Ikke kall ungen din flink!

[AnonymBruker]

byråkrati skrev (3 minutter siden):

Spiller ingen rolle om barnet er dum eller ei, på lang sikt påvirker det. Jeg gikk studie der det var mange meget intelligente mennesker. Det var mange der som slet med selvtilliten og så på seg selv som dumme. De suste lett gjennom barneskole og VGS og hørte at de var smarte. Når de begynte på litt vanskeligere studie begynte de å slite og måtte jobbe for karakterene. Det var de ikke vant til, og istedetfor å ta det som en utfordring, så så de på seg selv som dumme opg mislykka som ikke fikk til med en gang. 

Det handler ikke om å være dum eller smart, det handler om at ord gir deg en oppfatning, gjerne underbevisst, av hvordan ting er og fungerer. Noe som påvirker deg inn i voksenlivet. 

^^this is me.

Anonymkode: 2f6e6...b8c

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Det det var jo bare ekstremt nedlatende og merkelig innlegg der du til slutt prøver å selge dere inn som foreldre som tar bra valg og er smarte.

Og hva mener du «velger sine kamper», mener du det er en kamp å måtte velge et annet uttrykkssett til barna sine enn et platonisk og innholdsløst «flink»?

Anonymkode: a3c3f...e93

Det jeg mente, er nettopp det jeg skrev. Vi alle velger våre kamper - og det er helt greit å velge forskjellige kamper. Personen jeg svarte, mente tydeligvis at det var svært viktig å ikke bruke ordet flink. Utifra det jeg selv leste om temaet, og utifra det jeg selv føler, er det absolutt uviktig, så den "kampen" velger jeg glatt bort. 

Kampen er da brukt som fast utrykk, ikke som ordet kamp. Vi velger alle hva vi prioriterer i oppdragelsen, og vi velger forskjellig. Hvis det er teskje nok for deg.  

Anonymkode: 5d7c2...f3d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, byråkrati said:

Spiller ingen rolle om barnet er dum eller ei, på lang sikt påvirker det. Jeg gikk studie der det var mange meget intelligente mennesker. Det var mange der som slet med selvtilliten og så på seg selv som dumme. De suste lett gjennom barneskole og VGS og hørte at de var smarte. Når de begynte på litt vanskeligere studie begynte de å slite og måtte jobbe for karakterene. Det var de ikke vant til, og istedetfor å ta det som en utfordring, så så de på seg selv som dumme opg mislykka som ikke fikk til med en gang. 

Det handler ikke om å være dum eller smart, det handler om at ord gir deg en oppfatning, gjerne underbevisst, av hvordan ting er og fungerer. Noe som påvirker deg inn i voksenlivet. 

Dette problemet handler om noe helt annet, synes jeg da. Det er ikke fordi disse har hørt for mange ganger, at de er flinke. Det er helt annen sak, og det har allerede blitt mer fokus på det på skolen i det siste - at de flinkeste sitter og kjeder seg år etter år på skolen, de får ikke nok utfordringer, og med det blir de aldri vant til å jobbe, de seiler gjennom skolegangen. Fordi mesteparten av lærenes oppmerksomhet går til de svakeste. Dermed er helt vanlig at de flinkeste seiler helt til slutten av videregående, og det er først når de kommer på høgskolen, finner de ut at bare god hukommelse og "være født smart" er ikke bra nok, og man må jobbe med studier. Og det er først da man ofte lærer god læreteknikkker og nye arbeidsmetoder, men det er absolutt ikke for sent.

Det kunne kanskje skjedd tidligere, allerede på videregående - og det også skjer, men bare hos de som kom inn på noen av de beste videregående i landet. F.eks. slik som Nydalen videregående; det har kommet i aviser, at elevene som går der - og man må ha over 5 i snitt for å komme inn - klager på at det er mye vanskeligere å studere der, enn på andre videregående der venner går, og at det er helt annen arbeidsmengde. Ja, for meg virker det som et klar eksempel på de flinkeste som må nå lære å jobbe. 

Men som sagt, allerede nå på barneskolenivå, ser jeg tegn til forbedring. Alle oppgaver kommer nå i tre vanskelighetsnivåer, der enten eleven selv, eller læreren, velger nivå de skal legge seg på. De flinkeste kan alltid får flere oppgaver. Lærere har blitt mer oppmerksomme, på at de flinkeste også trenger oppmerksom. Det er altså flere positive endringer.

