Kan noen fortelle om forløpet til Alzheimer/Demens som dere oppdaget hos feks familiemedlem?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Demenstest. Om man stryker eller ikke kommer nok an på dagsformen og hvor langt demensen har kommet. På et tidlig stadie, klarer nok noen å bestå testen. 

https://www.nrk.no/tvaksjonen/arkiv/ta-demenstester-her-1.11274937

Anonymkode: 0e317...e34

Ja dette vi frykter. Og hva da isåfall

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men kan man be om henvisning dit uten vedkommendes samtykke? Det som er så vanskelig. Full fornektelse! I tillegg aner vi jo ikke hvordan samtalen med fastlegen blir.

Sjekker fastlege grundig nok, blir det gjort noen tester i det hele tatt osv osv. I etterkant av timen har jo ikke vi pårørende noe som helst krav på informasjon grunnet taushetsplikt.

Vi er ganske sikre på at vedkommende ikke vil fortelle oss sannheten uansett hva.

Anonymkode: be875...232

 

Ja, jeg regner med at fastlegen kan henvise. Men dere må jo få personen til å bli med frivillig selvfølgelig. Viktig å nå inn med det alvorlige budskapet: Er det Alzheimer, er det store fordeler å oppdage det tidlig og få gitt medisin som bremser sykdomsforløpet. Venter man til man har blitt veldig syk, er det mindre effekt av medisinene....

Vanskelig dette. Fornektelse er jo dessverre helt vanlig, og personen går for lenge før diagnose settes og mye viktig hjelp kommer for sent.

 

 

Anonymkode: 717a1...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Ja, jeg regner med at fastlegen kan henvise. Men dere må jo få personen til å bli med frivillig selvfølgelig. Viktig å nå inn med det alvorlige budskapet: Er det Alzheimer, er det store fordeler å oppdage det tidlig og få gitt medisin som bremser sykdomsforløpet. Venter man til man har blitt veldig syk, er det mindre effekt av medisinene....

Vanskelig dette. Fornektelse er jo dessverre helt vanlig, og personen går for lenge før diagnose settes og mye viktig hjelp kommer for sent.

 

 

Anonymkode: 717a1...10e

Ja det er SÅ frustrerende! Forklarte at hun ikke var «gal» (hennes ord), ved å fortelle om enda sykere ting! «Hør på dette da!!!» så kom det all verdens galskap🙈 for å overbevise at det ikke er tilfellet.

Er som at en alkoholiker hadde drukket sprit for å vise at h*n ikke er alkoholiker.

Kan være mange ting, klar over det - men at noe er galt er 100% sikkert. 

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.4.2021 den 22.00):

Det som er litt ekkelt i denne situasjonen er at hun jobber på en institusjon og har nattevakt alene.. pågår både medisineringer der og direkte omsorgsarbeid. Det bekymrer meg veldig!

Vi kontakter legen hennes igjen etter denne samtalen, oppdaterer legen, og tenker at en av oss bør følge henne til legetimen som er satt opp. Vi kan nemlig se for oss at hun vil gjøre alt i sin makt for å bagatellisere dette for legen. Håper viiiirkelig hun har en lege som ikke bare gir f.

Hva gjør man da liksom!

Anonymkode: be875...232

Det kan jo rett og slett være uforsvarlig at hun er alene på nattevakter - uansett om hun har demens eller ikke mtp alle de tingene dere reagerer på. 

Kan en av dere pårørende være med og avtale med henne at den personen ikke skal være med inn, men sitte på venterommet? Kanskje friste med et kafe besøk eller noe lignende etter legetimen, å ringe legekontoret på forhånd og informere at hun har med pårørende som kommer til å sitte på venterommet? Jeg tenker at legen kan kalle personen inn hvis legen vurderer at hen også vil snakke med pårørende. 

Må hun kjøres, kjører hun selv, eller kommer hun seg til legen med kollektiv eller sykler/ går?

AnonymBruker skrev (På 15.4.2021 den 23.14):

Kjenner ingen av kollegaene hennes, og tenker at en ledelse har taushetsplikt om ikke annet. Sier man det til feil kollega, kan det også skape trøbbel 😕

Anonymkode: be875...232

Enig i at det ikke er greit å snakke med kollega, men hva med lederen? Leder har taushetsplikt, men da kan jo leder observere. Leder kan også ta en prat med din mor og legge press på at hun må ta en demenstest. Kan jo hende at leder allerede er bekymret og har fått tilbakemeldinger fra andre. Kan jo også hende at leder allerede har snakket med din mor. Du kan også gi leder navn og tlf nr til nærmeste pårørende sånn at leder har mulighet til å komme i kontakt med hennes pårørende. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, tatt samtalen. Om du ser litt lengre opp har jeg skrevet om det🙏🏻

Vi har snakket med fastlegen som har satt opp time til henne. Fastlegen anbefalte pårørende å ta samtalen på forhånd, og at en pårørende ble med. Hun nekter derimot for å være syk og nekter noen å bli med.

