Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (På 2.6.2021 den 11.04):

Det er helt vanlig å liksom ta tak i sine utfordringer når man har kniven på strupen, og holder på å miste sin "sprettball". Jeg skriver liksom, for det er særdeles sjeldent at noen fortsetter med å jobbe med sine utfordringer dersom den som holder på å glippe ut av taket deres blir så glad og lettet for det at trussel om brudd trekkes tilbake. 

Som regel er det kun spill for galleriet. Ikke egentlig vilje og egenmotivasjon til å faktisk endre seg. 

Jeg anbefaler deg derfor å ikke bite på det. Om han faktisk er motivert til å ta tak i seg selv er han ikke avhengig av å ha deg ved sin side. At dette skjer akkurat nå er nok ikke tilfeldig. Bare show. 

Det er det jeg tenker også, men det blir vanskeligere og vanskeligere hvor lenger tid det går. Man vil jo gjerne at han skal være den illusjonen man har om han, så alt kan være bra. Minner meg selv på at han faktisk ikke er den personen, og om han faktisk er det burde han som du sier ta tak i seg selv uten at jeg er ved hans side. Dette er jo ikke første gang han lover å ta tak i seg selv. En del av meg håper han får det til, mens en annen del av meg ser at vi ikke har noen fremtid uansett.. 🤷🏻‍♀️

AnonymBruker skrev (På 2.6.2021 den 11.31):

Det skjønner jeg godt du har litt angst for, men noen ganger må man bare hoppe i det for å komme seg videre i livet. Kanskje det føles ut som du er på toppen av en "rollercoaster" (glemt det norske ordet.. 😳😅) og den skal til å slippe og man bare vet ikke om man skal le eller gråte for det er litt skummelt å slippe utfor (slippe taket). 

Så bra du holder deg opptatt og har masse å gjøre! Supert ❤️🙌 Og det er så bra du har klart å fortelle flere rundt deg hva som skjer/har skjedd/holder på å skje. Støtte underveis i denne prosessen er viktig og bra. Da har du flere å lene deg på. 

Ja det er nok "for lite, for sent" at han søker hjelp. Men uansett, hvis han søker hjelp så er det kanskje ikke like skummelt å møte han etterhvert (støte på han tilfeldig osv, ikke å gå inn for å møte han) hvis han virkelig tar tak i problemene sine. Men hvis han kun går for syns skyld så spiller det jo ingen trille. Krysser alt av fingre og tær for at han kan få kommet seg ut.. Du er så sterk som står i det. Du er lur som "lurer" han sånn at du kan komme deg unna til slutt. 

Herlig at du har begynt i ny jobb, håper dette gjør at fremtiden sin ser lysere og lysere ut for hver dag som nærmer seg utflytting for han og for hver dag du ser mer og mer: "jeg klarer meg SÅ bra alene, jeg har det bedre med meg selv og den som skal komme inn i livet, mitt hvis det skjer en dag i fremtiden, skal virkelig vise meg at han er verdt min kjærlighet." 

💪💪❤️

Anonymkode: 8039e...e29

Berg- og dalbane var en super visualisering av hodet mitt akkurat nå. Herregud så slitsomt det er å være på toppen av den bakken så lenge 😅

Jeg håper for han sin skyld at han klarer å ta tak i livet sitt, men har en følelse av at han egentlig ikke vil. Han forsøker å hale meg inn igjen.. og han klarer å trykke på de riktige knappene. Likevel har jeg bestemt meg denne gangen, han kommer ikke til å få det til. Det er jo ikke akkurat noe nytt han lover, og jeg vet at vi kommer til å havne her igjen om jeg gir etter. Egentlig har vi ikke så mye til felles heller.. han vil gjerne fortsette forholdet selvom vi bor fra hverandre. Jeg har sagt vi kan være venner. 

Han drar iallefall fortsatt på visninger, så han bør jo få noe snart 🤞🏻

Jeg gleder meg til dagen jeg ikke føler så mye på dette lenger, akkurat nå føles det ut som jeg kommer til å kaste opp snart 😔 jeg vet uansett at dette er til det beste, så det er bare å stå i det ubehagelige litt til ❤️
 

 

Anonymkode: b31a2...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er det jeg tenker også, men det blir vanskeligere og vanskeligere hvor lenger tid det går. Man vil jo gjerne at han skal være den illusjonen man har om han, så alt kan være bra. Minner meg selv på at han faktisk ikke er den personen, og om han faktisk er det burde han som du sier ta tak i seg selv uten at jeg er ved hans side. Dette er jo ikke første gang han lover å ta tak i seg selv. En del av meg håper han får det til, mens en annen del av meg ser at vi ikke har noen fremtid uansett.. 🤷🏻‍♀️

