Savner dere 20 årene?

[AnonymBruker]

Nærmer meg for øvrig 4 tiår i livet og når jeg tenker tilbake så er det 4 så vidt forskjellige tiår som man han ha. Og alle har vært flotte egentlig men det kjipeste må være 10-året. Hormoner som løper løpsk, karakterpress, drikkepress, utseendepress. Press på alle bauger og kanter, mensen melder sin annkomst, du skal miste jomfrudommen og flytte hjemmefra. Og jeg kan egentlig ikke klage for jeg hadde en fin ungdomstid, men om jeg skal stille det opp mot den magiske barndommen, de frie 20-åra med opphold over hele verden og 30-åra med småbarn og nystiftet familie så er det jo ingen tvil. Gleder meg til fortsettelsen i livet! Sikker på at jeg har flere spennende tiår jeg kan se fram til  

Anonymkode: d1076...942

[AnonymBruker]

I 20 årene bodde og jobbet jeg 5 år på en tropisk øy. Jeg levde i grunn drømmelivet. 
Jeg var nærmere 30 når jeg fikk barn og startet A4 livet hjemme i Norge. Siden jeg opplevde mye i 20 årene tror jeg det er grunnen til at familielivet livet passer meg veldig fint. Jeg føler rett og slett ikke at jeg gikk glipp av noe i 20 årene. Jeg reiste mye, lærte nye språk, ble kjent med mange spennende mennesker osv. Hadde jeg levd 20 årene her hjemme og hoppet rett i A4 livet så hadde jeg muligens savnet friheten man hadde før man fikk barn og angret på at jeg ikke utnyttet den friheten bedre. 
Nå er jeg 40 og synes hverdagen er veldig fin og savner absolutt ikke 20 årene selv om det var en fin tid.

 

Anonymkode: 0f597...8bb

[AnonymBruker]

Ja, jeg savner sårt 20-årene. Det var da jeg virkelig levde og hadde det bra, opplevde mye, hadde mange ambisjoner og drømmer, masse venner.. tidlig i 30-årene ble jeg kronisk syk, og siden den gang har jeg levd med store smerter og begrensninger hver dag. Jeg er singel og barnløs, jobber lite pga helsen, har få gode venner, men de er opptatt med jobb, familieliv og hytteliv i helger. Så jeg tilbringer mye tid hjemme alene, føler meg som en pensjonist, livet passerer uten særlig innhold😔

Anonymkode: 70c03...10a