til dere med overvektige barn

[AnonymBruker]

Frukt er da sunt. Greit det er sukker i det,  men kalorimessig er det ikke farlig å spise masse frukt løpet av en dag så lenge man ikke overspiser kalorier  sammelagt den dagen. 

Vi foreldre er slanke. Har ei slank og ei jente som er overvektig. Hvorfor? Fordi største kan spise mer enn det vi voksne gjør. Vi så ikke dette før hun allerede hadde bikket vekta si og vi måtte gå opp i størrelser. Man blir rett og slett blind. 

Nå prøver vi å få henne til å føle om hun er mett, drikke mer vann og vi begrenser matinntaket hennes. Vi må rett og slett stoppe henne. Eneste måten som fungerer siden vi allerede har et bra kosthold. 

Man kan dømme så mye man vil, men man trenger ikke overvektige forelder eller foreldre som ikke kan noe om mat. Foreldre gjør ikke dette med vilje. 

Jeg trur de fleste gjør så godt de kan og når det først har skjedd er det ikke bare å "slanke" et barn uten at barnet skal forstå det. 

Anonymkode: 171aa...5c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Poenget er jo at maten ikke skal stå på bordet. 

Anonymkode: 0d3bf...a30

Nei, og var det mitt barn som var overvektig så ville jeg jo sagt nei til påfyll. En 11-åring er i stand til å se at vi har mer igjen, om maten står på bordet eller i grytene. Jeg har til dels småspiste barn, så ofte er det jo mye igjen også. Det er mange ting jeg kunne gjort, som å sagt at det kun var en porsjon til hver, men både jeg, mannen og barna vil gjerne ha muligheten til å ta flere porsjoner.

Poenget her var uansett at det er vanskelig å følge opp et overvektig barn overalt. Han spiser jo hos andre enn oss også. Skal foreldrene sende ut felles epost til klasseforeldrene da? Ikke mat Per?

Anonymkode: 270ee...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette er et veldig vanskelig tema. Det er stor forskjell på barn. Og barn vokser i ulikt tempo.
Noen kan også ha uoppdaget matallergi og intoleranser som skaper trøbbel for kroppen. 
Har selv to ulike barn, den ene krever masse kalorier og ligger på den litt for lette siden, og den andre er mer robust av natur. Kostholdet er ganske likt, vi lever tross alt sammen. Men som mor er det faktisk litt vanskelig når den ene kan spise hva som helst og den andre ikke kan det. Særlig når de er to jenter med bare to år mellom og de vil gjøre og ha de samme tingene, også å spise. Nå er ikke dette er tema enda uansett, de er i bhg-alder, men jeg ser jo at de er ulike og at det vil ha konsekvenser for den ene eller den andre de valgene vi tar. Har dermed valgt å snakke om mat som hva kroppen trenger enkelt og greit, og fullt fokus på at alle spiser det de trenger, hverken mer eller mindre. Hun som er robust er svært småspist ifht søstern som kan spise som en ulv, uten at jeg styrer eller påvirker det. Så den enes kaloribehov virker bare større enn den andres. Jeg tenker så lenge de selv får styre inntaket (av normalt sunne og varierte matvarer), så får de begge det de trenger.

Og så skal det sies - barn er i vekst, og jeg ville aldri akseptert at noen anså barna mine som overvektige før de er ferdig utvokste. Guri så lubben jeg var i 12-års alder. Herregud...Som voksen har jeg hele veien hatt BMI på litt over 20 og sliter mer med å få inn nok kalorier enn det motsatte. Så barn i vekst syns jeg man skal være svært forsiktig med å stemple, det får lege ta seg av og man får få medisinsk faglig oppfølging. 

Hun mest robuste her kan bli ganske rund før hun vokser oppover. Vært sånn hele veien. Men plutselig, litt over natta, blir buksene for korte og hun er igjen lang og slank. 

Så, om barnet er medisinsk overvektig så be om oppfølging hos fastlege, før man tar fra barnet nødvendig næring. Syns det der skal følges opp skikkelig. Man setter ikke barn på diett uten å ha lege i bildet.

Anonymkode: 81c29...eec

Bare husk at overvektige barn blir overvektige voksne. Da snakker vi ikke tradisjonelt lubne barn, men barn med fedme. Det er lett å se seg blind på egne barn. 