Om du har tid🙏🏻 Les gjerne det jeg har skrevet i tråden så du kanskje kan gi meg ditt synspunkt?

Anonymkode: be875...232

Puhhh, da har jeg lest igjennom hele tråden 😅

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja dette vi frykter. Og hva da isåfall

Anonymkode: be875...232

Får håpe at hun ikke består testen da. Ikke slemt ment, men da blir hun ihvertfall fulgt opp og ev medisiner.

Så også at du skreiv et annet sted at hun hadde sluttet å lage mat. Husker hun på å spise? Kvitter hun seg med gammel mat hvis hun har, eller kan det hende hun spiser bedervet mat? 

Anonymkode: 0e317...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja dette vi frykter. Og hva da isåfall

Anonymkode: be875...232

Det er ikke fullt så enkelt som at hvis du ikke stryker på mmse-testen, så skjer det ingenting. 

Det handler om en helhetsvurdering  og fastlegen har også andre kriterier for å henvise videre.  De legger stor vekt på pårørendes opplevelse av situasjonen. 

Da jeg var med min eldre på diverse hjernescanninger kom jeg ikke snakk med en mann i 60-åra.  Han hadde bestått mmse-testen, men skulle ta scanninger likevel for å avkrefte demens.  Der var det kona og datteren som hadde merket endring i adferd som geriatrisk lege ville utrede nærmere.

Anonymkode: bc7f6...436

[AnonymBruker]

Ved en demensutredning blir personens helsetilstand og mentale og praktiske ferdigheter undersøkt. Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje om demens, som angir hvordan demensutredningen bør foregå.

Noe av det som testes i utredningen er

• orientering i tid, sted og situasjon
• evne til å lære nye ting
• evne til å huske nære og fjerne hendelser
• evne til å forstå det som blir sagt og til å uttrykke seg forståelig
• evne til å utføre praktiske handlinger

I tillegg til grundig undersøkelse hos fastlegen, skal det tas røntgenbilde av hjernen (CT-undersøkelse / MR-undersøkelse). Samtale med pårørende er også en viktig del av utredningsprosessen.

I kommuner som har hukommelsesteam bidrar ofte teamet i utredningen ved å kartlegge funksjonsnivå, hjemmeforhold og eventuelle hjelpebehov.

Det er ikke alltid demensdiagnosen kan stilles med en gang, og som regel må det flere legekonsultasjoner til. Hvis fastlegen er i tvil, henviser legen til utredning i spesialisthelsetjenesten, gjerne ved geriatrisk eller alderspsykiatrisk avdeling. Diagnosen bør også følges opp med kontroller i ettertid.

Dersom du blir henvist til utredning i spresialisthelsetjensten, har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.

AnonymBruker skrev (På 13.4.2021 den 13.36):

Vi må konfrontere mamma med dette og gruer oss veldig da hun på ingen måte selv aner at hun antagelig har det.

Vi har snakket med fastlegen hennes, men han sa at det beste er at vi snakker med henne selv først. Hun har fått legetime, så nå må vi snakke med mamma og forklare våre mistanker.

Hun er jo ikke utredet, men viser alle tegn.

Glemmer ting.

-alt fra at hun handlet i går for så å handle alt det samme i dag igjen.

-hun mener det kommer og går tyver hjemme som stjeler ting, for så å legge det tilbake. Bare småtteri ingen tyver ville tatt. Alt fra kaffe til pyntegjenstander.

-hun vasker ikke så bra lengre og har bare mer og mer rot.

-hun engster ser for «tjuvene»

-forteller samme historie mange ganger

Alt i alt så har vi gode grunner.

Hadde vært fint å høre deres historier.

Tusen takk

Anonymkode: be875...232

Høres veldig sånn ut ja.

Hvordan foregår utredningen?

Her er info fra

"Ved en demensutredning blir personens helsetilstand og mentale og praktiske ferdigheter undersøkt. Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje om demens, som angir hvordan demensutredningen bør foregå.

