"var jeg planlagt?"

[Gjest Gjesta]

Det å ikke være planlagt er jo ikke det samme som ikke å være ønsket - og jeg tenkte aldri på sånt da jeg var barn. Å få barn er jo noe av det mest naturlige her i verden da, så jeg har faktisk aldri tenkt over at det må planlegges så veldig.

Tror vel egentlig det er vår generasjon (dagens småbarnsforeldre) som absolutt må planlegge alt - og som har muligheten til å gjøre det i så stor grad.

[Sheba]

Jeg var heller ikke planlagt, og det har jeg visst så lenge jeg kan huske, uten at jeg har tatt noen skade av det.

Jjeg ble født på slutten av 60-tallet, og siden det ikke eksisterte fri abort da "måtte" mamma og pappa gifte seg. Dette er jeg inneforstått med, og har aldri hatt noen problemer med det, og jeg har aldri følt meg annet enn høyt elsket. Heller ingen dårlige følelser ovenfor min bror som kom 2 1/2 år senere, og var av den planlagte sorten.

Mine foreldre var forøvrig gift til jeg var russ, da skar det seg. Har undret meg mange ganger på hvorfor det ikke gjorde det før, tatt i betraktningen hvor unge de var når de giftet seg, og omstendighetene rundt bryllupet (jeg var med - mamma er brei rundt livet som bare det på brudebildene!)

[Gjest Gjest]

Jeg var ikke planlagt og vet at jeg ikke var det.

Jeg kan ikke se at jeg har tatt skade av å vite det.

Verre å lyve for barnet så det evt får vite det av andre, så jeg ville definitivt sagt det.

Moren min er adoptert, og da hun var kanskje seks år eller noe var det en nabojente som skulle være ekkel med henne, og sa

"Hah, mammaen og pappaen din ække dine ordentlige så! For det har mamma sagt! At du er adopert!"

"Ja, det vet jeg vel", svarte mamma rolig - og det var så bra! Nettopp fordi hun visste, så kunne hun takle å få det slengt til seg

[Arkana]

Både jeg og broren min var planlagt. Planlagt ned til nøyaktig den mnd foreldrene mine ville ha barn i. Det ble klaff på første forsøk begge gangene, både jeg og broren min er født i juli (som ønsket). Jeg har bursdag to uker etter ham, men det er fordi jeg kom to uker etter termin. Så det kaller jeg godt planlagt. Forøvrig ville jeg ikke ha noe problem om jeg ikke hadde vært planlagt. Alle foreldre er glade i barna sine uansett.

[Windy]

Jeg har alltid visst at jeg ikke var planlagt, og det har ikke engang vært et tema. Foreldrene mine var unge, så det sier seg selv Har aldri tenkt tanken på hvordan det ville vært om jeg skulle vært planlagt, for sånn er det bare ikke.

[Gjest la Flaca ii]

Synes man kan si det. Men for meg virker det litt usannsynlig at hun kommer til å spørre om det.

←

Jeg har ei stedatter på 7, og hun stiller mange rare spørsmål hun - særlig om forholdet mellom mamman og pappan. Eksempel;

Hvorfor ville du gifte deg med ****(meg) men ikke med mamma, pappa?

"fordi vi bestemte oss for å ikke være kjærester lenger"

Hvorfor fikk dere meg hvis dere ikke ville være kjærster da?

Det fikk hun ikke no svar på stakkars. Det ER litt tabu det med ikke å være planlagt nemlig! Jeg tror faktisk hun hadde blitt LEI SEG hvis hun fikk vite at mamma og pappa ikke ønsket seg at hun skulle komme i utgangspunktet!

[La Guapa]

Jeg har ei stedatter på 7, og hun stiller mange rare spørsmål hun - særlig om forholdet mellom mamman og pappan. Eksempel;

Hvorfor ville du gifte deg med ****(meg) men ikke med mamma, pappa?

"fordi vi bestemte oss for å ikke være kjærester lenger"

Hvorfor fikk dere meg hvis dere ikke ville være kjærster da?