Dette er et komplisert problem, mye mer komplisert enn bare ordlegging. Det er det som er poenga mitt. Hvis du som forelder er overbevist at ungen din er smartes og best, vil det ikke hjelpe at du bruker ordene "bra jobba!" og "bra innsats" som ros. Ordlegging er mindre viktig her, enn innstillingen til foreldre og også skole. Å la være i bruke ordet "flink" virker som en enkel fiks, og gir foreldrene følelsen av at de kan utrette noe med enkle virkemidler - men jeg personlig har ikke tro på at akkurat det har noe effekt.  

Anonymkode: 5d7c2...f3d

[Gjest 123 eller noe]

Selvfølgelig kaller jeg han flink når han har ryddet, lært seg å si R/L, snakker hele setninger, husker hva ditt og datt er... det trenger ikke noen COSnerds å legge seg borti, han er flink og jeg sier han er beste gutten i verden, fordi JEG mener det. Han fortjener å føle seg som det før han begynner på bhg og skole, og samfunnet trykker han ned og bare får han til å føle seg som "en i flokken".

[AnonymBruker]

Å ikke bruke ordet flink for å beskrive alt barnet gjør handler om å gi barnet en sunn forståelse av hvorfor man skal gjøre diverse ting, og motivasjonen bak handlinger. Vi skal ikke ta på sko, vise omsorg, gjøre lekser osv for å være flinke. vi skal forsøke å sette riktig ord på handlingene slik at barna fåe riktige følelser, forventninger og motivasjoner til de ulike handlingene. Å ta på sko er lurt - ros derifra, å huse omsorg er snilt, å gjøre lekser kan være å ha gitt en god innsats eller gitt mestring, å fullføre en plikt/oppgave man er pålagt har mange andre sider enn å ha vært flink. F eks roser jeg min tenåring etter fullført lekser ved å kommentere at jeg ser at hun har stått på, så flott, føles det ikke godt å ha det unna? Lærte du noe nytt? Føler du deg forberedt til timen/prøven osv. motivasjonen til oss voksne er gjerne å rose, og å plassere ordet «flink» foran alt kan vi plassere  feil motivasjonen bak det barna gjør. De skaL i bunn og grunn gjøre ting fordi det er hensiktsmessig, og det har mange mer riktige beskrivelser enn «flink». Klønete forklart, men håper poenget litt kommer frem likevel:)

Anonymkode: 14b17...441

[AnonymBruker]

Det handler vel om to ting. Det ene er at barn som hele tiden får høre at de er flinke og smarte, kan slite når de møter skikkelige utfordringer fordi de er redde for å miste merkelappen flink, som er det de knytter til anerkjennelse. Jamfør alle de av oss som seilte gjennom grunnskolen og følte oss som idioter når vi faktisk ble utfordret på videregående eller universitetet, som flere har skrevet om. Les gjerne om fixed mindset og growth mindset for en bedre forklaring. 

Det andre er at å hele tiden si at barnet er flinkt kan være en litt lat respons, rett og slett. At det blir autopilot og at du ikke ser barnet i øyeblikket og gir en mer nyansert respons. 

Anonymkode: 3caa8...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Enkelte foreldre sier det jo hele tiden de bruker ikke andre ord. Mulig de har dårlig ordforråd. 

Nå var du flink å klatre i treet kan faktisk byttes ut med nå var du tøff eller modig. 

Om barnet gjør noe snilt for andre er de ikke flink, de er snill. 

Om barnet tar på sko selv kan man si at det var bra at barnet klarte det selv, man må ikke alltid bruke ordet flink. 

Men man kan si flink også, problemet oppstår når man kun bruker ordet flink som ros og lite andre ord. 

Anonymkode: 6c23d...ef7

Jeg sier nok flink en del, men bruker også feks kult eller tøff. «Du var skikkelig tøff når du syklet uten støttehjul idag!»

