Ikke kall ungen din flink!

[AnonymBruker]

Tenker at de som sier at barna er flinke til alt mulig har et veldig snevert vokabular. I tilegg er det veldig lite konkret, legger et og unødvendig press på barnet. Husker jeg spurte en gjeng femåringer i barnehagen om hva flink betyr. Ingen kunne forklare...

Anonymkode: e668c...646

[AnonymBruker]

Har en mamma som hele tiden sa «nå skal jeg ikke si at du er flink», og aldri omtalte meg som flink i noe som helst selv om jeg fikk 6’ere og nå går et profesjonsstudium her i Norge. For meg hadde det motsatt effekt, jeg følte aldri at jeg var god nok selv om jeg presterte på toppnivå. Alt jeg fikk beskjed om var at jeg ikke skulle bli kalt «flink», og alt jeg savna var å bli kalt nettopp det😅

Anonymkode: 6b643...d32

[Gjest supernova_87]

Synes det er merkelig å kritisere at master i svada-pedagogikk er bortkastet og at man overpedagogiserer i en tråd som er fullstendig utydelig om hva som faktisk er blitt sagt av de som er ekspertene på området.

Sosialvitenskap utvikles basert på anerkjente vitenskaplige metoder, og bunner ikke i synsing. Den psykiske helsen kan virke å aldri ha vært skjørere og likevel så kritiseres det at man vil fokusere på hva som gir sterke og robuste barn. Det hjelper ikke å sette inn millioner i psykisk helsetilbud om man ikke vil se på hva som gjør at man får så skjør psykisk helse i utgangspunktet. 

Våre selv, barns selv, skapes i andres bilde. Om man bare blir bekreftet som flink, dyktig, og sett i den grad man presterer, så gjør dette noe med barns fokus. De lærer ikke å gjøre ting indremotivert men for å oppnå ytre satte markører for hva som er godt nok. 

[AnonymBruker]

Dette handler vel om to ting:

1. Hvis man sier "nå var du flink" ofte, til alle mulige ting barnet gjør, så mister ordet litt sin mening. Det blir et generelt ord som er lett å si men som ikke sier så mye. Men hvis man faktisk tar seg tid til å beskrive HVA barnet gjorde som man likte, så betyr rosen mer. Og barnet blir sett. 

2. Hvis man sier "Så flink du er!" uansett om barnet bare rabler et par streker eller om det gjør seg flid med en tegning, så kan barnet miste litt motivasjonen til å strebe og gjøre noe ekstra. Uansett hva det gjør, så får det høre "Så flink du var!" likevel.

De som kaller det "svada-pedagogikk" og rakker ned på de som har tatt utdannelse viser bare anti-intellektualisme og kunnskapsforakt. Det er ikke en god ting å være uopplyst, spesielt ikke når det gjelder noe som kan gagne egne barn.

Anonymkode: bc542...1c3

[AnonymBruker]

Det handler om å ikke si barnet er flink og fokusere på prestasjoner, som feks foreldre som sier barne er «flinke» til å tegne en tegning, bare fordi de har tegnet! 
 

Det handler om å anerkjenne barnet: «så gøy at du klatret opp så høyt, var det skummelt?» fremfor «så flink du var som klartet så høyt!».

Ros med ordet «flink» er egentlig et veldig, veldig tomt ord. Og det vitner om fantasiløshet og raske løsninger og lite vilje til å faktisk se hva barnet har gjort.

Anonymkode: a3c3f...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sier "flink" hele tiden med god samvittighet. Det er naturlig for meg, så da får en eller annen mastergrad-i-svada-pedagog med en overflødig og alt for godt betalt jobb, heller føle seg såra og vonbråten så mye vedkommende måtte ønske. 

Anonymkode: ac509...d7b

Jeg masterutdannet pedagog, og jeg sier også "så flink du er!" til barna mine stadig vekk 😃 

Anonymkode: ff233...e67

[rabarbrafrø]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Sier "flink" hele tiden med god samvittighet. Det er naturlig for meg, så da får en eller annen mastergrad-i-svada-pedagog med en overflødig og alt for godt betalt jobb, heller føle seg såra og vonbråten så mye vedkommende måtte ønske. 

