Stefar sa han elsket datteren min!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har altfor stort fokus på deg selv, på hva du føler og hvordan ting er for deg. Du bør fokusere på hennes følelser i stedet, sette henne først og deg selv litt til side. Du har mye å gjøre opp for...

Anonymkode: d106b...72d

Ja, det har jeg. Mye å gjøre opp for. Men det virker som at ingen her inne ser at jeg tar skylda. Jeg har fokus på hennes følelser, absolutt. Jeg har jobbet veldig med å kontrollere meg og lære meg å prate. Jeg sier ikke at alt skal være tilgitt på en dag, men etter mange år hadde det i det minste vært fint å få en liten "in"

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Min datter hatet sin tidligere stefar... Det er mye mye verre!!!! 
Heldigvis ble det slutt..! 
 

Vær glad din datter har trygge voksne rundt seg! 
Forstår det er sårt å høre, men trekk pusten og hold fokus på hva som er best for henne! 

Anonymkode: 36b35...dc9

[AnonymBruker]

Visum skrev (42 minutter siden):

Menn som lager drama, er ikke hverdagskost.

Det er veldig, VELDIG mye mer vanlig enn du tror. Begge mine ekser har vært dramaqueens og ekstremt sjalu. Jeg har vært singel i mange år nå, og har begynt å forberede meg på å være det resten av livet. Lykkeligere som singel, rett og slett. Ser mye likhetstrekk til mine ekser og det som blir skrevet her om ekstrem sjalusi osv.

Anonymkode: 2dba4...736

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det har jeg. Mye å gjøre opp for. Men det virker som at ingen her inne ser at jeg tar skylda. Jeg har fokus på hennes følelser, absolutt. Jeg har jobbet veldig med å kontrollere meg og lære meg å prate. Jeg sier ikke at alt skal være tilgitt på en dag, men etter mange år hadde det i det minste vært fint å få en liten "in"

Anonymkode: f41f2...d09

Kanskje fordi det tok ganske lang tid, og en del diskusjoner her inne før du innrømte det?? Alt dette startet tross alt med "Stefar sa han elsker datteren min!!!". Og selv om du sier at du tar skylda, så virker det over hodet ikke som om du virkelig forstår omfanget av hva du har gjort tidligere, og at du kanskje rett og slett fortjener den behandlingen du får fra din datter. Du sier at du har ansvaret og skylda, men offerrollen lyser laaang vei!

Anonymkode: e80be...5b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tviler forsåvidt ikke på at mor har snakket nedsettende om meg, men det nekter alle barna for. Personlig har jeg og samboeren min sagt noen ufine ting om mor, men det er fordi hun er så jævlig. Vi er bare mennesker

Anonymkode: f41f2...d09

Tenker forklaringen ligger her. Barn er ikke dumme. 

Anonymkode: eb417...0ad

[AnonymBruker]

TS: Du skriver du har vært hos ATV. Da er det ikke småtteri du har utsatt familien for. 
 

Anonymkode: e0ff0...5c8

[Live88]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, men er jo ikke sikkert hun kommer likevel. Det skjer 90% av gangene hun sier hun skal komme, så kommer hun ikke. Men jeg får bare dra å handle i alle fall

Anonymkode: f41f2...d09

Jaja, men da kan du iallfall glede henne med mat hun har lyst på dersom hun kommer😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kanskje fordi det tok ganske lang tid, og en del diskusjoner her inne før du innrømte det?? Alt dette startet tross alt med "Stefar sa han elsker datteren min!!!". Og selv om du sier at du tar skylda, så virker det over hodet ikke som om du virkelig forstår omfanget av hva du har gjort tidligere, og at du kanskje rett og slett fortjener den behandlingen du får fra din datter. Du sier at du har ansvaret og skylda, men offerrollen lyser laaang vei!

Anonymkode: e80be...5b0

Du vet at det går an å ha to tanker samtidig sant? Jeg sørger over å aldri se datteren min og at vårt forhold er punktert. Det betyr ikke at jeg ikke ser henne eller hennes ting. Men nå handlet denne tråden om meg og ikke henne. 

Anonymkode: f41f2...d09

[little fairy]

Ikke rart det er krig i verden. Men for noen blir det rart. Hvis mor alltid har sagt dette så er det naturlig. Er det noe du plutselig har begynt å gjøre selv? Da kan det oppfattes litt rart. Opplevd det selv. 

[Faria]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei da ordla jeg meg dårlig. Jeg vet at mor ikke opponerte mot meg. Hun tok igjen for tingene jeg sa og gjorde, noe som er helt naturlig. I mitt hode før så sa jeg stygge ting fordi hun var frekk, men det var jeg som sa stygge ting og hun som tok igjen. Hun er mye smartere enn meg, og det plaget meg.

