Gå til innhold

Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?


Trolltunge

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (På 2021-8-2 den 9.28):

Hei ❤️

Ja, den kommer og går litt den ensomheten, men jeg er blitt flinkere til å se hva jeg har. Jeg har flere venner som fortsatt er der til tross for at jeg ikke har møtt de så mye de 5 siste årene. Jeg har tre stykker som alltid har vært der uansett hva. Jeg har familien min som alltid er der for meg. Så jeg er vel egentlig ikke ensom, jeg er bare ikke vant til å måtte kontakte noen for å ha noen å snakke med. 

Den sorgen var jeg ikke helt forberedt på nei, men det går bedre. Nå er han ikke helt ute av livet mitt enda heller, det tar visst litt tid. Har endel som må nøstes sammen før den tid, som hvor kattene skal bo og jeg har mye ting hos hans foreldre i Svergie osv. Jeg merker at jeg nå har overtaket i relasjonen, han er mye mer ydmyk. Kan være fordi jeg ikke lenger har følelser for han, det er helt dødt, kanskje han merker det. Så det går helt greit å ha en vennskapelig relasjon så lenge vi må. 

ikkesant! Pusse opp leiligheten står på planen til høsten, treninga er bedre enn noen gang og jeg har faktisk lært meg å trives i eget selskap 🥳  Det er deilig å ikke måtte ta hensyn lenger, særlig til en som ikke tar hensyn til meg! 

Lastet ned Tinder for å kanskje kunne få en ny flørt, men fant fort ut at jeg faktisk ikke vil ha noen i livet mitt enda. Jeg orker ikke forholde meg til det, også er jeg nok litt redd for å havne i samme smørja igjen. Jeg trenger nok å være alene og sortere tanker litt først. Dating er derfor lagt på hylla inntil videre!

Herregud så deilig det er å bo alene, gjøre som jeg vil og ikke tenke på om det ville irritert noen andre. Jeg gleder meg til fortsettelsen. 

Klem! 🥰

Anonymkode: b31a2...4dd

🙌🙌🙌❤️❤️❤️

AnonymBruker skrev (På 2021-8-4 den 9.20):

Slet dere med dårlig samvittighet etter bruddet? Nå er maktfordelingen snudd på hodet, han sliter skikkelig. Han klarer ikke skaffe seg nye relasjoner, sitter kun hjemme alene (sykemeldt) og kontakter meg ofte da han ikke har noen andre å snakke med. Han har ikke bil for øyeblikket da den er på reparasjon og bor et sted der det er vanskelig å være uten bil, så han får ikke. besøkt de få han har her heller. Føler liksom jeg må være der for han, men det krever også enormt mye da han har en tendens til å spille på samvittigheten min om jeg ikke har tid/mulighet til å hjelpe han med ting. Jeg vet jeg ikke må, men jeg klarer liksom ikke la han være helt alene heller. Virker som han prøver denne gangen, virkelig. Jeg har ingen følelser igjen for han, det har jeg ikke hatt på over et år. Føler avsky når han har prøvd seg lenge nå. Likevel synes jeg synd på han..

Anonymkode: b31a2...4dd

Hvilken samvittighet egentlig..? Den vi som har vært i dårlige forhold har der vi kjenner på at.. Nei, huff.. Jeg kasta han ut eller jeg anmeldte han, jeg overdrev sikkert, noe var jo min feil, jeg trigga han osv...? 

Nr 1. At han ble "kastet ut" (tok jo en del mnd etter bruddet) pga han var en dårlig person å være i et forhold med var HANS feil. Det var han som oppførte seg dårlig, han som var voldelig, han som ikke fikset seg selv, han som valgte hvordan han skulle snakke til deg/være mot deg/oppføre seg mot deg/være voldelig mot deg. 

Nr 2: At han er sykemeldt er ikke din feil, er han som er syk. Ikke du. At han ikke får vært sosial på jobben pga han er sykemeldt er hans problem, ikke ditt. Om du/han påstår han er sykemeldt pga han sliter etter bruddet (som han selv er skyld i) så er det også hans problem. Ikke ditt..

