Spesiell opplevelse utenfor krisesenteret i dag

[AnonymBruker]

Jeg skulle til samtale på krisesenteret i dag, men kom altfor tidlig, og slapp ikke inn før tiden. Jeg gikk litt rundt i området for å finne et sted å sitte. Tilslutt fant jeg en steintrapp, og jeg dumpet ned. Tårene begynte å fosse, og de bare rant og rant, men jeg var litt avsides, så jeg tenkte at ingen ville se meg. Jeg tok feil.

Etter litt kommer det gående en godt voksen dame. Det viser seg at jeg sitter på trappen utenfor hennes leilighet. Jeg trodde selv at det var et forlatt sted, og tenkte ikke tanken på at det kanskje bodde noen der. Jeg prøver å snu meg vekk slik at hun ikke skal se at jeg gråter. Hun ser det og spør om det går bra. Jeg sier at jeg nok bare er sliten. Forteller at jeg skulle til krisesenteret, men at jeg kom til stengte dører og følte meg avvist. Jeg sier så at jeg vet at jeg overreagerer, og at det kun er min egen skyld at jeg ikke slapp inn siden jeg valgte å komme til krisesenteret for tidlig. 

Hun er full av omsorg. Hun bryr seg virkelig. Jeg merker at hun har vært ute en vinternatt selv, og det sier hun for så vidt selv. Jeg går ikke inn på min historie, men jeg merker at vi har noe til felles. Ting hun sier treffer meg rett i hjertet. Hun lytter, viser omsorg og er støttende. Hun spør om jeg vil komme inn, men jeg sier at jeg snart må gå. Hun sier at det bare er å komme eller ta kontakt ved behov. 

Vi går vær til sitt. Hun inn i huset og jeg til samtalen på krisesenteret. Jeg får ikke glemt dette mennesket. Den følelsen av å virkelig ha blitt sett. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har grått på offentlige steder i de siste årene. Det har bare vært helt kaos. Men alltid har jeg prøvd å gjemme meg slik at ingen skulle se. Jeg vet ikke om folk har sett, eller om de bare ikke har brydd seg. Og denne fremmede dama, hun hadde heller ikke trengt å bry seg om en fremmed jente, men hun brydde seg, og det betydde ekstremt mye for meg. Det gir meg håp om at det faktisk finnes genuint gode mennesker i verden. Hvis du leser her, takk. Deg skal jeg bære med meg i hjertet. ❤️

Tenk om vi alle kunne sett de rundt oss. Spurt om det gikk bra. Brydd oss litt ekstra. Det hadde betydd så mye for mange. ❤️

Anonymkode: 76ee2...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skulle til samtale på krisesenteret i dag, men kom altfor tidlig, og slapp ikke inn før tiden. Jeg gikk litt rundt i området for å finne et sted å sitte. Tilslutt fant jeg en steintrapp, og jeg dumpet ned. Tårene begynte å fosse, og de bare rant og rant, men jeg var litt avsides, så jeg tenkte at ingen ville se meg. Jeg tok feil.

Etter litt kommer det gående en godt voksen dame. Det viser seg at jeg sitter på trappen utenfor hennes leilighet. Jeg trodde selv at det var et forlatt sted, og tenkte ikke tanken på at det kanskje bodde noen der. Jeg prøver å snu meg vekk slik at hun ikke skal se at jeg gråter. Hun ser det og spør om det går bra. Jeg sier at jeg nok bare er sliten. Forteller at jeg skulle til krisesenteret, men at jeg kom til stengte dører og følte meg avvist. Jeg sier så at jeg vet at jeg overreagerer, og at det kun er min egen skyld at jeg ikke slapp inn siden jeg valgte å komme til krisesenteret for tidlig. 

Hun er full av omsorg. Hun bryr seg virkelig. Jeg merker at hun har vært ute en vinternatt selv, og det sier hun for så vidt selv. Jeg går ikke inn på min historie, men jeg merker at vi har noe til felles. Ting hun sier treffer meg rett i hjertet. Hun lytter, viser omsorg og er støttende. Hun spør om jeg vil komme inn, men jeg sier at jeg snart må gå. Hun sier at det bare er å komme eller ta kontakt ved behov. 

Vi går vær til sitt. Hun inn i huset og jeg til samtalen på krisesenteret. Jeg får ikke glemt dette mennesket. Den følelsen av å virkelig ha blitt sett. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har grått på offentlige steder i de siste årene. Det har bare vært helt kaos. Men alltid har jeg prøvd å gjemme meg slik at ingen skulle se. Jeg vet ikke om folk har sett, eller om de bare ikke har brydd seg. Og denne fremmede dama, hun hadde heller ikke trengt å bry seg om en fremmed jente, men hun brydde seg, og det betydde ekstremt mye for meg. Det gir meg håp om at det faktisk finnes genuint gode mennesker i verden. Hvis du leser her, takk. Deg skal jeg bære med meg i hjertet. ❤️

Tenk om vi alle kunne sett de rundt oss. Spurt om det gikk bra. Brydd oss litt ekstra. Det hadde betydd så mye for mange. ❤️

Anonymkode: 76ee2...a72

Hyggelig å høre at du fikk oppleve denne omsorgsfulle damen, og et medmeneske og en nordman som brydde seg. 