Berg- og dalbane var en super visualisering av hodet mitt akkurat nå. Herregud så slitsomt det er å være på toppen av den bakken så lenge 😅

Jeg håper for han sin skyld at han klarer å ta tak i livet sitt, men har en følelse av at han egentlig ikke vil. Han forsøker å hale meg inn igjen.. og han klarer å trykke på de riktige knappene. Likevel har jeg bestemt meg denne gangen, han kommer ikke til å få det til. Det er jo ikke akkurat noe nytt han lover, og jeg vet at vi kommer til å havne her igjen om jeg gir etter. Egentlig har vi ikke så mye til felles heller.. han vil gjerne fortsette forholdet selvom vi bor fra hverandre. Jeg har sagt vi kan være venner. 

Han drar iallefall fortsatt på visninger, så han bør jo få noe snart 🤞🏻

Jeg gleder meg til dagen jeg ikke føler så mye på dette lenger, akkurat nå føles det ut som jeg kommer til å kaste opp snart 😔 jeg vet uansett at dette er til det beste, så det er bare å stå i det ubehagelige litt til ❤️
 

 

Anonymkode: b31a2...4dd

Berg- og dalbane var det norske ordet, ja 😅 nettopp. Og det er jo ikke så rart om du er kvalm heller, for hva hvis den setter plutselig utfor? 

Bra han fortsatt går på visninger.

Nei, hold nå godt på det du har klart å holde på til nå. Situasjonen deres gjør det jo ikke nødvendigvis lettere å gi slipp pr nå, heller nesten det motsatte når han ikke har fått en plass å bo enda 😅 stå på som du har gjort til nå 💪💪

Anonymkode: 8039e...e29

[Artemisia]

Trolltunge skrev (På 30.3.2021 den 16.33):

De siste dagene har jeg tenkt mye på tråden om hun som hadde brukt alle sparepengene sine på huset, men oppdaget en vond og urimelig side ved mannen hun trodde hun skulle få et godt liv sammen med. 

Som en av mange står hun nå i en vond situasjon, alene, og uten et nettverk å lene seg på og hente styrke fra for å bryte ut av forholdet. 

Det er sørgelig mange som lever i forhold som ikke er bra for dem, og vi er også mange som har vært der, og vet altfor godt hva de står i, og må gjennom for å bryte seg fri og bygge seg opp igjen. 

Fortvilelse, skam, usikkerhet og redsel, nedbrutt selvfølelse, tvil på seg selv og om man kan, klarer og våger.

Kanskje man ikke fortjener bedre? Kanskje er det en sannhet i de vonde ord og handlinger?

Uansett hvor vondt situasjonen er er det en trygghet i hva man har, og stor usikkerhet i hva som skjer om man bryter ut. Orker jeg? Klarer jeg? Kan vondt bli verre? Man er så sliten og nedbrutt at tanker og følelser går i spinn. 

Vi er også sørgelig mange som har opplevd dette, og kommet oss ut av det. I tråden jeg refererer til er det iallefall to som har tilbudt TS å ta kontakt med dem personlig. Som ønsker å hjelpe henne gjennom dette. 

Det har fått meg til å tenke på alle dem som står i lignende situasjon, og hvilket nettverk av mennesker med ulike erfaringer som er her på KG.

Kan vi være noe viktig for hverandre? Kan vi lage en tråd der vi som har kommet oss ut av vonde forhold kan rekke ut en hånd til dem som trenger å bryte ut av vonde forhold? 

Vi er jo mange som vet godt hvilken fortvilet situasjon de står i. Vi har vært der selv. 

Jeg oppfordrer derfor dere som har vært gjennom dette og dere som fremdeles er i et nedbrytende forhold til å skrive i denne tråden. 

Det forplikter ikke til å være åpen for personlig kontakt, selv om det er fint om noen etterhvert ønsker det, men å bli utsatt for psykisk og/eller fysisk vold føles ofte som en ensom og skamfullt ting, både det å være i dette, og å ha vært i det. 

Vi er dessverre mange som har slike erfaringer. Kanskje vi kan dele, og gi støtte eller få støtte hos andre som forstår, fordi de er i det samme, eller har vært der?