Nr 3: At bilen hans er på verksted.. Gjett hva? Heller ikke din feil (altså, jeg regner med du ikke har ødelagt den her da..). Og at det tar tid der, er ikke din feil. At han ikke får være sosial pga han er sykemeldt, ikke har bil, fordi han måtte flytte pga du ønsket et brudd fordi HAN var voldelig/en dårlig person - fortsatt HANS FEIL 😁 Og.. Kompiser kan vel besøke han, det er fortsatt ikke ditt problem. Du gjør det til ditt problem, mest sannsynlig fordi du er redd for reaksjoner osv. Og det forstår jeg.

Jeg kan sikkert godt fortsette. Samtidig, hvorfor du har kontakt skjønner jeg ikke. Går det an å dra til svigerforeldrene dine alene for å hente tingene? Går det an å be de levere det i posten? Er det livsviktig? (arvegods?) siden det ble gjenglemt og ikke hentet.. Er det virkelig så viktig å få det igjen at du ikke bare kan kutte kontakten og leve livet ditt i fred og ro? Det aller, aller meste kan erstattes. Og jo, ser jo den dersom dere skal møtes tilfeldig osv.. Men altså. Et høflig smil får da holde 😅 

Å be han la deg være i fred fordi du ønsker å bearbeide bruddet i fred og ro er faktisk lov. De fleste, selv noen som er voldelige, forstår dette. Men jeg vet ikke, du kjenner han best og trenger å gjøre ting som føles rett for deg såklart. Jeg prøvde bare å sette ting i perspektiv 😊😊❤️ 

Anonymkode: 8039e...e29

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

🙌🙌🙌❤️❤️❤️

Hvilken samvittighet egentlig..? Den vi som har vært i dårlige forhold har der vi kjenner på at.. Nei, huff.. Jeg kasta han ut eller jeg anmeldte han, jeg overdrev sikkert, noe var jo min feil, jeg trigga han osv...? 

Nr 1. At han ble "kastet ut" (tok jo en del mnd etter bruddet) pga han var en dårlig person å være i et forhold med var HANS feil. Det var han som oppførte seg dårlig, han som var voldelig, han som ikke fikset seg selv, han som valgte hvordan han skulle snakke til deg/være mot deg/oppføre seg mot deg/være voldelig mot deg. 

Nr 2: At han er sykemeldt er ikke din feil, er han som er syk. Ikke du. At han ikke får vært sosial på jobben pga han er sykemeldt er hans problem, ikke ditt. Om du/han påstår han er sykemeldt pga han sliter etter bruddet (som han selv er skyld i) så er det også hans problem. Ikke ditt..

Nr 3: At bilen hans er på verksted.. Gjett hva? Heller ikke din feil (altså, jeg regner med du ikke har ødelagt den her da..). Og at det tar tid der, er ikke din feil. At han ikke får være sosial pga han er sykemeldt, ikke har bil, fordi han måtte flytte pga du ønsket et brudd fordi HAN var voldelig/en dårlig person - fortsatt HANS FEIL 😁 Og.. Kompiser kan vel besøke han, det er fortsatt ikke ditt problem. Du gjør det til ditt problem, mest sannsynlig fordi du er redd for reaksjoner osv. Og det forstår jeg.

Jeg kan sikkert godt fortsette. Samtidig, hvorfor du har kontakt skjønner jeg ikke. Går det an å dra til svigerforeldrene dine alene for å hente tingene? Går det an å be de levere det i posten? Er det livsviktig? (arvegods?) siden det ble gjenglemt og ikke hentet.. Er det virkelig så viktig å få det igjen at du ikke bare kan kutte kontakten og leve livet ditt i fred og ro? Det aller, aller meste kan erstattes. Og jo, ser jo den dersom dere skal møtes tilfeldig osv.. Men altså. Et høflig smil får da holde 😅 

Å be han la deg være i fred fordi du ønsker å bearbeide bruddet i fred og ro er faktisk lov. De fleste, selv noen som er voldelige, forstår dette. Men jeg vet ikke, du kjenner han best og trenger å gjøre ting som føles rett for deg såklart. Jeg prøvde bare å sette ting i perspektiv 😊😊❤️ 

Anonymkode: 8039e...e29

Men ja jo, hvem er jeg til å snakke egentlig.. Etter første bruddet med voldelig ex nr 1 fortsatte vi jo å ha oss etterpå.. Men etter en uke på ferie så hadde han "plutselig" en ny.. Hvor lenge de hadde holdt på mens vi hadde "kost" oss aner jeg ikke. Det var bare dobbelt opp med følelser rundt det. Ble som et ekstra brudd jeg kunne vært foruten. Ekstremt sårt og hjerte revet ut, trampet på osv. Til tross for at han ikke hadde vært god mot meg. 