Jeg vet at alt er min feil og at alt det "fæle"(vanskelig å ordlegge seg her uten å bli tatt for at jeg skylder på noen andre en meg selv) mor gjorde var respons på min oppførsel.

Jeg føler selv jeg er klar, jeg har jo forsøkt en del. Blant annet å ta med datter og moren på ATV 

Dessverre klarte psykologeb min å si at det "er ikke lett å være voldsutøver heller" og da dro de. Hun mente det ikke sånn. Men etter det føler de begge to at atv er det ekskona mi kaller "selvforherligende runketerapi for menn uten baller"

Anonymkode: f41f2...d09

Nei, beklager. Men jeg tror nok ikke du ordla deg feil, for det kryr av det. Det er nok mer at du har lært at du må ta på deg skylda. Men innerst inne så føler du nok som at det ikke er din skyld, det kan være ubevisst. Uansett er det noe du burde jobbe med. Jeg kan forstå godt at eks og datteren din bare gikk da. Du bør kanskje be om en ny behandler, siden det kan høres ut som at behandlingen har stoppet opp en del for deg, kanskje en annen kan passe deg og dine problemer bedre. Det er ikke alltid man får den behandleren som passer best på første forsøk. Og du trenger tydeligvis mer enn det kommer fram her at du får. 

Når det gjelder datteren din så mener jeg at hun bør få slippe å være på helgesamvær med deg, ta heller samvær på noen timer om gangen. På den måten kan det være lettere å bygge opp et forhold igjen. Husk, det er veldig stressende for en person å være med noen som faktisk har påført en mye skade, da er det bedre å begrense det for å prøve å få det til å bli positivt. 

Det kan forsåvidt også være en god idé å ta kontakt med barnevernet for rådgivning i både situasjonen med den datteren, og de andre barna dine

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

La meg ta hele historien her.

Min ekskone er ikke dum. Hun er veldig mye yngre enn meg. Men jeg var også ung da vi ble sammen. Jeg forsto ikke hvorfor hun var sammen med en som meg. Hun var veldig pen, smart og morsom. Vi giftet oss tidlig, men hun hadde mange kompiser og prestisje studie. Så ble hun gravid. Jeg var veldig sjalu og redd for å miste henne. Prøvde få henne til å slutte på studiene. Graviditeten var nok ganske kjip med mye krangler. I ettertid sier hun at hun burde gått fra meg og tatt abort. At jeg var sykelig sjalu og hakket på henne. Selv opplevde jeg det ikke sånn. Jeg opplevde henne som krevende og frekk. Ikke med den respekten jeg forventet fra en såpass mye yngre jente. Hun var ordnem og kunne virkelig vri om kniven med ord. Sa mye sårende. I ettertid skjønner jeg at det var respons på min sjalusi.

Så ble hun smellfeit etter fødsel og jeg kunne endelig slappe av. Var ikke så redd hun skulle bli borte mer. Men hun skulle selvfølgelig slanke seg. Til min store bekymring. Jeg ble gal og lurte på hvem hun skulle freshe seg opp for, var jeg ikke nok, dreit hun i barnet vårt etc. Her psyket jeg henne nok kraftig ned over tid, alle kompisene og nesten alle vennene hennes forsvant. Hun tok friår fra studiene. Jeg følte meg ovenpå, men hadde ikke spesielt lyst på henne lenger. Så ble hun gravid med tvillingjenter. Jeg har alltid ønsket meg barn, og på denne tiden var jeg ikke redd for å miste henne mer. Hvem ville ha en feit ung mor?

Ja, det er stygt å skrive det, men det var det jeg tenkte. Men så ble hun tynnere og etter graviditeten var hun tynnere enn før hun fikk barn. Jeg begynte å mobbe henne for løshud, si at hun var feit enda. Hun opponerte hele tiden mot meg og var utrolig frekk og sa stygge ting. Så jeg slo henne. Først bare en gang. Men i tiden mellom det så var det psykisk vold hele tiden. 

Så en dag fullførte hun studiene, og fikk seg en jobb. Med en kjekk og ung sjef. Jeg ble mer sjalu enn noengang og forsøkte å ta livet mitt, eller, jeg lot som jeg forsøkte. Jeg drakk og jeg stakk av i helger så hun ikke kunne jobbe i helgene. Jeg var en rass. Kalte henne hore og fortalte henne hvor ekkel hun var, vid etc. Hadde sex med henne når hun sov og skylte på henne. Hun gikk fra meg.

