Vi skriver en historie sammen 😃

[Gjest Lunaris]

Men nå kunne han ikke føle, han måtte handle. Overreaksjoner fører ingenting godt med seg og Tom var en ålreit fyr i bunn.  Han gikk bort til mannen, og sjekka puls. Null puls.  Det gikk kaldt nedover ryggen hans. Nå, hva? 

Døra til kottet åpnet seg. 

Endret 14. mars 2021 av Lunaris

[AnonymBruker]

Marianne hadde nylig kommet til seg selv, og hun hørte hva som foregikk. Hun stablet seg på bena, tok med seg en avløpsåpner fra kottet og løp mot soverommet for å prøve livreddende førstehjelp på mannen med den avløpsåpneren som ser slik ut:

 

Dette hadde hun lest om at en dame hadde gjorttidligere med godt resultat.

Anonymkode: 36476...532

[AnonymBruker]

Dette hadde hun lest om at en dame hadde gjort tidligere med godt resultat, for å få igang hjertet.

Anonymkode: 36476...532

[AnonymBruker]

I det samme hørtes et enormt, ubeskrivelig brøl, bakken ristet og rommet ble opplyst av et klart lys som blendet dem. Veggene i hytten simpelthen forsvant, og foran dem stod et vesen som umulig kunne stamme fra denne planeten. Marianne fikk ikke frem et kvekk, mens Kristian lurte på om hans time som superhelt nå var kommet, og hva som måtte til for å forsvare jorden fra en interplanetarisk invasjon.

Deretter ble alt mørkt, og da Marianne og Kristian omsider våknet, befant de seg i noe som kunne minne om et glassbur. Splitter nakne. På den andre siden av glasset kunne de se ansikter uten øyne, ansikter til fremmede vesener som ikke minnet dem om noe de hadde sett tidligere.

Så ...

 

Sorry, men måtte få litt uventet dramatikk i fortellingen.

En annen måte å skrive en historie sammen på, som kanskje også kunne brukes her senere, er å fortelle hva som skjer og spørre hva som skjer videre - der man kan bruke litt mer tid på å skrive fortsettelsen, og derfor gi fortellingen dybde; ta for eksempel en titt på et avsnitt fra dette eventyret her i forumet:

Quote

Og her er nattens fortsettelse av eventyret:

- - - - -

Lenge etter at vennene våre hadde forlatt biblioteket, hørtes et tydelig klikk da bonden Georg lukket pengeskapet sitt på en bondegård et stykke unna byen. Georg var nemlig veldig glad i det som menneskene kaller penger, og som i tidens løp har ført til så mye meningsløs krangling og uvennskap. Nå skulle også penger spille en avgjørende rolle for to søte dyr på gården.

For et stykke unna hovedhuset, ved siden av fjøset og hønsehuset, lå grisebingen. Der sa grisen Teodor god natt til kona Julie, og sammen klemte de de små barna inntil seg så de skulle føle seg trygge og varme før de falt til ro i søvnens drømmeland. Men i forhold til penger betydde Teodors fremtidsdrømmer og Julies morskjærlighet ingen verdens ting; kjøttbransjen hadde gode tider, og i sin lengsel etter å fylle opp pengeskapet hadde bonden bestemt at Teodor og Julie neste dag skulle sendes til slakteriet, og ende sine dager i kjøttdisken på et supermarked.

Men skjebnen ville det annerledes. Noen timer tidligere, da Pingu og vennene hans hadde gått videre mens smilene og latteren satt løst, oppdaget de en liten, blank runding som lå på bakken. Hadde man sett rundingen med menneskeøyne, hadde man forstått at dette var en mynt, puttet den i lommen, og hastet til nærmeste butikk for å bli kvitt den og dermed øke bruttonasjonalproduktet.

På den annen side har ikke dyr det samme forholdet til penger - når sant skal sies, aner ikke de hva penger er, og hvorfor man må bytte penger for å kunne spise noe som er å finne i naturen og bare venter på å bli spist. Det gjorde heller ikke Pingu, som i løpet av livet sitt aldri hadde eid så mye som en mynt eller seddel, men forsynte seg av fisken i elven når han var sulten, og med glede ga bort ting til andre dyr uten å forvente å få noe til gjengjeld.

Så da vennene våre fikk øye fikk øye på den blanke rundingen, så de bare et morsomt leketøy de kunne leke med. På den ene siden var det noen merkelige tegn, og på den andre siden et menneske som så veldig sur ut, slik at de kastet rundingen opp i luften, og så hvor den landet: Ble det de merkelige tegnene, skulle de gjøre én ting, og viste rundingen det sure mennesket, skulle de gjøre noe annet.

Slik førte skjebnen dem til en sti som sluttet på bondegården, og ved å fortsette å kaste den morsomme rundingen, fant de til slutt veien til bonden Georgs kjøkken, der de åpnet kjøleskapet, og fant noe godt å spise. Natten hadde for lengst falt på, og i etasjen over lå bondens kone, som nylig hadde begynt på en ny slankekur. Dette gikk imidlertid ut over søvnen, men behovet for fast føde vant over behovet for å oppnå drømmekroppen, så med dårlig samvittighet snek hun seg ned til kjøkkenet for å få i seg litt nattmat, der hun fant Pingu ved middagsbordet, og Rollo med hodet i fryseboksen.