Noe av det som testes i utredningen er

• orientering i tid, sted og situasjon
• evne til å lære nye ting
• evne til å huske nære og fjerne hendelser
• evne til å forstå det som blir sagt og til å uttrykke seg forståelig
• evne til å utføre praktiske handlinger

I tillegg til grundig undersøkelse hos fastlegen, skal det tas røntgenbilde av hjernen (CT-undersøkelse / MR-undersøkelse). Samtale med pårørende er også en viktig del av utredningsprosessen.

I kommuner som har hukommelsesteam bidrar ofte teamet i utredningen ved å kartlegge funksjonsnivå, hjemmeforhold og eventuelle hjelpebehov.

Det er ikke alltid demensdiagnosen kan stilles med en gang, og som regel må det flere legekonsultasjoner til. Hvis fastlegen er i tvil, henviser legen til utredning i spesialisthelsetjenesten, gjerne ved geriatrisk eller alderspsykiatrisk avdeling. Diagnosen bør også følges opp med kontroller i ettertid.

Dersom du blir henvist til utredning i spresialisthelsetjensten, har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere."

Anonymkode: 2d269...7ed

[AnonymBruker]

Jeg jobbet tett med en person som fikk en demensdiagnose i midten av 50-årene for noen år tilbake og det var slitsomt. 

Ganske umiddelbart etter at jeg startet i jobben reagerte jeg på at vedkommende hadde unormalt dårlig husk. Vedkommende spurte kollegene sine om de samme tingene flere ganger daglig; "Hvilken rabatt kan jeg gi på ditt eller datt?" "Hva er koden på denne?" osv. Hen var også dårlig på å koble navn med ansikter og det oppstod stadig pinlige situasjoner der hen ikke gjenkjente samarbeidspartnere og kunder som var innom jevnlig. Til tross for utfordringene struttet hen av selvtillit og tro på egen fortreffelighet.  Etterhvert ble hen mer og mer hissig og vanskelig å forholde seg til. Det endte med at hen sa opp i drittsinne etter en krangel om en bagatell.

Takket være en god referanse fra en samarbeidspartner fikk hen seg ny jobb ganske raskt, men det skar seg da det å sette seg inn i ny jobb ble vanskelig og hen måtte slutte før prøvetiden var over. Etter å ha vært hjemme en periode kom hen og tagg om å få tilbake jobben hos min arbeidsgiver og fordi hen hadde vært en god selger som leverte svært gode tall de årene hen jobbet hos oss ga sjefen hen en ny sjanse.

Det gikk ikke lange tiden før alle så at dette ikke fungerte. Til tross for at hen bare hadde vært borte fra oss et halvt års tid var så godt som all kunnskap om produkter, systemer etc. borte og vi måtte nærmest begynne på scratch med opplæring. Og ingenting satt. Frustrasjonen vokste og vokste, for alle.

Hen manglet totalt selvinnsikt på hvor dårlig hen fungerte, men heldigvis innså ektefellen at det var problemer og kom på banen og etterhvert ble hen sykemeldt. Det ble gjort flere forsøk på å tilrettelegge for at hen skulle komme tilbake på jobb, men det fungerte ikke. Utredninger ble satt i gang og noen måneder senere fikk hen diagnosen Alzheimer.

Anonymkode: 18428...258

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Høres veldig sånn ut ja.

Hvordan foregår utredningen?

Her er info fra

"Ved en demensutredning blir personens helsetilstand og mentale og praktiske ferdigheter undersøkt. Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje om demens, som angir hvordan demensutredningen bør foregå.

Noe av det som testes i utredningen er

• orientering i tid, sted og situasjon
• evne til å lære nye ting
• evne til å huske nære og fjerne hendelser
• evne til å forstå det som blir sagt og til å uttrykke seg forståelig
• evne til å utføre praktiske handlinger

I tillegg til grundig undersøkelse hos fastlegen, skal det tas røntgenbilde av hjernen (CT-undersøkelse / MR-undersøkelse). Samtale med pårørende er også en viktig del av utredningsprosessen.

I kommuner som har hukommelsesteam bidrar ofte teamet i utredningen ved å kartlegge funksjonsnivå, hjemmeforhold og eventuelle hjelpebehov.

Det er ikke alltid demensdiagnosen kan stilles med en gang, og som regel må det flere legekonsultasjoner til. Hvis fastlegen er i tvil, henviser legen til utredning i spesialisthelsetjenesten, gjerne ved geriatrisk eller alderspsykiatrisk avdeling. Diagnosen bør også følges opp med kontroller i ettertid.