Anonymkode: ac509...d7b

Forstår at det er kjipt å lese kritikk av det ein ofte gjer sjølv. Men av og til kan det vere lurt å ta eit steg tilbake, lese det dei (med svada-pedagogikk-utdanning) og kunnskap om temaet har forska seg fram til, og lære noko som kan gagne barna sine. 

[Poldark]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette handler vel om to ting:

1. Hvis man sier "nå var du flink" ofte, til alle mulige ting barnet gjør, så mister ordet litt sin mening. Det blir et generelt ord som er lett å si men som ikke sier så mye. Men hvis man faktisk tar seg tid til å beskrive HVA barnet gjorde som man likte, så betyr rosen mer. Og barnet blir sett. 

2. Hvis man sier "Så flink du er!" uansett om barnet bare rabler et par streker eller om det gjør seg flid med en tegning, så kan barnet miste litt motivasjonen til å strebe og gjøre noe ekstra. Uansett hva det gjør, så får det høre "Så flink du var!" likevel.

De som kaller det "svada-pedagogikk" og rakker ned på de som har tatt utdannelse viser bare anti-intellektualisme og kunnskapsforakt. Det er ikke en god ting å være uopplyst, spesielt ikke når det gjelder noe som kan gagne egne barn.

Anonymkode: bc542...1c3

Jeg trodde grunnlaget for "flink-kritikken" var helt det motsatte jeg - ikke at det skapte umotiverte og uengasjerte barn å bruke ordet flink mye, men at det skaper for mye fokus på det å være "flink", man legger for mye verdi i "flinkhet". Skaper prestasjonspress. Riktig nok en stund siden jeg leste om det, så litt forbehold om feil. 

Jeg ser jo poenget, det er viktigere å lære, leke, ha det gøy og utfordre seg selv enn å "være flink". Samtidig som det er et ord det er naturlig for meg, og mange andre å bruke, og det er jo ment positivt og som et kompliment. Tror egentlig ikke det er et stort problem, for de fleste. Men litt bevisstgjøring er jo ikke feil det heller... Jeg synes dog man kan bruke flink på ulike måter. Å kalle noen flink utelukkende basert på høye prestasjoner kan kanskje skape et prestasjonsjag (?). Selv bruker jeg oftest "flink" når ungen har utfordret seg selv og fått til noe nytt (f.eks kledd på seg alt yttertøy selv og jobbet litt for å få til - wow, kult, så flink du er! Kan lett byttes ut med "bra jobba", har blitt litt bedre der). Poenget er liksom ikke å nå opp til en høy standard innen skole, idrett etc. Vet ikke om det har noe å si, muligens bare i mitt eget hode. 

[Gjest byråkrati]

Ja, det har jeg sett før på kg https://www.aftenposten.no/norge/i/z7Rw/ros-riktig-saa-flink-du-er-oedelegger-for-barna

Å rose barn for innsats henger sammen med psykisk motstandsdyktighet. Barna som blir rost for innsats er mindre deprimerte enn de som blir fortalt de er flinke eller smarte. 

Om du blir fortalt du er flink eller smart begynner du å tenke at du har egenskaper som ikke kan endres. Blir du rost for innsatsen lærer du at du kan endre deg, så selv om det er noe du ikke er flink til, så kan innsats gjøre deg bedre. Man hopper ikke rett på "jeg fikk ikke til, jeg er ikke smart. Men istedet tenker man "jeg fikk ikke til, jeg må jobbe hardere"

Endret 11. april 2021 av byråkrati

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg sier flink gutt/jente til barna mine når de har vært flinke🙂 Noen ganger rusker jeg dem i håret eller stryker dem på ryggen eller gir dem en klem, etc..😀

Hva skjer nå? Blir de seriemordere eller noe sånt?😆

Anonymkode: e4275...d1e

😅 

Det er greit å gjøre som du.