Det fikk hun ikke no svar på stakkars. Det ER litt tabu det med ikke å være planlagt nemlig! Jeg tror faktisk hun hadde blitt LEI SEG hvis hun fikk vite at mamma og pappa ikke ønsket seg at hun skulle komme i utgangspunktet!

←

Det er akkurat det jeg mener.Tror det blir litt mere utav det når foreldrene flyttet fra hverandre før ungene kan huske at de var sammen og at de har etablert seg på nytt.

Det er noe helt annet med stebarn.

Det er klart at de ser pappa i en ny familiesituasjon som er veldig etablert.Halvsøskenene kommer til i et veldig stabilt hjem og slipper å farte imellom foreldrene slik de må.De stusser jo på hvorfor det ikke er sånn for dem.

Stedatteren min har fått med seg at vi ville være gift før vi fikk barn sammen og hun vet at vi prøvde å få datteren vår.

Hun lurer vel på hvorfor hun ikke er i samme situasjon..hvorfor pappa`n ikke var like "bevisst" i forhold til mamma`n hennes og fødselen.

[Daria]

Det viktigste er vel at hun vet at hun er elsket nå, ikke hvorvidt hun var planlagt da? Du får si som faren min sa en gang om storesøsteren min, som ikke var planlagt (noe vi har visst siden vi var små og som ikke har plaget noen av oss, bare lagt grunnlag for noen interne spøker og gode historier) "til gjengjeld var hun et kjærlighetsbarn" (for selv om foreldrene til stedatteren din ikke er glade i hverandre nå, var de jo det da hun ble laget... )

[La Guapa]

Det viktigste er vel at hun vet at hun er elsket nå, ikke hvorvidt hun var planlagt da? Du får si som faren min sa en gang om storesøsteren min, som ikke var planlagt (noe vi har visst siden vi var små og som ikke har plaget noen av oss, bare lagt grunnlag for noen interne spøker og gode historier) "til gjengjeld var hun et kjærlighetsbarn"  (for selv om foreldrene til stedatteren din ikke er glade i hverandre nå, var de jo det da hun ble laget... ) 

←

Ja, de hadde ihvertfall sex!

La Guapa

[Gjest gjesten]

Ut fra omstendighetene rundt unnfangelsen av meg, så kan jeg med 99,9%sikkerhet si at jeg ikke var planlagt (to unge mennesker som møtes tilfeldig ). Men jeg har alltid følt at når det nå først ble slik, så ble jeg tatt vare på og ønsket velkommen på alle mulige måter. Om barnet i seg selv ikke var planlagt eller ikke, har ingen betydning slik jeg ser det. Det er hva som skjer i etterkant av fødselen som teller.

[monja]

Jeg var ikke planlagt, men broren min var det. Jeg har aldri følt meg mindre ønsket og elsket av den grunn. Gutten vår var planlagt, men ikke så tidlig. Spiller jo ingen rolle når han kom. Hadde vært like glad i han om han ikke hadde vært planlagt og.

[Gjest Gjesta]

Jeg er "født for tidlig" i forhold til mine foreldres bryllup. Altså ikke helt etter planen...

Mine foreldre sa det slik:

Jo, Paige, du var i høyeste grad planlagt, men ikke akkurat da du kom. :-)

[Gjest Embla s]

Jeg har et eldre søsken som absolutt ikke var planlagt, mens jeg var planlagt. Dette har vi alltid visst uten at det har vært noe problem for oss. Jeg har egentlig alltid syntes det hørtes litt bedre ut å ikke være så gjennomplanlagt - mer som et kjærlighetsbarn

Ser ikke noen link mellom det å ikke være planlagt og det å ikke være elsket/ønsket!

[pusesen]

Har to barn hvor den eldste var veldig planlagt og den yngste slett ikke var det, men jeg elsker de jo like høyt allikevel

Selv kom jeg 9 år etter min søster og mine foreldre hadde gitt opp håpet om å få fler, så de ble overrasket når jeg kom! Betyr det at jeg heller ikke var planlagt kanskje? Hmm fikk noe å tenke på der...

[Gjest Gjest]

Tror 40 prosenrt av fødslene ikke er planlagde...Leste det i vg...

