Du som er singel og ufør

[Tradegy]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vi får se på det 😊 Men jeg tenker at to uføre kan jo få det til å fungere hvis man ellers er åpen og ærlig om det. At man samarbeider mer enn andre par. Jeg synes det er leit og litt lettvint å avvise folk basert på karrierestatus. Man finner jo ekte gull blant uføre også. Istedenfor velger man å opprettholde status quo som trist og ensom singel. 

Anonymkode: b6949...0b5

Enig i mye. Handler vel og om hva man føler man kan tilby. Kall det gjerne en forsvarsgreie. 

Er mye reddere for ensomheten i et forhold som ikke fungerer, jeg 🙂

Kan fint være alene uten å være ensom  

Uansett gode refleksjoner du har der  

Endret 3. februar 2021 av Tradegy

[AnonymBruker]

Hei alle dere uføre! Det går fint an å finne en mann/kvinne som IKKE er ufør selv om dere selv er det. Hvorfor tror dere ikke det går an? Ufør eller ikke burde ikke komme i veien for kjærligheten! 
Jeg er selv en mann på 44 år og i jobb! Jeg er sammen med ei som er ufør og det er ingen problem eller en sak i det hele tatt bortsett fra at jeg betaler mer en hun. F.eks så betaler jeg 15 000,-  og hun 5000,- på bolig og mat i mnd. Men det skulle da bare mangle når jeg tjener 4 ganger så mye som hun. 
Ikke ha dårlig selvtillit når det kommer til dating/skulle få en mann/dame med jobb! 

Anonymkode: ab424...3b0

[AnonymBruker]

On 2/2/2021 at 11:43 PM, AnonymBruker said:

Tusen takk for hèlt eksepsjonelt gode svar, folkens! ❤❤❤  Det er fasinerende hvor ulikt man kan tenke i en ca lik situasjon!

Herregud, dette er som å lese om meg selv. Det er nok en blanding av berøringsangst og forpliktelsesangst. Er som deg...drømmer. Og det har vi lov til

(...)

Anonymkode: b7f45...83c

Det var meg du siterte der, og jeg sier takk for at du tar opp noe jeg tror er et sårt tema.

Ja, man drømmer. For meg forteller drømmene hva jeg faktisk savner, selv om jeg ikke gjør noe for å realisere drømmene - fordi det føles som umulige drømmer. Jeg har jo prøvd å finne kjærligheten tidligere mens jeg ennå var yngre, friskere og i jobb, og lyktes ikke da. Så jeg greier liksom ikke å tro at jeg skal lykkes nå.

Anonymkode: a4997...2b9

[AnonymBruker]

Som ufør føler jeg at i et forhold har jeg lite å tilføye. Derfor dater jeg ikke. Dessuten ønsker jeg ikke å ha samboer, men er fryktelig usikker på meg selv og har et stor mindreverdkompleks som tilsier at samboerskap er best 😛 Møter meg litt i døra ja. Føler også at jeg blir dummere og dummere med tiden pga manglende stimulering og dårlig hukommelse pga sykdommene mine.

Mine beste dager er talte, sånn er det bare. Bare rester igjen, og hvem ønsker vel det.

Anonymkode: b15b8...a72

[AnonymBruker]

Jeg er ufør, men selv om jeg ikke fungerer i jobb, så klarer jeg å «jobbe» som frivillig et par timer i uken, jeg har mange interesser, er samfunnsengasjert og trener de dagene jeg klarer. Sitter ikke hjemme og glor i veggen mer enn jeg må og porsjonerer energien etter dagsform.

Nå er det ikke lenge siden jeg ble ufør så jeg har ikke vært utenfor arbeidslivet mer enn et par år (etter åresvis med prøving). Har stor tro på at med behandling så vil jeg kunne være fysisk i stand til i alle fall å klare en deltidsjobb på sikt.

Foretrekker å date/være i forhold med noen som er i jobb fordi det gir meg også en innsikt i arbeidslivet, nye måter å jobbe på og ikke minst annen input enn å være på sykehus og ha fokus på sykdom. Selvfølgelig kjedelig for partner at det er mye jeg ikke kan delta på - men på andre siden får han egentid og jeg trenger egentid.

Klart det er mange som styrer unna en som ikke fungerer optimalt og er avhengig av hjelpemidler i hverdagen, men hodet mitt fungerer, kroppen fungerer innimellom og økonomien er sånn at jeg klarer meg på egenhånd. Føler jeg har masse kjærlighet og omsorg å tilby og at jeg er en oppegående samtalepartner, men jeg er jo også «pasient» som må hensyntas. Så lenge det ikke går ut over partner på andre måter enn at jeg ikke kan delta så mye, spesielt ikke på sparket, så ser jeg ikke det store problemet.