Meget godt innlegg! 👏👏👏 Jeg etterlyser en EGEN seksjon på KVINNEguiden for kvinner som har blitt utsatt for psykisk, fysisk og seksuell vold. Et eget underforum hvor man også oppgir steder hvor kvinner kan få hjelp og andre ressurser, og hvor menn som våger seg inn for å trakassere og plage voldtatte og mishandlede kvinner, slik de gjør på absolutt alle tråder om "sex og samliv" blir sperret. Det er jo helt utrolig at et slikt underforum ikke var noe av det første som ble opprettet. Det er helt utrolig hvordan disse mennene får herje rundt og snakke om og til kvinner som om kvinner er dyr, handelsvare og sexleketøy. Det er en SKAM for Kvinneguiden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvordan blir man et «helt» menneske igjen etter et brudd med en som bedrev finurlig psykisk manipulering i flere år? Da mener jeg gaslighting, systematisk nedbryting, perioder der han var verdens snilleste, perioder der han fikk meg til å føle meg totalt verdiløs, nektet fysisk nærhet, sa ting for å trykke meg ned, var lystløgner, fortalte at andre hatet meg osv. Holdt på å ta livet mitt fordi jeg oppriktig trodde jeg ikke hadde noen verdi. Så fant jeg ut at han var utro i tillegg, (han lurte dem også, forøvrig. Han sa til dem at han var singel).

(Forrige eks gjorde noe lignende, men det var ikke så ille som dette. Han var også utro, i flere år.)

Jeg klarte å flytte ut, heldigvis! Selv om jeg har det mye bedre nå, sliter jeg vanvittig med det jeg har gått gjennom. Kjemper for å ikke bli bitter og hate menn osv. Nekter å la ekser ha såpass mye makt over meg at jeg blir til en person jeg ikke liker.

Men hvordan kommer man seg over noe sånt?

Anonymkode: 2b034...71c

Så supert at du klarte å komme deg ut, klapper for det 👏👏👏 Du har vært så sterk at du satte deg selv først ved å komme deg ut ❤️ så leit å høre om vanskelighetene du har fått av det forholdet, og ufattelig hva han har sagt til deg... 💔 

Med tid, selvpleie, selvkjærlighet, økt selvverd, økt selvtillit, nye livsmestringer og gode folk ved sin side.. Så til slutt kommer man som regel over det❤️ Mange har behov for å kontakte psykolog eller diverse andre instanser for å få en profesjonell hjelp. For å kunne se seg selv igjen, få behandling osv. 

Helingsprosessen starter fra null kontakt (full sletting og blokkering overalt) til man har vært 18-24 mnd uten. Først da kan man begynne å se seg selv på en "bra" måte igjen. Er iallefall det det sies på psykopati og kjærlighet sin side etter et psykisk voldelig brudd. 

Selv er det 1 år siden bruddet, gått til psykolog siden før bruddet (😳), og enda har jeg en lang vei å gå. Men jeg ser jo hvor langt jeg har kommet også, på sett og vis. Selv om jeg innimellom har dager som ikke går så bra. Sier ikke at jeg har mange "bare" gode dager, men å føle meg mer oppegående nå enn før er mange skritt frem bare det. 

Ting tar tid, men for at prosessen skal vare livet ut så er det viktig å la sorgprosessen og helingsprosessen ta sin plass og gjøre jobben sin. 

Hvor lenge er det siden bruddet? Hva gjør du for deg selv for å føle deg bra? Har du oppsøkt andre instanser? Har du snakket/åpnet litt opp for familie og venner? Har dere barn sammen? 

God klem ❤️

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (På 30.3.2021 den 16.33):

 

P.S. Det er ikke mulig å ha tråder/forum for begge kjønn om vold. Menn som har vært utsatt for vold har et helt annet perspektiv. Det gir også menn som påstår seg være ofre muligheten til å sabotere som de gjør overalt ellers. Det ville ikke være noen ressurs for kvinner, menn overtar, dominerer og får det meste til å handle om dem selv/menn uansett hva temaet er.

Anonymkode: e51af...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2021 den 17.16):

Så supert at du klarte å komme deg ut, klapper for det 👏👏👏 Du har vært så sterk at du satte deg selv først ved å komme deg ut ❤️ så leit å høre om vanskelighetene du har fått av det forholdet, og ufattelig hva han har sagt til deg... 💔 

Med tid, selvpleie, selvkjærlighet, økt selvverd, økt selvtillit, nye livsmestringer og gode folk ved sin side.. Så til slutt kommer man som regel over det❤️ Mange har behov for å kontakte psykolog eller diverse andre instanser for å få en profesjonell hjelp. For å kunne se seg selv igjen, få behandling osv. 

Helingsprosessen starter fra null kontakt (full sletting og blokkering overalt) til man har vært 18-24 mnd uten. Først da kan man begynne å se seg selv på en "bra" måte igjen. Er iallefall det det sies på psykopati og kjærlighet sin side etter et psykisk voldelig brudd. 

Selv er det 1 år siden bruddet, gått til psykolog siden før bruddet (😳), og enda har jeg en lang vei å gå. Men jeg ser jo hvor langt jeg har kommet også, på sett og vis. Selv om jeg innimellom har dager som ikke går så bra. Sier ikke at jeg har mange "bare" gode dager, men å føle meg mer oppegående nå enn før er mange skritt frem bare det. 