Anonymkode: b2286...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hyggelig å høre at du fikk oppleve denne omsorgsfulle damen, og et medmeneske og en nordman som brydde seg. 

Anonymkode: b2286...ab7

«Nordmann som brydde seg»?
I see what you did there...

Anonymkode: a5bce...cf4

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 6ab23...6c7

[Gjest Trynefaktor]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg skulle til samtale på krisesenteret i dag, men kom altfor tidlig, og slapp ikke inn før tiden. Jeg gikk litt rundt i området for å finne et sted å sitte. Tilslutt fant jeg en steintrapp, og jeg dumpet ned. Tårene begynte å fosse, og de bare rant og rant, men jeg var litt avsides, så jeg tenkte at ingen ville se meg. Jeg tok feil.

Etter litt kommer det gående en godt voksen dame. Det viser seg at jeg sitter på trappen utenfor hennes leilighet. Jeg trodde selv at det var et forlatt sted, og tenkte ikke tanken på at det kanskje bodde noen der. Jeg prøver å snu meg vekk slik at hun ikke skal se at jeg gråter. Hun ser det og spør om det går bra. Jeg sier at jeg nok bare er sliten. Forteller at jeg skulle til krisesenteret, men at jeg kom til stengte dører og følte meg avvist. Jeg sier så at jeg vet at jeg overreagerer, og at det kun er min egen skyld at jeg ikke slapp inn siden jeg valgte å komme til krisesenteret for tidlig. 

Hun er full av omsorg. Hun bryr seg virkelig. Jeg merker at hun har vært ute en vinternatt selv, og det sier hun for så vidt selv. Jeg går ikke inn på min historie, men jeg merker at vi har noe til felles. Ting hun sier treffer meg rett i hjertet. Hun lytter, viser omsorg og er støttende. Hun spør om jeg vil komme inn, men jeg sier at jeg snart må gå. Hun sier at det bare er å komme eller ta kontakt ved behov. 

Vi går vær til sitt. Hun inn i huset og jeg til samtalen på krisesenteret. Jeg får ikke glemt dette mennesket. Den følelsen av å virkelig ha blitt sett. Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har grått på offentlige steder i de siste årene. Det har bare vært helt kaos. Men alltid har jeg prøvd å gjemme meg slik at ingen skulle se. Jeg vet ikke om folk har sett, eller om de bare ikke har brydd seg. Og denne fremmede dama, hun hadde heller ikke trengt å bry seg om en fremmed jente, men hun brydde seg, og det betydde ekstremt mye for meg. Det gir meg håp om at det faktisk finnes genuint gode mennesker i verden. Hvis du leser her, takk. Deg skal jeg bære med meg i hjertet. ❤️

Tenk om vi alle kunne sett de rundt oss. Spurt om det gikk bra. Brydd oss litt ekstra. Det hadde betydd så mye for mange. ❤️

Anonymkode: 76ee2...a72

❤️

[AnonymBruker]

Ja, en sjelden gang får vi oppleve fantastiske mennesker. Jeg har selv vært borti lignende episoder. Ofte innen vi har rukket å tenke "hva var det som nettopp skjedde?" så har engelen av et menneske forsvunnet og man sitter der å lurer på om det var virkelig eller ikke. 

Jeg fikk selv hjelp en gang av en fremmed vakker kvinne. Alle "mine" sto rundt og dømte meg, kjeftet på meg, istedefor å se at jeg var skadd. Plutselig var hun der og satte seg ned med meg, skjermet meg fra de illsinte, handlet fort og ringte etter hjelp. Jeg felte en liten tåre mens hun holdt rundt meg og hun hvisket til meg at dette skulle gå bra. Ble med meg i ambulansen gjorde hun også. Hun var så rolig og full av kjærlighet som jeg fikk lov å oppleve i ca 20 minutter. 

Hun forsvant selvfølgelig, og er aldri blitt sett igjen. Jeg gikk til og med ut i avisen og etterlyste henne fordi jeg så gjerne ønsket å takke henne, uten hell. 

Men ja, det er langt mellom dissa englene av noen mennesker. De fleste gir blaffen. 

Anonymkode: 6e93e...1e8

[Blackbird]

Hadde kjøpt en liten blomst og skrevet et kort med hilsen/takk og satt utenfor døren hennes (hvis du ikke vil gi den til henne direkte) ❤️

[Silva Pluvialis]

.

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel