"var jeg planlagt?"

[Gjest Porselen]

Hennes mor og far hadde vel noen varme følelser for hverandre da de ble sammen og hun ble til, selv om det ikke holdt gjennom hele svangerskapet? Tror det er viktig at hun får vite at foreldrene hennes var forelsket en gang, men at det dessverre ikke holdt for resten av livet. Og at det å ikke være planlagt ikke betyr at man ikke er ønsket. Og at dere kanskje kan fortelle henne at dere er glad for at hun er storesøsteren til deres felles barn. Unger trenger å høre slike ting, å føle seg ønsket og velkommen. Og vise at det ikke er noe negativt å være født utenfor ekteskapets rammer, selv om du helst vil ha ekteskap først og barn etterpå.

Jeg var overhodet ikke planlagt, og mange ganger har jeg lurt på om ikke mine foreldre hadde hatt det bedre om tidene var slik som nå, at man ikke må gifte seg når man får barn. Den gangen var det utenkelig å være ugift mor, da var hun løs på tråden da.

Mine barn er planlagt i den forstand at jeg måtte fjerne spiralen for at jeg skulle bli gravid, prøvde å planlegge når de skulle komme også men der hadde de sin egen vilje gitt. Barnefaren og jeg er samboere, men føler allikevel at han har forpliktet seg overfor oss selv om vi ikke er gift. 16 år som samboere er tegn nok på forpliktelse for meg.

[:-) anna]

Jeg synes ikke dere burde ha sagt at dere gjerne ville være gift først. Og dermed poengtert at det for dere er idealet og slik det burde være. Det synes jeg var unødvendig ettersom det poengterer at hun ble født "utenfor ekteskap".

Det i seg selv er heldigvis ikke noe som folk flest bryr seg om for tiden. Det er vel nesten slik at de fleste barn blir født med foreldre som ikke er gift. Men det viktige for henne er ikke hva verden og folk flest bryr seg om, men hva dere som er hennes nærmeste bryr dere om.

Om du er gammeldags og gjerne vil være gift først, så deg om det. Men i dagens samfunn er det jo du som er spesiell. Så at det er idelalet for deg synes jeg faktisk du kan holde for deg selv så lenge det er barn i familien som dette ikke stemmer for.

Det går an å si ting på en annen måte uten at det betyr at man lyver.

Og det må man jo gjøre med barn hele tiden. Det hadde for eksempel gått an å si at: "Det er så mye styr med å arrangere bryllup at vi vil gjerne bli ferdige med det først" Eller "vi venter til etter bryllupet så er jeg i allefall sikker på at kjolen vil passe".

Jeg har selv en stesønn som er født av svært unge foreldre. Jeg tror nok at han har savnet det å ha vokst opp med ett hjem, og uten å måtte være med foreldre på flyttefot gjennom studiene. Men de få gangene han har sagt noe slikt så har vi alltid fokusert på de positive sidene ved at han har så unge foreldre. At han har opplevd mye som mange andre barn ikke får. Festivaler og utenlandsturer f.eks. Han har fått oppleve besteforeldrene sine som unge og spreke. Og dermed har han også fått et helt unikt forhold til dem. Egentlig har han fått være enebarn selv om han etterhvert har fått søsken.

Han har vært kjeledeggen til venneflokken og har hatt en rolle som ingen andre barn får... fordi de kommer i en flokk og fordi foreldre og venner er eldre.

[La Guapa]

Jeg synes ikke dere burde ha sagt at dere gjerne ville være gift først. Og dermed poengtert at det for dere er idealet og slik det burde være. Det synes jeg var unødvendig ettersom det poengterer at hun ble født "utenfor ekteskap".

Det i seg selv er heldigvis ikke noe som folk flest bryr seg om for tiden. Det er vel nesten slik at de fleste barn blir født med foreldre som ikke er gift. Men det viktige for henne er ikke hva verden og folk flest bryr seg om, men hva dere som er hennes nærmeste bryr dere om.

Om du er gammeldags og gjerne vil være gift først, så deg om det. Men i dagens samfunn er det jo du som er spesiell. Så at det er idelalet for deg synes jeg faktisk du kan holde for deg selv så lenge det er barn i familien som dette ikke stemmer for.

Det går an å si ting på en annen måte uten at det betyr at man lyver.

Og det må man jo gjøre med barn hele tiden. Det hadde for eksempel gått an å si at: "Det er så mye styr med å arrangere bryllup at vi vil gjerne bli ferdige med det først" Eller "vi venter til etter bryllupet så er jeg i allefall sikker på at kjolen vil passe".

Gode poeng du har.Jeg er enig med deg.Hadde det kanskje gått an å vri seg unna det som egentlig er grunnen for oss begge to?

Ja, utvilsomt.

Men når "katta er ute av sekken" må jeg helt ærlig si at jeg ikke tror hun tenker at det er noe feil med henne.Hun er alltid i fokus hos alle rundt seg.Vi tok MASSE hensyn til henne da vi fikk vår datter.Alle rundt oss var informert om at dette ikke skulle bli sårt for henne.

Jeg snakker stadig vekk om da hun var baby og forteller hvordan hun var osv.(faren hannes og jeg har vanket i samme venneflokk i mange år)

Vi ser på film fra da hun var baby også.

Jeg tror at vi har gjort en god jobb...tross alt.

Jeg har selv en stesønn som er født av svært unge foreldre. Jeg tror nok at han har savnet det å ha vokst opp med ett hjem, og uten å måtte være med foreldre på flyttefot gjennom studiene. Men de få gangene han har sagt noe slikt så har vi alltid fokusert på de positive sidene ved at han har så unge foreldre. At han har opplevd mye som mange andre barn ikke får. Festivaler og utenlandsturer f.eks. Han har fått oppleve besteforeldrene sine som unge og spreke. Og dermed har han også fått et helt unikt forhold til dem. Egentlig har han fått være enebarn selv om han etterhvert har fått søsken.

Han har vært kjeledeggen til venneflokken og har hatt en rolle som ingen andre barn får... fordi de kommer i en flokk og fordi foreldre og venner er eldre.

←

[La Guapa]

Skulle sktrive et svar...men det bare forsvant, gitt....