Gå til innhold

Ikke kall ungen din flink!


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg var på cos-kurs for noen år siden. Da husker jeg at vi var innom et emne der du ikke skal kalle barnet flink så ofte. Jeg tar meg selv i å kalle barnet mitt flink når hen gjør mye forskjellig som en egentlig ikke er så «flink» til. Men mer fordi det hun gjør kanskje er bra. 
 

Uansett noen som har vært på kurset, eller selv er kurs leder. Som vil fortelle meg åssen denne regla var igjen? 

Anonymkode: fb009...090

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det handler vel om å prøve å anerkjenne hva barnet har gjort, feks: Jeg ser at du har brukt masse fine farger i tegningen din, vil du fortelle meg om hva du har tegnet. 

Så handler det vel også om at det er lett å si så flink du er alt for mye, om barnet så bare har tegnet en liten strek. Gir man en annen tilbakemelding så strekker kanskje barnet seg etter å bruke litt mer tid/innsats feks. 

Det sagt så er jeg ikke redd for å si til barna mine at de er flinke, jeg kan kalle sønnen min en flink storebror om han gjør noe koselig med lillesøster, eller jeg kan si lillesøster har vært flink til å ta på skoene helt selv. 

Anonymkode: a6ff7...e9e

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg sier flink gutt/jente til barna mine når de har vært flinke🙂 Noen ganger rusker jeg dem i håret eller stryker dem på ryggen eller gir dem en klem, etc..😀

Hva skjer nå? Blir de seriemordere eller noe sånt?😆

Anonymkode: e4275...d1e

  • Liker 38
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg sier flink gutt/jente til barna mine når de har vært flinke🙂 Noen ganger rusker jeg dem i håret eller stryker dem på ryggen eller gir dem en klem, etc..😀

Hva skjer nå? Blir de seriemordere eller noe sånt?😆

Anonymkode: e4275...d1e

Det må vel være lov å si at ungene er flinke når de faktisk har vært flinke.

Det er kanskje dette med å rose unger opp i skyene for ingenting de vil til livs på disse kursene? Det har jo gått inflasjon i prinsesser og verdens fineste og flinkeste, men man må jo kunne kalle en spade for en spade ;) 

Gjest supernova_87
Skrevet

Har ikke vært på kurset, men lært og tenkt en del om det ellers. Å si at barnet f.eks er flink til å sove og spise som er naturlige prosesser alle gjør så legger man et press på dem. Dersom de ikke orker å spise eller ikke klarer å sove føler de seg ikke gode nok og vil stresse mer med å få det til. Deres verdi knyttes fort opp til flinkhet, i stedet for å bli iboende bare fordi de er den de er. 

Man begynner å vektlegge flinkhet heller enn mange andre fine personlighetstrekk. Ikke alle barn trenger å være flinke. De kan være dårlige på skolen, dårlige i sport, osv men fantastiske mennesker. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg følte alltid et veldig press på det. Nå vet jeg ikke om foreldrene mine brukte det ordet mye eller ikke, men jeg kan se for meg at barn som får veldig mye uspesifisert ros som små kan slite litt når de vokser til og de enten forstår at rosen var ufortjent, eller bare merker at de ikke får like mye ros.

Jeg fikk nok høre at jeg var så flink når jeg gjorde det bra i ting, og det gjorde jeg mye av som liten, så da fikk de plutselig en veldig vanskelig oppgave når karakterer kom. For jeg var jo flink og fikk mye 6ere, så da følte jeg jo ikke at en svak 5er var å være flink, og foreldrene mine ble også oppriktig overrasket de gangene det ikke gikk så bra. Og selv om de ikke mente det slik tolket jo jeg overraskelsen og kommentarer om hvor mye jeg hadde øvd som at jeg ikke var bra nok, jeg fikk jo ikke høre at jeg var flink lengre. Og selv om de hadde sagt det, så ville jeg nok slitt med å tro på det.