For min del ble det feil når jeg gjorde noe som ikke kostet meg noe, for jeg følte at de da satt terskelen lavt for hva jeg klarte liksom 🙂 det skal ikke være lett gitt. Tror ikke jeg fikk noen men...

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært på cos-kurs, men Hedvig Montgomery har snakket litt om dette i et par podcaster. Det hun tenker at det er lurt å unngå, er tomt skryt på autopilot. Som for eksempel å si "Å så flink du er!" når barnet husker mens du ser på helt andre ting enn barnet og egentlig ikke får med deg hva barnet vil. Det er ikke alltid barnet er ute etter skryt for prestasjoner, det handler ofte mer om å bli sett av og dele opplevelsen med den voksne. 

 

Så jeg tenker at man må se an på situasjonen og hvorfor man egentlig sier det. 

Anonymkode: fb549...09d

[AnonymBruker]

Altså, jada, man skal anerkjenne prosessen og ikke resultat, og ikke medfødt egenskap/talent. Men virkelig da, mennesker, vi trenger ikke å være så firkantet heller. Barn er ikke dumme, det er i praksis virkelig ingen forskjell mellom «bra jobba» og «så flink du er!», i barnas ører.

trodde den myten om at man ikke kan si flink, var for lengst motbevist. Uansett, det handler mer om følelser du viser, enn ord du bruker, rett og slett

https://www.dagsavisen.no/debatt/2020/09/16/nar-flink-blir-fy/

Anonymkode: 5d7c2...f3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det må jo være lov til å si at barnet er flink til noe når det faktisk er det.

Helt konkret eksempel fra tidligere i dag. 7 åringen har gjort et ordentlig hopp i leseferdighetene, og leste et avsnitt i en bok for meg uten å bomme på noe.

Da sa jeg; Nå har du blitt skikkelig flink til å lese. Dette er så morsomt, for dette vet jeg at du har øvd mye på.

Det er noe hun fortjener å høre at hun er flink til, og det ville vært helt tullete å ikke si det....

Anonymkode: 84061...c24

Men her bruker du det jo helt annerledes og bedre enn de fleste. "Nå er du blitt flink, fordi du har.." er jo noe annet enn "oi, så flink du er!". Du klarer jo å bruke ordet på en måte som signaliserer at barnet har jobbet seg opp til noe. Og ikke bare gir barnet en iboende egenskap "flink" som barnet ikke klarer å leve opp til

Anonymkode: 99af9...33b

[AnonymBruker]

57 minutter siden, rabarbrafrø said:

Forstår at det er kjipt å lese kritikk av det ein ofte gjer sjølv. Men av og til kan det vere lurt å ta eit steg tilbake, lese det dei (med svada-pedagogikk-utdanning) og kunnskap om temaet har forska seg fram til, og lære noko som kan gagne barna sine. 

det er også like greit å velge sine kamper. Vi gjør det hver dag, og hundre ganger. Som foreldrene også. Slik som mine barn må pent overleve i ikke dyreste barnevogner og bilseter, uten merkeklær og økologisk mat, nei de får faktisk pølser til middag av og til, og må gå på helt vanlig skole og barnehagen som er nærmest, og mamma og pappa som jobber 100%, og kaller dem flinke (og pene, og også - trollunger) over lav sko.

samtidig som vi f.eks leser til de hver dag, har flyttet ut av byen og inn i et rekkehus sånn at barna skulle ha så trygg og fri barndom, som vi ser for oss barna må ha, eller lærer barna flere språk fordi vi er tospråklig familie. Altså, man velger. 

Anonymkode: 5d7c2...f3d

[GulSitron]

Alt man skal høre.. 

Min på 6mnd har akkurat lært seg en ny ting og jeg har kalt han flink helt siden han begynte å prøve på den tingen. 
Sier jo ikke "Ok, men prøv hardere." 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, GulSitron said:

Alt man skal høre.. 

Min på 6mnd har akkurat lært seg en ny ting og jeg har kalt han flink helt siden han begynte å prøve på den tingen. 
Sier jo ikke "Ok, men prøv hardere." 