Dersom du blir henvist til utredning i spresialisthelsetjensten, har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere."

Anonymkode: 2d269...7ed

Dette er hva vi opplevde (og som stemmer godt med utreningsmanualen du viser til):

1. Konsultasjon hos fastlege.
Fastlege snakket med pasienten om "løst og fast", spesielt fokus på daglige rutiner, hygiene, matlaging, sosiale aktiviteter.
Fortsatte med klokketest, hukommelsestest, evnen til å forstå beskjeder.
Fastlege så behov for å henvise videre.

2. Konsultasjon på geriatrisk avdeling.
Først samtale med geriatrisk sykepleier.  Pasient gikk videre til testing hos sykepleier og fysioterapeut, mens pårørende har en samtale med sykepleier uten pasient tilstede.
Samtale med lege, fikk bekreftet demens, men ble henvist til røntgenavdelingen for å utrede hvilken type demens.  Praktisk bistand i hverdagen ble diskutert og iverksatt

3. Billeddiagnostikk
Vanlig CT, og hjernescintigrafi 

4.  Ny konsultasjon på geriatrisk avdeling
Samme opplegg som under pkt 2.
Samtale med lege, fikk resultat av billeddiagnostikken, medisinsk behandling diskutert.

5. Årlig oppfølging på geriatrisk avdeling
Pårørende har samtaler med geriatrisk sykepleier mens pasient blir testet hos sykepleier og fysioterapeut for å se hvordan sykdommen utvikler seg, samtale med lege for oppsummering og eventuelt endring av medisinering og tiltak.

 

Når det gjelder mmse, er dette en indikator på tap av kognitiv funksjon.

Vår eldre har et fall på mmse-score på 2-3 poeng årlig, dette er helt gjennomsnittlig for hennes type demens.
Hun har sist en score på 14, noe som indikerer moderat grad av demens.

(30 er maks score, score under 26 viser kognitiv svikt.  25-20 viser mild grad av kognitiv svikt, 20-10 viser moderat grad av kognitiv svikt, og under 10 viser alvorlig grad av kognitiv svikt)

MEN, det er ikke bare graden av kognitiv svikt som vektlegges under utredning og oppfølging.
Fysisk styrke, balanse, grad av selvstendighet er også noen av de mange viktige indikatorene som legges sammen med grad av kognitiv svikt for å avklare hvilket behandlings- og hjelpebehov en person har.

 

 

Anonymkode: bc7f6...436

[Wit]

Vi har i vår nærmeste familie hatt 3 stk med demens (alle 3 døde nå). En hadde alzheimer, en hadde vaskulær demens, og den siste fikk aldri typebestemt demens diagnose.

I disse tilfellene artet det seg forskjellig. Noen ble paranoid og så ting/mennesker som ikke var der, andre ble veldig sinte, noen klarte etterhvert ikke å gå og mistet til slutt tale evnen. Det er viktig å vite at demens arter seg forskjellig hos de fleste. Det er derfor vanskelig å si akkurat hvordan det blir fremover, eller hvor lang tid det tar. Den som hadde alzheimer levde ca 6 år etter diagnose. Den med vaskulær demens døde kun få år etter diagnose men på grunn av annen sykdom. Alle disse 3 hadde demens i flere år før diagnose ble stilt.

Utfordringen var å få de selv til å skjønne at noe var galt og få de med til lege.

Dersom den syke blir henvist videre til hukommelsesklinikk eller lignende står det i innkallingen at en nær pårørende skal være med. I et tilfelle ble jeg som nærkontakt oppringt av psykiater for å bli stilt flere spørsmål som var nødvendig for å stille diagnosen. Dette etter samtykke fra pasienten, men psykiater hadde fortalt viktigheten av dette, så pasienten aksepterte.

Demens er en grusom sykdom der du mister dine nærmeste lenge før de faktisk dør. De kjenner deg ikke igjen etterhvert, og for de som blir aggressive er det veldig vanskelig å besøke. Det er trist og veldig slitsomt.

Sender deg bare mange klemmer, og håper dere får den hjelpen dere trenger ❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det kan jo rett og slett være uforsvarlig at hun er alene på nattevakter - uansett om hun har demens eller ikke mtp alle de tingene dere reagerer på. 

