Kunne du blitt venn med en Asperger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg føler også at det er nærmest umulig å fase ut et vennskap med denne personen da han overhode ikke tar hint (er vel en del av diagnosen) og jeg får meg ikke til å si rett ut hvorfor jeg ikke kan ha særlig kontakt. Vennskapet ble ekstremt krevende og tok mer enn det gav, selv om han er en skikkelig kul person. Det skjedde en del hendelser som bare ble veldig krevende, og det ble veldig tydelig at han har denne diagnosen. Det var jeg jo klar over, men..

Andre med samme erfaring?

Anonymkode: 4a6ff...e88

Ja det er også dette med å ta hint ja som kan være vanskelig for en med Asperger. De kanskje skjønner ikke at man ikke er særlig interessert og bare presser seg på og blir for nærgående. 

Anonymkode: 7e973...699

[AnonymBruker]

Mannen til min beste venninne har det. Noe slitsomt i lengden, men dog, er ikke noe vondt i han. 

Anonymkode: a957d...2dc

[Gjest Maxwell]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg føler også at det er nærmest umulig å fase ut et vennskap med denne personen da han overhode ikke tar hint (er vel en del av diagnosen) og jeg får meg ikke til å si rett ut hvorfor jeg ikke kan ha særlig kontakt. Vennskapet ble ekstremt krevende og tok mer enn det gav, selv om han er en skikkelig kul person. Det skjedde en del hendelser som bare ble veldig krevende, og det ble veldig tydelig at han har denne diagnosen. Det var jeg jo klar over, men..

Andre med samme erfaring?

Anonymkode: 4a6ff...e88

Det er mye fordommer rundt denne diagnosen. Han kompisen min er nærmest hobbypsykolog for en kompis av seg som sliter mye. Det kan være veldig veldig forskjell på de med asperger. Større forskjell enn blant andre folk generelt. 

[AnonymBruker]

Paranøtt skrev (3 minutter siden):

Det er mye fordommer rundt denne diagnosen. Han kompisen min er nærmest hobbypsykolog for en kompis av seg som sliter mye. Det kan være veldig veldig forskjell på de med asperger. Større forskjell enn blant andre folk generelt. 

Ja, det kan hende. For min del gikk jeg hvertfall virkelig inn med et åpent sinn og uten fordommer, han er en skikkelig interessant og smart fyr, men det bare gikk ikke. Det gikk ok på en viss avstand men han presset seg stadig på, overvurderte vennskapet veldig fort og det ble klaustrofobisk. Jeg forsøkte å være tydelig hele veien, men det ble likevel misforståelser og ting ble bare rart og slitsomt. Ekstremt synd 😕

Men jeg er helt åpen for å finne en ny venn med asperger og at det kan bli helt annerledes😊 

Anonymkode: 4a6ff...e88

[Gjest Maxwell]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det kan hende. For min del gikk jeg hvertfall virkelig inn med et åpent sinn og uten fordommer, han er en skikkelig interessant og smart fyr, men det bare gikk ikke. Det gikk ok på en viss avstand men han presset seg stadig på, overvurderte vennskapet veldig fort og det ble klaustrofobisk. Jeg forsøkte å være tydelig hele veien, men det ble likevel misforståelser og ting ble bare rart og slitsomt. Ekstremt synd 😕

Men jeg er helt åpen for å finne en ny venn med asperger og at det kan bli helt annerledes😊 

Anonymkode: 4a6ff...e88

Skjønner. Da kan det bli for intenst. Men det kan det tross alt bli med folk uten noen diagnose også av og til. Det har jeg opplevd til tider. Det sies at har du møtt en med asperger, så har du møtt en. ☺️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg føler også at det er nærmest umulig å fase ut et vennskap med denne personen da han overhode ikke tar hint (er vel en del av diagnosen) og jeg får meg ikke til å si rett ut hvorfor jeg ikke kan ha særlig kontakt. Vennskapet ble ekstremt krevende og tok mer enn det gav, selv om han er en skikkelig kul person. Det skjedde en del hendelser som bare ble veldig krevende, og det ble veldig tydelig at han har denne diagnosen. Det var jeg jo klar over, men..