Men det er det jo ingen som har sagt du skal heller?

Anonymkode: bc542...1c3

[AnonymBruker]

Prøver å unngå at «så flink du er» blir en reaksjon på alt ungene gjør (både egne og de i umiddelbar nærhet), det er fort å gjøre det til en standard frase hvis ungen vil vise fram en tegning eller hva som helst. Prøver å gå for noe ala «ja se!» eller «Oi se hva du har tegnet» eller noe sånt. Men som barn av foreldre som aldri var fornøyd uansett hva jeg gjorde, så blir det nok en del skryt og 😛

Anonymkode: 7f143...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

det er også like greit å velge sine kamper. Vi gjør det hver dag, og hundre ganger. Som foreldrene også. Slik som mine barn må pent overleve i ikke dyreste barnevogner og bilseter, uten merkeklær og økologisk mat, nei de får faktisk pølser til middag av og til, og må gå på helt vanlig skole og barnehagen som er nærmest, og mamma og pappa som jobber 100%, og kaller dem flinke (og pene, og også - trollunger) over lav sko.

samtidig som vi f.eks leser til de hver dag, har flyttet ut av byen og inn i et rekkehus sånn at barna skulle ha så trygg og fri barndom, som vi ser for oss barna må ha, eller lærer barna flere språk fordi vi er tospråklig familie. Altså, man velger. 

Anonymkode: 5d7c2...f3d

Det det var jo bare ekstremt nedlatende og merkelig innlegg der du til slutt prøver å selge dere inn som foreldre som tar bra valg og er smarte.

Og hva mener du «velger sine kamper», mener du det er en kamp å måtte velge et annet uttrykkssett til barna sine enn et platonisk og innholdsløst «flink»?

Anonymkode: a3c3f...e93

[AnonymBruker]

Alt med måte tenker jeg. Jeg er vokst opp med å hele tiden få høre hvor «flink» og smart jeg er. Når jeg ser tilbake ser jeg hvor hardt jeg jobbet for å få den bekreftelsen, og at det var omtrent eneste måte jeg fikk positive tilbakemeldinger fra min mor. Jeg tror dette har formet meg veldig, men det er først i det siste jeg har blitt bevisst på det. Jeg prøver å unngå å bruke «så flink du er!» til mitt barn, men sier det innimellom. Men jeg overhører min mor si det støtt og stadig (når barnebarnet spiser mat, klatrer opp på stolen, peker på magen, kler på seg sokkene, osv osv.). Det virker helt meningsløst å bruke ordet flink i disse sammenhengene.. 

Anonymkode: 2f6e6...b8c

[Gjest byråkrati]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Altså, jada, man skal anerkjenne prosessen og ikke resultat, og ikke medfødt egenskap/talent. Men virkelig da, mennesker, vi trenger ikke å være så firkantet heller. Barn er ikke dumme, det er i praksis virkelig ingen forskjell mellom «bra jobba» og «så flink du er!», i barnas ører.

trodde den myten om at man ikke kan si flink, var for lengst motbevist. Uansett, det handler mer om følelser du viser, enn ord du bruker, rett og slett

https://www.dagsavisen.no/debatt/2020/09/16/nar-flink-blir-fy/

Anonymkode: 5d7c2...f3d

Spiller ingen rolle om barnet er dum eller ei, på lang sikt påvirker det. Jeg gikk studie der det var mange meget intelligente mennesker. Det var mange der som slet med selvtilliten og så på seg selv som dumme. De suste lett gjennom barneskole og VGS og hørte at de var smarte. Når de begynte på litt vanskeligere studie begynte de å slite og måtte jobbe for karakterene. Det var de ikke vant til, og istedetfor å ta det som en utfordring, så så de på seg selv som dumme opg mislykka som ikke fikk til med en gang. 

Det handler ikke om å være dum eller smart, det handler om at ord gir deg en oppfatning, gjerne underbevisst, av hvordan ting er og fungerer. Noe som påvirker deg inn i voksenlivet.