Ting tar tid, men for at prosessen skal vare livet ut så er det viktig å la sorgprosessen og helingsprosessen ta sin plass og gjøre jobben sin. 

Hvor lenge er det siden bruddet? Hva gjør du for deg selv for å føle deg bra? Har du oppsøkt andre instanser? Har du snakket/åpnet litt opp for familie og venner? Har dere barn sammen? 

God klem ❤️

Anonymkode: 8039e...e29

Tusen takk! Dette ga meg håp!

Det er ca ti uker siden bruddet, åtte siden jeg flyttet ut. Vi møttes en del etter bruddet, mest fordi jeg var så skadeskutt at alt jeg ville ha var en slags bekreftelse fra ham. Så ble jeg denne uka kontaktet av en av dem han var utro med, fikk detaljer han selvfølgelig ikke har sagt noe om, og da fikk jeg det boostet jeg trengte for å gå «no contact». Har slettet og blokkert på alle mulige måter jeg kan komme på. Så føler det er først nå jeg kan prøve å legge ham bak meg og begynne å se fremover. Vi har heldigvis ikke barn sammen!

Har først nå valgt å være helt åpen med venner og familie, til og med kollegaer, og angrer ikke på det. Jeg vet forøvrig at han driver med en svertekampanje mot meg nå (han tror oppriktig han hadde «rett» til å være utro mot meg), spesielt når det gjelder familien hans. Men jeg kan ikke tenke på det, da blir jeg gal. Har forøvrig blokkert dem også.

Jeg jobber med å være mer aktiv, gjøre det jeg kan for meg selv for å føle meg bra. Og det hjelper litt. Bruker mye tid på jobb, men helgene er litt tøffe.

Ingen mulighet for terapi, dessverre. Enormt lang ventetid her, og jeg kan ikke ta meg råd til å bruke tusenvis på psykolog hver måned.

❤️

Anonymkode: 2b034...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk! Dette ga meg håp!

Det er ca ti uker siden bruddet, åtte siden jeg flyttet ut. Vi møttes en del etter bruddet, mest fordi jeg var så skadeskutt at alt jeg ville ha var en slags bekreftelse fra ham. Så ble jeg denne uka kontaktet av en av dem han var utro med, fikk detaljer han selvfølgelig ikke har sagt noe om, og da fikk jeg det boostet jeg trengte for å gå «no contact». Har slettet og blokkert på alle mulige måter jeg kan komme på. Så føler det er først nå jeg kan prøve å legge ham bak meg og begynne å se fremover. Vi har heldigvis ikke barn sammen!

Har først nå valgt å være helt åpen med venner og familie, til og med kollegaer, og angrer ikke på det. Jeg vet forøvrig at han driver med en svertekampanje mot meg nå (han tror oppriktig han hadde «rett» til å være utro mot meg), spesielt når det gjelder familien hans. Men jeg kan ikke tenke på det, da blir jeg gal. Har forøvrig blokkert dem også.

Jeg jobber med å være mer aktiv, gjøre det jeg kan for meg selv for å føle meg bra. Og det hjelper litt. Bruker mye tid på jobb, men helgene er litt tøffe.

Ingen mulighet for terapi, dessverre. Enormt lang ventetid her, og jeg kan ikke ta meg råd til å bruke tusenvis på psykolog hver måned.

❤️

Anonymkode: 2b034...71c

Samtaler med krisesenteret? Evt senter for voldsutsatte? Psykisk helsehjelp i kommunen? Chat (aner ikke hvilken, dessverre..) Alle monner drar.. 

Bra, bryt kontakten, bryt båndet. Ikke snu og se deg tilbake, avsteng deg fra kommunikasjon fra hans krets og vern om deg selv. Du kan ikke noe for hans handlinger. Det var hand handlinger som ødela deg. Du kan kun ta ansvar for deg selv. 

Det er så bra at du har klart å være åpen og ærlig med dem rundt deg, det gir et godt støtteapparat. Og det trengs for veien videre, men ikke bruk dem som "hobbypsykolog" for mye. 

Ser den. Det kan fort føles litt ensomt ut i helger. Og for mye sosial kontakt kan også føles litt voldsomt ut til tider. Men jeg håper du klarer å fortsette i det gode sporet du har begynt på. 

En annen ting er å utfordre deg selv til å gjøre ting du ikke har turt før. Som å finne på noe nytt i helgene f.eks. Bryte vaner. Lage nye vaner osv. Men først og fremst må du ha trygghet og stabilitet rundt deg en periode. 