Anonymkode: 270ee...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, og var det mitt barn som var overvektig så ville jeg jo sagt nei til påfyll. En 11-åring er i stand til å se at vi har mer igjen, om maten står på bordet eller i grytene. Jeg har til dels småspiste barn, så ofte er det jo mye igjen også. Det er mange ting jeg kunne gjort, som å sagt at det kun var en porsjon til hver, men både jeg, mannen og barna vil gjerne ha muligheten til å ta flere porsjoner.

Poenget her var uansett at det er vanskelig å følge opp et overvektig barn overalt. Han spiser jo hos andre enn oss også. Skal foreldrene sende ut felles epost til klasseforeldrene da? Ikke mat Per?

Anonymkode: 270ee...87b

Da får Per spise middag hjemme, det er faktisk ikke verre enn det. 

Anonymkode: 0d3bf...a30

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror ikke de er bevisst på kosthold i det hele tatt. Som oftest er jo foreldrene overvektig selv, og det sier seg selv at de inntar for mye kalorier. Men nåde de som sier noe til de, det er fornektelse hele veien. 

Anonymkode: 0d3bf...a30

Jeg har ett barn som er overvektig og ett som ikke er overvektig. Hverken barnefar eller jeg er overvektig. 

Vårt største problem er at hen er så glad i søtsaker og godteri, vi har derfor ikke noe av dette til hverdags, men hjemme hos venner etter skolen er det boller, is, pizza og potetgull. Hen har oksehunger på denne "maten", men det er utrolig vanskelig å holde barnet borte fra venner etter skolen. Det er mange som har mye tilgang på usunn mat i timene mellom skole og middag. Barnet er 11 år. 

Anonymkode: 839f8...d5d

[AnonymBruker]

Jeg var overvektig som bare. Jeg veide 100kg når jeg var 13år. Hjemme spiste vi «normalt», men bare ferdig retter av Toro og mills osv, potetmos, joika, pølser, makaroni osv. utenom måltider snoket jeg i skap etter snop, fant jeg nuggati spiste jeg hele boksen, vaniljesaus drakk jeg hvis vi hadde. Alvorlig sukkeravhengighet i tidlig alder. 
Hadde og ei tante (med ei overvektig datter) der det alltid var fritt fram og forsyne seg av snop og is. Og vi fikk Mc Donalds hver gang vi spurte - voksen menyer. 

Jeg ble etterhvert lei av å vær hu feite stygge og begynte trene og la om kostholdet når jeg var 20år. Er fortsatt veldig bevisst på mat, næring, kalorier... Vi lager ALL mat fra bunnen, og serverer aldri snop annet enn frukt. 

Og i dag har søskenbarnet mitt et overvektig barn, både hun og samboer er også svært svært overvektige. På grensa til alvorlig fedme. Jeg ser jo på snap hva de spiser, og det er bare dritt, enorme posjoner av dritt. Gutten er 2år og drikker cola til maten, de snoper hver dag også. Alle vet jo at det ikke er bra, så det er kun fordi de mangler viljestyrke.  
 

Poenget mitt er at, jo, det er foreldrenes feil når barn blir direkte feite. Chubby/lubben derimot kan være barnet selv sin «feil». 

Anonymkode: b2f43...da6

[AnonymBruker]

Jeg er også nysgjerrig på om endel kanskje gjør feil allerede i babyalder. Ser så mange som mater barna med skje etter skje "og bare eeeen til for mamma" enda ungen er jo mett. Bare se rundt på cafe liksom. Tror mange svært tidlig får beskjed om at du ikke skal slutte å spise om du er mett. Allerede med tåteflaske så overspiser babyen. Ved amming slipper de brystet når de er ferdige og du får de ALDRI til å ta tak om de ikke orker mer. Men flaska kan de bare sluke hel. Allerede DER overspiser de, får utvidet magesekken og føler mer sult enn hva de egentlig skal. Så pøser vi på med fast føde, for middagsglasset skal jo tømmes tross alt, og da er skaden allerede skjedd. Magesekken er allerede mer utvidet enn den skal være. Akkurat som hos oss voksne når vi overspiser og er MEGAsultne neste dag etter et stort kveldmåltid. Så jeg tror at overspising starter veldig tidlig hos veldig mange, men som forelder er det vanskelig å se det. Man tenker ikke over det antagelig. Å la barn spise så lite de vil sliter VELDIG mange med. "Å spis opp maten din nå da!" "Har du tatt må du spise opp". Dette er livsfarlige setninger i en verden av overvekt og full tilgang på mat. Vi skaper definitivt problemene hos barna.