Har også faste avtaler med helsevesenet flere ganger i uken og er relativt flink med rutiner, så det er ikke sånn at jeg bare sitter inne og ser i veggen. Det hadde jeg heller ikke orket i en partner.

Selv om det er uaktuell p.t så har jeg som sagt et høyt ønske om å få en tilknytning til arbeidslivet på sikt og ser på dette som noe midlertidig der jeg selv må gjøre alt jeg kan for å holde meg «oppegående». Sett utenfra er jeg nok en syk person med dårlig fysisk helse og et begrenset liv, men det har en grunn.

Anonymkode: 4c3a9...3a3

[AnonymBruker]

Enda en ufør mann her, og jeg sier de samme som de andre gjør: Det hadde ikke vært noe problem med en kjæreste som også er ufør, men uføre kvinner krever stort sett at mannen er i jobb. Det samme gjør kvinner som selv er i jobb, så jeg er nok også nær ved å bare akseptere at jeg kommer til å forbli alene.

Anonymkode: bced4...166

[AnonymBruker]

Det er synd at det henger et slikt stigma over uføre. Dessverre er det jo slik at de fleste ufør kunne vært i jobb og ødelegger derfor for de som virkelig er ufør.
Kjenner selv 8 personer som er ufør, alle kunne jobbet. Over 10 prosent av befolkningen er ufør, ikke bare bruker de mine skattepenger men de bestemmer også hvor de skal gå. Jeg finner dette ekstremt provoserende. De fleste tenker nok likt som meg. 
På grunn av dette generaliserer jeg også. 
Mitt tips er derfor, hvis du skal date noen i jobb bør du ha en valid grunn til å være ufør. Hvis du har det og legger det frem på en slik måte, er det nesten ingen som bryr seg. Jeg hadde heller ikke brydd meg. De fleste single er uansett økonomisk uavhengig i utgangspunktet. Hvis du derimot er ufør fordi du ikke gidder å jobbe må du lete langt etter en skattebetaler. Dere vet hvem dere er. 
Kort fortalt, hvis du faktisk ikke kan jobbe er det bare et fåtall idioter som ser ned på deg.

Dette er sannheten enten du liker det eller ikke. Gjør noe konstruktivt med det isteden for å gå til angrep på meg. 

Anonymkode: b0776...c33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg er ufør, men selv om jeg ikke fungerer i jobb, så klarer jeg å «jobbe» som frivillig et par timer i uken, jeg har mange interesser, er samfunnsengasjert og trener de dagene jeg klarer. Sitter ikke hjemme og glor i veggen mer enn jeg må og porsjonerer energien etter dagsform.

Nå er det ikke lenge siden jeg ble ufør så jeg har ikke vært utenfor arbeidslivet mer enn et par år (etter åresvis med prøving). Har stor tro på at med behandling så vil jeg kunne være fysisk i stand til i alle fall å klare en deltidsjobb på sikt.

Foretrekker å date/være i forhold med noen som er i jobb fordi det gir meg også en innsikt i arbeidslivet, nye måter å jobbe på og ikke minst annen input enn å være på sykehus og ha fokus på sykdom. Selvfølgelig kjedelig for partner at det er mye jeg ikke kan delta på - men på andre siden får han egentid og jeg trenger egentid.

Klart det er mange som styrer unna en som ikke fungerer optimalt og er avhengig av hjelpemidler i hverdagen, men hodet mitt fungerer, kroppen fungerer innimellom og økonomien er sånn at jeg klarer meg på egenhånd. Føler jeg har masse kjærlighet og omsorg å tilby og at jeg er en oppegående samtalepartner, men jeg er jo også «pasient» som må hensyntas. Så lenge det ikke går ut over partner på andre måter enn at jeg ikke kan delta så mye, spesielt ikke på sparket, så ser jeg ikke det store problemet.

Har også faste avtaler med helsevesenet flere ganger i uken og er relativt flink med rutiner, så det er ikke sånn at jeg bare sitter inne og ser i veggen. Det hadde jeg heller ikke orket i en partner.

Selv om det er uaktuell p.t så har jeg som sagt et høyt ønske om å få en tilknytning til arbeidslivet på sikt og ser på dette som noe midlertidig der jeg selv må gjøre alt jeg kan for å holde meg «oppegående». Sett utenfra er jeg nok en syk person med dårlig fysisk helse og et begrenset liv, men det har en grunn.

Anonymkode: 4c3a9...3a3

Det er dette jeg mener, denne personen burde ikke ha noe problem med å få seg kjæreste.  Hvis dette faktisk stemmer. Høres ut som et flott oppegående menneske. Om du legger det frem slik vil de færreste dømme deg. 
 

jeg skrev den krasse meldingen over.

Anonymkode: b0776...c33

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er dette jeg mener, denne personen burde ikke ha noe problem med å få seg kjæreste.  Hvis dette faktisk stemmer. Høres ut som et flott oppegående menneske. Om du legger det frem slik vil de færreste dømme deg. 
 

jeg skrev den krasse meldingen over.