Da ble alt veldig ille. Jeg slo henne og trakasserte henne og til slutt ringte hun politiet. Da var det over og ut. Jeg ble dømt og måtte i fengsel. Før jeg skulle sone møtte jeg min nåværende kone. Ekskona mi nektet meg å se barna og det var en kaotisk rettsrunde hvor jeg mistet alt. Selv barnevernet gikk imot meg.

På dette tidspunktet følte jeg at det var hennes feil. Jeg ville ikke gå i terapi og følte hun bare overdrev. Men så begynte jeg i sinneterapi. Lærte meg teknikker. Og flere år senere sluttet jeg å være en dritt.

Tviler på at ekskona har tilgitt meg, men hun samarbeider. Noe jeg vet er mer enn jeg kan drømme om sånn egentlig. Av våre tre jenter er det bare den eldste som hater meg. Men hun har også sett mest.

Har aldri ment å kaste samboeren min under bussen. Eller datteren min.

Anonymkode: f41f2...d09

Hva var det jeg nettopp leste?!  

du skal være takknemlig for at datteren i det hele tatt har lyst å komme til dere. 
du har ikke forandret deg, alt er meg, meg meg! Du gjør deg til martyr, dette ser hun.

etter alt dette, så snakker dere dritt om moren hennes foran henne? «Dere er bare mennesker» hva mad å ta ansvar for hva DU har gjort og fortsetter med å gjøre? 
ikke rart jenta oppfører seg slik hun gjør 

Vil du ha et forhold med henne når dun er voksen, må du ta tak i deg selv nå. Du må jobbe med deg selv på en mye dypere plan en tidligere.  Få mer selvinnsikt. 
 

Dette er med utganspunktet at du ønsker et forhold med datteren din, ikke for at du er sjalu og har lyst å «vinne» over stefar. For du ikke takler at han er en bedre farsfigur enn deg.  (Jeg har mine mistanker om at dette handler om sistenevnte ..) 

at hun ikke er nær stemor, sier seg selv når dama baksnakker moren etter alt du har gjort. 
 

og til slutt, jeg er glad for datteren din har en så flott stefar når du har oppfører deg slik. 
dette kommer fra en fremmed på et forum du burde la det synke litt..
 

Anonymkode: 897a4...529

[Chantielle]

Tråden er ryddet for brukerangrep,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS: Du skriver du har vært hos ATV. Da er det ikke småtteri du har utsatt familien for. 
 

Anonymkode: e0ff0...5c8

Hei. Nei. Det er det ikke. Er klar over det og er en grunn til t jeg fortsatt går der.

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

Faria skrev (2 timer siden):

Nei, beklager. Men jeg tror nok ikke du ordla deg feil, for det kryr av det. Det er nok mer at du har lært at du må ta på deg skylda. Men innerst inne så føler du nok som at det ikke er din skyld, det kan være ubevisst. Uansett er det noe du burde jobbe med. Jeg kan forstå godt at eks og datteren din bare gikk da. Du bør kanskje be om en ny behandler, siden det kan høres ut som at behandlingen har stoppet opp en del for deg, kanskje en annen kan passe deg og dine problemer bedre. Det er ikke alltid man får den behandleren som passer best på første forsøk. Og du trenger tydeligvis mer enn det kommer fram her at du får. 

Når det gjelder datteren din så mener jeg at hun bør få slippe å være på helgesamvær med deg, ta heller samvær på noen timer om gangen. På den måten kan det være lettere å bygge opp et forhold igjen. Husk, det er veldig stressende for en person å være med noen som faktisk har påført en mye skade, da er det bedre å begrense det for å prøve å få det til å bli positivt. 

Det kan forsåvidt også være en god idé å ta kontakt med barnevernet for rådgivning i både situasjonen med den datteren, og de andre barna dine

Barnevernet vil ikke at jeg skal se barna overhodet, men det er jo basert på ting lang tilbake i tid da jeg ikke erkjente mine synder og skylder.

Skjønner at det sikkert virker som jeg bare påtar meg skylda, men jeg vet hva jeg har gjort og jeg angrer. Det er litt provoserende og alltid få høre at man er sorry fordi man ble tatt men ikke for det man ja gjort. Nok en ting man må slite med som tidligere voldsutøver.

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva var det jeg nettopp leste?!  

du skal være takknemlig for at datteren i det hele tatt har lyst å komme til dere. 
du har ikke forandret deg, alt er meg, meg meg! Du gjør deg til martyr, dette ser hun.

etter alt dette, så snakker dere dritt om moren hennes foran henne? «Dere er bare mennesker» hva mad å ta ansvar for hva DU har gjort og fortsetter med å gjøre? 
ikke rart jenta oppfører seg slik hun gjør 

Vil du ha et forhold med henne når dun er voksen, må du ta tak i deg selv nå. Du må jobbe med deg selv på en mye dypere plan en tidligere.  Få mer selvinnsikt. 
 

