Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[Trolltunge]

Nå har jeg redigert HI. Håper noen kan sjekke at jeg har redigert bort alt som medfører at menn som har vært /er utsatt for vold i forhold ikke føler at de ikke har plass i tråden. 

[AnonymBruker]

Jeg har svart på denne tråden tidligere. Jeg håper virkelig ikke at noen menn som opplever det samme skal føle det enda mer tabu å være utsatt for vold. Det ene utelukker ikke det andre. Håper at ALLE skal kunne føle seg trygge til å dele sin historie her inne. Jeg hater absolutt ikke mannen min, og vet at han sikkert har grunner til å ha blitt som han har blitt. Men kan jeg leve med det uten å utslette meg selv? Jeg kan innimellom heller bli fascinert når andre snakker om egne forhold til egne menn, over hvor godt og likestilt forhold de tilsynelatende har. 

Anonymkode: 067f6...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har svart på denne tråden tidligere. Jeg håper virkelig ikke at noen menn som opplever det samme skal føle det enda mer tabu å være utsatt for vold. Det ene utelukker ikke det andre. Håper at ALLE skal kunne føle seg trygge til å dele sin historie her inne. Jeg hater absolutt ikke mannen min, og vet at han sikkert har grunner til å ha blitt som han har blitt. Men kan jeg leve med det uten å utslette meg selv? Jeg kan innimellom heller bli fascinert når andre snakker om egne forhold til egne menn, over hvor godt og likestilt forhold de tilsynelatende har. 

Anonymkode: 067f6...81f

Tror at denne ambivalensen er veldig vanlig. Selv er jeg i et trygt og likestilt forhold, men har vanskelige opplevelser fra en tidligere relasjon. Den tryggheten og omsorgen jeg nå får fra min partner har virkelig hjulpet meg å gjenvinne selvrespekten.

Anonymkode: 9554e...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2021 den 10.47):

Jeg håper du klarer å få frem hva du tenker på til psykologen. Det er vanskelig å åpne opp, det vet jeg selv. De første gangene maktet jeg det ikke selv, men jo mer fortrolig man blir med psykologen jo lettere håper jeg det føles. Jeg håper du klarer det, fordi det letter så mye på trykket. Og jeg håper din behandler klarer å støtte opp om deg, for du trenger all den støtte du kan få. 

Og etterpå kan du også få en reaksjon evt føle deg letta, tom/trist eller lignende, det er òg helt normalt etter å ha åpna opp. Bare sånn at du er klar over det. Men det er bare å tømme følelsene her i tråden hvis det hjelper ❤️

Anonymkode: 8039e...e29

Tusen takk for fin melding. Og takk for at du dele din erfaring. Du var modig som tok tak i de vonde tankene. 🙂

Denne tråden har vært til stor hjelp for meg. Det føles litt som en lavterskel og uformell selvhjelpsgruppe, selv om det er mye jeg ikke vil dele her, fordi gruppa er offentlig. 

Behandleren tok det pent. Det er ikke alltid at jeg føler at hun forstår meg, men jeg har vært veldig heldig med henne. Vet at hun er der, og at hun lytter.

Det jeg har opplevd er veldig tungt og skamfullt, og det kommer tilbake når jeg minst venter det. Det slutter aldri å plage meg (har blitt diagnostisert med PTSD).

Anonymkode: 9554e...b0e

[AnonymBruker]

❤️

Vil ikke skrive noe om situasjonen min nå, da det blir veldig lett gjenkjennelig. 

Så inderlig jeg ønsker meg et enklere liv... Så inderlig ❤️ Håper det blir det etterhvert ❤️

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

❤️

Vil ikke skrive noe om situasjonen min nå, da det blir veldig lett gjenkjennelig. 

Så inderlig jeg ønsker meg et enklere liv... Så inderlig ❤️ Håper det blir det etterhvert ❤️

Anonymkode: 42969...12f

Håper du får ønskene dine oppfylt ❤️ og at du tørr å være modig slik at du kan gi deg selv et enklere liv. 

Anonymkode: aeaa2...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2021 den 8.05):

Håper du får ønskene dine oppfylt ❤️ og at du tørr å være modig slik at du kan gi deg selv et enklere liv. 

Anonymkode: aeaa2...99f

Det er det som er målet. Det er en tøff vei å gå, men jeg går den ❤️

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2021 den 11.38):

Tusen takk for fin melding. Og takk for at du dele din erfaring. Du var modig som tok tak i de vonde tankene. 🙂

Denne tråden har vært til stor hjelp for meg. Det føles litt som en lavterskel og uformell selvhjelpsgruppe, selv om det er mye jeg ikke vil dele her, fordi gruppa er offentlig. 

Behandleren tok det pent. Det er ikke alltid at jeg føler at hun forstår meg, men jeg har vært veldig heldig med henne. Vet at hun er der, og at hun lytter.

Det jeg har opplevd er veldig tungt og skamfullt, og det kommer tilbake når jeg minst venter det. Det slutter aldri å plage meg (har blitt diagnostisert med PTSD).

Anonymkode: 9554e...b0e

Takk for det 🙂 Har begynt å åpne litt, har ikke begynt å snakke om det verste. Er ikke diagnostisert ptsd enda, da vi må gjennom ny utredning og lage ny behandlingsplan pga jeg ikke har klart å begynne å fortelle hvordan ting er før nå. Og enda har jeg ikke "tatt av lokket på glasset" enda, bare åpnet det. For det er skummelt å dele de vanskeligste tingene.. 

Så bra du føler hun tok det pent. Det handler om å ta litt av gangen. 

Ja, føler det samme og håper flere her også syns det er godt å ha en gruppe man kan snakke litt åpent i. For bare det kan starte prosessen litt og litt, både i erkjennelsen i hva man har vært eller står i, eller det å starte prosessen med å komme seg ut eller videre. 

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2021 den 22.27):

❤️

Vil ikke skrive noe om situasjonen min nå, da det blir veldig lett gjenkjennelig. 

Så inderlig jeg ønsker meg et enklere liv... Så inderlig ❤️ Håper det blir det etterhvert ❤️

Anonymkode: 42969...12f

Det skulle vi alle ❤️

Ta tiden til hjelp, jeg håper så inderlig du finner styrken i deg til å kjempe videre ❤️ Noen av oss er visst ment til å ha det tøft, men da gjelder det å stå på videre og gjøre alt man kan for å få det godt ❤️

Anonymkode: 8039e...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det skulle vi alle ❤️

Ta tiden til hjelp, jeg håper så inderlig du finner styrken i deg til å kjempe videre ❤️ Noen av oss er visst ment til å ha det tøft, men da gjelder det å stå på videre og gjøre alt man kan for å få det godt ❤️

Anonymkode: 8039e...e29

❤️💖

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

Tidligere anonym i tråden. Spør her siden mannen til tider finner mine tråder på sider som denne. Jeg er på bristepunktet i forholdet. Som nevnt(tror jeg) tidligere i tråden så skal vi nå til fvk. Det blir naturligvis mindre sex, da jeg trenger å føle meg emosjonelt knyttet til han for å ha lyst på sex. Etter noen uker med tørke, hadde vi sex igjen. Han begynner da å filme meg i skjul (?!) jeg merker at han gjør det, første gangen skjuler han telefonen, men andre ganger ser jeg den og «fersker» han. Jeg blir ganske sur og lei meg, da jeg IKKE ønsker at han skal ha slikt sensitivt innhold av meg på sin telefon. Han sier det kun var fordi det skjer så sjeldent, og han vil ha for å titte på. Han mener jeg overdriver og lager en stor ting ut av det. Jeg kaller det overtramp og han blir sur for at jeg kan sidestille det med overgrep. Grunnen til jeg spør her er jo at vi ikke har en normal «maktfordeling» i forholdet, og at jeg følte han brøt langt over mine grenser, når det i tillegg var litt kleint å ubehagelig å ha sex etter noen uker uten...

Anonymkode: 067f6...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tidligere anonym i tråden. Spør her siden mannen til tider finner mine tråder på sider som denne. Jeg er på bristepunktet i forholdet. Som nevnt(tror jeg) tidligere i tråden så skal vi nå til fvk. Det blir naturligvis mindre sex, da jeg trenger å føle meg emosjonelt knyttet til han for å ha lyst på sex. Etter noen uker med tørke, hadde vi sex igjen. Han begynner da å filme meg i skjul (?!) jeg merker at han gjør det, første gangen skjuler han telefonen, men andre ganger ser jeg den og «fersker» han. Jeg blir ganske sur og lei meg, da jeg IKKE ønsker at han skal ha slikt sensitivt innhold av meg på sin telefon. Han sier det kun var fordi det skjer så sjeldent, og han vil ha for å titte på. Han mener jeg overdriver og lager en stor ting ut av det. Jeg kaller det overtramp og han blir sur for at jeg kan sidestille det med overgrep. Grunnen til jeg spør her er jo at vi ikke har en normal «maktfordeling» i forholdet, og at jeg følte han brøt langt over mine grenser, når det i tillegg var litt kleint å ubehagelig å ha sex etter noen uker uten...

Anonymkode: 067f6...81f

Bare slik at dere skjønner. Det har tidligere vært mye materiell, psykisk og til dels fysisk vold. Han har «holdt opp» ett halvt år nå, og sier for første gangen de «riktige» tingene. Men jeg ser sinnet fremdeles i øynene hans, så vet ikke om det er sant eller om jeg kan stole på han igjen...

Anonymkode: 067f6...81f

[EnAnonymKonto]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Han mener jeg overdriver og lager en stor ting ut av det. Jeg kaller det overtramp og han blir sur for at jeg kan sidestille det med overgrep.

Nei, du overdriver ikke. Stol på deg selv. Hvorfor filmer han deg i smug om han er så sikker på at det han gjør er riktig, da kunne han jo bare sagt det eller vist det? Nei, dette skjønner han selv at ikke er greit. 

Husker ikke fra tidligere i tråden, hvorfor skal dere til fvk om det er han som er problemet?

[AnonymBruker]

EnAnonymKonto skrev (22 minutter siden):

Nei, du overdriver ikke. Stol på deg selv. Hvorfor filmer han deg i smug om han er så sikker på at det han gjør er riktig, da kunne han jo bare sagt det eller vist det? Nei, dette skjønner han selv at ikke er greit. 

Husker ikke fra tidligere i tråden, hvorfor skal dere til fvk om det er han som er problemet?

Nå husker jeg ikke helt hva jeg har sagt eller ikke, men jeg klarer ikke finne følelsene mine for han lenger, og usikker på om dem er der. Vi drar først til fvk, for å finne ut veien videre. Han har tidligere vært veldig ambivalent til hjelp. Vi har barn, og siden han plutselig ser at han selv er voldelig, og at han ikke har «gjort noe», på lang tid, ønsker jeg bare å gå riktige steg, slik at vi lam prøve alt. Han mener selv han ikke skulte det, og sier at han ville vise meg etterpå. Sier det var dumt sett i ettertid. Når jeg sa at han gjemte den, sier han at han «mistet» den... var virkelig ikke det jeg trengte når jeg i utganspunktet har sagt at jeg sliter med å finne lyst...

Anonymkode: 067f6...81f

[EnAnonymKonto]

Dere som har flyttet fra voldelig mann: Hvordan fikk dere med tingene deres? Jeg skal liksom hente alle eiendelene mine fra et langt samliv i et stort hus, men når jeg er der følger han etter meg, truer, kjefter og hisser seg opp. Jeg er helt utslitt etter hver gang jeg er innom der. Jeg vurderer å bare droppe alle tingene mine, men da «vinner» han jo. 

Jeg tok flyttefolk på mesteparten, men det er en god del igjen. Har ingen som kan hjelpe meg - eller ingen jeg ønsker å bruke. Det er for flaut og nedverdigende, og huset ser helt bomba ut. 

[Trolltunge]

EnAnonymKonto skrev (27 minutter siden):

Dere som har flyttet fra voldelig mann: Hvordan fikk dere med tingene deres? Jeg skal liksom hente alle eiendelene mine fra et langt samliv i et stort hus, men når jeg er der følger han etter meg, truer, kjefter og hisser seg opp. Jeg er helt utslitt etter hver gang jeg er innom der. Jeg vurderer å bare droppe alle tingene mine, men da «vinner» han jo. 

Jeg tok flyttefolk på mesteparten, men det er en god del igjen. Har ingen som kan hjelpe meg - eller ingen jeg ønsker å bruke. Det er for flaut og nedverdigende, og huset ser helt bomba ut. 

Jeg anså det ikke som at han vant. Jeg lot ham få absolutt alt fordi jeg ikke ville ha noe vi hadde delt. Jeg tok med meg klærne mine da jeg dro. Han kunne ikke sitte med leiligheten, og jeg hadde med meg noen da vi møttes for å ordne i forbindelse med det. Ikke fordi jeg var redd for vold, men grining og hysteri.

Han fikk altså absolutt alt av møbler og ting av verdi, og litt på tull sa jeg da vi møttes at jeg ville ha en tåpelig billig pynteting. Da var det ikke måte på hvor mye akkurat den billige greia betydde for ham, men den tok jeg med litt på trass, og har faktisk ennå. Den er et symbol på idioti. 😁

Fordelen min var at det ikke var et stort hus og et veldig langt samliv, men jeg var ung og hadde svært lite penger. (Og mindre fikk jeg da hans avskjedsgave var å kjøpe noe veldig dyrt på mitt kredittkort.) Jeg orket bare ikke noe som minnet om ham. 

Bortsett fra altså den tingen som bare ble et slags symbol på. Meningsløst egentlig, men likevel. 

Det tok en stund før jeg fikk det jeg trengte, men det var MITT. Jeg hadde ikke orket noen av de tingene som hadde vært våre. 

[AnonymBruker]

"Vi" gjorde det "slutt" for ca to mnd siden. Det har vært slutt ørten ganger tidligere, så jeg tok det ikke alvorlig egentlig, trengte tid for meg selv også.

