"Uintelligente" foreldre

[Martha Stewart]

Vanligvis gidder jeg ikke la meg opprøre eller engasjere spesielt av TV-programmer. Men må si jeg ble nærmest rystet over familien som deltok i den norske versjonen av Nannyhjelpen på TV3 sist lørdag. Ungene virket helt normale og ikke f.eks hyperaktive, men de var jo veldig preget av mangel på struktur/rutiner og stimulans. "Nanny-Ingvill" sa det jo rett ut at de tre guttene virket understimulert, da de endelig begynte å være utendørs og leke, i stedet for å sitte passive med spill og TV hele dagen.

Det var enkle grep som skulle til for å få orden på ting. Men moren sa på kamera at disse (pedagogiske) grepene som "Nanny-Ingvill" innførte, ville hun aldri ha kommet på selv. Som faste leggetider, faste måltider - ved et spisebord! - etc. Hallo??! Nå ble jeg virkelig skremt ved tanken på at det kan finnes mange slike foreldre her i landet...

Skal sikkert være forsiktig med å uttale meg siden jeg ikke har barn selv ennå (bare et i magen). Men selv om jeg f.eks ikke har pedagogisk bakgrunn, så har jeg da gjort meg noen tanker (bl.a basert på egen oppvekst) om hva som fungerer/ikke fungerer for barn.

Er det flere enn meg som ble sjokkert av det programmet?

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke sett på programmet, men jeg har latt meg sjokkere av de andre ja. Særlig der hvor mors ettergivenhet torlig er årsak til problemene - også presterer hun gang på gang å bryte inn når nannyen foretar seg noe!

Selv hadde jeg ALDRI stilt opp på et slikt program, men så håper jeg jo også at dersom jeg noen gang får barn at jeg evner å sette grenser og stimulere de så de ikke ender opp som så mange andre barn

[Martha Stewart]

Selv hadde jeg ALDRI stilt opp på et slikt program, men så håper jeg jo også at dersom jeg noen gang får barn at jeg evner å sette grenser og stimulere de så de ikke ender opp som så mange andre barn

←

Samme her. Noen ganger er det sikkert snakk om familietragedier der f.eks en alenemor er deprimert og derfor ikke klarer å ta skikkelig vare på barna sine. Men da burde man ikke stille opp på et slikt program, evt burde produsentene av programmet "beskytte vedkommende mot seg selv" ved ikke å la de stille opp. Men dessverre tror jeg det finnes en del foreldre som "bare" er lite opplyste og lite reflekterte, uten å være deprimert e.l.

Et annet program som jeg synes stiller litt i samme klasse, er "Konebytte". Hva i all verden er motivasjonen ved å stille opp i et sånt program og henge ut familien sin?? Stakkars unger, mener nå jeg.

[Gjest Gjest]

Hehe, jeg vet.

Særlig i de familiene hvor den "nye moren" stadig himler med øynene/kritiserer den nye mannen og de rotete barna

Da sitter jeg og gleder meg over at jeg aldri ville funnet på å dra et tv-team inn i huset - kan ikke forestille meg at det er videre artig å få kringkastet diverse uvaner ut i de tusen hjem...

Men jeg ville jo ikke stilt opp på f.eks BB heller da (nettopp fordi jeg mener farmoren min skal være forskånet fra å se meg dritings ha sex på tv og blåse opp kondomer, det har noe med respekt for de rundt deg synes nå jeg)

[Gjest Gjest]

Vanligvis gidder jeg ikke la meg opprøre eller engasjere spesielt av TV-programmer. Men må si jeg ble nærmest rystet over familien som deltok i den norske versjonen av Nannyhjelpen på TV3 sist lørdag. Ungene virket helt normale og ikke f.eks hyperaktive, men de var jo veldig preget av mangel på struktur/rutiner og stimulans. "Nanny-Ingvill" sa det jo rett ut at de tre guttene virket understimulert, da de endelig begynte å være utendørs og leke, i stedet for å sitte passive med spill og TV hele dagen.