Fem sekunder senere ristet hun febrilsk i mannen sin: "Georg, Georg, du må våkne. Det er noen på kjøkkenet." "Hvem da?" spurte han etter å ha gnidd seg i øynene. "En isbjørn og tre pingviner." Georg gjespet. "Det er bare et av marerittene dine igjen, Marta; du har neimen ikke godt av disse slankekurene."

Etter ytterligere risting og gjentatte "Georg, Georg" måtte bonden likevel gi tapt for kvinnelig standhaftighet, og sammen listet de seg ned til kjøkkenet - hun bevæpnet med en feiekost og han med en motorsag.

Der fant de Pingu og vennene hans, som sa "Hei!" med et ekstra stort smil. Da bonden fikk øye på isbjørnen, kom han til å tenke på Rambo-filmene han hadde sett, og forstod at nå var pengeskapet hans i fare, så med et maskulint brøl startet han opp motorsagen, og holdt den triumferende i været, mens kona viftet med feiekosten. Pingu skjønte at de ikke var særlig velkomne her, så alle tre hoppet de opp på Rollo, som elegant galopperte ut av huset, med bondeparet hakk i hæl.

De fortsatte å løpe, først et par runder rundt fjøset, så rundt hønsehuset, så rundt fjøset igjen, men da fant Rollo ut at det var på tide å snu rollene; Pingu og de to andre hoppet av ryggen hans, og når Georg og kona møtte en oppreist Rollo som stod på bakbeina og med sin mørkeste røst sa "GRRRRRRRRRRR" fortsatte jakten - nå i omvendt rekkefølge - der bondeparet løp så fort beina kunne bære dem med Rollo hakk i hæl, rundt fjøset, rundt hønsehuset, så tvers gjennom fjøset og grisebingen, før de stakk til skogs, og gjemte seg for noe de trodde var en sint isbjørn, men som i virkeligheten var den beste og mest trofaste vennen man kunne tenke seg.

På dette viset ble de stengte dørene på bondegården åpnet, og dyr som hele sitt liv hadde sittet i fangenskap, kunne komme ut i friluft og for første gang få øye på stjernehimmelen. De siste som gikk ut var grisen Teodor og kona Julie, som sammen med barna tok veien ut mot skogen og friheten etter å ha takket Pingu og Rollo for hjelpen, lykkelig uvitende om hvilken skjebne som hadde ventet dem om det ikke vært for vennene våre; først rockestjerner, nå frigjøringshelter.

Man blir ikke lykkelig av å være grådig selv om man er menneske; da bonden Georg og kona hans vendte hjem neste dag, fant de bondegården tømt for dyr, men på kjøkkenbordet lå en liten, blank runding - den samme mynten som Pingu og vennene hans hadde brukt til leken kvelden i forveien der de kastet kron og mynt for å la skjebnen bestemme. Ved å tjene noe, kan man samtidig miste så uendelig mye annet; penger og rikdom er ikke alt her i livet.

Noe Pingu og vennene hans neppe tenkte over der de fortsatte reisen mot det hemmelige landet med smil i ansiktene og glede i hjertene, for de ante ikke hva penger er for noe.

 

Anonymkode: 6fdc8...aad

[Gjest Lunaris]

-Men, vent litt, skjøt Carl inn. - Hvorfor skal vi hjelpe en mann vi ikke kjenner, for alt vi vet er han på rømmen og holder seg skjult. Han kan være en etterlyst morder fra Sverige, vi er jo bare en mil unna grensa. Han kan være rape gal, han kan være hva som helst og han kan finne på å drepe oss alle sammen... Vi må være smarte nå... Marianne nikket samtykkende. Hun må ha slått hodet mot noe hardt som kom med forslaget om avløpsåpneren. 

[AnonymBruker]

Men vi kan ikke bare la han dø heller, utbrøt Kristian og Marianne i kor.

(Historien om avløpspumpen er fra virkeligheten. Kvinnen var gammel og klarte ikke ligge på kne og utføre hjertekompresjoner, så hun plasserte sugekoppen midt på brystet til mannen og brukte den til å komprimere. Kreativ dame!)

Anonymkode: 36476...532

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men vi kan ikke bare la han dø heller, utbrøt Kristian og Marianne i kor.

(Historien om avløpspumpen er fra virkeligheten. Kvinnen var gammel og klarte ikke ligge på kne og utføre hjertekompresjoner, så hun plasserte sugekoppen midt på brystet til mannen og brukte den til å komprimere. Kreativ dame!)

Anonymkode: 36476...532

Har ikke de andre ting å tenke på nå som de befinner seg i denne situasjonen ...?

7 minutter siden, AnonymBruker said:

I det samme hørtes et enormt, ubeskrivelig brøl, bakken ristet og rommet ble opplyst av et klart lys som blendet dem. Veggene i hytten simpelthen forsvant, og foran dem stod et vesen som umulig kunne stamme fra denne planeten. Marianne fikk ikke frem et kvekk, mens Kristian lurte på om hans time som superhelt nå var kommet, og hva som måtte til for å forsvare jorden fra en interplanetarisk invasjon.