Men med ex nr 2 så var det brudd tvert om. Men der ble det også kontakt/besøksforbud, barnevernet koblet inn for å være tilstede ved samvær og politisak sååå.. Det ble håndtert på en helt annen måte. Det var ekstremt vondt de første dagene, men sakte og sikkert ble det jo bedre. Har ikke sett han siden jeg så han på utsiden av kontoret til barnevernet. Og det er langt over 1 år siden. Slitt med samvittighet for at jeg anmeldte, men likevel. Jeg var nødt for å anmelde fordi HAN hadde gjort noe ulovlig. Så egentlig ligger skylden fortsatt ikke hos meg. Selv om jeg kjenner på det til tider enda såklart. 

Anonymkode: 8039e...e29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 30.3.2021 den 18.30):

Takk for at du deler, Trolltunge. Dette kunne jeg skrevet selv nesten ord for ord. Jeg trodde jeg var alene.

Anonymkode: dad9b...4e5

Dette.

Til Trolltunge: ❤️❤️❤️
 

Jeg har opplevd det samme. Men Gud for en flaks jeg har hatt, jeg har fortsatt barna mine🙏🙏🙏

Selv om kampen holdt på å knekke meg, akkurat som deg. Du er ufattelig sterk. Bare alt, alt, alt godt fra meg. Jeg har ikke ord.

FOR en tråd. Den beste, og viktigste, på KG.

Jeg vil være anonym, for jeg har fortsatt veldig behov for å beskytte meg selv og barna.

Anonymkode: c97af...255

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette.

Til Trolltunge: ❤️❤️❤️
 

Jeg har opplevd det samme. Men Gud for en flaks jeg har hatt, jeg har fortsatt barna mine🙏🙏🙏

Selv om kampen holdt på å knekke meg, akkurat som deg. Du er ufattelig sterk. Bare alt, alt, alt godt fra meg. Jeg har ikke ord.

FOR en tråd. Den beste, og viktigste, på KG.

Jeg vil være anonym, for jeg har fortsatt veldig behov for å beskytte meg selv og barna.

Anonymkode: c97af...255

Takk for det! ❤

Vondt å høre at du har vært gjennom det samme. Godt å høre at du slapp slike konsekvenser. 💞

Jeg passer på å ikke skrive mye i tråden, i redsel for at noen skal anse det som min tråd. Jeg følger imidlertid med,og føler med alle dere som deler. Er så glad for at så mange støtter hverandre. 

Ja jeg tror dette må være den viktigste tråden på kg, og er så glad for at mange bruker den til å få og gi støtte. ❤❤❤❤❤

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 30.7.2021 den 9.44):

Det kom kanskje ikke godt nok fram i innlegget, men du tar med deg BARNA når du drar på krisesenteret, ikke dra uten dem! 

Anonymkode: 8039e...e29

Skriver under på denne. ALDRI forlat foreldremandatet ditt!

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trolltunge skrev (7 minutter siden):

Takk for det! ❤

Vondt å høre at du har vært gjennom det samme. Godt å høre at du slapp slike konsekvenser. 💞

Jeg passer på å ikke skrive mye i tråden, i redsel for at noen skal anse det som min tråd. Jeg følger imidlertid med,og føler med alle dere som deler. Er så glad for at så mange støtter hverandre. 

Ja jeg tror dette må være den viktigste tråden på kg, og er så glad for at mange bruker den til å få og gi støtte. ❤❤❤❤❤

 

Kan jeg gi et innspill, så er jeg litt uenig med deg. Om du klarer så synes jeg du bør skrive. Dels fordi vi andre finner støtte i det også, og dels fordi dine egne behov. Dine erfaringer er like mye verd som de andres, og da ser jeg ingen grunn til å ikke skrive? :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

strapaziert skrev (Akkurat nå):

Kan jeg gi et innspill, så er jeg litt uenig med deg. Om du klarer så synes jeg du bør skrive. Dels fordi vi andre finner støtte i det også, og dels fordi dine egne behov. Dine erfaringer er like mye verd som de andres, og da ser jeg ingen grunn til å ikke skrive? :)

Takk for det! Jeg har bare litt dårlig erfaring med at tråder jeg starter fort begynner å handle om meg, selv om jeg prøver å få det til å handle om et tema. 

I dette tilfellet er det ekstra viktig for meg at det ikke skjer. Jeg kan rett og slett ikke la det skje. Temaet er for viktig, og det er alle som trenger tråden også. ❤

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 4.8.2021 den 9.20):

Slet dere med dårlig samvittighet etter bruddet? Nå er maktfordelingen snudd på hodet, han sliter skikkelig. Han klarer ikke skaffe seg nye relasjoner, sitter kun hjemme alene (sykemeldt) og kontakter meg ofte da han ikke har noen andre å snakke med. Han har ikke bil for øyeblikket da den er på reparasjon og bor et sted der det er vanskelig å være uten bil, så han får ikke. besøkt de få han har her heller. Føler liksom jeg må være der for han, men det krever også enormt mye da han har en tendens til å spille på samvittigheten min om jeg ikke har tid/mulighet til å hjelpe han med ting. Jeg vet jeg ikke må, men jeg klarer liksom ikke la han være helt alene heller. Virker som han prøver denne gangen, virkelig. Jeg har ingen følelser igjen for han, det har jeg ikke hatt på over et år. Føler avsky når han har prøvd seg lenge nå. Likevel synes jeg synd på han..

Anonymkode: b31a2...4dd

Vær så klok at du likevel holder deg borte. Selvfølgelig spiller han på samvittigheten din! Slike spiller på det som virker. 

Om samvittighet ikke virker kan det bli trusler, men det beste er uansett å kutte kontakten. 

Jeg var dum og lot ham spille på min dårlige samvittighet, og det at jeg syntes synd på ham. I etterpåklokskap ser jeg at det hindret meg i å komme skikkelig videre, og dessuten fikk både jeg og ny kjæreste et helvete da jeg etter lang tid traff en ny. 

Jeg skulle ønske jeg hadde kuttet all kontakt innen det, for det var fælt, flaut og veldig ødeleggende at han gikk over til trussel- og raserifasen da.

Stakkars den nye kjæresten min! Han dumpet oppi et rent helvete med min eks, selv om det var mange år siden jeg hadde gått fra ham. 

Få ham bort, helt bort, ut av livet ditt fullstendig, ellers vil han henge med, og du kommer deg ikke virkelig ut av det. 

Anonymkode: 4b747...be4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inwe skrev (8 timer siden):

Ja, det er jeg kanskje litt redd, at jeg møter noen andre. På den andre siden er jeg ikke på noen måte klar for å få noen nye så nær heller. Så det er nesten en trygghet i at jeg ikke kan date når eksen ikke er ute av livet mitt.. 

Problemet er at du kan bli hengende fast i den rollen, og han vil ta ditt "vennskap " og din støtte forgitt. Det er bedre å bryte fullstendige når dere allerede er i et brudd. Vanskelig å argumentere for det om noen år, når du trenger det, og eventuell ny kjæreste på ingen måte fortjener å bli blandet opp i noe slikt.

Jeg ber deg om å lytte til en som gjorde dette feil. På den måten du allerede er begynt med. Det straffet seg enormt. 

Finn trygghet på andre måter. I deg selv, familie og venner. Han henger ennå rundt foten din, og det kan du faktisk miste svært mye på også på sikt.

Tenk om du finner den STORE kjærligheten om tre år, men mister ham på grunn av eksen. På grunn av at du lot være å ha fullstendig brudd, nå når anledning er bedre enn den vil bli senere. Ikke ødelegg livet videre nå. Det gjorde jeg. Det angrer jeg så vanvittig på at du ikke aner det. Bli kvitt ham. Helt fullstendige. Ikke la ham få være i livet ditt videre. Ikke på noen måter.

Anonymkode: 4b747...be4

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen av dere andre som har møtt fordommer fra hjelpeapparatet?

Er helt matt nå, har mest lyst til å gi opp! :(

Anonymkode: 9554e...b0e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er det noen av dere andre som har møtt fordommer fra hjelpeapparatet?

Er helt matt nå, har mest lyst til å gi opp! :(

Anonymkode: 9554e...b0e

Hva slags type fordommer er det snakk om? 

Har selv opplevd kun støtte, med unntak i avhør hvor de såklart vil fremstille både gode og fine sider ved personer for å skape et helhetlig bilde. 