Det var enkle grep som skulle til for å få orden på ting. Men moren sa på kamera at disse (pedagogiske) grepene som "Nanny-Ingvill" innførte, ville hun aldri ha kommet på selv. Som faste leggetider, faste måltider - ved et spisebord! - etc. Hallo??! Nå ble jeg virkelig skremt ved tanken på at det kan finnes mange slike foreldre her i landet...

Skal sikkert være forsiktig med å uttale meg siden jeg ikke har barn selv ennå (bare et i magen). Men selv om jeg f.eks ikke har pedagogisk bakgrunn, så har jeg da gjort meg noen tanker (bl.a basert på egen oppvekst) om hva som fungerer/ikke fungerer for barn.

Er det flere enn meg som ble sjokkert av det programmet?

←

Hvor mange uten barn uttaler seg vel vel mye om hva som er skrekklig i andres hjem? Det skal aldri skje til oss osv..

har man et barn, så er ting enklere enn med tre.

jeg har ikke selv sett programmet,men vet hva det vil si og ha flere barn.

At du undrer deg over hjernekapasiteten til folk etter noe slikt program, sier mere om deg.

Tror ikke de hadde fått være med i et program om det var noe med foreldrene.

Det skal litt til å stimulere barn. Ikke alle har fam,nettverk da de får barn osv som kan veilede.

Så fint at de fikk hjelp, at de ser at enkle ting kan gjøres.

I en hektisk hverdag med tre barn er det lett at barn kan bli understimulert.

Har hørt fra tr/fire vordene mødre som har omtalt to/treåringer som uoppdragne. Da har det kun vert aktivitet en slik gruppe kan foreta seg.

I dag sitter de med småtasser selv i den laderen og de er "klin umulige" som de sa dengang. Nei, de er ikke det, de er bare i mellom to/tre år.

Kom tilbake da småen din er to/tre år. Kom da du har flere. Du sitter i et kjørt glasshus. Tydeligvis vet du ikke hva som venter deg.

Å se på din egen oppdragelse, ja husker du oppdragelsen fra første stund.

Jeg selv hadde tre barn på fire år. Lykkelige unger, men veldig aktiv. Det kunne gå over stokk og stein.Mye støy osv...ettbarnsforeldre fnyste på nesen den gang, men det ble folk av de også.

Husk, på tv blir det verste fremstilt. Mellomspillene får du ikke med deg.

[liv]

Det er jo greit at trådstarter ikke har barn men når en niåring ikke kan å smøre på brødskiven, lage saft og får hjelp til å kle av seg om kvelden så er det litt drøyt da!

[Nala]

Vet dere, jeg er helt enig med trådstarter. Nå har jeg ikke sett den norske versjonen av Nannyhjelpen, men hvis det er på linje med de utenlandske versjonene, er det jo skremmende hvor lite peiling enkelte foreldre har. De sier at barna er problematiske og bråkete, men er det så rart da, med den mangelen på grensesetting som gjerne eksisterer i disse hjemmene?

Husker jeg så et program hvor foreldrene slet med å få to små jenter til å sovne om kvelden. Hvorfor? Jo, de fikk saft med seg på flasker inn på rommet (hallooo?), og så satte foreldrene på en film på tv-en før de gikk ut. Er det å fremme søvn liksom? Blir helt matt, jeg.

Jeg må si jeg syns det er trasig at familier stiller opp i program som dette. De fremstår ikke akkurat som smarte, for å si det sånn. Det er så klart flott at de kan få hjelp i en fortvila situasjon, men det er da andre plasser man kan henvende seg enn til TV3? Helsestasjonen for eksempel?

Og for all del, ingen foreldre er perfekte. Men det er forskjell på å ikke være perfekt, og på å være helt inkompetent, spør dere meg.

Men når det er sagt, vi har faktisk plukket opp noen tips fra disse seriene. For eksempel har vi brukt sånne klistremerkesystemer med hell.

Endret 25. august 2005 av Nala

[tøydukke Anna]

Jeg synes faktisk også det er litt merkelig når en familie med tre barn og hjemmeværende mamma ALDRI er ute og leker! Det er jo å be om bråk det! Barn har jo uante mengder med energi som de må få utløp for på en eller annen måte. Akkurat det må å være ute har vel ikke så mye med netttverk å gjøre føler jeg, men simpelthen at mamma gidder å bli med de små barna sine ut en gang i løpet av dagen. Det skal ikke så veldig mye fantasi til for at et lite barn får utløp for energien sin.... Enig med trådstarter jeg også ja!