Dette er med utganspunktet at du ønsker et forhold med datteren din, ikke for at du er sjalu og har lyst å «vinne» over stefar. For du ikke takler at han er en bedre farsfigur enn deg.  (Jeg har mine mistanker om at dette handler om sistenevnte ..) 

at hun ikke er nær stemor, sier seg selv når dama baksnakker moren etter alt du har gjort. 
 

og til slutt, jeg er glad for datteren din har en så flott stefar når du har oppfører deg slik. 
dette kommer fra en fremmed på et forum du burde la det synke litt..
 

Anonymkode: 897a4...529

Ja altså. er kjempe glad barna har en snill og real stefar. Det kom veldig dumt ut i starten. Jeg er ikke så flink med ord dessverre 😓

Anonymkode: f41f2...d09

[Skeivskank]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kan forklare det med lillesøster. Lillesøster har alltid hatt en del problemer knytta til før dette umedisinert og udiagnosert ADHD. Hun er ikke like moden og er mye sint. I tillegg har hun vært mye syk og hatt en del spiseproblemer. Mor og jeg takler lillesøster helt forskjellig. Jeg har veldig vondt av lillesøster som er "vanskelig" og umoden så jeg oppfattes nok mer som at jeg diller med henne og forskjellsbehandling. Men det er ikke sånn. Mor er mer tough learning med lillesøster og mer på at ting fikses med rutiner og medisiner, mens jeg tror på en mer kjærlig og tøysete tilnærming. Det funker best for oss her i alle fall fire dager i måneden. Lillesøster er med moren hennes. Hun bor altså også hos mor. En liten stund hadde jeg lillesøster og 14isen annenhver helg så de ikke skulle gå oppå hverandre. Men både mor og jeg satte ned foten fordi barna faktisk er søsken og familier er sammen. Mor var veldig på at jenta ikke skal få bestemme absolutt alt utifra hva hun ikke liker. Det rare er at når mor sier sånt mener jenta det er ok, men sier jeg sånt er jeg bare en dritt.

Anonymkode: f41f2...d09

Kanskje din datter rett og slett ikke har tillitten til deg siden det ikke er ok at du sier slikt. Basert på alt som kommer frem høres det ut som din datter har veldig mange gode grunner til å ikke ha tillitt eller ha det helt tipp topp hos deg.

[Chantielle]

Ryddet for brukerdebatt.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Skeivskank skrev (1 time siden):

Kanskje din datter rett og slett ikke har tillitten til deg siden det ikke er ok at du sier slikt. Basert på alt som kommer frem høres det ut som din datter har veldig mange gode grunner til å ikke ha tillitt eller ha det helt tipp topp hos deg.

Nei hun har nok ikke det. Men jeg prøver jo fikse dette.

Anonymkode: f41f2...d09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei hun har nok ikke det. Men jeg prøver jo fikse dette.

Anonymkode: f41f2...d09

Det kan nok ta veldig lang tid å fikse noe slikt. Det er bra du forsøker, men ikke sikkert dette kan tilgis. Og i alle fall ikke om du reagerer slik på at stefar er glad i barnet ditt. 
Du har jo drevet med fysisk og psykisk vold. Du er en slik flere må rømme fra! Forve t å bruke resten av ditt liv på å bli tilgitt og på å få tillit igjen. 

Anonymkode: 78300...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kan nok ta veldig lang tid å fikse noe slikt. Det er bra du forsøker, men ikke sikkert dette kan tilgis. Og i alle fall ikke om du reagerer slik på at stefar er glad i barnet ditt. 
Du har jo drevet med fysisk og psykisk vold. Du er en slik flere må rømme fra! Forve t å bruke resten av ditt liv på å bli tilgitt og på å få tillit igjen. 

Anonymkode: 78300...670

Ja jeg forstår alt dette! Men jeg mener det ikke er hundre prosent rettferdig at jeg alltid skal måtte prate om dette og unnskylde meg. Og jeg får jo ikke lov av hun å prate om det heller! Føler det er veldig låst fordi pappa ikke kan si eller gjøre noe riktig og jo flere år som går jo vanskeligere blir det.

Det jeg er mest redd for er at søstrne hennes ikke kommer hit når hun ikke kommer og. Jeg har prøvd å kalle inn til mange typer terapi og samtale men det går bare ikke. Jeg frykter vel at stefar skal ta over min rolle helt. Om han ikke allerede har gjort det.

Vil bare at datteren min skal forstå at jeg har endret meg og er klar til å stå til ansvar og romme alle hennes følelser men at vi kanskje bør ha en slags dialog også.er det så mye å forvente? Forventer ikke tilgivelse bare samtale 

Anonymkode: f41f2...d09