Vi er ganske bevisste, dvs veldig bevisste på slikt. Hun eldste som er småspist startet med BLW, hun har styrt matinntaket sitt selv hele veien. Lillesøster noe mer med skje pga litt lav vekst på kurvene, men allikevel mye spise selv og jeg var svært bevisst på heller å gi kaloritett mat enn mye, og full respekt for når hun begynte å tulle og fjase, da var hun mett. Å lære å stoppe når mett - og at det er ikke bare greit - men helt riktig! er kjempeviktig. Er rollemodell også, jeg spiser en porsjon og poengterer at "nå er jeg mett". Evt lar jeg mat ligge igjen på talleren og igjen poengterer at jeg er mett og god. Så ser de at jeg også stopper å spise når jeg er mett. Det blir mye matsvinn, vi må jp tilby dem mat, og ene dagen spiser de masse o g neste dag nesten urørt. Men de MÅ få styre inntaket selv og få selvtillit på at der normalt og greit. De færreste er født til overspising, men bare med en tåteflaske så er skaden gjort om man ikke er svært bevisst på å tolke babyens signaler om når det er nok. Og for de som ikke ammer, så aner de ikke hvor lite melk det naturlig er plass til i en nyfødt mage. Det første døgnet er de dråpene råmelk som kommer - nok. Det ligger et fint bilde som illustrerer her: https://sunnstart.no/ernaering/flaskemating/pumpekalkulator/ Og når man ser det bildet så skjønner man at overspising kan starte med en eneste gang man er født, og spesielt problematisk ved flaskemating. Den første mnd skal man jo helst mate med kopp, og definitivt ikke flaske, dersom man ikke ammer. 

Skal overvekt og overspisings-pandemien få stopp må folk få vite om dette.
Noen få har skjønt det.
Jeg tror litt av problemet iaf i Norge er at sykehus og helsetjenester sysselsetter såpass mange folk, at myndigheten ikke har særlig stor interesse i å få ned problemene med overvekt etc. Det holder landet igang at folk er feite og syke. Dessverre. Mulig litt konspirasjonsteori, men allikevel. Jeg velger for mine barn at de ikke trenger å bidra mer enn nødvendig til dette, foretrekker de sunne og friske og normalvektige som voksne. Sunne matvarer - ikke overspise - fysisk bevegelse - så er man oftest i mål dersom man ikke er syk. Det første er nok ganske enkelt for de fleste, men den i midten... vet ikke folk at skjer. De vet ikke at de selv overspiser. Men det gjør vi, nesten alle voksne gjør det. Vi er opplært til å spise opp maten vår og at det er synd å kaste mat. på 40-tallet var det antagelig riktig, i dagens overskuddsamfunn er dette trolig opphavet til svært mang helseplager. Som igjen, bidrar til å holde folk i jobb...

 

Anonymkode: 81c29...eec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ett barn som er overvektig og ett som ikke er overvektig. Hverken barnefar eller jeg er overvektig. 

Vårt største problem er at hen er så glad i søtsaker og godteri, vi har derfor ikke noe av dette til hverdags, men hjemme hos venner etter skolen er det boller, is, pizza og potetgull. Hen har oksehunger på denne "maten", men det er utrolig vanskelig å holde barnet borte fra venner etter skolen. Det er mange som har mye tilgang på usunn mat i timene mellom skole og middag. Barnet er 11 år. 

Anonymkode: 839f8...d5d

"Fordelen" med dette er at barnet antagelig er friskt og at når det i fremtiden klarer å ta bedre valg selv så kan det komme ut av overvekten. Det vil kreve innsats da, utvilsomt. Mulig jeg ville begrenset det å henge hos andre endel dersom det der er konsekvensen. Evt tatt en prat med de relevante foreldre og spurt om ikke de kan bidra litt. For selv om de som ikke blir overvektige så er jo et såpass elendig kosthold ikke bra for verken fysisk eller mental utvikling. Og når barnet blir litt større og begynner å se problemet selv, så kan man feks avtale at han spiser hjemme så han går mett til venner. Letter å takke nei da. Men uansett krevende. Dog håp for å komme ut av det igjen dersom dårlig kosthold er årsaken.

Anonymkode: 81c29...eec

[Gjest Anonymus Notarius]

Barn med fedme er i all hovedsak foreldrenes feil. Absolutt alle barn med fedme jeg vet om har minst en forelder med fedme, og det går jo i arv.

