sin bekymring. Ihvertfall når de enda er der at de skjønner det selv, når de jobber iherdig for å skjule det. De kan f.eks snakke veldig mye for å overbevise omverdenen skal få mistanke, og også for å ikke slippe andre til med spørsmål.

Hva med å be om en pårørende time hos personens fastlege, og skriv samtidig ned hendelser dere reagerer på? Skriv opp både små og store hendelser/ ting dere reagerer på. Legen har jo ikke lov til å si noe til dere, men kan jo ta imot bekymring. Jeg vil tro at legene er vant til det, og vet hvordan de går frem/ prater med pasienten. Husker ikke om jeg har lest i tråden om personen kjører bil eller ikke, men gjør hen det, så er det jo ekstra viktig å melde bekymring. 

Det kan også være greit å ha ting på plass, som å oppdatere nærmeste pårørende på helsenorge. Dette trenger man ikke å være hverken gammel eller dement for at det er viktig. Både samboer og jeg har nylig gjort det å vi er i 50 årene. Jeg fikk også datteren min i 20 årene til å gjøre det. 

Anonymkode: 0e317...e34

[AnonymBruker]

Hadde vært supert å høre om problemstillingen rundt det å få dette bekreftet. Spesielt når det er full fornektelse i bildet.

Hvordan få en person til å ønske å bli sjekket

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

Glemte hvor bilnøkkelen pleide å ligge

vasket gulvet med kroppssåpe

Etterhvert: 

glemte hvor «hjem» var under kjøretur. 
Fant ikke veien hjem 

Mindre ordforråd

Anonymkode: 3d2e2...237

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Glemte hvor bilnøkkelen pleide å ligge

vasket gulvet med kroppssåpe

Etterhvert: 

glemte hvor «hjem» var under kjøretur. 
Fant ikke veien hjem 

Mindre ordforråd

Anonymkode: 3d2e2...237

Hvordan var det da dere begynte å mistenke ting da? Kjenner du deg igjen av noe jeg skrev i første innlegg? Vi er helt i startsfasen, dvs det var ikke før vedkommende mener at folk kommer og går inn og ut av heimen, stjeler ting, legger dem tilbake, ablegøyer med henne ved å flytte på ting og erter henne at vi begynte å lure. 

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

I etterkant kunne vi spore symptom tilbake til ca 10 år før diagnosen ble stilt. Det var små ting som at hun ikke var så interessert i hva vi barna gjorde lenger, blandet navnene våre stadig, var ikke så nøye med hygienen, kunne være litt småfrekk i kommentarene osv. Da diagnosen ble stilt var hun egentlig ganske så dement. Få en diagnose så fort som mulig, da vil dere kunne få hjelp fra demensteam og dagtilbud osv. 

Anonymkode: 1d3e0...334

[AnonymBruker]

Ts, det kan også være andre ting enn demens som gjør at adferden er endret. Det er derfor viktig å få utredet personen sånn at hen kan få den hjelpen hen trenger. Har dere sagt til personen at dere er bekymret for helsen hens? Man trenger ikke nevne demens, men si at man er bekymret for at hen kan være syk og trenger utredning. 

Anonymkode: 0e317...e34

[AnonymBruker]

Anbefaler Helene Sandvig sin bok «et langsomt farvel» om da faren hennes fikk demens❤️

Anonymkode: 3a465...637

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ts, det kan også være andre ting enn demens som gjør at adferden er endret. Det er derfor viktig å få utredet personen sånn at hen kan få den hjelpen hen trenger. Har dere sagt til personen at dere er bekymret for helsen hens? Man trenger ikke nevne demens, men si at man er bekymret for at hen kan være syk og trenger utredning. 

Anonymkode: 0e317...e34

Ja, tatt samtalen. Om du ser litt lengre opp har jeg skrevet om det🙏🏻

Vi har snakket med fastlegen som har satt opp time til henne. Fastlegen anbefalte pårørende å ta samtalen på forhånd, og at en pårørende ble med. Hun nekter derimot for å være syk og nekter noen å bli med.

Om du har tid🙏🏻 Les gjerne det jeg har skrevet i tråden så du kanskje kan gi meg ditt synspunkt?

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja dette er fryktelig vanskelig. Pårørende har jo ingen «makt» i saken, men må håndtere problemet. 
 

Føler liksom vi står ganske fast i saken:(

Vedkommende kommer til å nekte for alt hos lege, og hva om legen da velger å tro på det eller ikke utrede.

Spør meg selv hva en fastlege faktisk kan finne ut av i en slik samtale på 30 minutter. Kan jo neppe finne ut av omtrent noen ting. Ikke kan man kontakte fastlege i etterkant heller grunnet taushetsplikt. Vanskelig vanskelig!