Lag små avtaler med deg selv, "i dag skal jeg nye et glass vin mens jeg steller beina mine", "i dag skal jeg stå 5 minutter ekstra i dusjen med rolig musikk og bare slappe av", "i dag skal jeg lage en liste over ting som gjør meg glad". 

Håper du fortsetter å gjøre ting som gjør deg glad og at du tar vare på deg selv. Husk at du er verdt noe og at fra nå av skal DU komme først i livet ditt ❤️

Anonymkode: 8039e...e29

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2021 den 17.25):

P.S. Det er ikke mulig å ha tråder/forum for begge kjønn om vold. Menn som har vært utsatt for vold har et helt annet perspektiv. Det gir også menn som påstår seg være ofre muligheten til å sabotere som de gjør overalt ellers. Det ville ikke være noen ressurs for kvinner, menn overtar, dominerer og får det meste til å handle om dem selv/menn uansett hva temaet er.

Anonymkode: e51af...e87

Det har gått fint så langt, og moderatorene har vært flinke til å ivareta trådens seriøsitet og rydde den for dritt, tull og trolling. 👍

Det finnes mange fine menn også må du huske på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2021 den 17.25):

P.S. Det er ikke mulig å ha tråder/forum for begge kjønn om vold. Menn som har vært utsatt for vold har et helt annet perspektiv. Det gir også menn som påstår seg være ofre muligheten til å sabotere som de gjør overalt ellers. Det ville ikke være noen ressurs for kvinner, menn overtar, dominerer og får det meste til å handle om dem selv/menn uansett hva temaet er.

Anonymkode: e51af...e87

 

Trolltunge skrev (14 minutter siden):

Det har gått fint så langt, og moderatorene har vært flinke til å ivareta trådens seriøsitet og rydde den for dritt, tull og trolling. 👍

Det finnes mange fine menn også må du huske på. 

Har det? På denne tråden forteller du og andre kvinner om den mishandlingen dere har blitt og blir utsatt for, for å dele informasjon og støtte hverandre. De eneste mennene jeg så på denne tråden var ikke ofre for vold, men menn som ville sørge for at denne tråden skal handle om "ikke alle menn" og at mishandlede kvinner må alltid huske på 24/7 at også menn opplever vold og at menn x ,y, z, æ, ø, å.

Det er en klassisk form for kontroll og mishandling når menn kommer med lav innestemme for å si "ikke for å blande meg, jeg må bare få blande meg inn for å gi min støtte" for deretter å informere mishandlede kvinner om hva de skal tenke, mene, si, at de må tenke mer på menn, må aldri glemme menn, må alltid snakke om hvordan menn lider. Han ene fyren var innom gang på gang for å fortelle dere dette og startet til og med en egen dialog med en annen person om hvor viktig det er at mishandlede kvinner fokuserer på menns behov. Ikke noe av dette ble moderert bort.

Og kvinner her gjør som kvinner alltid gjør, dere takker og "liker" for at han hjelper dere med å tenke slik han mener dere bør og skal. Dere behøver ikke å finne dere i dette, dere har rett til å fokusere på dere selv og andre kvinner. Jeg ønsker dere alt godt og jeg vil at dere skal prioritere dere selv/kvinner. Jeg håper det vil bli opprettet et eget underforum for kvinner som opplever vold og mishandling. Jeg ønsker dere alle en god og trygg fremtid.

(Ingen har påstått at det ikke finnes "fine" menn, dette er da helt irrelevant.)

Anonymkode: e51af...e87

[AnonymBruker]

^ Jeg er helt enig med deg. 

Hilsen bruker i tråden som vil være anonym nå. 

Anonymkode: e4ec6...506

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

 

Har det? På denne tråden forteller du og andre kvinner om den mishandlingen dere har blitt og blir utsatt for, for å dele informasjon og støtte hverandre. De eneste mennene jeg så på denne tråden var ikke ofre for vold, men menn som ville sørge for at denne tråden skal handle om "ikke alle menn" og at mishandlede kvinner må alltid huske på 24/7 at også menn opplever vold og at menn x ,y, z, æ, ø, å.

Det er en klassisk form for kontroll og mishandling når menn kommer med lav innestemme for å si "ikke for å blande meg, jeg må bare få blande meg inn for å gi min støtte" for deretter å informere mishandlede kvinner om hva de skal tenke, mene, si, at de må tenke mer på menn, må aldri glemme menn, må alltid snakke om hvordan menn lider. Han ene fyren var innom gang på gang for å fortelle dere dette og startet til og med en egen dialog med en annen person om hvor viktig det er at mishandlede kvinner fokuserer på menns behov. Ikke noe av dette ble moderert bort.