Den første hos oss var ikke planlagd,men tror at det kanskje ikke hadde blitt oss to hvis ikke ,og det hadde vært et feilgrep. Gift i 23 år nå..

[Gjest Gamle Alex]

Jeg sier at mini nr 1 er verdens beste UPS

[:-) anna]

Datteren hans vet at de aldri var gift og hun har spurt hvorfor han ikke giftet seg med moren hennes før de fikk henne (hun vet at vi ville være gift før vi fikk barn sammen)

Har dere sagt til henne at dere ville være gift før dere fikk barn sammen?

Hvorfor det egentlig?! Altså: hvorfor si til henne, som er født av foreldre som ikke var gift med hverandre, at det dere helst vil er å få barn "i ekteskap".

Det slår meg som litt unødvendig.

[La Guapa]

Har dere sagt til henne at dere ville være gift før dere fikk barn sammen?

Hvorfor det egentlig?! Altså: hvorfor si til henne, som er født av foreldre som ikke var gift med hverandre, at det dere helst vil er å få barn "i ekteskap".

Det slår meg som litt unødvendig.

←

Hun har spurt meg direkte om hvorfor vi ikke fikk barn før hvorpå jeg har svart ærlig og sagt:

"jeg er litt gammeldags og vil gjerne være gift først".

+ at mange har spurt (også når hun har vært tilstede om vi ikke skulle ha barn snart hvorpå vi har svart at vi gjerne vil gifte oss først).

Det er min ærlige oppfatning at for min del kunne jeg ikke tenke meg å få barn med en mann som ikke ville forplikte seg.

Han ønsket ikke å få et barn til med en mor som ikke ville forplikte seg ovenfor ham heller...derfor ble det slik.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Uff, stakkars jente!

Det ER unødvendig å "gni inn" at jenta egentlig verken var planlagt eller ønsket, noe dere gjør ved et så stort fokus på at man MÅ være gift før man får barn..... Jeg får rett og slett vondt av henne.

Det går godt an å svare at det ikke passer å få barn el. uten å lage en stor sak utav at "man må være gift først, det er det beste". Klart hun begynner å lure på sin "tilblivelse" når det lages et stort nummer ut av at neste barn er født innenfor ekteskap.

Greit nok, hun var ikke planlagt - men det betyr vel ikke at hun skal påføres mindreverdighetskomplekser i forhold til det superplanlagte halvsøsken? Eller få følelesen av at hun er både mindre elsket og mindre verdt fordi hennes foreldre ikke ville forplikte seg.

[La Guapa]

Uff, stakkars jente!

Det ER unødvendig å "gni inn" at jenta egentlig verken var planlagt eller ønsket, noe dere gjør ved et så stort fokus på at man MÅ være gift før man får barn.....  Jeg får rett og slett vondt av henne.

Det går godt an å svare at det ikke passer å få barn el. uten å lage en stor sak utav at "man må være gift først, det er det beste". Klart hun begynner å lure på sin "tilblivelse" når det lages et stort nummer ut av at neste barn er født innenfor ekteskap.

Greit nok, hun var ikke planlagt - men det betyr vel ikke at hun skal påføres mindreverdighetskomplekser i forhold til det superplanlagte halvsøsken? Eller få følelesen av at hun er både mindre elsket og mindre verdt fordi hennes foreldre ikke ville forplikte seg.

←

Det er jo derfor jeg stiller spørsmålet her.

NETTOPP fordi jeg bryr meg!!!

Hun føler ikke at hun er uønsket hjemme hos oss.TVERT i mot.Hun er like mye i fokus som sin halvsøster og hennes far er kjempeflink til å være pappa for henne.

Han ringer henne nesten hver dag og vi stiller opp hele familien på alle hennes arrangementer på skole o.l (inkludert mine foreldre)

MEN allikevel lurer jeg på hva man skal svare!

Skal man LYVE eller være ærlig?

Jeg har fått mange flotte svar!

Vær ærlig, men fremhev at hun ikke er uønsket...DET er hun jo ikke.

Hun var bare ikke planlagt!