[Hermula]

Det positive med disse programmene er i alle fall at det setter fokus på barneoppdragelse, og hvor viktig det er å være tydelig og konsekvent for foreldreperson. Kjenner flere oppegående mødre som har kjent seg igjen i noen av tilfellene i den amerikanske versonen av programmet.

[Gjest SumoBryter]

Jeg synes faktisk også det er litt merkelig når en familie med tre barn og hjemmeværende mamma ALDRI er ute og leker! Det er jo å be om bråk det! Barn har jo uante mengder med energi som de må få utløp for på en eller annen måte. Akkurat det må å være ute har vel ikke så mye med netttverk å gjøre føler jeg, men simpelthen at mamma gidder å bli med de små barna sine ut en gang i løpet av dagen. Det skal ikke så veldig mye fantasi til for at et lite barn får utløp for energien sin.... Enig med trådstarter jeg også ja!

←

Ja,ja,jaa... Det er fint når man har det så godt at man kan dømme andre. Her i landet er folk mye skjeldnere ute og leker med barna, det er mange årsaker til. Nå plages jeg av enormt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har kunnet ta de ut eller tør det.

Men heldigvis merker jeg at barna mine ligger foran andre i utviklingen og sier ofte at de er glad i meg og denne familien og oppfører seg pent, så det må jo være et godt tegn.

[Nala]

Jeg er helt enig med tøydukke Anna. Når en mor som går hjemme med tre små aldri tar de tre med ut, da begynner jeg å lure. Og når hun attpåtil ikke skjønner at det kanskje kan være heldig å ta dem med ut, da lurer jeg enda mer.

Jeg har aldri hørt at vi er sjeldnere ute med barna våre her i Norge enn i andre land. Jeg har i alle fall aldri vært borti noen foreldre som ikke vet at aktivitet ute i frisk luft er bra for barna. Vi er nok mange som kunne vært flinkere, men å si at man tror det er bra for barna å sitte inne og se på tv og spille dataspill hver dag, det er drøyt.

Jeg vil forøvrig gjøre oppmeksom på at jeg ser bort fra foreldre med for eksempel angst. Disse skjønner til og med jeg at ikke kan ta med barna ut. Men da går det kanskje an å søke hjelp, sånn at barna kan aktiviseres av andre? Støttekontakt for eksempel?

[Sheba]

Nala - tror ikke Sumobryter bor i Norge. Mener hun bor i England. Men det må da være mulig å være utendørs med unger der også?

[Holly Hobbie]

Det er nok riktig at barn er mindre ute og leker her i Storbritannia - hvertfall paa egenhaand. Men her i Skottland er det hvertfall nok av utearealer aa boltre seg paa, saa dersom vi faar barn her borte skal utelek prioriteres! Og jeg skal proeve aa ikke vaere saa paranoid som mange er her borte, men la barna leke paa egenhaand ute i nabolaget (ikke naar de er bittesmaa, selvsagt).

[Far til 2]

Nå er vi mennesker sikkert forskjellige, men om jeg hadde bodd et sted hvor jeg ikke tør å ta barna med ut ville jeg vurdert å flytte til et annet sted. Barn bør i mine øyne være mye ute, leke med jevnaldrende og trene opp sine sosiale ferdigheter uansett hvor de bor.