Anonymkode: 156e0...b51

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Å ikke bruke ordet flink for å beskrive alt barnet gjør handler om å gi barnet en sunn forståelse av hvorfor man skal gjøre diverse ting, og motivasjonen bak handlinger. Vi skal ikke ta på sko, vise omsorg, gjøre lekser osv for å være flinke. vi skal forsøke å sette riktig ord på handlingene slik at barna fåe riktige følelser, forventninger og motivasjoner til de ulike handlingene. Å ta på sko er lurt - ros derifra, å huse omsorg er snilt, å gjøre lekser kan være å ha gitt en god innsats eller gitt mestring, å fullføre en plikt/oppgave man er pålagt har mange andre sider enn å ha vært flink. F eks roser jeg min tenåring etter fullført lekser ved å kommentere at jeg ser at hun har stått på, så flott, føles det ikke godt å ha det unna? Lærte du noe nytt? Føler du deg forberedt til timen/prøven osv. motivasjonen til oss voksne er gjerne å rose, og å plassere ordet «flink» foran alt kan vi plassere  feil motivasjonen bak det barna gjør. De skaL i bunn og grunn gjøre ting fordi det er hensiktsmessig, og det har mange mer riktige beskrivelser enn «flink». Klønete forklart, men håper poenget litt kommer frem likevel:)

Anonymkode: 14b17...441

Jeg synes du forklarte det godt. 

Til syvende å sist er det viktig å fostre indremotivasjon, da ytremotivasjon ikke varer så lenge. Det gjør unge voksne til retningsløse, så mange sliter med å vite hva de vil for de har lært et helt liv å strebe etter den ytre faktoren av å bli rost som flink. 

Man kan rose og bruke andre ord, og det er fint å vel å fokusere på at barnet er mye mer enn flink. Men målet vil vel i enda større grad å få barnet til å oppleve at det er godt for dem selv å gjøre det for seg selv, og ikke utelukkende for at mor og far skal synes de er "god nok, flink nok, tøff nok" osv.

Endret 12. april 2021 av Rainstorm

[Gjest byråkrati]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette problemet handler om noe helt annet, synes jeg da. Det er ikke fordi disse har hørt for mange ganger, at de er flinke. Det er helt annen sak, og det har allerede blitt mer fokus på det på skolen i det siste - at de flinkeste sitter og kjeder seg år etter år på skolen, de får ikke nok utfordringer, og med det blir de aldri vant til å jobbe, de seiler gjennom skolegangen. Fordi mesteparten av lærenes oppmerksomhet går til de svakeste. Dermed er helt vanlig at de flinkeste seiler helt til slutten av videregående, og det er først når de kommer på høgskolen, finner de ut at bare god hukommelse og "være født smart" er ikke bra nok, og man må jobbe med studier. Og det er først da man ofte lærer god læreteknikkker og nye arbeidsmetoder, men det er absolutt ikke for sent.

Anonymkode: 5d7c2...f3d

Nei. De som får til på skolen men ikke får høre de er smarte og flinke, vil ikke ha så mye problemer senere når de møter på vanskeligere problemer. Det er det som er poenget. Leste du linken jeg linket? Man ser veldig åpenbar korrelasjon mellom hvilke typer skryt man får og hvordan man tenker om noe i etterkant

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (40 minutter siden):

Jeg synes du forklarte det godt. 

Til syvende å sist er det viktig å fostre indremotivasjon, da ytremotivasjon ikke varer så lenge. Det gjør unge voksne til retningsløse, så mange sliter med å vite hva de vil for de har lært et helt liv å strebe etter den ytre faktoren av å bli rost som flink. 

Man kan rose og bruke andre ord, og det er fint å vel å fokusere på at barnet er mye mer enn flink. Men målet vil vel i enda større grad å få barnet til å oppleve at det er godt for dem selv å gjøre det for seg selv, og ikke utelukkende for at mor og far skal synes de er "god nok, flink nok, tøff nok" osv.

Absolutt ! Og voksne som har streve med flink-pike-syndrom beskriver jo nettopp de negative konsekvensene her, at de aldri har følt seg gode nok fordi de til en hver tid trenger denne bekreftende «så flink du har vært». Målestokken har ikke vært egne måloppnåelsene eller egne følelser, men responsen fra omgivelsene. 

Anonymkode: 14b17...441

[AnonymBruker]

Det er vel ikke lov å si «wow så fin tegning» heller da går jeg ut fra. Og blir det feil å henge opp en tegning men ikke de andre, for da var ikke de andre fine nok? 

Anonymkode: e4aa1...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg masterutdannet pedagog, og jeg sier også "så flink du er!" til barna mine stadig vekk 😃 

Anonymkode: ff233...e67

Samme her😄

Anonymkode: 11499...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg sier nok flink en del, men bruker også feks kult eller tøff. «Du var skikkelig tøff når du syklet uten støttehjul idag!»