Unger kan være litt lubne, særlig i 10-12-årsalderen, før vekstspurten begynner. Begge mine hadde en kort periode i den alderen da de hadde litt å gå på, det er normalt. Men man må jo passe på så det ikke fortsetter. Det er ikke farlig om unger i vekst har en periode med lubbenhet, for de skal vokse seg høyere, og da forsvinner det. Men hvis man lar dem bli større og større, så blir det vanskeligere og vanskeligere å vokse seg slank igjen. 

Jeg tror mange synes dette med unger og vekt er tabu - bare se på trådene her inne. Alle som begynner tråder om at "barnet er overvektig, hva skal jeg gjøre" får beskjed om ikke å snakke med barnet om det, bare slanke det i det skjulte. Jeg mener det er helt feil. Ungen veit jo selv at han/hun er overvektig, og merker garantert at han/hun blir forsøkt slanka, hvorfor skal foreldrene late som noe annet? Så lenge man fokuserer på helse og ikke utseende ser jeg ikke noe problem i å snakke med barnet om at det veier for mye.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Frukt er da sunt. Greit det er sukker i det,  men kalorimessig er det ikke farlig å spise masse frukt løpet av en dag så lenge man ikke overspiser kalorier  sammelagt den dagen. 

Vi foreldre er slanke. Har ei slank og ei jente som er overvektig. Hvorfor? Fordi største kan spise mer enn det vi voksne gjør. Vi så ikke dette før hun allerede hadde bikket vekta si og vi måtte gå opp i størrelser. Man blir rett og slett blind. 

Nå prøver vi å få henne til å føle om hun er mett, drikke mer vann og vi begrenser matinntaket hennes. Vi må rett og slett stoppe henne. Eneste måten som fungerer siden vi allerede har et bra kosthold. 

Man kan dømme så mye man vil, men man trenger ikke overvektige forelder eller foreldre som ikke kan noe om mat. Foreldre gjør ikke dette med vilje. 

Jeg trur de fleste gjør så godt de kan og når det først har skjedd er det ikke bare å "slanke" et barn uten at barnet skal forstå det. 

Anonymkode: 171aa...5c2

Mener du at man som foreldre ikke registrerer at et barn spiser mer enn foreldrene? Og at man blir blind for at barnet er på vei mot overvekt? Dette har jeg vanskelig for å tro på. Nei foreldre gjør kanskje ikke dette med vilje, men det er en dårlig unnskyldning at man ikke «ser» problemet før det er gått altfor langt. 
Barn trenger grenser, også i forhold til mat. De kan ikke spise det de har lyst på når de vil, og de kan heller ikke spise enorme porsjoner mat. 

Anonymkode: 30b98...92e

[AnonymBruker]

Her er ene sønnen min veldig overvektig. Resten av familien er slanke. Han trener like mye og spiser vanlig sunn kost som resten av oss. Men han går på (livsviktige) medisiner som har gitt kraftig vektoppgang. Er så lei av dømmende mennesker som tror de vet alt! 

Anonymkode: f0d97...8bb

[AnonymBruker]

Et av mine tre barn er overvektig. Han eier ikke magemål, må konstant passes på. Han regulerer også følelsene med mat. Han har mest sannsynlig adhd, og sliter med å regulere seg selv.(er ikke medisinert i påvente av utredning)  I dårlige perioder finnes det ingen bunn i den magen 🙈 vi er en familie som spiser sunt og variert, godis kun på lørdag og i begrensa mengder. Men det er særlig middag han overspiser. Vi har løst det med å la han spise av en frokosttallerken slik så en mindre porsjon virker større, fylle på med grønnsaker og rett og slett begrense når han har spist dagens posjon. Vi har kutta ut en del brød, og tilbyr heller yoghurt naturell med litt müsli eller knekkebrød. Målet er at han skal vokse seg inn i de kiloene han har for mye.

Anonymkode: 71c89...9cb

[AnonymBruker]

jeg har en datter på 9 som er i øvre grense av normalvekt. Hun snoker i kjøleskap og skuffer for å se etter noe søtt.  Når vi har middag vil hun sjeldent ha noe, og jeg må "tvinge" henne. Altså jeg får jo ikke tvunget det ned i halsen, men det gir konsekvenser i form av og ikke få lov til andre ting. Matpakken kommer ofte urørt hjem, jeg spør og tar hun med på handletur så vi kan finne mat hun liker som er sunn og god. Jeg sliter skikkelig, og helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor hun er i øvre siktet av vekt. Mulig hun drikker kaloriene i form av juice og melk. Vi har jo ikke noe godt i skapene lengre annet enn i helgen. 

