"Venninner" som plutselig tar kontakt igjen🙄

[AnonymBruker]

Hva er greia? 

Har noen tidligere venninner som jeg kuttet kontakten med for rundt 2 år siden da jeg ikke fikk noe tilbake. Vi var en gjeng på universitetet hvor et par av oss ofte tok initiativ til å finne på ting sammen, være seg middager, spillekvelder osv. Dette prøvde vi å fortsette med når vi var ferdige med studiene, og enkelte ble sjeldnere med og tok aldri initiativ til kontakt selv. Etter å ha prøvd å holde kontakten en stund, ga jeg opp, og da jeg ble gravid fikk de vite det samtidig som alle andre via SoMe. Ingen gratulasjoner eller noe, ikke at jeg forventet det heller. Men nå når det nærmer seg termin, tok de plutselig kontakt igjen. Med gratulasjoner og forventninger med å få være blant de første som får vite når baby kommer (vi er jo så nære venninner...) så de kan komme på besøk og dulle med "tanteungen"... (Har nære venner som får kalle seg "tante" og "onkel" de da er som familie og regne.) Her har de gitt blanke i lang tid, null kontakt, og når det snart er baby i hus så virker det som om at alt skal være som før. Hva er greia med det? Flere som har vært borti det? 

Anonymkode: 824be...124

[AnonymBruker]

Utrolig merkelig. Har ikke vært borti det, men det er noen som kuttet meg ut når jeg fikk barn som tok kontakt når de selv fikk barn fem år etter mitt første. 

Anonymkode: e6bc2...e58

[AnonymBruker]

Jeg har noen barndomsvenninner jeg sjeldent snakker med, men jeg anser dem som nære venninner likevel. Vi har jo mye historie sammen, og det ble bare til at vi sees sjeldent på grunn av at vi bor et stykke fra hverandre. Men jeg ble likevel invitert i bryllup til disse, og vi inviterer hverandre i bursdager. Når vi sees er det nesten som at vi ikke har vært borte fra hverandre i det hele tatt.  

Anonymkode: 1516a...bcd

[AnonymBruker]

Hva svarer man liksom på slikt?

Utrolig merkeleg oppførsel. Kanskje de er litt babysyke selv?

Anonymkode: 57d03...dc2

[AnonymBruker]

Da hadde jeg svart dette, og bare dette:  

Anonymkode: fa29a...351

[got2go]

Villa bare ha ignorert.

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med disse og spurt hvorfor de plutselig ble borte? Kan de ha hatt noe de slet med selv, som gjorde at de måtte ha litt fokus på seg selv en stund - som for eksempel kjærlighetssorg, abort, dødsfall, depresjoner?

 

Anonymkode: 11d00...fb6

[AnonymBruker]

Slike "venninner" blir ignorert fra min side. Mitt liv har de ikke noe med og det er ikke et hotell som de bare kan sjekke inn når det måtte passe dem best. Da corona slo til og Norge ble stengt ned i første omgang så var noen av tidligere "venninner" som plutselig tok kontakt for å låne penger til mat og husleie mens de ventet på svar fra nav siden de ble permittert fra jobbene sine. Jeg ga de klar beskjed at min økonomi ganger ikke dem og at jeg hadde egne økonomiske utfordringer som dukket opp ut i det blå pga corona. Det gikk en uke så prøvd noen av de seg på nytt, da ble alle sammen blokkert på flekken.

Anonymkode: e3e79...3d2

[AnonymBruker]

Synes du overreagerer kraftig TS. Det er da helt normalt at man i perioder har mye kontakt, og i andre perioder lite kontakt.

Overgangen til arbeidslivet kan være vanskelig for mange, og man har andre ting å prioritere. Man er nødvendigvis ikke like flink til å ta initativ, som når man er student. Dette vil du erfare etterhvert. Du virker snurt for at de ikke gratulerte deg med baby, selv om du ikke forventet det. Det trenger da aldeles ikke å bety at man ikke bryr seg, men helt andre ting. Jeg har da mange ganger glemt å gratulere venner med både ditt og datt, uten at de blir irritert for det. Ingen sure miner.

Istedenfor å henge de ut på et forum eller trekke konklusjoner - bør du prate med de. Så lenge dere ikke har noen uenigheter i mellom dere, er det helt naturlig at de opplever vennskapet deres som det var før. 

Anonymkode: cc432...739

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Synes du overreagerer kraftig TS. Det er da helt normalt at man i perioder har mye kontakt, og i andre perioder lite kontakt.

Helt enig. 