Anonymkode: 8039e...e29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med å tenke klart her nå. Han har vært "god" nå i måneder. Og jeg er helt avhengig av praktisk hjelp fra han med barna nå fordi jeg har blitt syk. Så vi har daglig kontakt. Han mener jeg bør gi en sjanse til. Skylder på sin psykiske sykdom. Endelig frisk. Har hørt samme reglen før, men likevel kjenner jeg tvilen. Han har skremt meg slik at jeg trodde han skulle drepe meg. Mer enn en gang. Han sier det er sykdomsperioder. 

Og ja, jeg har møtt en ny (casual). Men sliter med at jeg føler han nye ikke når opp mtp interessante samtaler osv..  Muligens fordi han er en helt ordinær, normal, frisk fyr? Er det min skadede hjerne som ødelegger nå? Han nye vil vente på meg. Ikke stresse ting. Sier han er her for meg, og at jeg skal bruke tiden min. Men han digger meg, og ønsker ingen andre. Jeg vet jeg burde vært alene en god periode, men tilfeldigheter skjedde, og egentlig har det føltes godt å bryte litt bånd med eks. Men så ble jeg syk, og plutselig har han måtte deltatt sammen med meg noen uker igjen. Mens ny venter tålmodig. Alt føles feil. Og jeg er så redd for å skrive her, for jeg er redd for strenge beskjeder om å ta meg sammen osv. Dette er så vanskelig. :( 

Anonymkode: ad669...271

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg sliter med å tenke klart her nå. Han har vært "god" nå i måneder. Og jeg er helt avhengig av praktisk hjelp fra han med barna nå fordi jeg har blitt syk. Så vi har daglig kontakt. Han mener jeg bør gi en sjanse til. Skylder på sin psykiske sykdom. Endelig frisk. Har hørt samme reglen før, men likevel kjenner jeg tvilen. Han har skremt meg slik at jeg trodde han skulle drepe meg. Mer enn en gang. Han sier det er sykdomsperioder. 

Og ja, jeg har møtt en ny (casual). Men sliter med at jeg føler han nye ikke når opp mtp interessante samtaler osv..  Muligens fordi han er en helt ordinær, normal, frisk fyr? Er det min skadede hjerne som ødelegger nå? Han nye vil vente på meg. Ikke stresse ting. Sier han er her for meg, og at jeg skal bruke tiden min. Men han digger meg, og ønsker ingen andre. Jeg vet jeg burde vært alene en god periode, men tilfeldigheter skjedde, og egentlig har det føltes godt å bryte litt bånd med eks. Men så ble jeg syk, og plutselig har han måtte deltatt sammen med meg noen uker igjen. Mens ny venter tålmodig. Alt føles feil. Og jeg er så redd for å skrive her, for jeg er redd for strenge beskjeder om å ta meg sammen osv. Dette er så vanskelig. :( 

Anonymkode: ad669...271

Følg magefølelsen din, det du sier her er at den nye venter gjerne på deg, snakk med den nye om hvordan du har det, ikke skrem han bort. La exen være en ex.

ta deg sammen blir feil å si, men ta vare på deg selv 😃

Anonymkode: b9c99...aca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg sliter med å tenke klart her nå. Han har vært "god" nå i måneder. Og jeg er helt avhengig av praktisk hjelp fra han med barna nå fordi jeg har blitt syk. Så vi har daglig kontakt. Han mener jeg bør gi en sjanse til. Skylder på sin psykiske sykdom. Endelig frisk. Har hørt samme reglen før, men likevel kjenner jeg tvilen. Han har skremt meg slik at jeg trodde han skulle drepe meg. Mer enn en gang. Han sier det er sykdomsperioder. 

Og ja, jeg har møtt en ny (casual). Men sliter med at jeg føler han nye ikke når opp mtp interessante samtaler osv..  Muligens fordi han er en helt ordinær, normal, frisk fyr? Er det min skadede hjerne som ødelegger nå? Han nye vil vente på meg. Ikke stresse ting. Sier han er her for meg, og at jeg skal bruke tiden min. Men han digger meg, og ønsker ingen andre. Jeg vet jeg burde vært alene en god periode, men tilfeldigheter skjedde, og egentlig har det føltes godt å bryte litt bånd med eks. Men så ble jeg syk, og plutselig har han måtte deltatt sammen med meg noen uker igjen. Mens ny venter tålmodig. Alt føles feil. Og jeg er så redd for å skrive her, for jeg er redd for strenge beskjeder om å ta meg sammen osv. Dette er så vanskelig. :( 