Deretter ble alt mørkt, og da Marianne og Kristian omsider våknet, befant de seg i noe som kunne minne om et glassbur. Splitter nakne. På den andre siden av glasset kunne de se ansikter uten øyne, ansikter til fremmede vesener som ikke minnet dem om noe de hadde sett tidligere.

Så ...

 

Anonymkode: 6fdc8...aad

[Gjest Lunaris]

- Jo, det kan vi! Sa Tom traust. - La han dø! Nå må vi være smarte, vi må tenke på oss selv og VÅR overlevelse først... Kristian, skjerp deg, dette lærte du jo alt om, du som er befal og alt. Bruk kunnskapene dine, det gjelder å overleve nå.  Jeg foreslår at vi snekrer igjen den døra, så er vi trygge mens vi finner ut hva vi skal gjøre. 

Carl tok en ski som hang til pynt oppå veggen og rev ned. -Denne kan brukes den...

[AnonymBruker]

Så kom et av vesnene vraltende bort til glassburet med en stor sprøyte i den ene hånden og i den andre hånden hadde vesenet en ...

Anonymkode: 36476...532

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Så kom et av vesnene vraltende bort til glassburet med en stor sprøyte i den ene hånden og i den andre hånden hadde vesenet en ...

Anonymkode: 36476...532

... en gjenstand som minnet oppsiktsvekkende om en lysende ostehøvel.

"Kristian", sa Marianne. "Ja?" "Kanskje ikke rett tidspunkt å si det på, men kan du slutte å stirre på puppene mine?"

Anonymkode: 6fdc8...aad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

... en gjenstand som minnet oppsiktsvekkende om en lysende ostehøvel.

"Kristian", sa Marianne. "Ja?" "Kanskje ikke rett tidspunkt å si det på, men kan du slutte å stirre på puppene mine?"

Anonymkode: 6fdc8...aad

Vesenet stoppet foran glassburet og støtet ut en merkelig lyd som fikk glassburet til å åpne seg. Deretter siktet vesenet seg inn på Kristians tatoverte overarm med ostehøvelen og ...

Anonymkode: 36476...532

[Gjest Rosendahl]

Tatoveringen begynte å vokse ut av armen. Den laget et helt bilde i lufta. Det var skikkelig nydelig å se på. Vesenet stod helt rolig og så på dem. De måpet. Marianne tok et steg frem. Da...

[AnonymBruker]

Da skjønte de det. Tatoveringen til Kristian var et kart som kunne lede vennene tilbake til sin verden. Kristian var helt uviten om dette, da tatoveringen var noe han ble overtalt til å ta av en sjaman i Rohdos, gutteturen i 2013 med "17" i promille. 

Anonymkode: f4570...79b

[AnonymBruker]

Vesnene* ikke vennene

Anonymkode: f4570...79b

[Gjest Lunaris]

Kartet ledet vei gjennom en undervannsgrotte på en vulkanøy med demoner som beskytta øya mot uvedkommende...

[AnonymBruker]

Lunaris skrev (12 timer siden):

Kartet ledet vei gjennom en undervannsgrotte på en vulkanøy med demoner som beskytta øya mot uvedkommende...

Svin. Svina hadde en hard og skarp bust. Såpass skarp at man fått kutt på netthinnen av å se på dem. 

Kristian kjente frykten bre seg... enten måtte han gi ifra seg kroppsdelen med tatovering på.. ellers så måtte han være med som et levende kart til vulkanøyen og muligens aldri komme tilbake. 

Anonymkode: f4570...79b

[AnonymBruker]

Hvilket dilemma. Men plutselig ropte Marianne: "Vent! Det finnes et alternativ til. Vi kan tegne av tatoveringen på et ark og gi kartet til vesenene. Fort, gi oss ark og papir! Vi har ingen tid å miste." 

Det ene avlange, tre leter høye vesenet strakte ut en lysende tentakkel imot dem, og i en av sugekoppene var det festet et ark og en blyant. Marianna tegnet av tatoveringen så godt hun bare kunne. Så strakte hun arket mot vesenet, og krysset fingrene... 

Anonymkode: b2f25...5c8

[AnonymBruker]

(Hadde helt glemt bort denne tråden og lo meg skakk når jeg kikket innom her igjen nå. Hvilken fantasi 🤣😂 Bra jobba dere! Ts.) 

Anonymkode: b2f25...5c8

[AnonymBruker]

Vesenet satte igang et skjærende skrik og slimet flagret mellom de skarpe, spisse tennene som gikk i flere rader innover i munnhulen.. tegningen var ikke god nok. Den manglet én detalj... som var veldig vanskelig og se

Anonymkode: f4570...79b

[Gjest Rosendahl]

Det var en bitteliten sirkel som manglet. Vesenet snudde seg mot Kristian. Det så ikke sint ut. Men bedende. Kristian sukket og sa...