Anonymkode: 156e0...b51

Sier du det til jenta di og?

Anonymkode: a3c3f...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel ikke lov å si «wow så fin tegning» heller da går jeg ut fra. Og blir det feil å henge opp en tegning men ikke de andre, for da var ikke de andre fine nok? 

Anonymkode: e4aa1...91a

Ikke "lov".... Hvorfor skal man si at en tegning er fin om den ikke er det? Ikke alle tegninger er fine, men det kan være spennende å snakke med barnet om HVA de har tegnet, da får de anerkjennelse som bygger selvfølelse - noe som er mye viktigere enn selvtillitt.

Anonymkode: a3c3f...e93

[Årolilja]

Jeg forsøker å unngå "flink" ganske enkelt fordi jeg ønsker å lage en kopling mellom innsats og ferdigheter.

Jeg sier ofte "bra jobba!", "Hvordan klarte du det?" eller "oi, dette kan jeg se at du har øvd på!" 

Jeg ser at det har en klar, positiv effekt. Barnet tør å prøve seg på ting, uten å være redd for å ikke være flink. Det gir ikke opp så lett, og føler seg ikke truet av at andre er "flinkere". Barnet sier av seg selv: "Jeg må øve mer" i stedet for "jeg klarer ikke" og "Per har nok husket mye. Hvis jeg øver litt til, klarer jeg også å gi fart i huska selv" i stedet for "Per er kjempeflink til å huske og jeg er bare dårlig.."

Det ER mer konstruktivt å fokusere på prosess fremfor resultat. Å være flink er ikke noe statisk som man enten er eller ikke er. Alle kan øve seg og bli bedre.

Endret 12. april 2021 av Årolilja

[Heartsweet]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Tenker at de som sier at barna er flinke til alt mulig har et veldig snevert vokabular. I tilegg er det veldig lite konkret, legger et og unødvendig press på barnet. Husker jeg spurte en gjeng femåringer i barnehagen om hva flink betyr. Ingen kunne forklare...

Anonymkode: e668c...646

Selvfølgelig kan en si til barnet/barna sine at de har vært flinke jeg sier det ofte til mine barn når de har vært flinke🙂😄

[Heartsweet]

On 4/11/2021 at 3:45 PM, AnonymBruker said:

Jeg sier flink gutt/jente til barna mine når de har vært flinke🙂 Noen ganger rusker jeg dem i håret eller stryker dem på ryggen eller gir dem en klem, etc..😀

Hva skjer nå? Blir de seriemordere eller noe sånt?😆

Anonymkode: e4275...d1e

Samme her.

[Årolilja]

Dessuten føler jeg at man risikerer å ta fra barna gleden over diverse aktiviteter, ved å alltid skryte av hvor flinke de er. De sklir ikke ned sklien for å være flinke, men fordi det er GØY! De kommer løpende mot deg med en tegning de har laget, fordi de er glade for å se deg, ikke fordi du skal vurdere hvor flinke de har vært til å tegne...

Selv om jeg personlig forsøker å ordlegge meg annerledes, får han høre det i massevis fra besteforeldre osv, hehe. Det er ikke sånn at han aldri blir fortalt at han er flink. 

[Lemikki]

ti10 skrev (På 11.4.2021 den 15.49):

Det må vel være lov å si at ungene er flinke når de faktisk har vært flinke.

Det er kanskje dette med å rose unger opp i skyene for ingenting de vil til livs på disse kursene? Det har jo gått inflasjon i prinsesser og verdens fineste og flinkeste, men man må jo kunne kalle en spade for en spade  

Det er jo ingen som mener at det ikke er lov, eller at det er feil å kalle ungen sin flink. Poenget er at det er mer pedagogisk å rose barnets innsats og heller enn sluttresultatet, så kanskje man skal prøve å fokusere mer på det. 

[AnonymBruker]

On 4/11/2021 at 1:45 PM, AnonymBruker said:

Jeg sier flink gutt/jente til barna mine når de har vært flinke🙂 Noen ganger rusker jeg dem i håret eller stryker dem på ryggen eller gir dem en klem, etc..😀

Hva skjer nå? Blir de seriemordere eller noe sånt?😆

Anonymkode: e4275...d1e

For mye ros (de får beskjed om at de er så perfekte) kan gjøre dem til narsissister.

Anonymkode: 8a9cf...989