 Selv som voksen sliter jeg skikkelig med å ta imot ros, fordi jeg føler de bare "sier det", og at jeg ikke har fortjent det. Jeg tror det hadde vært bedre om det hadde vært mer fokus på innsatsen min også fra jeg var liten, for når man alltid har fått kommentar på prestasjon (som barn ofte tolker flink som), så er det vanskelig å plutselig skulle få kommentarer på innsats, som ikke var så viktig da man var liten

Anonymkode: 99af9...33b

  • Liker 6
Skrevet

Var det ikke en identisk tråd om dette for noen uker siden?

AnonymBruker
Skrevet

Sier "flink" hele tiden med god samvittighet. Det er naturlig for meg, så da får en eller annen mastergrad-i-svada-pedagog med en overflødig og alt for godt betalt jobb, heller føle seg såra og vonbråten så mye vedkommende måtte ønske. 

Anonymkode: ac509...d7b

  • Liker 8
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg følte alltid et veldig press på det. Nå vet jeg ikke om foreldrene mine brukte det ordet mye eller ikke, men jeg kan se for meg at barn som får veldig mye uspesifisert ros som små kan slite litt når de vokser til og de enten forstår at rosen var ufortjent, eller bare merker at de ikke får like mye ros.

Jeg fikk nok høre at jeg var så flink når jeg gjorde det bra i ting, og det gjorde jeg mye av som liten, så da fikk de plutselig en veldig vanskelig oppgave når karakterer kom. For jeg var jo flink og fikk mye 6ere, så da følte jeg jo ikke at en svak 5er var å være flink, og foreldrene mine ble også oppriktig overrasket de gangene det ikke gikk så bra. Og selv om de ikke mente det slik tolket jo jeg overraskelsen og kommentarer om hvor mye jeg hadde øvd som at jeg ikke var bra nok, jeg fikk jo ikke høre at jeg var flink lengre. Og selv om de hadde sagt det, så ville jeg nok slitt med å tro på det.

 Selv som voksen sliter jeg skikkelig med å ta imot ros, fordi jeg føler de bare "sier det", og at jeg ikke har fortjent det. Jeg tror det hadde vært bedre om det hadde vært mer fokus på innsatsen min også fra jeg var liten, for når man alltid har fått kommentar på prestasjon (som barn ofte tolker flink som), så er det vanskelig å plutselig skulle få kommentarer på innsats, som ikke var så viktig da man var liten

Anonymkode: 99af9...33b

Det er akkurat dette det dreier seg om! Takk for viktig innlegg.

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
rabarbrafrø skrev (2 minutter siden):

Det er akkurat dette det dreier seg om! Takk for viktig innlegg.

Nei, det er det ikke. Dette er delvis avsporing. Det som beskrives handler jo ikke om begrepet "flink". Hun som skriver sier jo at hun ikke husker om begrepet ble brukt i særlig stor grad. Problematisk, ja, men det handler lite om ordbruk, og mye mer om holdninger til barnet og prestasjon. 

Anonymkode: ac509...d7b

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var på cos-kurs for noen år siden. Da husker jeg at vi var innom et emne der du ikke skal kalle barnet flink så ofte. Jeg tar meg selv i å kalle barnet mitt flink når hen gjør mye forskjellig som en egentlig ikke er så «flink» til. Men mer fordi det hun gjør kanskje er bra. 
 

Uansett noen som har vært på kurset, eller selv er kurs leder. Som vil fortelle meg åssen denne regla var igjen? 

Anonymkode: fb009...090

Alt skal over-pedagogiseres (hvis det er et ord) nå om dagen. Hvorfor skulle det være skadelig å si at noen er flinke?

Barneoppdragelse er blitt hjernekirurgi i dagens verden.

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det er det ikke. Dette er delvis avsporing. Det som beskrives handler jo ikke om begrepet "flink". Hun som skriver sier jo at hun ikke husker om begrepet ble brukt i særlig stor grad. Problematisk, ja, men det handler lite om ordbruk, og mye mer om holdninger til barnet og prestasjon. 

Anonymkode: ac509...d7b

Poenget mitt var at det henger sammen. Jeg tror ikke det er ordet flink eksperter vil til livs, men mer den generelle veldig vanlige "så fin tegning, nå var du flink", eller "dette klarer du fint, du som er så flink". Det er vel sånn ordet vanligvis brukes og hvertfall tolkes? Men løsningen er ikke å bare kutte ordet, det stemmer.