[aline]

det er vel ikke akkurat nytt under solen at barn i dag er mer og mer inne, sitter mer og mer forran pc og tv, og er mindre ut og leker i skogen.

etter hva jeg har fått med meg, er ikke dette ett problem som kun rammer ett par "uintelligente" familier.

slik det ofte virker ihvertfall, så aktiviseres barn mye mindre nå en før.

at det gjør at barna reagerer forskjellig også er nok så, men å kalle folk uintelligente fordi de gjør stort sett akkurat det samme som så altfor mange andre i samfunnet idag tydeligvis gjør er over min fatte evne.

er det godt å vite alt om barneoppdragelse allerede før dere får barn?

føles det ikke greit å ha alt planlagt? vite at dere aldri kommer til å bomme på ting som andre synes er selvsagte?

jeg har ikke sett mer en den første norske, og noe av det viktige der (bortsett fra å sette fingeren på at mer utetid er viktig), var at mor lærte seg hvordan hun skulle reagere når jentungen fikk sinneanfall!

og jeg tror faktisk ikke alle vet hvordan de skal takle slike situasjoner riktig, selv ikke vanlige intelligente mennesker vet vel hvordan de skal løse enhver tung situasjon?

hvordan man skal kommunisere rett til barna, hva de kan si og gjøre istedenfor det de gjør.

tror også mye kommer av at vi idag faktisk ofte er i jobb begge de voksne, og dårlig samvittighet kan nok lett føre til at man ikke setter like strenge grenser og heller ikke tåler like godt når småtten hylgråter så h*n blir rød i fjeset og sparker og slår i frustrasjon.

foreldren er vel frustrert selv, man kan vel også føle at det er en selv som er i det minste delvis skyldig i barnes problemer, og hvor godt er det når en i utgangspunktet har dårlig samvittighet?

nei, jeg kommer nok ikke til å bli en perfekt mor som gjør alt rett og vet alt.

men jeg er enig i at jeg ikke ville stilt opp i slike programmer.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Altså: det blir folk av unger som ikke lever i samfunn hvor "leke ute" er høyest prioritert. Dette handler bl.a. om at alt vi gjør i Norge ikke nødvendigvis er den eneste rette måten å gjøre det på! Men jeg husker jo da jeg hadde spedbarn og fikk streng beskjed fra helsesøster om at barnet MÅTTE sove ute på dagtid.....

Jeg ser ellers at en del mener familien som framstilles i programmet er mer eller mindre dumme, det er selvfølgeligheter som tas opp etc. Personlig syns jeg det er en noe arrogant holdning. Det som slår meg i dagens norske samfunn (og sikkert i mange vestlige samfunn generelt) er at vi mangler "generasjonsoverføring" av kunnskap om barneoppdragelse. Mange av oss har ikke særlig kjennskap til barn før vi får egne. De fleste av oss vokser ikke opp i en storfamilie hvor det "alltid" er barn i forskjellige aldre rundt oss. Idealet er at vi skal leve i en kjernefamilie, besteforeldre skal ha sine egne liv og ikke delta i oppdragelsen "fordi barnebarna er livets dessert". I tillegg mangler vi "tantene", dvs. familiens ugifte døtre, som i tidligere generasjoner trådde til i sine gifte søskens familier. vi hadde ei sånn i min barndom, og hun har bidratt til oppdragelse av både meg, flere av mine søskenbarn og tremenninger .

Jeg syns overhode ikke det er rart at en del føler at de muligens trenger mer el. mindre profersjonell hjelp i forhold til barneoppdragelse. Og jeg syns ikke de skal dømmes for det, vær heller glad for at den enkelte familie forhåpentligvis får hjelp - og at "oppdragelses" tips spres litt videre.

(selv om jeg sliter veldig med konseptet "henge ut seg selv og familien sin på tv", men det er en annen diskusjon).

[Gjest Gjest]

"Uintilligente foreldre"???

Jeg har selv blitt kalt nærmest tomsing, som en person man ikke nådde inn til, da jeg ikke godtok alt fagfolk sa og stilte kritiske spørsmål. Jeg har embetseksamen, og har ihvertfall rimelig orden på daglige rutiner.

[Martha Stewart]

er det godt å vite alt om barneoppdragelse allerede før dere får barn?

føles det ikke greit å ha alt planlagt? vite at dere aldri kommer til å bomme på ting som andre synes er selvsagte?

jeg har ikke sett mer en den første norske, og noe av det viktige der (bortsett fra å sette fingeren på at mer utetid er viktig), var at mor lærte seg hvordan hun skulle reagere når jentungen fikk sinneanfall!

og jeg tror faktisk ikke alle vet hvordan de skal takle slike situasjoner riktig, selv ikke vanlige intelligente mennesker vet vel hvordan de skal løse enhver tung situasjon?