Anonymkode: ad669...271

Kanskje du trenger en pause. Ikke møte noen til du har fått avstand? Det må du kjenne på hva du trenger, og ikke være redd for å sette grenser 🙂

Husk at selv om du har møtt en annen som er snill, så betyr ikke det at han automatisk er den rette for deg. Det er mange ting som skal stemme og det at du kanskje føler han ikke er en match for deg, synes jeg du skal ta på alvor. Å ha ordentlige samtaler, er en viktig egenskap for mange. Det virker som det dårlige selvbildet ditt får ta for mye plass. Det er viktig at du tenker nøye gjennom hva du ikke kan leve med i et forhold og leve deretter. Du skal ha det veldig godt i et parforhold🙂

Anonymkode: 0032f...2b0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Kanskje du trenger en pause. Ikke møte noen til du har fått avstand? Det må du kjenne på hva du trenger, og ikke være redd for å sette grenser 🙂

Husk at selv om du har møtt en annen som er snill, så betyr ikke det at han automatisk er den rette for deg. Det er mange ting som skal stemme og det at du kanskje føler han ikke er en match for deg, synes jeg du skal ta på alvor. Å ha ordentlige samtaler, er en viktig egenskap for mange. Det virker som det dårlige selvbildet ditt får ta for mye plass. Det er viktig at du tenker nøye gjennom hva du ikke kan leve med i et forhold og leve deretter. Du skal ha det veldig godt i et parforhold🙂

Anonymkode: 0032f...2b0

Jeg får ikke eks på avstand før jeg har en ny, han har sagt rett ut at han ikke kommer til å gi seg før jeg har en annen.. Men siden jeg skrev dette har det skjedd ting, så egentlig er ikke innlegget mitt relevant lenger. Jeg er ikke usikker lenger angående eks. 

Anonymkode: ad669...271

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skrevet her inne før, men har fulgt med i tråden.

I 11 mnd har jeg levd i et svært skadelig og kontrollerende forhold, 7 timer unna mitt eget bosted. Jeg har prøvd flere ganger å gå ut av forholdet, men aldri vært mentalt til stede - eller rustet nok til å dra. Den siste uka har vært en av de beste og verste på veldig lenge. Hadde et møte med psykologen til samboer i forrige uke, og begge fortalte alt om problemene i forholdet. Vi fikk påpekt at han er kontrollerende og hindrer meg i å utvikle meg. Han er svært spesiell, og har gammeldagse holdninger. Jeg er ganske ung.  

Natt til torsdag prøvde jeg å gå ut av forholdet, for da følte jeg meg skikkelig klar. Hadde begynt å pakka, og sett på billetter til fly. Da begynte han å true med selvmord. Jeg som er så svak, fikk dårlig samvittighet - fordi han aldri har gjort det før. Har pakka flere ganger før, men da er det jeg som har fått panikk og dårlig samvittighet. Han truer med å pakke for meg, men han gjør det for å skremme meg. Jeg orker ikke å drive å pakke inn og ut lenger, og høre på hans historier om hvor fint vi har det osv, at vi kan fikse det sammen osv. Er møkklei.

Jeg ønsker å komme meg ut, men er så drittlei av at han nå spiller på mine følelser. Skulle ønske noen kunne fysisk hjelpe meg ut av leiligheten, fordi jeg er redd han vil gjøre dette igjen om jeg prøver på nytt. Han er aldri ute, så er umulig å pakke når han ikke er tilstede. I dag slapp jeg bomben foran et familiemedlem. Satt på trikken i hovedstaden da jeg fortalte det, fikk til et smutthull - og jeg sletta tlf samtalen og sms etterpå før jeg kom hjem. Hun mente at jeg måtte komme meg ut så fort som mulig. Hun skulle se om hun fant en løsning. I løpet av året har jeg fått bekreftet av 5 stykker at jeg lever i et kontrollerende forhold. Tok meg lang tid å innse det, og bli mentalt rusta til å si ifra.

Jeg vurderer å ringe til psykologen hans i morgen for å få råd og tips, til hva jeg skal gjøre. Altså hvordan kan jeg fysisk komme meg ut? Jeg tror ikke at det er så ille at politiet trenger å komme.

Er faktisk så jævlig stolt av meg selv.

Anonymkode: 0ff53...a54

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...