Andre med samme erfaring?

Anonymkode: 4a6ff...e88

Du kan jo ikke forvente at vedkommende tar vage hint. Det må da være bedre å vise vennen din respekt ved å være tydelig enn å drive og forvirre og avvise i lang tid. Man kan si ting på en ålreit måte, men likevel være tydelig. Med kompisen min er det null stress, vi er tydelige og direkte med hverandre og det synes jeg er befriende og digg faktisk. 

Anonymkode: c2c7f...1d5

[AnonymBruker]

Kjenner bare en med det, og hun er en prøvelse. Tempo og logikk utgår med skyhøye kneløft. Empati og samvittighet utgår også, men akkurat det er jeg veldig misunnelig på. Nesten ikke antenner. Alt som teller er her og nå, ikke stresse for å rekke ting, ikke bry seg om hva andre tenker og føler. Altså null stress. Bare her og nå. = ingen bekymringer og hun er alltid blid uansett hvor ille det går. Som skikkelig nevrotiker så er jeg dypt misunnelig. Så heldig!!

Anonymkode: 9538a...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kan jo ikke forvente at vedkommende tar vage hint. Det må da være bedre å vise vennen din respekt ved å være tydelig enn å drive og forvirre og avvise i lang tid. Man kan si ting på en ålreit måte, men likevel være tydelig. Med kompisen min er det null stress, vi er tydelige og direkte med hverandre og det synes jeg er befriende og digg faktisk. 

Anonymkode: c2c7f...1d5

Hva skal man liksom si? «Dette vennskapet blir for krevende»?😅 

Anonymkode: 4a6ff...e88

[AnonymBruker]

Ja, har et par også. Det er derimot ikke de nærmeste, og jeg tror ikke det hadde vært mulig heller for det blir ofte litt intenst.  

Anonymkode: f9eb7...7ec

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kunne jeg det. 

Anonymkode: 0b5b3...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva skal man liksom si? «Dette vennskapet blir for krevende»?😅 

Anonymkode: 4a6ff...e88

No clue, den eneste som kan vite er du/de som kjenner til vedkommende og deres historie, men det går som regel an å twiste til budskapet så det blir både ærlig og overkommelig for motparten å høre. En ide er jo å fokusere på deg og dine behov og begrensninger når du snakker om vennskapet og ikke at det er noe feil med den andre. Skjønner at det er en ergerlig situasjon. Lykke til. 

Anonymkode: c2c7f...1d5

[AnonymBruker]

Altså, en person som har asperger ER ikke "en asperger". Tenk litt på person-først språk.

En av mine bestevenninner har diagnosen asperger, så selvsagt er jeg ikke redd for det. 

Anonymkode: 94e0d...d30

[AnonymBruker]

Har en perifær venninne(siden hun bor et stykke unna), som har aspberger. Litt eksentrisk, og trives best med teknologi og dyr, men har ingen problemer med å være venner med henne. Men vi er jo ikke kjempenær eller treffes veldig ofte da. Men folk er nå individer selv om det er aspberger involvert. 

Anonymkode: 66a36...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Eller syns du de er for sære? 

Anonymkode: 7e973...699

Hva er en "asperger"?

Anonymkode: 72f7c...5e2

[GammelKaktus]

Har en veldig god venninne som har Asperger og kvinner er jo som kjent flinke til å skjule det og overkompenserer gjerne. Hun er over gjennomsnittet intelligent (altså skikkelig nerd med masse humor som til tider går over hodet på meg 😄 ), har kanskje et par sære interesser men ikke verre enn mine, like følsom som meg om ikke mer (og det skal litt til), veldig på å gjøre ting riktig og rett, hun er utrolig omsorgsfull og skal se og hjelpe alle, hun lyver aldri noe som er veldig greit og hun er en utrolig god mor og kone. Finnes ikke bedre menneske enn den dama der.