Anonymkode: b0776...c33

Du har noen litt spesielle meninger. For det første burde du legge av deg denne greia med å vurdere hvem som "fortjener" å være uføre. Du har ikke innsikt i andres følelsesliv, helse og journal, og nåløyet her er faktisk ganske trangt. Skjønner ikke helt hvordan enkelte mener deres øyemål er bedre en vurderingene til to-tre saksbehandlere, fastlege, spesialist og NAV-lege. Det blir enda mer panneklask når du snakker om stigma. Det er dette som er stigmaet, folk som deg som sorterer folk mellom "late" og "ekte uføre." Det er disse fordommene uføre møter på hver eneste dag.

Og det er heller ikke det at uføre ikke er "oppegående" som er grunnen til at vi blir valgt bort. Det er delvis de fordommene du selv presenterer, kombinert med dårlig økonomi og lav sosial status. Uføre er akkurat like oppegående som resten av befolkningen.

Anonymkode: bced4...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har noen litt spesielle meninger. For det første burde du legge av deg denne greia med å vurdere hvem som "fortjener" å være uføre. Du har ikke innsikt i andres følelsesliv, helse og journal, og nåløyet her er faktisk ganske trangt. Skjønner ikke helt hvordan enkelte mener deres øyemål er bedre en vurderingene til to-tre saksbehandlere, fastlege, spesialist og NAV-lege. Det blir enda mer panneklask når du snakker om stigma. Det er dette som er stigmaet, folk som deg som sorterer folk mellom "late" og "ekte uføre." Det er disse fordommene uføre møter på hver eneste dag.

Og det er heller ikke det at uføre ikke er "oppegående" som er grunnen til at vi blir valgt bort. Det er delvis de fordommene du selv presenterer, kombinert med dårlig økonomi og lav sosial status. Uføre er akkurat like oppegående som resten av befolkningen.

Anonymkode: bced4...166

Jeg skriver jo selv at jeg har disse holdningene. Det er ingen som tror at 10 prosent av Norges arbeidsstyrke ikke kan jobbe. Det er altså 10 prosent av de mellom 18 og 67. 
Folk blir ufør over en lav sko slik at staten kan pynte på arbeidsledighets tallene. Hadde det vært dårligere stilt med Norge ville ikke i nærheten av så mange vært ufør. Det er ingen hemmelighet at du ikke trenger å jobbe i dette landet om du ikke vil, som sagt jeg kjenner 8 mennesker som har kommet seg igjennom dette "nåløye" bare fordi de sitter å gamer eller rett og slett ikke vil jobbe. Nåløye du liksom... Vi snakker hundretusener av mennesker. Vi klarer å sysselsette folk med downs og andre psykisk utviklingshemmede. Det er ALLTID noe som må gjøres som noen kan gjøre. 

Anonymkode: b0776...c33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2021 den 2.34):

Dette er også noe jeg merker. Jeg er i tillegg mann og da er det en forventning om at jeg skal varte opp, noe jeg ikke har råd til. Ikke har jeg lyst til å være i et forhold hvor jeg må bli spandert på heller. Føler det blir å leve på partnerens nåde. 

Merker det samme med venner. Har ikke mange venner, men liker at de få jeg har omtrent samme økonomi som meg. 

Anonymkode: da473...c78

Jeg tenker at om du fant deg en dame du passet sammen med, så gjør det ingenting at hun jobber og tjener mer enn deg og blir den som betaler mest. Da kan du stelle hjemme og hun kan komme hjem til et hyggelig hjem. 

Anonymkode: a1c58...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg skriver jo selv at jeg har disse holdningene. Det er ingen som tror at 10 prosent av Norges arbeidsstyrke ikke kan jobbe. Det er altså 10 prosent av de mellom 18 og 67. 
Folk blir ufør over en lav sko slik at staten kan pynte på arbeidsledighets tallene. Hadde det vært dårligere stilt med Norge ville ikke i nærheten av så mange vært ufør. Det er ingen hemmelighet at du ikke trenger å jobbe i dette landet om du ikke vil, som sagt jeg kjenner 8 mennesker som har kommet seg igjennom dette "nåløye" bare fordi de sitter å gamer eller rett og slett ikke vil jobbe. Nåløye du liksom... Vi snakker hundretusener av mennesker. Vi klarer å sysselsette folk med downs og andre psykisk utviklingshemmede. Det er ALLTID noe som må gjøres som noen kan gjøre. 

Anonymkode: b0776...c33

Hadde Norge vært dårligere stilt ville fokuset til befolkningen vært en helt annen. Da ville ikke folk blitt uføretrygdet, men familie og venner hadde passet mer på hverandre og brydd seg mer. 