Og kvinner her gjør som kvinner alltid gjør, dere takker og "liker" for at han hjelper dere med å tenke slik han mener dere bør og skal. Dere behøver ikke å finne dere i dette, dere har rett til å fokusere på dere selv og andre kvinner. Jeg ønsker dere alt godt og jeg vil at dere skal prioritere dere selv/kvinner. Jeg håper det vil bli opprettet et eget underforum for kvinner som opplever vold og mishandling. Jeg ønsker dere alle en god og trygg fremtid.

(Ingen har påstått at det ikke finnes "fine" menn, dette er da helt irrelevant.)

Anonymkode: e51af...e87

Om man ønsker å tolke alt i verste mening kan man alltid klare det. 

Jeg også håper imidlertid at det opprettes et slikt underforum. Strengt moderert. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Om man ønsker å tolke alt i verste mening kan man alltid klare det. 

Jeg også håper imidlertid at det opprettes et slikt underforum. Strengt moderert. 

Det handler ikke om fortolking, det handler om at kvinner på denne tråden ikke skal manipuleres til å bruke sin meget dyrebare energi, fokus, tenking og kommunikasjon på ting som ikke har noe med saken å gjøre, hypotetiske menn som utsettes for vold.

Jeg ønsket kun å bidra med en bevisstgjøring for dere kvinner her om at dere behøver ikke tolerere avsporing eller skambeleggelse for å tenke på dere selv, fra menn som vil "hjelpe" og "gi sin støtte". Selv når det kun er ego og behov for å få kvinner til å rette fokus mot dem selv og deres egne interesser så stjeler det dyrebar energi og tvinger kvinner til å rette tankene mot alt annet enn dem selv, mot menn.

Kvinner i situasjonene beskrevet her har knapt nok energi og kognitiv evne til å løse enkle hverdagsproblemer. Hvert sekund med fokus på seg selv, løsning av situasjonen, informasjon og samtale med andre kvinner teller. Jeg kommer ikke til å skrive mer på denne tråden fordi jeg ønsker ikke å gjøre det jeg har beskrevet. Jeg ønsker deg og alle kvinner her en så god søndag som den enkeltes situasjon tillater.

 

Anonymkode: e51af...e87

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det handler ikke om fortolking, det handler om at kvinner på denne tråden ikke skal manipuleres til å bruke sin meget dyrebare energi, fokus, tenking og kommunikasjon på ting som ikke har noe med saken å gjøre, hypotetiske menn som utsettes for vold.

Jeg ønsket kun å bidra med en bevisstgjøring for dere kvinner her om at dere behøver ikke tolerere avsporing eller skambeleggelse for å tenke på dere selv, fra menn som vil "hjelpe" og "gi sin støtte". Selv når det kun er ego og behov for å få kvinner til å rette fokus mot dem selv og deres egne interesser så stjeler det dyrebar energi og tvinger kvinner til å rette tankene mot alt annet enn dem selv, mot menn.

Kvinner i situasjonene beskrevet her har knapt nok energi og kognitiv evne til å løse enkle hverdagsproblemer. Hvert sekund med fokus på seg selv, løsning av situasjonen, informasjon og samtale med andre kvinner teller. Jeg kommer ikke til å skrive mer på denne tråden fordi jeg ønsker ikke å gjøre det jeg har beskrevet. Jeg ønsker deg og alle kvinner her en så god søndag som den enkeltes situasjon tillater.

 

Anonymkode: e51af...e87

Takk for det! 

Vel ment eller ikke, det er fint om også kvinner passer seg for å spore av trådens intensjoner. 

Jeg ønsker også alle kvinner her en så god dag som deres situasjon tillater, og ønsker at alle finner mot og styrke til å få et godt liv igjen. Få tro på at det er mulig. For det kan bli et godt liv igjen etter et liv med mye smerte. 

Det finnes ikke en eneste svak kvinne i denne tråden. Å holde ut det å leve med vold, og likevel beholde evnen til å bry seg om andre, og gi andre støtte og oppmuntring, krever en enorm personlig styrke. Det er den styrken i hver av trådens deltagere som gir håp om at selv dem som er dypt fortvilet nå en dag vil være fri og ha det godt igjen.

Scar tissue is stronger than regular tissue. Realize the strength,  move on. * Sitat Henry Rollins*

[AnonymBruker]

Nå har det tatt av helt hjemme. Jeg var ute med noen venninner i helgen, venninner jeg har fått gjennom han. De eneste single jeg kjenner egentlig, så litt deilig å ha det sånn. Jeg skulle også sove borte, dette visste han. Jeg hadde ikke sagt fra hvem jeg møtte, da jeg var litt usikker på hans reaksjon rundt det. Og det var tydeligvis med god grunn.

Han ringte meg kl 03.00 på natta. Jeg visste han også skulle til byen og tenkte kanskje han hadde en taxi hjem. Derfor tok jeg telefonen, vi hadde jo hatt en god tone og det hadde vært deilig å komme hjem til egen seng. Han hørte en av jentene i bakgrunn og så eksploderte det. Han mente vi måtte være med menn (det var ingen menn der, vi var 3 venninner), han mente også at vi hadde snakket stygt om han hele kvelden (vi snakket ikke om han) og at jeg møtte disse kun for å såre han. Han truet meg og en av de andre på livet flere ganger. Satt våken og sendte meldinger med trusler, stygge ord og hva han skulle gjøre med leiligheten min til jeg kom hjem. Skrek til meg i flere timer og dyttet til meg.

Nå vurderer jeg sterkt å gå videre med dette, men vet at om politiet ikke gjør noe vil han antagelig skade meg. Jeg vil så gjerne unngå det. Han truer med å ikke flytte før han har fått høre i detalj hva vi sa om han. Som sagt vi snakket ikke om han før han ringte og truet meg så de hørte det, og sendte truene meldinger til en av mine venninner også. Da gikk praten i om det var trygt om jeg dro hjem.. Han tror meg ikke.. Håper han har roet seg til jeg kommer hjem fra jobb. Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er egentlig ikke redd for at han skal skade meg, men jeg orker ikke bo med en som skal styre livet mitt og ikke gi meg fred fordi han tror noe har skjedd. Jeg trår jo uhyre forsiktig med alt jeg gjør, så vi kan skilles uten alt for mye problemer... 

Anonymkode: b31a2...4dd

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå har det tatt av helt hjemme. Jeg var ute med noen venninner i helgen, venninner jeg har fått gjennom han. De eneste single jeg kjenner egentlig, så litt deilig å ha det sånn. Jeg skulle også sove borte, dette visste han. Jeg hadde ikke sagt fra hvem jeg møtte, da jeg var litt usikker på hans reaksjon rundt det. Og det var tydeligvis med god grunn.

Han ringte meg kl 03.00 på natta. Jeg visste han også skulle til byen og tenkte kanskje han hadde en taxi hjem. Derfor tok jeg telefonen, vi hadde jo hatt en god tone og det hadde vært deilig å komme hjem til egen seng. Han hørte en av jentene i bakgrunn og så eksploderte det. Han mente vi måtte være med menn (det var ingen menn der, vi var 3 venninner), han mente også at vi hadde snakket stygt om han hele kvelden (vi snakket ikke om han) og at jeg møtte disse kun for å såre han. Han truet meg og en av de andre på livet flere ganger. Satt våken og sendte meldinger med trusler, stygge ord og hva han skulle gjøre med leiligheten min til jeg kom hjem. Skrek til meg i flere timer og dyttet til meg.

Nå vurderer jeg sterkt å gå videre med dette, men vet at om politiet ikke gjør noe vil han antagelig skade meg. Jeg vil så gjerne unngå det. Han truer med å ikke flytte før han har fått høre i detalj hva vi sa om han. Som sagt vi snakket ikke om han før han ringte og truet meg så de hørte det, og sendte truene meldinger til en av mine venninner også. Da gikk praten i om det var trygt om jeg dro hjem.. Han tror meg ikke.. Håper han har roet seg til jeg kommer hjem fra jobb. Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er egentlig ikke redd for at han skal skade meg, men jeg orker ikke bo med en som skal styre livet mitt og ikke gi meg fred fordi han tror noe har skjedd. Jeg trår jo uhyre forsiktig med alt jeg gjør, så vi kan skilles uten alt for mye problemer... 

Anonymkode: b31a2...4dd

Ta kontakt med krisesenter og politiet kjære deg. Du har beviser i meldingene og det dine venninner fikk med seg. Du må ikke anmelde om du ikke våger, men be om råd. 

Å skilles fra en slik uten problemer tror jeg dessverre at du må legge bort tenker om. Det blir nok ikke noe hyggelig og vennskapelig brudd, uansett hvordan du gjør det. Det er ikke noe alternativ antagelig, så du må nok uansett når og hvordan være forberedt på at det kommer til å bli ufint. 