Anonymkode: fb417...cbc

[AnonymBruker]

Jeg har et undervektig og et normalvektig barn. I tillegg har jeg et barn som var overvektig. Barnet som er undervektig er svært lik sin bestemor som er tynn som en strek. Barnet som var overvektig er mest lik meg som også har lett for å legge på meg og det normalvektige barnet er mest lik sin far. Alle 3 har samme mor og far.

Alle 3 har hatt likt kosthold gjennom hele oppveksten, men likevel hatt ganske forskjellig kroppstype og forbrenning. Kan til og med si at barnet som er undervektig har spist mest junk av de 3. 

Har hatt fokus på sunn mat og gode byggeklosser hele veien. Men dessverre endte barnet som var overvektig opp med en spiseforstyrrelse pga dagens kroppspress og fokus. Så hun er nå også dessverre undervektig.

Det er ikke sånn at fordi noen er tynne så er de flinke. Det handler faktisk mest av alt om gener. 

Anonymkode: cab24...915

[AnonymBruker]

En av mine var litt for tung for noen år siden. Da var hun 8-9. Vi sa aldri noe om vekt til henne, men meldte henne på idrett først og fremst. Det var så gøy at hun ønsket en idrett til. 

I tillegg begrenset vi inntak av pasta, kjeks, lyst brød, sukkerholdig brus og saft (introduserte vann med sitron, hun elsker det fortsatt.)  Popcorn i stedet for potetgull i helgene, vingummi i stedet for sjokolade. Dette var for hele familien, selv om bare et av barna var for tunge. 
 

Nå nærmer hun seg 14, hun er fortsatt normalt slank med normal bmi. Det gikk ganske raskt nedover i vekt med henne, hun gikk ned samtidig som hun strakk seg i høyde. 
 

Anonymkode: 4a965...453

[Gjest Råååsa]

Jeg er slank, mitt søsken er tykk. 

Hen spiste hos naboen, spiste hos besteforeldrene våre og så kom hen hjem og spiste middag. Den som vil ha mat finner mat. 

Hen forklarer det med manglende metthetsfølelse. Jeg mistenker spiseforstyrrelse. Hen var litt lubben og ble mobbet for det. Hen spiste for trøst. Og ble tykk. Ond sirkel det der. 

Hen er slankeoperert nå, men har erstattet mat med annen destruktiv adferd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg var overvektig som bare. Jeg veide 100kg når jeg var 13år. Hjemme spiste vi «normalt», men bare ferdig retter av Toro og mills osv, potetmos, joika, pølser, makaroni osv. utenom måltider snoket jeg i skap etter snop, fant jeg nuggati spiste jeg hele boksen, vaniljesaus drakk jeg hvis vi hadde. Alvorlig sukkeravhengighet i tidlig alder. 
Hadde og ei tante (med ei overvektig datter) der det alltid var fritt fram og forsyne seg av snop og is. Og vi fikk Mc Donalds hver gang vi spurte - voksen menyer. 

Jeg ble etterhvert lei av å vær hu feite stygge og begynte trene og la om kostholdet når jeg var 20år. Er fortsatt veldig bevisst på mat, næring, kalorier... Vi lager ALL mat fra bunnen, og serverer aldri snop annet enn frukt. 

Og i dag har søskenbarnet mitt et overvektig barn, både hun og samboer er også svært svært overvektige. På grensa til alvorlig fedme. Jeg ser jo på snap hva de spiser, og det er bare dritt, enorme posjoner av dritt. Gutten er 2år og drikker cola til maten, de snoper hver dag også. Alle vet jo at det ikke er bra, så det er kun fordi de mangler viljestyrke.  
 

Poenget mitt er at, jo, det er foreldrenes feil når barn blir direkte feite. Chubby/lubben uderimot kan være barnet selv sin «feil». 

Anonymkode: b2f43...da6

Dette er jo overhodet ikke «normalt» kosthold!

Anonymkode: 4e458...7a0

[AnonymBruker]

Å være tynn betyr ikke alltid at man er sunn, og å være tykk betyr ikke alltid at man er usunn. 

Jeg kjenner en jente som hadde normalvektige foreldre. Jenta var enebarn og var syltynn og hadde tynt pistrete hår. Hun spiste bare usunt. Mye søtsaker og veldig ensidig kosthold med loff og ost, pizza, pasta med kjøttsaus. Ville ikke ha grønsaker. Drakk bare saft og brus. Tennene hennes var alltid fine. 