Vil også tilføye at utrolig mange av de trådene som er her inne på "Vennskap og sosiale relasjoner" minner meg om mennesker jeg selv har hatt i livet mitt, som er   : 

ekstremt nærtakende

ikke forstår at alle vennskap har opp og ned perioder hvor det ikke passer, hvor man ikke har tid osv. Uten at det betyr at den ene er sur på den andre osv. 

ts sin målestokk hva gjelder vennskap/kontakt/initiativ er ikke fasiten. Ts tror tydeligvis ofte at hennes målestokk er den riktige og noe alle bør føye seg etter, og forstår ikke at målestokkene er ulike uten at det er noe galt i det.

Jeg har selv vært noe ala det disse "dårlige" venninnene ts beskriver her, hvor jeg har kommet litt sent og gratulert med graviditet/giftemål/ny jobb osv, fordi jeg er meget travel selv og rekker ikke, eller er fæl til å glemme. Men har ikke fått noen negative reaksjoner på det, vi er alle gode venner idag. Jeg hadde nok blitt ganske rystet hvis en av mine venninner hadde klikket på meg når jeg kom med mine gratulasjoner, fordi de mente at jeg gratulerte de for sent 😳

Regner med jeg blir bitt hodet av her nå men jeg synes mange av de trådene som blir laget her inne er mye syting og klaging, hvor folk forventer for mye fra sine venner, er utålmodige og gjør lite selv for å opprettholde disse vennskapene. 

 

Anonymkode: b5ba8...30b

[AnonymBruker]

Så nå vi også huske på at ts sin side som alltid blir belyst. Det er hun som får sympatien, kan smøre tjukt på der hun vil, overdrive litt her og pynte litt på sannheten der. Jeg skulle likt å hørt motpartens versjon, høres jo ut som at alle her inne har VERDENS VERSTE VENNER. Men sannheten er nok ikke slik.. 

Anonymkode: b5ba8...30b

[AnonymBruker]

Altså, det vanlige er vel heller at folk tar mindre kontakt når man får barn, andres babyer er jo ikke veldig interessant og kan aldri tenke meg at noen tar mer kontakt bare fordi de vil henge med baby og ikke egentlig vil være venn med deg - merkelig teori du har der. Det er vanlig at kontakt går opp og ned i perioder. Kanskje tok de mer kontakt nå fordi det var noe mer konkret å snakke om og/eller de ønsket å vise at de bryr seg fremdeles, eller fordi de har landet mer i nytt liv etter studiene og har mer overskudd til å ha kontakt med venner. Mange mulige grunner, der jeg tenker at ønske om å få møte en baby må være det minst sannsynlige. Synes du er nærtagende og at du overreagerer.

Anonymkode: 1fee4...be8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Altså, det vanlige er vel heller at folk tar mindre kontakt når man får barn, andres babyer er jo ikke veldig interessant og kan aldri tenke meg at noen tar mer kontakt bare fordi de vil henge med baby og ikke egentlig vil være venn med deg - merkelig teori du har der. Det er vanlig at kontakt går opp og ned i perioder. Kanskje tok de mer kontakt nå fordi det var noe mer konkret å snakke om og/eller de ønsket å vise at de bryr seg fremdeles, eller fordi de har landet mer i nytt liv etter studiene og har mer overskudd til å ha kontakt med venner. Mange mulige grunner, der jeg tenker at ønske om å få møte en baby må være det minst sannsynlige. Synes du er nærtagende og at du overreagerer.

Anonymkode: 1fee4...be8

Mye viktig du skriver her. Også viktig å huske at folk har sitt å stri med. Hvordan kan ts vite at ikke noen av disse venninnene har hatt nok med seg selv i det siste? Kanskje en av de har mistet en kjær besteforelder,  eller gjennomgått en kreftbehandling? 

Og veldig riktig, at folk blir gravide og får barn er helt fantastisk for den det gjelder men ikke veldig spennende for andre. Dessverre. 

Anonymkode: b5ba8...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt enig. 

Vil også tilføye at utrolig mange av de trådene som er her inne på "Vennskap og sosiale relasjoner" minner meg om mennesker jeg selv har hatt i livet mitt, som er   : 

ekstremt nærtakende

ikke forstår at alle vennskap har opp og ned perioder hvor det ikke passer, hvor man ikke har tid osv. Uten at det betyr at den ene er sur på den andre osv. 

ts sin målestokk hva gjelder vennskap/kontakt/initiativ er ikke fasiten. Ts tror tydeligvis ofte at hennes målestokk er den riktige og noe alle bør føye seg etter, og forstår ikke at målestokkene er ulike uten at det er noe galt i det.