Har aldri vært så lenge uten kontakt før (15 år), jeg var ikke lei meg i begynnelsen, ikke nå heller, selvom jeg egentlig føler jeg vil være sammen med ham, sover jeg ikke trist? Men jeg har et fullstendig vanvittig angstnivå. Uten at jeg vet hva jeg er redd for, det er så gale jeg tør ikke bevege meg rundt hjemme hos meg selv uten valium, Jeg sitter bokstavelig talt dønn i ro, bortsett fra toalett, lade tlf og mat. Hele tiden tenker jeg på alt jeg må gjøre, og hvorfor jeg ikke bare gjør det og angsten eskalere, holder den unna med å holde hjernen opptatt og Sobril.

Er dette normalt, hva er det som skjer? Jeg er utrolig komfortabel med situasjonen, får meg ikke til å snakke om den, orker ikke kalle meg singel, eller omtale som eks, tenke på som fortid. Det er unikt meg, har pleid å være åpen med nære venner.

Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke er lei meg når jeg tenker de tankene,  

 

Var 7 år med psykisk og emosjonelle vold. Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, han har i beste fall svært narsissistike trekk, og har rist seg på hasj hver dag i over 30 år.

 

 

Anonymkode: 8b4d9...764

[AnonymBruker]

EnAnonymKonto skrev (1 time siden):

 

Dere som har flyttet fra voldelig mann: Hvordan fikk dere med tingene deres? Jeg skal liksom hente alle eiendelene mine fra et langt samliv i et stort hus, men når jeg er der følger han etter meg, truer, kjefter og hisser seg opp. Jeg er helt utslitt etter hver gang jeg er innom der. Jeg vurderer å bare droppe alle tingene mine, men da «vinner» han jo. 

 

Vi bodde bare i leilighet, men kastet 70% av tingene mine, altså tok dem aldri med meg.

Anonymkode: d1c81...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.4.2021 den 16.17):

Nå husker jeg ikke helt hva jeg har sagt eller ikke, men jeg klarer ikke finne følelsene mine for han lenger, og usikker på om dem er der. Vi drar først til fvk, for å finne ut veien videre. Han har tidligere vært veldig ambivalent til hjelp. Vi har barn, og siden han plutselig ser at han selv er voldelig, og at han ikke har «gjort noe», på lang tid, ønsker jeg bare å gå riktige steg, slik at vi lam prøve alt. Han mener selv han ikke skulte det, og sier at han ville vise meg etterpå. Sier det var dumt sett i ettertid. Når jeg sa at han gjemte den, sier han at han «mistet» den... var virkelig ikke det jeg trengte når jeg i utganspunktet har sagt at jeg sliter med å finne lyst...

Anonymkode: 067f6...81f

Han virker helt ustabil. 
Gå og ikke se deg tilbake. 
Han brøt bokstavelig talt tilliten din med en gang du gav han en ny mulighet. 
han kan ikke endte seg. 
bra han nå «ser seg selv som voldelig» men vil du virkelig være prøvekanin for å se om han klarer å kontrollere seg? 
gå nå som du har muligheten. 

Anonymkode: aeaa2...99f

[AnonymBruker]

EnAnonymKonto skrev (På 28.4.2021 den 21.18):

Dere som har flyttet fra voldelig mann: Hvordan fikk dere med tingene deres? Jeg skal liksom hente alle eiendelene mine fra et langt samliv i et stort hus, men når jeg er der følger han etter meg, truer, kjefter og hisser seg opp. Jeg er helt utslitt etter hver gang jeg er innom der. Jeg vurderer å bare droppe alle tingene mine, men da «vinner» han jo. 

Jeg tok flyttefolk på mesteparten, men det er en god del igjen. Har ingen som kan hjelpe meg - eller ingen jeg ønsker å bruke. Det er for flaut og nedverdigende, og huset ser helt bomba ut. 

Hadde besøks og kontakforbud, jeg flyttet på krisesenter, han fikk ikke være på vår eiendom (måtte bo hos en venn) og jeg flyttet "hjem" etter noen uker pga skolesituasjon osv. Men flyttet ut etter det. Flyttet ut av rom for rom, pakket ned og vasket ut mens jeg ryddet. Flyttet ut til en annen kommune. Sånn fikk iallefall jeg tingene mine. 

Men det hadde vært en mulighet for meg å få med meg flyttehjelp/politi/bistand hvis jeg ønsket det selv og han fortsatt bodde i huset. 

Var mange ting jeg ikke "gadd" å ta med meg, og noen ting jeg ikke orket å ta med meg. Men selve småting som var mine tok jeg alt jeg klarte. Lette høyt og lavt. Men store ubrukelige, ødelagte møbler han selv hadde ødelagt lot jeg bare stå, for ville ikke ha med de minnene der.. 

Anonymkode: 8039e...e29