Allergier i familie/slekt

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke noe i veien for at du skaffer deg katt, men det kan jo være verdt å tenke over om katten er viktigere enn (sviger)familien. Dersom mitt barn hadde vært allergisk ville jeg ha blit veldig lei meg dersom tante og onkel skaffet seg katt uten en gang å kommentere det på forhånd.

Kan dere ikke henstille foreldrene til å teste? Si at dere har veldig lyst på katt, men at dere vurderer å avstå fra å skaffe det dersom barnet er allergisk.

Jeg elsker katter, men jeg synes faktisk familien er viktigere.

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke noe i veien for at du skaffer deg katt, men det kan jo være verdt å tenke over om katten er viktigere enn (sviger)familien. Dersom mitt barn hadde vært allergisk ville jeg ha blit veldig lei meg dersom tante og onkel skaffet seg katt uten en gang å kommentere det på forhånd.

Kan dere ikke henstille foreldrene til å teste? Si at dere har veldig lyst på katt, men at dere vurderer å avstå fra å skaffe det dersom barnet er allergisk.

Jeg elsker katter, men jeg synes faktisk familien er viktigere.

←

Selv når svigerfamilien har oppført seg slik på forhånd??? Høh, tror neste jeg hadde startet OPPDRETT av noen skikkelige hårete jævler av noen hissige katter hvis noen PÅLA meg noe i mitt eget hjem

[Gjest Varg-Menja]

Om du har besøk av en hardt rammet allergiker, så hjelper det ike med utlufting.

←

Og det var derfor jeg skrev "de fleste"...

I dette tilfellet ville jeg gitt blanke i svigerfamilien og anskaffet katt. Så ville jeg sagt at nå hadde de en flott mulighet til å finne ut om barnet var allergisk, ved å komme på besøk og se hvordan det går. Tester er uansett ikke sikre nok, kjenner mange som får utslag på slike tester, men som fint kan leve i samme hus som en katt eller tre. Høres desverre ut som om de har bestemt seg på forhånd for at barnet er allergisk, og da er det tullete å ta hensyn til dem.

[Shapia]

Du kan jo prøve å bruke "petal cleanse" på dyret. Det hjalp meg.

www.petalcleanse.com

[Gjest Gjest]

Om du har besøk av en hardt rammet allergiker, så hjelper det ike med utlufting.

←

Nå er det foreløpig bare barnets foreldre som har bestemt at ungen er "så godt som allergisk". Om så er tilfelle, så kan man møtes hjemme hos den som ikke har dyr eller et annet sted.

[Gjest Gjest]

Selv når svigerfamilien har oppført seg slik på forhånd??? Høh, tror neste jeg hadde startet OPPDRETT av noen skikkelige hårete jævler av noen hissige katter hvis noen PÅLA meg noe i mitt eget hjem

←

Tror faktisk jeg hadde gjort noe av det samme ja.

[Gjest Gjest]

Ja jeg ville ha driti i svigers selv, men problemet er at de nå har truet med å nekte å la min søsters barn komme på besøk til dem hvis de får seg katt. Barna er gode venner og går i klasse sammen. Dårlig at de trekker inn barna i dette. De vil jo leke sammen, men svigers vil nekte det hvis de får seg den katten da.. urk. At det går ann!

←

De folka høres ikke helt gode ut. Det er UFATTELIG dårlig gjort å begynne å trekke uskyldige unger inn i en slik krangel. Tror nesten jeg hadde skaffa meg tre katter om jeg hadde vært din søster jeg.... bare sånn "in your face svigers..."

[Gjest gjesten]

Jeg bestemmer i mitt eget hus og hva som skjer der. Forstår at når det kommer til (sviger-)familie så er det vanskelig å gå imot. Hent katta. Dyr er en berikelse i livet på alle måter. Store egoister som dikterer hva andre skal gjøre. Tror de at alt i verden skal tilrettelegges for dem?

[La Guapa]

Og det var derfor jeg skrev "de fleste"...

I dette tilfellet ville jeg gitt blanke i svigerfamilien og anskaffet katt. Så ville jeg sagt at nå hadde de en flott mulighet til å finne ut om barnet var allergisk, ved å komme på besøk og se hvordan det går. Tester er uansett ikke sikre nok, kjenner mange som får utslag på slike tester, men som fint kan leve i samme hus som en katt eller tre. Høres desverre ut som om de har bestemt seg på forhånd for at barnet er allergisk, og da er det tullete å ta hensyn til dem.

←

hei.

Som astmatiker og dyrehårsallergiker må jeg bare belyse temaet litt.

Jeg hadde ikke konstatert allergi da jeg var liten.Alle lekekameratene i vårt nabolag hadde hund og eller katt i huset.