←

Nei, selvsagt vet jeg ikke "alt" om barneoppdragelse før jeg får barn. Faktisk så så jeg på Nannyhjelpen i utgangspunktet for å få noen tips fra pedagogen. Når jeg så programmet søndag, ble jeg så oppgitt av å se tilsynelatende normalt utrustede barn bli helt passivisert pga manglende stimulans og faste rammer.

Jeg er klar over at jeg helt sikkert kommer til å møte meg selv i døren i mange situsjoner, mht TV-titting etc, når jeg får barn. Men jeg skammer meg ikke over å ha en del meninger på forhånd om hvordan jeg vil oppdra mine barn og hva jeg ikke tror er bra for barn generelt. Det må da være bedre å være litt reflektert og evt måtte revurdere egne oppfatninger, enn å ta alt på sparket.

Men passer meg for å være "besserwisser" ift f.eks venners barn.

Nå er fokuset i denne tråden etterhvert blitt veldig på uteaktivitet. Men det jeg synes var mest kritikkverdig i programmet var den totale mangelen på faste rammer og rutiner. Ingen faste måltider rundt et bord, ungene spiste foran TV i sofaen eller i sengen. For å være ekstra pirkete, så reagerte jeg på hva de fikk å spise også, tydeligvis mye søtt selv på hverdager. Kostholdet betyr mye for atferd og energinivået hos barn.

Jeg har vært au pair i USA i to år og hatt delvis daglig ansvar for tilsammen 4 barn i 3 ulike familier, så jeg har jo lært litt av det da. (Og der er det ikke vanlig med mye uteaktivitet, men det blir da folk av amerikanere også). 3 av ungene jeg passet var harmoniske og veloppdragne, det var også de som hadde mest rutiner og konsekvente foreldre. Den siste ungen var en skikkelig villstyring og hadde en mor som var veldig uklar og ettergivende.

Egentlig er det litt godt å oppdage at ens egen oppvekst har vært ganske bra og gitt meg verdier jeg har lyst å videreføre. Og min familie var da slett ingen mønsterfamilie, med en far som stort sett var fraværende og helt uinteressert og en mor som stort sett har oppdratt oss ungene alene. Men vi hadde alltid faste rammer og måtte f.eks tidlig begynne å hjelpe til hjemme med husarbeid.

Noe av det viktigste jeg har lyst å gi mine barn, er f.eks gleden av å lese en god bok, for jeg ble alltid lest mye for.

[Gjest MrsL]

Jeg synes det er kjempeflott at foreldre in spe er så reflekterte som The Bride. Tenk om alle kunne tenkt gjennom slike ting før de ble foreldre, og ikke minst prøve å leve opp til det når barnet kommer...

Alle kan da mene noe om saken selv om man ikke har barn.

Og jeg er enig med The Bride, men uintilligent er nok denne moren sikkert ikke, hun har bare ikke skjønt det..........

[Martha Stewart]

Jeg synes det er kjempeflott at foreldre in spe er så reflekterte som The Bride. Tenk om alle kunne tenkt gjennom slike ting før de ble foreldre, og ikke minst prøve å leve opp til det når barnet kommer...

Alle kan da mene noe om saken selv om man ikke har barn.

Og jeg er enig med The Bride, men uintilligent er nok denne moren sikkert ikke, hun har bare ikke skjønt det..........

←

Interessant å høre ditt synspunkt, MrsL, siden du selv jobber i barnehage...

Dere ser jo så mange forskjellige barn og resultater av forskjellig barneoppdragelse.

Noen tror kanskje at jeg har alle svarene på forhånd, men faktum er at jeg alltid har hatt utrolig respekt for den jobben som personellet i skole og barnehage gjør - nettopp fordi barn er en stor utfordring.

Og ja, man må få ha en mening selv om man ikke ennå har fått egne barn! Å si noe annet ville jo f.eks være å underkjenne kompetansen til folk som jobber med barn, som lærere. Egne barn eller ei, absolutt alle har jo hatt en barndom - og foreldre - som man forhåpentligvis har lært noe av.