Anonymkode: be875...232

Fastlegen har en test som avdekker begynnende demens. Svare på spørsmål av ymse slag, og noen logiske oppgaver.

Anonymkode: 4d668...a00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fastlegen har en test som avdekker begynnende demens. Svare på spørsmål av ymse slag, og noen logiske oppgaver.

Anonymkode: 4d668...a00

Vil de bli avslørt uansett hva?

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vil de bli avslørt uansett hva?

Anonymkode: be875...232

Det er litt lenge siden jeg var med på dette. Det var fastlegen som mistenkte begynnende demens da min slektning hadde kommet for sent til time, etter å ha fått problemer med å finne veien. Fastlegen ringte meg og ba meg bli med på neste time. 

Testen gikk ut på å si navn, fødselsdato, årstid, ukedag, dato, se på en klokke og si hva,den var, og noen logikkspørsmål. Husker ikke alt. Jeg tenker at en erfaren fastlege vil klare å se psykisk sykdom hvis hun får servert historien om tyverier osv. Jeg ville prøvd å etablere kontakt med fastlegen og i det minste gi legen det dere  måtte ha av relevant info.

Anonymkode: 4d668...a00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er litt lenge siden jeg var med på dette. Det var fastlegen som mistenkte begynnende demens da min slektning hadde kommet for sent til time, etter å ha fått problemer med å finne veien. Fastlegen ringte meg og ba meg bli med på neste time. 

Testen gikk ut på å si navn, fødselsdato, årstid, ukedag, dato, se på en klokke og si hva,den var, og noen logikkspørsmål. Husker ikke alt. Jeg tenker at en erfaren fastlege vil klare å se psykisk sykdom hvis hun får servert historien om tyverier osv. Jeg ville prøvd å etablere kontakt med fastlegen og i det minste gi legen det dere  måtte ha av relevant info.

Anonymkode: 4d668...a00

Legen har fått vite alt vi vet. Hadde en lang samtale med legen i forkant av timen hun nå skal på🙏🏻

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

Demenstest. Om man stryker eller ikke kommer nok an på dagsformen og hvor langt demensen har kommet. På et tidlig stadie, klarer nok noen å bestå testen. 

https://www.nrk.no/tvaksjonen/arkiv/ta-demenstester-her-1.11274937

Anonymkode: 0e317...e34

[AnonymBruker]

Be om henvisning til kontroll på Hukommelsesklinikken på Ullevål sykehus (eller tilsvarende på andre sykehus). Der får de diagnose av spesialister på området. Det er mange ulike tester de skal gjennom, og samlet danner legene seg et bilde av sykdomsbildet og setter diagnose. De fleste stryker på klokketesten. De får en urskive og to visere, og skal sette klokken på et angitt tidspunkt. De med demens ryker ofte på denne oppgaven. I tillegg til å peke på bilder av navngitte ting. Utrolig nok så klarer de ikke lenger å koble ordet geit med bildet av en geit. 

Der følges også de pårørende opp med samtaler, det er viktig for å forstå at dette er en sykdom i hjernen og ikke stahet. Det er lett å bli irritert, men man må huske at personen sakte men sikkert endrer personlighet og blir en annen. 

Anonymkode: 717a1...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Be om henvisning til kontroll på Hukommelsesklinikken på Ullevål sykehus (eller tilsvarende på andre sykehus). Der får de diagnose av spesialister på området. Det er mange ulike tester de skal gjennom, og samlet danner legene seg et bilde av sykdomsbildet og setter diagnose. De fleste stryker på klokketesten. De får en urskive og to visere, og skal sette klokken på et angitt tidspunkt. De med demens ryker ofte på denne oppgaven. I tillegg til å peke på bilder av navngitte ting. Utrolig nok så klarer de ikke lenger å koble ordet geit med bildet av en geit. 

Der følges også de pårørende opp med samtaler, det er viktig for å forstå at dette er en sykdom i hjernen og ikke stahet. Det er lett å bli irritert, men man må huske at personen sakte men sikkert endrer personlighet og blir en annen. 

Anonymkode: 717a1...10e

Men kan man be om henvisning dit uten vedkommendes samtykke? Det som er så vanskelig. Full fornektelse! I tillegg aner vi jo ikke hvordan samtalen med fastlegen blir.

Sjekker fastlege grundig nok, blir det gjort noen tester i det hele tatt osv osv. I etterkant av timen har jo ikke vi pårørende noe som helst krav på informasjon grunnet taushetsplikt.

Vi er ganske sikre på at vedkommende ikke vil fortelle oss sannheten uansett hva.

Anonymkode: be875...232