Etter noen år kom allergien.Det begynte med litt nysing.Jeg hadde så lyst til å være sammen med vennene mine, så jeg gikk på besøk allikevel.

Jeg fortsatte med det til tross for at nysingen ble værre.

Helt til jeg utviklet astma!PLUTSELIG kom den.Piping og pesing.

Jeg sluttet helt å gå hjem til de som hadde dyr.

Men da var det for sent.Jeg hadde provosert fram sykdommen med besøkene.

Til slutt var astmaen så ille at jeg måtte ha daglig medisinering.

Jeg hadde mitt første akkutte astmaanfall da jeg var 14.Dramatisk og skremmende.

Mine besteforeldre hadde en hund de tviholdt på...til tross for at jeg ikke kunne besøke dem på 4 år og de måtte skifte klær hver gang de besøkte oss.

I dag er jeg 32.Jeg har vært en gang på akuttmottaket uten å puste etter å ha vært hjemme hos noen som hadde "utehund".Hårene de hadde på klærne sine var nok til å provosere frem et voldsomt anfall.

Vi kan ikke ha med oss venner som har hund hjemme på hytteturer o.l.

Hadde mine foreldre vært mere bevisst i forhold til min allergi hadde jeg ikke vært så syk som jeg er i dag.

Jeg inhalerer kortison hver dag.

Min mamma og pappa skulle sørget for at mine venner besøkte meg og ikke omvendt.

Heldigvis vet vi mer om allergier i dag.

Å besøke folk med dyr "bare for å sjekke" om man blir allergisk er en farlig sjangse å ta.

Min lungespesialist sier at hvert allergi- og astmaanfall bryter ned immunsystem og lunger litt mer for hver gang.

Ved mistanke om allergi er å holde seg borte fra dyr det beste alternativet...selv om det ikke vises ved prikktest eller blodprøve.

Jeg må si at jeg blir litt lei meg hver gang noen i svigerfamilien vurderer å anskaffe hund.

Vi informerer som best vi kan om hvilke følger dette vil få for oss og dem sosialt.Svært få forstår hvor farlig denne sykdommen kan være og mange tror det bare er å "ta en tablett" som de pleier å si.

Noen har også misforstått og tror at "herding" ved å la allergikere omgåes dyr for å "komme over" allergien kan kurere astma ogg allergi.

Jeg har en nevø som sluttet å vokse fordi foreldrene tviholdt på å ha hund på tross av hans astma.Han er knappe 1.60 i dag fordi han har gått på så mye kortison gjennom hele barndommen.

Jeg ville bare fortelle dere hvordan allergi kan bli om man ikke holder barn med mistanke om allrgi borte fra dyr!

Jeg hadde blitt kjempe lei meg om onkelen og tanten til min datter hadde anskaffet hund.

Hun er ikke allergiker ennå, men så arvelig disponert at vi holder henne laaaangt unna hund.

La Guapa

[Gjest Gjest]

Mannen min har også astmatisk katte allergi og flere i familien hans har skaffet seg katt etter at det var klart hva han reagerte på.

Tabletter tar toppene, men har er fortsatt svært redusert når vi er på besøk og til og med når vi får besøk av katteeierene i familien hans.

Han nyser hele tiden og får pusteproblemer.

Allergi er ikke til å spøke med.

Så spørsmålet blir: kontakt med familien eller husdyr?

Jeg føler familien hans setter sitt eget behov for kjeledyr foran det å ha kontakt med oss og det synes jeg er veldig trist.

[Gjest Revenka]

Jeg skjønner at dere syns det er trist å ikke kunne besøke familien, men man kan jo finne en løsning og heller møtes andre steder (som foreslått tidligere). Jeg syns ikke at man kan la en allergi styre andres ønsker. Jeg vil ikke kvitte meg med hund om andre enn noen i vår husholdning blir allergisk, det er helt uaktuelt. Hund er min hobby. jeg trener og konkurrerer med vår hund, og det har blitt en livsstil.

Er det et ønske om å møte hverandre tross allergi og dyr så er jeg sikker på at man finner en løsning som passer begge slik at man kan ha dyr og likevel møte den allergiske.

Men uansett, i denne saken så er moren mer eller mindre hypokonder. Faren klager over at moren skal sykeliggjøre sønnen fordi han er liten av vekst. Han kan leke med andre med katt/hund, men de ville ikke at søster og hennes familie skal ha. Og hvis man tror barnet er allergisk så får de se å pelle seg til lege for å teste seg. Og de har ikke klaget på andre i slekten som har katt som de besøker. Og heller ikke på meg som har hund. Duste kvinnfolk altså!