Kan en av dere pårørende være med og avtale med henne at den personen ikke skal være med inn, men sitte på venterommet? Kanskje friste med et kafe besøk eller noe lignende etter legetimen, å ringe legekontoret på forhånd og informere at hun har med pårørende som kommer til å sitte på venterommet? Jeg tenker at legen kan kalle personen inn hvis legen vurderer at hen også vil snakke med pårørende. 

Må hun kjøres, kjører hun selv, eller kommer hun seg til legen med kollektiv eller sykler/ går?

Enig i at det ikke er greit å snakke med kollega, men hva med lederen? Leder har taushetsplikt, men da kan jo leder observere. Leder kan også ta en prat med din mor og legge press på at hun må ta en demenstest. Kan jo hende at leder allerede er bekymret og har fått tilbakemeldinger fra andre. Kan jo også hende at leder allerede har snakket med din mor. Du kan også gi leder navn og tlf nr til nærmeste pårørende sånn at leder har mulighet til å komme i kontakt med hennes pårørende. 

Puhhh, da har jeg lest igjennom hele tråden 😅

Får håpe at hun ikke består testen da. Ikke slemt ment, men da blir hun ihvertfall fulgt opp og ev medisiner.

Så også at du skreiv et annet sted at hun hadde sluttet å lage mat. Husker hun på å spise? Kvitter hun seg med gammel mat hvis hun har, eller kan det hende hun spiser bedervet mat? 

Anonymkode: 0e317...e34

Takk🙏🏻 
 

Hun kjører selv, men kan se ut som om hun helst ser at andre kjører om mulig.

Hun vil ikke ha noen med til lege dessverre.

Legekontoret sa pårørende var velkommen, men hun vil ikke det.

Enig i at jobben muligens har lagt merke til noe. Det er to aspekter av denne saken. Ekkelt om man sier noe til dem før man vet noe konkret, samtidig som det er grusomt om noe skjer som ikke burde skje, og kunne vært forhindret.

Hun lager sjeldent mat, annet enn Grandiosa og enkle ting. Hvorvidt hun spiser dårlig mat eller ei har vi ikke oversikt på.

Hun spiser, er iallfall ikke gått ned i vekt så.

Tusen takk for at du leste🙏🏻 Om det ikke er demens ol. Må det være noe annet. Ingen friske mennesker har vrangforestillinger som dette. Det må jo komme fra noe.

Forteller samme historie gang på gang.

Glemmer hvor hun har lagt ting hun heeelt nylig la bort.

Kan spørre om en ting, to sek etter hun har fått vite det.

Mange slike små greier!

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er ikke fullt så enkelt som at hvis du ikke stryker på mmse-testen, så skjer det ingenting. 

Det handler om en helhetsvurdering  og fastlegen har også andre kriterier for å henvise videre.  De legger stor vekt på pårørendes opplevelse av situasjonen. 

Da jeg var med min eldre på diverse hjernescanninger kom jeg ikke snakk med en mann i 60-åra.  Han hadde bestått mmse-testen, men skulle ta scanninger likevel for å avkrefte demens.  Der var det kona og datteren som hadde merket endring i adferd som geriatrisk lege ville utrede nærmere.

Anonymkode: bc7f6...436

Utrolig godt å høre🙏🏻 For jeg tenker jo at det kan være mulig å bestå denne til tross, spesielt om det er tidlig. Man kan forberede seg til slik test også.

Kan hun si til lege at hun nekter å la seg utrede? 

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg jobbet tett med en person som fikk en demensdiagnose i midten av 50-årene for noen år tilbake og det var slitsomt. 

Ganske umiddelbart etter at jeg startet i jobben reagerte jeg på at vedkommende hadde unormalt dårlig husk. Vedkommende spurte kollegene sine om de samme tingene flere ganger daglig; "Hvilken rabatt kan jeg gi på ditt eller datt?" "Hva er koden på denne?" osv. Hen var også dårlig på å koble navn med ansikter og det oppstod stadig pinlige situasjoner der hen ikke gjenkjente samarbeidspartnere og kunder som var innom jevnlig. Til tross for utfordringene struttet hen av selvtillit og tro på egen fortreffelighet.  Etterhvert ble hen mer og mer hissig og vanskelig å forholde seg til. Det endte med at hen sa opp i drittsinne etter en krangel om en bagatell.