Så har jeg to bekjente som er menn, kan desverre ikke si det samme der, men til gjengjeld så har de fått lite hjelp gjennom oppveksten og det er nok mye derfor de er så lite funksjonelle som de faktisk er... 

Kjenner og til et par barn med Asperger og de fungerer og like bra som andre barn med litt forklaring og hjelp, litt mer forklaringer på hvorfor man gjør det ene og ikke det andre. Det er jo fordelen med diagnose tidlig og raskt, man har større sjanse for å havne sånn halveis innenfor normalen når man vokser opp, kontra før når man raskt ble einstøingen i bygda når man hadde Asperger og lignende diagnoser. De barna det gjelder hat opplevd stor lettelse når de har fått vite at grunnen for at de føler ting slikt de gjør er på grunn av noe navngitt, det har vært til stor hjelp for de.

[AnonymBruker]

Ja 😊

Anonymkode: 9910d...7dc

[AnonymBruker]

jeg har en person i vennegjengen ( ikke lov å ha gjenger lengre) som jeg nok tenker har Asperger. Hun har blitt utredet og fått diagnosen ADHD, og psykiater har også luftet dette med Asperger. Dette mener hun bestemt at hun IKKE har, forståelig nok, men tenker at han er inne på et riktig spor. 

Denne personen er ekstremt religiøs i det hun gjør. Det er riktignok noe tvangspreget og mekanisk over det, som gjør at jeg tenker at dette er en kanal hun kommuniserer med, og ikke egentlig tro. Hun fremstår veldig lite reflektert rundt dette, bare opptatt av hva bibelen forteller at hun skal gjøre. Hun har søsken som er oppvokst i samme pietistiske miljø, men de er likevel ikke så ekstreme og tvangspreget som hun er. Hun har det med å dele inn folk i kristne og ikke-kristne. Og de som gjør henne vondt, er ikke-kristne. Hun søkte etter behandler for angst, og det var helt avgjørende at den personen var personlig kristen og kan referere til bibelen.   I kristne miljøer, så oppfattes hun normal, men nok ekstrem. Problemet er at hun har et veldig lite spekter. Det er lite hun kan diskutere som ikke har med religion å gjøre. 

Det jeg synes er mest frustrerende er at hun har lite selvinnsikt og vansker med å forstå andres intensjoner. Hun hadde det i en periode å kritisere en felles venninne for hennes livsstil. Hun synes ikke at det sømmet seg for henne å leve i samboerskap og truet med å si opp vennskapet.  Likevel så stusset hun over at denne personen unngikk henne og ikke inkluderte henne, noe som er en naturlig konsekvens av det hele.  Hun kom med mange unnskyldninger for at hun ikke var interessert i å feire min tredveårsdag. Jeg tenkte først at hun ikke var så opptatt av feiringer. Så ble hun fornærmet over at jeg ikke kunne komme til hennes bursdag. Det var med to dagers varsel. Ikke rundt år en gang.  Hun ble også fornærmet over å ikke bli invitert til mannen til en felles venninne sin bursdagsfeiring. Hun reflekterte ikke over at hun knapt hadde møtt han, og at det kanskje var årsaken. 

Hun sliter en del i arbeidslivet, hvor hun har med sårbare mennesker å gjøre. Det er vanskelig å ha en samtale rundt dette, da hun reflekterer lite over det sosiale aspektet i jobben. Hun er veldig opptatt av arbeidsoppgavene hun gjør, men reflekterer ikke over  at gode kommunikasjonsevner og å kunne speile andre personer og fange opp behov, er vel så viktig.  Alle på jobben er teite og har en personlig agenda mot henne. De er ikke kristne heller, og det kan jo ha noe med dette å gjøre?

Så ja, jeg synes det vanskelig. Jeg vet at alle med Asperger er forskjellige. Alt dette trenger ikke å ha med asperger å gjøre, men jeg synes det er vanskelig å være på tomannshånd med en person som er så ekstrem. Det forsøker jeg å unngå, og sosiale treff hvor vi skal være mange sammen, er tryggere. 

 

 

Anonymkode: 06e41...e33