Som voksen er hun fortsatt tynn, men hun har fått et sunnere kosthold. Hun har fortsatt fine tenner. Barna hennes er også tynne, men det er faren også, og hun ga barna sine et sunt og godt kosthold pga helse. 

En tykk jente jeg kjenner har alltid spist sunt. Hun liker ikke søtsaker og heller ikke brus. Hun spiser sunt, og spiser normalt. Hun fortalte at hun heller ikke kaker og at hun likte bedre å spise grove rundstykker med brunost da andre spiste kake. Søstrene hennes er normalvektige og det er foreldrene også.

Det ligger nok i genene du får utdelt. 

Og jeg vet av egen erfaring at om man ikke tåler gluten kan man bli veldig fort sulten etter å ha spist, og at man spiser mye. Jeg husker jeg var sulten hele tiden og ble liksom ikke ordentlig mett. Kunne spise et måltid, men så ble jeg sulten 2 t etterpå... Viste seg at jeg hadde cøliaki selv om jeg var tykk. Da jeg måtte kutte ut alt gluten (etter at alle prøver var tatt) gikk jeg fort ned i vekt og er idag normalvektig. 

 

Anonymkode: 15fba...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Frukt er da sunt. Greit det er sukker i det,  men kalorimessig er det ikke farlig å spise masse frukt løpet av en dag så lenge man ikke overspiser kalorier  sammelagt den dagen. 

Vi foreldre er slanke. Har ei slank og ei jente som er overvektig. Hvorfor? Fordi største kan spise mer enn det vi voksne gjør. Vi så ikke dette før hun allerede hadde bikket vekta si og vi måtte gå opp i størrelser. Man blir rett og slett blind. 

Nå prøver vi å få henne til å føle om hun er mett, drikke mer vann og vi begrenser matinntaket hennes. Vi må rett og slett stoppe henne. Eneste måten som fungerer siden vi allerede har et bra kosthold. 

Man kan dømme så mye man vil, men man trenger ikke overvektige forelder eller foreldre som ikke kan noe om mat. Foreldre gjør ikke dette med vilje. 

Jeg trur de fleste gjør så godt de kan og når det først har skjedd er det ikke bare å "slanke" et barn uten at barnet skal forstå det. 

Anonymkode: 171aa...5c2

Jeg syns det er rart når noen ikke vil spise avokado, banan, druer, mango fordi de mener det er mye sukker eller fett i, også spiser de godteri og brus og potetgull??? 

Frukt og bær og grønnsaker er livsviktig og inneholder mye vitaminer og mineraler som er livsviktig for kroppen.

Jeg spiser heller frukt enn søtsaker. Er bedre for tennene også. 

Anonymkode: 15fba...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg var overvektig som bare. Jeg veide 100kg når jeg var 13år. Hjemme spiste vi «normalt», men bare ferdig retter av Toro og mills osv, potetmos, joika, pølser, makaroni osv. utenom måltider snoket jeg i skap etter snop, fant jeg nuggati spiste jeg hele boksen, vaniljesaus drakk jeg hvis vi hadde. Alvorlig sukkeravhengighet i tidlig alder. 
Hadde og ei tante (med ei overvektig datter) der det alltid var fritt fram og forsyne seg av snop og is. Og vi fikk Mc Donalds hver gang vi spurte - voksen menyer. 

Jeg ble etterhvert lei av å vær hu feite stygge og begynte trene og la om kostholdet når jeg var 20år. Er fortsatt veldig bevisst på mat, næring, kalorier... Vi lager ALL mat fra bunnen, og serverer aldri snop annet enn frukt. 

Og i dag har søskenbarnet mitt et overvektig barn, både hun og samboer er også svært svært overvektige. På grensa til alvorlig fedme. Jeg ser jo på snap hva de spiser, og det er bare dritt, enorme posjoner av dritt. Gutten er 2år og drikker cola til maten, de snoper hver dag også. Alle vet jo at det ikke er bra, så det er kun fordi de mangler viljestyrke.  
 

Poenget mitt er at, jo, det er foreldrenes feil når barn blir direkte feite. Chubby/lubben derimot kan være barnet selv sin «feil». 

Anonymkode: b2f43...da6

Nei du tar feil , for det kan ligge sykdom bak feks 

Anonymkode: 752c1...b49