Likevel verdt det. Det er etter ham du vil ha mulighet til å få et bedre liv igjen. ❤

[AnonymBruker]

Hvorfor må han bruke så lang tid å å finne  sted å bo?  Du kan kreve at han flytter til et midlertidig sted og fortsetter å lete etter det "perfekte" stedet derfra. Mange muligheter, bo hos en venn, motell, hybel osv. Det virket som han trekker ut tiden og egentlig ikke vil flytte. Når han oppfører seg slik, så ville jeg forsøkt å få fortgang i ting.  Er det en trygg venn du kan ha hos deg eventuelt når du snakker med han om det? Eller ta det skriftlig, så har du bevis om han blir sint. Besøksforbud kan også være veien å gå. Du skylder han ingenting, og han fortjener ikke godvilje fra deg. Klem til deg, du er sterk 🥰🙂

Anonymkode: e5296...3d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2021 den 14.22):

Jeg er på Krisesenter med barn.. Jeg har valgt å beskytte dem mot å se pappa behandle meg som søppel. Jeg har også hatt problemer med å bevege meg da jeg er irriterende. Irriterende når jeg tygger, når jeg sitter, når jeg går, når jeg legger meg, når jeg gjør andre ting enn å sitte. Irriterende hvis jeg tar en tur ut. Irriterende om jeg ikke tar med meg barna, irriterende om jeg tar med meg barna. Jeg har ikke ADHD, og dermed ingen problemer med å ordlegge meg, være støttende konstruktiv. Likevel er alt jeg sier og gjør, eller ikke sier og gjør feil. 

Det handler ikke om deg. Det handler om han ❤️

Anonymkode: 42969...12f

Hvordan er det på krisesenter? Går barna på skolene sine? 

Anonymkode: 74734...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan er det på krisesenter? Går barna på skolene sine? 

Anonymkode: 74734...e1a

Ja, de gjør det etter at vi fikk på plass en form for samvær. Det er jo det beste for dem. Nå flytter vi til en leilighet til uken, og jeg tror det blir godt for dem. De har blomstret en del i det siste, og det samme har jeg. 

 

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, de gjør det etter at vi fikk på plass en form for samvær. Det er jo det beste for dem. Nå flytter vi til en leilighet til uken, og jeg tror det blir godt for dem. De har blomstret en del i det siste, og det samme har jeg. 

 

Anonymkode: 42969...12f

💕💕

Anonymkode: d1c81...da4

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (På 7.6.2021 den 13.28):

Ta kontakt med krisesenter og politiet kjære deg. Du har beviser i meldingene og det dine venninner fikk med seg. Du må ikke anmelde om du ikke våger, men be om råd. 

Å skilles fra en slik uten problemer tror jeg dessverre at du må legge bort tenker om. Det blir nok ikke noe hyggelig og vennskapelig brudd, uansett hvordan du gjør det. Det er ikke noe alternativ antagelig, så du må nok uansett når og hvordan være forberedt på at det kommer til å bli ufint. 

Likevel verdt det. Det er etter ham du vil ha mulighet til å få et bedre liv igjen. ❤

Det går så mye frem og tilbake, tror heller ikke det blir pent når han drar, men tror faktisk han drar uten at jeg trenger å dra inn flere. Tar selvsagt vare på alt i tilfelle jeg trenger det senere. 

Får søke råd om jeg må, men vil helst slippe.. 

AnonymBruker skrev (På 7.6.2021 den 21.20):

Hvorfor må han bruke så lang tid å å finne  sted å bo?  Du kan kreve at han flytter til et midlertidig sted og fortsetter å lete etter det "perfekte" stedet derfra. Mange muligheter, bo hos en venn, motell, hybel osv. Det virket som han trekker ut tiden og egentlig ikke vil flytte. Når han oppfører seg slik, så ville jeg forsøkt å få fortgang i ting.  Er det en trygg venn du kan ha hos deg eventuelt når du snakker med han om det? Eller ta det skriftlig, så har du bevis om han blir sint. Besøksforbud kan også være veien å gå. Du skylder han ingenting, og han fortjener ikke godvilje fra deg. Klem til deg, du er sterk 🥰🙂

Anonymkode: e5296...3d9

Han har kun holdt på i 2-3 uker, det tar vel såpass lang tid å finne et nytt sted gjør det ikke? 

Jeg skjønner at jeg kan kreve at han flytter, men da blir det veldig stygt og det vil jeg helst unngå. Han har dessverre ingen steder å dra, han er svensk så han kan ikke dra hjem og fortsatt få lov å jobbe pga pandemi, eneste vennen han har her har også vært gjennom et brudd og bor derfor hos sin mor så han kan ikke dra dit og alle hotell/motell i kommunen er karantene hotell så da får han heller ikke jobbe..

Han har roet seg nå heldigvis, håper det holder til han finner seg et sted. Jeg skjønner også at han utsetter med vilje, men jeg er ganske sikker på at han nesten er klar for å dra nå 🤞🏻

Jeg orker ikke kaoset det blir ved å blande inn fler. Foreløpig håper jeg på å unngå det. 

Takk! ❤️

Anonymkode: b31a2...4dd