Vi lever i et kaldt samfunn der hver og en må klare seg så godt man kan selv, og man skal ikke bry andre. Da er det lett å falle utenfor om man blir syk og sliter. 

Anonymkode: a1c58...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hadde Norge vært dårligere stilt ville fokuset til befolkningen vært en helt annen. Da ville ikke folk blitt uføretrygdet, men familie og venner hadde passet mer på hverandre og brydd seg mer. 

Vi lever i et kaldt samfunn der hver og en må klare seg så godt man kan selv, og man skal ikke bry andre. Da er det lett å falle utenfor om man blir syk og sliter. 

Anonymkode: a1c58...55e

Det er mye riktig i det du skriver. Staten er en stor tilrettelegger, men man har til syvende og sist ansvar for seg selv. Uansett hva man jobber med gir det en følelse av tilhørighet i samfunnet, mestring osv osv. Det er også en sosial arena. En kan grave seg ned og skylde på alle andre men det hjelper jo ingenting. Så det er sagt, jeg har stor forståelse for at en kan slite psykisk og har problemer med å komme seg ut i jobb. Hele poenget mitt var at dersom du har en god grunn til å være ufør vil de fleste akseptere dette. Men dersom du er på date og forteller at du har gått arbeidsledig så lenge at du har blitt ufør eller at du ikke klarer å finne deg jobb, blir du ikke respektert. Sånn er det bare. Ingen liker de som sluntrer unna på jobb, fordi det går ut over alle andre. 
Sliter du psykisk, si det da. Har du så sterk migrene at ingen vil ha deg ansatt, si det da. De aller fleste kan forstå og sette seg inn i en slik situasjon. 
 

Men man kan ikke forsvare andelen ufør på generelt grunnlag. Det er i beste fall naivt og i verste fall narsissistisk. 

Anonymkode: b0776...c33

[AnonymBruker]

Tenker nok at like barn leker best i denne sammenhengen. Tror nok det er få friske som ønsker en invalid kjæreste.

Anonymkode: 0ad41...b12

[AnonymBruker]

Ser noen mener man fint kan få seg kjæreste som jobber selv om man er ufør. Jeg har en veldig dårlig erfaring med det. 
Nå var jeg riktignok ikke ufør enda da jeg var sammen med han, men i en 40 prosent stilling. Min daværende kjæreste som jobbet 100 prosent hatet at jeg ikke jobbet i en 100 prosent stilling. Dette sa han selv, at han irriterte seg over at jeg pga sykdom ikke jobbet fullt og ofte hadde mulighet til å sove ut om morgenen. Han var også ofte blakk og syntes det var frustrende at det var begrenset for hvor mye jeg kunne hjelpe han. Han freste hvis det ble snakket om ufør. Dessverre i hans tilfelle så føler jeg det var misunnelse fordi han hatet jobben sin. Hvordan han kunne misunne meg lidelsene mine skjønner jeg ikke men..
 

Pga den erfaringen har jeg blitt redd for å møte noen i jobb. Redd for å bli sett ned på, redd for å bli til en irritasjon og at det blir for forskjellige liv. Jeg kan heller ikke få barn pga arvelig sykdom og er sterilisert. Er i tillegg også for syk til å ta meg av et barn. 

Har også inntrykk av at de fleste vil bo sammen og det er helt uaktuelt for meg. Har kun dårlige erfaringer med samboerforhold og ble også økonomisk flådd i det siste. Jeg er hun som eksen kjøpte alle møbler for 5400 kr, hvis dere har lest den tråden..
 

 

Anonymkode: ac63c...dc9

[AnonymBruker]

Kjære Ts.

Tusen takk for at du tok opp dette!🙏 

 

Anonymkode: 0081c...a43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2021 den 18.53):

Jeg er mann og ufør. Har tenkt en del på problemstillingen du tar opp.  Jeg har ingen problemer med å være sammen med en som er ufør og tror jeg foretrekker en partner som er ufør. Det å være sammen med en i jobb minner meg for mye på hva jeg går glipp av.  Friske folk i jobb får meg til å føle meg mindreverdig. 

Samtidig kunne jeg ikke vært sammen med en som sliter så tungt at hun har behov for mye hjelp fra partneren. 

 

Anonymkode: aa347...5c1

Akkurat samme her. Ufør kvinne som ville ha følt meg mindreverdig om jeg ble sammen med en som ikke er det. På ett eller annet punkt ville vedkommende ha sett ned på meg fordi jeg er ufør. Det er min tanke om det. 

Anonymkode: b496e...960

[AnonymBruker]

Er selv ufør, kanskje er det slik at vi som er det ønsker en partner som ikke er i h e l t lik situasjon som oss av ulike grunner, men likevel trenger en partner som også har erfart livets tunge sider.. 

Anonymkode: 48bd4...3e7