Anonymkode: 99af9...33b

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Ungen min er dum. Er du fornøyd?

Anonymkode: 94ef8...c66

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, det er det ikke. Dette er delvis avsporing. Det som beskrives handler jo ikke om begrepet "flink". Hun som skriver sier jo at hun ikke husker om begrepet ble brukt i særlig stor grad. Problematisk, ja, men det handler lite om ordbruk, og mye mer om holdninger til barnet og prestasjon. 

Anonymkode: ac509...d7b

Foreldrene mine hadde nok gode holdninger til meg og prestasjon, det var poenget mitt, de var ikke opptatt av om jeg presterte i ting.

Det var bare at ordbruken og fokuset på å skulle bygge selvtillit med å rose mye (enten ordene som ble brukt var flink eller andre tilsvarende ting) ble veldig feil for min del. Og når de plutselig skulle fokusere på innsats føltes det som om det var fordi jeg ikke lengre var god nok uten innsats.

Dette handler jo absolutt om bruk av ordet flink (eller tilsvarende ord) - fordi det ordet er spesielt vanskelig for barn å tolke opp mot innsats/kreativitet/snillhet uansett hvordan foreldrene mener det

Anonymkode: 99af9...33b

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Expandable86 skrev (7 minutter siden):

Alt skal over-pedagogiseres (hvis det er et ord) nå om dagen. Hvorfor skulle det være skadelig å si at noen er flinke?

Barneoppdragelse er blitt hjernekirurgi i dagens verden.

Enkelte foreldre sier det jo hele tiden de bruker ikke andre ord. Mulig de har dårlig ordforråd. 

Nå var du flink å klatre i treet kan faktisk byttes ut med nå var du tøff eller modig. 

Om barnet gjør noe snilt for andre er de ikke flink, de er snill. 

Om barnet tar på sko selv kan man si at det var bra at barnet klarte det selv, man må ikke alltid bruke ordet flink. 

Men man kan si flink også, problemet oppstår når man kun bruker ordet flink som ros og lite andre ord. 

Anonymkode: 6c23d...ef7

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Nå har det altså kommet så langt at det er galt å gi ros hvis barnet har laget noe fint også.

Anonymkode: c1a65...30d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg sier flink gutt/jente til barna mine når de har vært flinke🙂 Noen ganger rusker jeg dem i håret eller stryker dem på ryggen eller gir dem en klem, etc..😀

Hva skjer nå? Blir de seriemordere eller noe sånt?😆

Anonymkode: e4275...d1e

Ja, omsorgssvikt 😄

Anonymkode: 3f114...698

AnonymBruker
Skrevet

Det må jo være lov til å si at barnet er flink til noe når det faktisk er det.

Helt konkret eksempel fra tidligere i dag. 7 åringen har gjort et ordentlig hopp i leseferdighetene, og leste et avsnitt i en bok for meg uten å bomme på noe.

Da sa jeg; Nå har du blitt skikkelig flink til å lese. Dette er så morsomt, for dette vet jeg at du har øvd mye på.

Det er noe hun fortjener å høre at hun er flink til, og det ville vært helt tullete å ikke si det....

Anonymkode: 84061...c24

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Greia er vel at barn ikke skal få høre at de er flinke hele tiden, mange sier kanskje "så flink du er" uten at barnet egentlig skjønner hva de er flinke til. Noen barn spør også ofte "er jeg flink nå?". Hvis de skal få skryt burde de få bekreftet hva de er flink til. "Du var veldig flink som hjalp meg med å rydde av bordet" istedenfor "Takk, du er flink". Men nå har ikke jeg gått på kurs, jobber som pedagog i barnehage. Tenkter at å kalle barnet flink er ikke det verste du gjør.

Anonymkode: 3f114...698

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Sier "flink" hele tiden med god samvittighet. Det er naturlig for meg, så da får en eller annen mastergrad-i-svada-pedagog med en overflødig og alt for godt betalt jobb, heller føle seg såra og vonbråten så mye vedkommende måtte ønske. 

Anonymkode: ac509...d7b

Samme her.

Anonymkode: 82485...cad

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...