Takket være en god referanse fra en samarbeidspartner fikk hen seg ny jobb ganske raskt, men det skar seg da det å sette seg inn i ny jobb ble vanskelig og hen måtte slutte før prøvetiden var over. Etter å ha vært hjemme en periode kom hen og tagg om å få tilbake jobben hos min arbeidsgiver og fordi hen hadde vært en god selger som leverte svært gode tall de årene hen jobbet hos oss ga sjefen hen en ny sjanse.

Det gikk ikke lange tiden før alle så at dette ikke fungerte. Til tross for at hen bare hadde vært borte fra oss et halvt års tid var så godt som all kunnskap om produkter, systemer etc. borte og vi måtte nærmest begynne på scratch med opplæring. Og ingenting satt. Frustrasjonen vokste og vokste, for alle.

Hen manglet totalt selvinnsikt på hvor dårlig hen fungerte, men heldigvis innså ektefellen at det var problemer og kom på banen og etterhvert ble hen sykemeldt. Det ble gjort flere forsøk på å tilrettelegge for at hen skulle komme tilbake på jobb, men det fungerte ikke. Utredninger ble satt i gang og noen måneder senere fikk hen diagnosen Alzheimer.

Anonymkode: 18428...258

Huff! Takk som delte.

Det må ha vært godt for dere alle å få se at det fantes en konkret årsak🙏🏻 Sånn til tross liksom!

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dette er hva vi opplevde (og som stemmer godt med utreningsmanualen du viser til):

1. Konsultasjon hos fastlege.
Fastlege snakket med pasienten om "løst og fast", spesielt fokus på daglige rutiner, hygiene, matlaging, sosiale aktiviteter.
Fortsatte med klokketest, hukommelsestest, evnen til å forstå beskjeder.
Fastlege så behov for å henvise videre.

2. Konsultasjon på geriatrisk avdeling.
Først samtale med geriatrisk sykepleier.  Pasient gikk videre til testing hos sykepleier og fysioterapeut, mens pårørende har en samtale med sykepleier uten pasient tilstede.
Samtale med lege, fikk bekreftet demens, men ble henvist til røntgenavdelingen for å utrede hvilken type demens.  Praktisk bistand i hverdagen ble diskutert og iverksatt

3. Billeddiagnostikk
Vanlig CT, og hjernescintigrafi 

4.  Ny konsultasjon på geriatrisk avdeling
Samme opplegg som under pkt 2.
Samtale med lege, fikk resultat av billeddiagnostikken, medisinsk behandling diskutert.

5. Årlig oppfølging på geriatrisk avdeling
Pårørende har samtaler med geriatrisk sykepleier mens pasient blir testet hos sykepleier og fysioterapeut for å se hvordan sykdommen utvikler seg, samtale med lege for oppsummering og eventuelt endring av medisinering og tiltak.

 

Når det gjelder mmse, er dette en indikator på tap av kognitiv funksjon.

Vår eldre har et fall på mmse-score på 2-3 poeng årlig, dette er helt gjennomsnittlig for hennes type demens.
Hun har sist en score på 14, noe som indikerer moderat grad av demens.

(30 er maks score, score under 26 viser kognitiv svikt.  25-20 viser mild grad av kognitiv svikt, 20-10 viser moderat grad av kognitiv svikt, og under 10 viser alvorlig grad av kognitiv svikt)

MEN, det er ikke bare graden av kognitiv svikt som vektlegges under utredning og oppfølging.
Fysisk styrke, balanse, grad av selvstendighet er også noen av de mange viktige indikatorene som legges sammen med grad av kognitiv svikt for å avklare hvilket behandlings- og hjelpebehov en person har.

 

 

Anonymkode: bc7f6...436

Takk for veldig informativt svar🙏🏻

Jeg klarer ikke se for meg at en person med demens svarer ærlig her, da de ikke ser seg selv.

De vil jo ha 0 peiling på om de er ustelt, eller om de kjøper samme matvarer om og om igjen. De vil nok heller aldri fortelle det om de vet. 

Og hva om pasienten nekter å ta klokketest etc?  Hva kan fastlegen gjøre da??

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

Wit skrev (8 timer siden):

Vi har i vår nærmeste familie hatt 3 stk med demens (alle 3 døde nå). En hadde alzheimer, en hadde vaskulær demens, og den siste fikk aldri typebestemt demens diagnose.