Jeg har selv vært noe ala det disse "dårlige" venninnene ts beskriver her, hvor jeg har kommet litt sent og gratulert med graviditet/giftemål/ny jobb osv, fordi jeg er meget travel selv og rekker ikke, eller er fæl til å glemme. Men har ikke fått noen negative reaksjoner på det, vi er alle gode venner idag. Jeg hadde nok blitt ganske rystet hvis en av mine venninner hadde klikket på meg når jeg kom med mine gratulasjoner, fordi de mente at jeg gratulerte de for sent 😳

Regner med jeg blir bitt hodet av her nå men jeg synes mange av de trådene som blir laget her inne er mye syting og klaging, hvor folk forventer for mye fra sine venner, er utålmodige og gjør lite selv for å opprettholde disse vennskapene. 

 

Anonymkode: b5ba8...30b

Jeg er helt enig med deg 🙌🏻. Både når det gjelder denne tråden og alle de andre inne på vennskap og sosiale relasjoner. 

Anonymkode: 7b476...fb2

[AnonymBruker]

Ts her. 

Mulig jeg er hårsår som mener at et vennskap går begge veier. Jeg prøvde over lengre tid og holde kontakten, invitere på diverse sosialt uten at de "gjengjeldte" det, dvs invitere på ting selv eller tok kontakt. Ofte ble invitasjoner avslått før de til slutt ikke svarte. Nå har det gått 2 år uten noe som helst, og da stusser jeg på hva greia er, om dette er normalt? Om det er noe å bry seg om? 

Anonymkode: 824be...124

[AnonymBruker]

Jeg hadde ignorert dem. Å hinte til at de vil kalle seg selv for tanter er jo bare eeehh..

Venner er slike som holder jevn kontakt uansett hva som skjer i livet. Avogpå vennskap er bare slit.

Anonymkode: 0e437...979

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Venner er slike som holder jevn kontakt uansett hva som skjer i livet. Avogpå vennskap er bare slit.

Men herregud,  hvor går grensene her da? Jeg har venner som jeg anser som svært nær. Og jeg har venner som jeg ikke anser som veldig nær, men jeg er likevel glad i de og de er mine venner. Hvis jeg hadde gratulert sistnevnte med f.eks med graviditet, for så å bli blokkert fordi jeg ikke gratulere helt i starten når hun annonserte graviditeten så hadde jeg blitt bra paff altså.... 

Dere må rett og slett lære dere at det er veldig forskjell hva folk orker, og hvem de orker.

Hun litt slitsomme venninna di som du finner litt masete og irriterende kan anse DEG som en bestevenninne, mens du ser kanskje på henne som en perifer bekjent. 

Og omvendt: hun du anser som en av dine nærmeste venninner, kan se på deg som kun en venninne men ikke en av hennes nærmeste.

Så ts: istedetfor å lag kvalme her så bare smil og si takk for gratulasjonen. Ikke gidd å lage mer drama enn det..

Anonymkode: b5ba8...30b

[mjaus]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men herregud,  hvor går grensene her da? Jeg har venner som jeg anser som svært nær. Og jeg har venner som jeg ikke anser som veldig nær, men jeg er likevel glad i de og de er mine venner. Hvis jeg hadde gratulert sistnevnte med f.eks med graviditet, for så å bli blokkert fordi jeg ikke gratulere helt i starten når hun annonserte graviditeten så hadde jeg blitt bra paff altså.... 

Dere må rett og slett lære dere at det er veldig forskjell hva folk orker, og hvem de orker.

Hun litt slitsomme venninna di som du finner litt masete og irriterende kan anse DEG som en bestevenninne, mens du ser kanskje på henne som en perifer bekjent. 

Og omvendt: hun du anser som en av dine nærmeste venninner, kan se på deg som kun en venninne men ikke en av hennes nærmeste.

Så ts: istedetfor å lag kvalme her så bare smil og si takk for gratulasjonen. Ikke gidd å lage mer drama enn det..

Anonymkode: b5ba8...30b

Ok, men du sier imot deg selv på alt det andre du har skrevet her. 

[AnonymBruker]

Bruk like mye energi på andre, som de gjør til deg. Det er min måte å tenke på. Dersom en venninne ringer deg, ber deg ut på kafé, besøker deg osv. Ja da gjør man det samme tilbake. Dersom du merker at det er bare du som bruker energi på vennskapet, da prioriterer ikke den andre part deg. Enten er du ikke viktig nok. Eller han/hun har nok med ting som skjer i eget liv. En god venn vil si enten da eller senere, at nå har jeg nok med meg selv. Men ikke alle tenker sånn. Da kan man spørre, dersom vennskapet er viktig for deg. Men spør ut i fra dine opplevelser. «Jeg opplever at....hva er grunnen til det». 

Og som de voksne mennesker vi er, så kan vi faktisk velge hvem vi ønsker å ha i livene våre. Dersom du ikke har et snev av interesse om å ta opp kontakt med de igjen, da trenger du ikke det. 

Anonymkode: 17888...ea2