Å støtte en venn som har selvmordstanker - *bekymret*

[AnonymBruker]

Jeg skriver dette innlegget litt i desperasjon fordi jeg ikke vet lengre hvordan jeg best kan støtte vennen min, samtidig som det tærer på med bekymringer .

Har en nær venn som sliter veldig. Personen er voksen og innunder hjelpeapparatet til jevnlige samtaler. H*n går rundt med nærmest konstante selvmordstanker og har også noen forsøk bak seg. H*n fortalte rett ut at h*n har noen metoder i tankene dersom det en dag blir så gæli at det går dit, men det er ikke konkrete selvmordsplaner. Terapeuten er klar over selvmordstankene, men jeg vet ikke om terapeuten er klar over de tenkte metodene . 

I perioder kan det plutselig gå 1-2 døgn (vi har kontakt flere dager i uka) uten at vennen min svarer på tlf og melding, og når jeg får svar er jeg nesten ødelagt fordi jeg er så redd det kommer en dag der h*n ikke orker mer 😢 Jeg aner ikke hva mer jeg kan gjøre for å støtte vennen min best mulig .. Har forsikret, og forsikrer, med jevne mellomrom at jeg alltid er der hvis h*n ønsker å snakke eller trenger meg, uansett hva det er. Jeg vil selv si jeg er god på å vise at jeg bryr meg, men det er jo begrenset hvor mye man kan vise det før det blir for mye. Jeg sliter psykisk selv, så har ikke problemer med å sette meg inn i slike ting og forstå. Men i perioder tærer dette såpass mye på meg fordi jeg blir så redd, og jeg skulle ønske jeg kunne fjerne lidelsen og gjøre alt for å forhindre at h*n tar et slikt valg. 

Hva kan man gjøre best mulig som venn? Og er det i det hele tatt mulig å være en person som kan forhindre et selvmord "om man bare bryr seg nok"? Setter også stor pris på å høre fra noen som eventuelt har erfaringer selv, begge veier.

Anonymkode: 45484...278

[AnonymBruker]

Besøk vennen din! 

Anonymkode: 1bfce...5cb

[AnonymBruker]

Du må nesten gi han en beskjed om at: Om han ikke svarer på telefon innen en viss tid, så kommer du til å tilkalle både ambulanse og politi. Du skal ikke gå rundt å bekymre deg om han har tatt livet sitt eller ikke, dette bør du også si til han. Dette er ikke rettferdig ovenfor deg.

Du skal heller ikke ta alt ansvaret. Hans problemer burde ikke ligge på dine skuldre som en svart sky. Men du bør selvfølgelig vise at du er der for han. Det er ikke DIN feil hvis HAN tar selvmord. Kjenner du søsken eller foreldre? Andre venner? KAnskje dere kan gå sammen og lage en plan om hvordan dere skal takle dette i fellesskap.

Kan dere finne på noe koselig sammen? Lage dere en god matpakke og ta med ut? Se en film eller serie sammen, og bestille takeaway? Tegne, male, være kreativ? Spille spill? Prøve dere på en ny matrett? Prøve å finne positive ting ved livet?

Klem til deg. Du befinner deg i en vanskelig situasjon.

Anonymkode: 73785...a22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du må nesten gi han en beskjed om at: Om han ikke svarer på telefon innen en viss tid, så kommer du til å tilkalle både ambulanse og politi. Du skal ikke gå rundt å bekymre deg om han har tatt livet sitt eller ikke, dette bør du også si til han. Dette er ikke rettferdig ovenfor deg.

Du skal heller ikke ta alt ansvaret. Hans problemer burde ikke ligge på dine skuldre som en svart sky. Men du bør selvfølgelig vise at du er der for han. Det er ikke DIN feil hvis HAN tar selvmord. Kjenner du søsken eller foreldre? Andre venner? KAnskje dere kan gå sammen og lage en plan om hvordan dere skal takle dette i fellesskap.