I disse tilfellene artet det seg forskjellig. Noen ble paranoid og så ting/mennesker som ikke var der, andre ble veldig sinte, noen klarte etterhvert ikke å gå og mistet til slutt tale evnen. Det er viktig å vite at demens arter seg forskjellig hos de fleste. Det er derfor vanskelig å si akkurat hvordan det blir fremover, eller hvor lang tid det tar. Den som hadde alzheimer levde ca 6 år etter diagnose. Den med vaskulær demens døde kun få år etter diagnose men på grunn av annen sykdom. Alle disse 3 hadde demens i flere år før diagnose ble stilt.

Utfordringen var å få de selv til å skjønne at noe var galt og få de med til lege.

Dersom den syke blir henvist videre til hukommelsesklinikk eller lignende står det i innkallingen at en nær pårørende skal være med. I et tilfelle ble jeg som nærkontakt oppringt av psykiater for å bli stilt flere spørsmål som var nødvendig for å stille diagnosen. Dette etter samtykke fra pasienten, men psykiater hadde fortalt viktigheten av dette, så pasienten aksepterte.

Demens er en grusom sykdom der du mister dine nærmeste lenge før de faktisk dør. De kjenner deg ikke igjen etterhvert, og for de som blir aggressive er det veldig vanskelig å besøke. Det er trist og veldig slitsomt.

Sender deg bare mange klemmer, og håper dere får den hjelpen dere trenger ❤

Tusen tusen takk❤️
Vår frykt er at hun ikke vil ta tester, nekter! Eller at hun ikke følger det opp om hun henvises. Man kan jo ikke tvinge voksne folk, eller?

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Utrolig godt å høre🙏🏻 For jeg tenker jo at det kan være mulig å bestå denne til tross, spesielt om det er tidlig. Man kan forberede seg til slik test også.

Kan hun si til lege at hun nekter å la seg utrede? 

Anonymkode: be875...232

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for veldig informativt svar🙏🏻

Jeg klarer ikke se for meg at en person med demens svarer ærlig her, da de ikke ser seg selv.

De vil jo ha 0 peiling på om de er ustelt, eller om de kjøper samme matvarer om og om igjen. De vil nok heller aldri fortelle det om de vet. 

Og hva om pasienten nekter å ta klokketest etc?  Hva kan fastlegen gjøre da??

Anonymkode: be875...232

Pasienten kan nekte utredning, men det er i såfall et klart signal til legen om at noe ikke er helt på stell, og han vil ta grep ut i fra det.

Da må legen vurdere om pasienten er samtykkekompetent,  og om tvangstiltak må iverksettes. 

Du kan lese litt om det i en orientering fra helsetilsynet som heter "når pasienten ikke ønsker hjelp"

https://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&url=https://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/tilsynsmelding/2012/pasienten_ikke_oensker_hjelp.pdf&ved=2ahUKEwjewOGJzJLwAhW2AxAIHchqCv0QFjACegQICBAC&usg=AOvVaw2Up6a7bU_T5FonP-yyFaK7

Anonymkode: bc7f6...436

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Pasienten kan nekte utredning, men det er i såfall et klart signal til legen om at noe ikke er helt på stell, og han vil ta grep ut i fra det.

Da må legen vurdere om pasienten er samtykkekompetent,  og om tvangstiltak må iverksettes. 

Du kan lese litt om det i en orientering fra helsetilsynet som heter "når pasienten ikke ønsker hjelp"

https://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&url=https://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/tilsynsmelding/2012/pasienten_ikke_oensker_hjelp.pdf&ved=2ahUKEwjewOGJzJLwAhW2AxAIHchqCv0QFjACegQICBAC&usg=AOvVaw2Up6a7bU_T5FonP-yyFaK7

Anonymkode: bc7f6...436

Tusen takk🙏🏻

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

Min bestefar utviklet Alzheimers. Og jeg bodde hos han i tenåra og som ung voksen (fordi bestemor døde, og jeg tenkte det var fint for oss begge å bo sammen). 

Jeg la merke til dette: han putta smør i kaffekoppen og instantkaffe i egget. Han glemte ALLTID å avbestille bokklubbøker. Han forsto plutselig ikke fjernkontrollen lengre. Og han ble hissig. Han var egentlig en rolig mann. 

Jeg sa i fra til pappa (bestefars sønn) at nå trur jeg at bestefar har fått det. Vi har mange gamle i min store familie så jeg hadde sett dette før. 

Det gikk høvelig greit, og jeg overså når bestefar tulla til ting, eller kjefta på meg. 

Men etter en hofteoperssjon gikk det helt galt. Han falt i koma og våkna opp fullstendig dement. 

Han forsøkte å tenne opp bål midt på stuegulvet. Det bars til legen. Han ble umyndigjort og han flytta på hjem. 