[Gjest Gjest]

Selv har jeg både katter og hunder i hus. De fleste i min familie er svært allergiske, men de har da ikke nor problem med at jeg har kjæledyr! Når vi får besøk støvsuger vi og bruker luftrenser, og har dyrene ute. Det hjelper litt. Hvis det blir for mye for noen så møtes vi da et annet sted!

Kjæledyrene er en del av min hverdag. Jeg kan ikke ta hensyn til at "kanskje noen som er allergiske kommer på besøk en dag". Da får heller vi besøke dem!

[Gjest Vindelspev]

Mine dyr er en livsstil for meg, så allergi hos andre i familien (ikke de jeg bor sammen med, selvfølgelig) stopper meg ikke fra å ha disse.

Så om jeg/de måtte ta sine forhåndsregler ved besøk, så fikk det bare være sånn.

[Gjest jamsi]

Jeg har lyst på katt, men min venninnes datter er veldig allergisk mot katter. Og siden vi ofte er sammen, har jeg valgt å klare meg uten katt.

Hvis det var snakket om at barnet hadde allergi lenge før det i hele tatt ble snakk om katt så hadde jeg nok valgt å ikke anskaffe meg katt. Men hvis dette ikke var tema før katten dukket opp så hadde katten fått komme inn i heimen. Alt kommer an på hvor mye kontakt det er med barnet, mye kontakt så hadde jeg vel droppet katt i dette tilfellet. Men det er meg og min avgjørelse.

[Gjest Revenka]

Det var ikke noe tema før de fikk vite det. Og de har ikke klagd på andre familiemedlemmer som har katt eller hund. Barna møtes jo på skolen og leker sammen ute, men utover det så er det ikke så mye kontakt.

[Gjest Varg-Menja]

Heldigvis vet vi mer om allergier i dag.

Å besøke folk med dyr "bare for å sjekke" om man blir allergisk er en farlig sjangse å ta.

Min lungespesialist sier at hvert allergi- og astmaanfall bryter ned immunsystem og lunger litt mer for hver gang.

Ved mistanke om allergi er å holde seg borte fra dyr det beste alternativet...selv om det ikke vises ved prikktest eller blodprøve.

←

Dette varierer med hvilken type allergi man har. Noen mennesker med allergi blir verre av å utsettes for kilden, mens andre kan venne seg til det de er allergiske mot. Derfor synes jeg ikke man skal gi absolutte råd i noen retning. Men å bare bestemme seg for at noen er allergisk, som i dette hovedinnlegget, er uansett for dumt.

[:-) anna]

Jeg har katt, og en god venninne som er svært allergisk. I praksis betyr dette at jeg hiver ut katten og støvsuger grundig om hun skal komme på besøk.

dette gjør jeg fordi hun wsier at det gjør det mulig for henne å besøke meg.

Hadde hun sagt at hun ikke kunne komme p.g.a av allergien hadde jeg naturligvis respektert det og dratt til henne/møtt henne et annet sted.

Allergi er en sykdom med store individuelle forskjeller. For noen holder det å ta en allergitablett, andre trenger litt ekstra innsats... som grundig støvsuging og at dyret er borte når de er på besøk. Og for noen er det så ille at man reagerer på hundehår folk har på seg o.l.

[Gjest Gjest]

Det var ikke noe tema før de fikk vite det. Og de har ikke klagd på andre familiemedlemmer som har katt eller hund. Barna møtes jo på skolen og leker sammen ute, men utover det så er det ikke så mye kontakt.

←

Dersom det er slik at poden faktisk er allergisk så kan de jo møtes ute eller hjemme hos den som er allergisk. Uansett så synes jeg det bør være en sak mellom din søsters familie og familien til den antatte allergikeren. Å starte en hel krig med svigerforeldre i spissen synes jeg blir for dumt - spesielt hvis ungene ikke har særlig mye kontakt i utgangspunktet.

[Gjest Revenka]

Nå er det svigersøster (hennes sønn) og svigermor i spissen mot min søster. Jeg bare lurte på om vi er urimelige som syns det ikke er nødvendig å ta hensyn.

[Gjest Gjest]

Nå er det svigersøster (hennes sønn) og svigermor i spissen mot min søster. Jeg bare lurte på om vi er urimelige som syns det ikke er nødvendig å ta hensyn.

←

Nei det synes jeg overhodet ikke. Hadde det vært slik at poden var allergisk(altså at han hadde blitt testet og at det ikke bare var noe mora hadde bestemt) og at barna hadde mye og nær kontakt så hadde det vel kanskje stillt seg litt annerledes, men sånn som det er nå så er dere absolutt ikke urimelige. Tvert i mot så synes jeg svigermor og sønnen hennes er de som er urimelige som prøver å diktere hva søstera di skal gjøre i sitt eget hjem.