Kan dere finne på noe koselig sammen? Lage dere en god matpakke og ta med ut? Se en film eller serie sammen, og bestille takeaway? Tegne, male, være kreativ? Spille spill? Prøve dere på en ny matrett? Prøve å finne positive ting ved livet?

Klem til deg. Du befinner deg i en vanskelig situasjon.

Anonymkode: 73785...a22

Nei IKKE si det, det vil føles som "du forstår meg ikke, jeg kan ikek bry meg om at du er suicidal hele tiden". Det vil oppfattes som insensitivt og egoistisk. 

Resten er jeg enig i, men bare ikke si noe så harsh som det til noen som sliter. 

Anonymkode: 82477...891

[AnonymBruker]

Du må ta vare på deg selv. Sånn som det er nå blir du utslitt, og da vil det på ett eller annet tidspunkt bli til at du ikke orker å støtte vennen din mer i det hele tatt. 

Det er ikke mulig å hindre bien i å ta selvmord hvis de virkelig går inn for det. Det er ikke ditt ansvar at vennen din overlever dette. Det er hans ansvar, sammen med terapeuten. 

Din "jobb" som venn er nettopp å være en venn. Vær en han kan finne på noe koselig sammen med, en som kan prate om løst og fast, en å se en film sammen med, gå en tur med eller lignende. Du kan også være en som lytter og forstår, men hele vennskapet kan ikke handle om å lytte og forstå. Det vil være utmattende for deg, og det vil heller ikke være sunt for ham.  Det er terapeuten som skal ha den største andelen av vanskelige tanker. 

Hvis han forteller deg ting du mener terapeuten vør vite, kan du ta kontakt med terapeuten å fortelle dette. Terapeuten kn ikke diskutere med deg, eller fortelle deg noe om ham, men terapeuten kan lytte til det du forteller, og ta det med i samtalene/vurderingene. Hvis du opplever at terapeuten eller annet helsepersonell prøver å legge ansvar over på deg kan du be om at de journalfører at du hverken er i stand til, eller villig til, å ta på deg dette ansvaret. 

Snakk med vennen din. Fortell at du forstår at han har det tøft, at du gjerne vil være en støtte, men at du blir sliten av dette, og at du trenger at vennskapet også handler om andre ting. Sett krav til ham. Hvis han ikke svarer og du er alvorlig bekymret ringer du politi eller ambulanse.

 

Anonymkode: 67960...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei IKKE si det, det vil føles som "du forstår meg ikke, jeg kan ikek bry meg om at du er suicidal hele tiden". Det vil oppfattes som insensitivt og egoistisk. 

Resten er jeg enig i, men bare ikke si noe så harsh som det til noen som sliter. 

Anonymkode: 82477...891

HAn må jo kunne forstå at det er helt forferdelig for noen å gå rundt å bekymre seg for om han lever eller ikke. Derfor kunne de ha laget en avtale om daglig kontakt. Kanskje det er til hjelp, selv om det selvfølgelig ikke kan forhindre selvmord..

Anonymkode: 73785...a22

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for alle svar, jeg setter sånn pris på det !

Jeg ser at flere foreslår besøk, finne på ting, små aktiviteter o.l . Det er noe jeg prøver å foreslå men ikke lykkes særlig med, fordi når personen har det dårlig vil h*n være alene og orker egentlig ikke å forholde seg til noen eller noe. Derfor føler jeg ikke at jeg kan troppe opp på døra og "kreve" å holde vedkommende med selskap akkurat? For jeg vil ikke være påtrengende. 

Nærmeste familie vet at h*n sliter, men jeg kjenner dem ikke og føler derfor ikke jeg kan prate med dem om dette. Skulle ønske jeg kunne gjøre noe slik at vennen min faktisk fikk lyst til å leve .. Men jeg skal prøve enda mer å lage/foreslå små og koselige ting vi kan gjøre, slik at det forhåpentligvis føles som et fint avbrekk og fokusskifte. Og øve meg på å ikke ta så mye ansvar, selv om empatien tar overhånd ganske ofte

Anonymkode: 45484...278