Etter 3 år var han død. Han bare skrumpa inn. Så ut som en levende død som ikke sa noe. 

Fæl sjukdom. Men man får ta det som det er. Overse når det passer. Tulle når de har våkne øyeblikk. Jatte med. Klemme. Få litt kjeft. For et sted inni der var bestefar. Som bestakk meg med øl og ei historie om krigen for at jeg ikke skulle dra på rek med venninner. 

Det var en god mann som hadde fortjent noen gode år til. Så all min sympati til dere som skal gjennom dette❤️. 

Anonymkode: 6495d...78e

[AnonymBruker]

Min bestefar fikk en demensdiagnose på sine eldre dager. Han var over 90 da, og for hans del gikk det veldig fort. Han hadde ikke Alzheimer, men en annen form for demens. Han surret jo litt til å begynne med, glemte hvor lommeboken var osv. Men det var først da han begynte å hallusinere at det ble ille.

Han "så" folk i leiligheten. Først var det hyggelige ting, som hans avdøde kone og hund. Så begynte han å blande TV og virkelighet. Han sa at han hadde vært på båttur, møtt kongen osv. Det viste seg da at han hadde sett eks. et program om kongen på TV, men han trodde oppriktig at "joda, jeg har hilst på kongen". Så begynte han å  bli mer og mer paranoid, og kunne ringe oss til alle døgnets tider. Tyver hadde vært i leiligheten, noen hadde ranet ham, plutselig begynte han å ringe meg fordi mine foreldre ikke var til å stole på. Det gikk litt opp og ned. Men han ble bare verre og verre, og mer og mer redd. Mot slutten ble han veldig dårlig, og kjente seg ikke igjen i sin egen leilighet. Så ble han innlagt på sykehus og døde der. Det rare, som også er litt hyggelig, var at den siste dagen før han døde var han nokså klar, og i helt strålende humør. Skravlet og sang og hadde det helt prima. Så sovnet han inn neste dag. 

Han måtte overtales til å få en utredning, men jeg tror barna hans pakket det litt inn, sa at "vi vil at du skal prate litt med legen" eller noe sånt. Men da hadde han nok skjønt selv at noe var galt. 

Anonymkode: c4d18...ec6

[AnonymBruker]

Takk for deres historier 🙏🏻

Det er nok ganske annerledes om en veldig gammel person får det, mot en i starten av 60-årene.

Tror aldersdemens er mer vanlig? Ikke at det er noe bedre, men en 60-åring skal jo ikke holde på sånn så tidlig.

Rørende historier, og så fint dere forteller ❤️ De var heldige som hadde dere🙏🏻

Anonymkode: be875...232

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Tusen takk🙏🏻

Anonymkode: be875...232

Jeg vet det er vanskelig, men jeg tror at inntil det motsatte er bevist må du bare ha tillit til at fastlegen tar den riktige vurderingen basert på det dere har fortalt i forkant, og det han selv observerer under konsultasjonen.

Det er legens oppgave å se om det er samsvar mellom spørsmål, svar og fremtoning, og se på helheten, ikke bare på fasaden, og de er ganske godt trent i å se "skuespill" vs oppriktighet.

Og litt på siden, vedrørende mmse-test

Spoiler

 

Du nevnte også at det kan være mulig å trene for å bestå mmse-testen.
Det er faktisk ganske vanskelig å øve på denne, for du vet aldri hvilke spørsmål legen vil stille.

Du kan bli spurt om å telle baklengs fra 100, eller du kan bli spurt om andre hoderegningsoppgaver.
Du kan bli spurt om å huske ordene fløte, katt, tiger, bjørk, seng, eller traktor, egg, låve, gaffel, sko.
Du kan bli spurt om å brette et papir 4 ganger, og legge det under stolen, eller å brette det 3 ganger, og legge det på vasken.

Poenget er at selv om man kjenner til oppgavene, kjenner man aldri til detaljene i oppgaven.

Og når det gjelder klokketesten - jeg vet ikke hvordan det er med andre, men min eldre klarte ikke klokketesten, men hun trodde helt ærlig at hun hadde tegnet en klokke slik den var.  Det er noe med oppfattelsen, de ser ikke det samme som vi ser.

Som andre sier, på en god dag, og hvis ikke demensen er langtkommen, kan nok noen bestå testen, men da er det fordi de har en god dag, ikke fordi de har trent

 

 

Anonymkode: bc7f6...436