Asperbers utredning

[Matas]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet av utestengt bruker og svar til dette. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

Jeg er litt nysjerrig på dere som har utredet dere i voksen alder; hva var det som gjorde at dere bestemte dere for å ta det skrittet? Var det dere selv, eller har andre fremmet mistanke om at det kan være "noe"? 

Jeg lurer selv på om jeg kan ha asperger (vet det heter autisme nå, men jeg kaller det fremdeles asperger) da jeg alltid har slitt sosialt og sliter med å få meg jobb fordi jeg ikke fikser jobbintervjuene. Har høyere utdanning, og har gjort det bra faglig gjennom hele utdanningsløpet. Det er bare den sosiale biten som blir et evig mysterium for meg. 

Kom over noen dokumenter for noen år siden da jeg var hjemme hos foreldrene mine. Det var blant annet et skriv fra barnehagen jeg gikk i hvor det kom frem at de ville ha ppt til å utrede meg på grunn av at jeg slet sosialt og var motorisk klossete. Leste rapport fra ppt om at jeg ikke trengte hjelp pga jeg hadde hatt tidlig språkutvikling og det ikke var noen andre indikasjoner på at det kunne være noe galt med meg. Dette var på 90-tallet, er 30 år nå så det kan jo være at de kanskje ikke hadde så mye kunnskap om asperger (og spesielt jenter med asperger) på den tiden?

Anonymkode: d51bf...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er litt nysjerrig på dere som har utredet dere i voksen alder; hva var det som gjorde at dere bestemte dere for å ta det skrittet? Var det dere selv, eller har andre fremmet mistanke om at det kan være "noe"? 

Jeg lurer selv på om jeg kan ha asperger (vet det heter autisme nå, men jeg kaller det fremdeles asperger) da jeg alltid har slitt sosialt og sliter med å få meg jobb fordi jeg ikke fikser jobbintervjuene. Har høyere utdanning, og har gjort det bra faglig gjennom hele utdanningsløpet. Det er bare den sosiale biten som blir et evig mysterium for meg. 

Kom over noen dokumenter for noen år siden da jeg var hjemme hos foreldrene mine. Det var blant annet et skriv fra barnehagen jeg gikk i hvor det kom frem at de ville ha ppt til å utrede meg på grunn av at jeg slet sosialt og var motorisk klossete. Leste rapport fra ppt om at jeg ikke trengte hjelp pga jeg hadde hatt tidlig språkutvikling og det ikke var noen andre indikasjoner på at det kunne være noe galt med meg. Dette var på 90-tallet, er 30 år nå så det kan jo være at de kanskje ikke hadde så mye kunnskap om asperger (og spesielt jenter med asperger) på den tiden?

Anonymkode: d51bf...0ec

Hos meg var det fordi jeg hadde gått mange år i behandling og på medisiner uten bedring for noen andre diagnoser som nå viser seg å være feil ( ADHD-trekk og borderline personlighetsforstyrrelse) . Samboeren min sa alltid også at diagnosene mine måtte være feil og at jeg oppførte meg mer som på autismespekteret.

Min nye ( og for første gang mer unge psykolog, har tidligere kun hatt gamle gubber ) tok en skikkelig grundig utredning som varte over noen måneder og snakket både med samboer, min søster og min mor. 

Jeg syns det var veldig godt å få diagnosen, for jeg merker at nå som jeg har lest meg godt opp på sykdommen så klarer jeg å tilpasse livet mitt etter mitt funksjonsnivå.

Anonymkode: 226ba...c87

[AnonymBruker]

Jeg har diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, og kom over autisme i forbindelse med research på den lidelsen.

Så masse YouTube-videoer, og alt stemte.

Det var så mange ting som ikke bare hørte til det å være engstelig.

Som at jeg har masse uro i kroppen som kommer ut som stimming, jeg er veldig var for lyder og lys, jeg blir lett overstimulert av mennesker, jeg dukker dypt inn i interessefelt jeg har, jeg har null venner og ingen interesse av å ha det. Jeg har også typisk autist-øyne, som ser ut som de ser rett igjennom deg og er i en annen dimensjon.

Kan anbefale kanalene: yo samdy sam og Aspergers from the inside.

Anonymkode: a979c...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, og kom over autisme i forbindelse med research på den lidelsen.

Så masse YouTube-videoer, og alt stemte.

Det var så mange ting som ikke bare hørte til det å være engstelig.

Som at jeg har masse uro i kroppen som kommer ut som stimming, jeg er veldig var for lyder og lys, jeg blir lett overstimulert av mennesker, jeg dukker dypt inn i interessefelt jeg har, jeg har null venner og ingen interesse av å ha det. Jeg har også typisk autist-øyne, som ser ut som de ser rett igjennom deg og er i en annen dimensjon.

Kan anbefale kanalene: yo samdy sam og Aspergers from the inside.

Anonymkode: a979c...4ac

Dette hørtes ut som meg. 

Jeg hadde unnvikende personlighetsforstyrrelse og ADD, men jeg fikk ingenting av å gå gruppeterapi i 2 år. Da jeg spurte om jeg kunne ha aspergers sa de nei, fordi jeg ikke var en typisk manneasperger. 

Så kom jeg til en annen dps etter et par år, da var jeg 32 år, og spurte også han om jeg kunne ha aspergers. Psykiateren bare lo og sa at nei, det hadde jeg ihvertfall ikke og gjorde seg helt åndsvak. Gikk til han i flere år, men han kom ingen vei med meg. Han skrev at jeg ikke responderte på behandlingen i journalen. 

Til slutt kom jeg til en ung psykiater, og hun tok det seriøst da jeg spurte om jeg kunne ha aspergers. Etter 2-3 mnd hadde jeg diagnosen, og nå begynner ballene å snurre. Og det er på tide, for jeg har nettopp blitt 40 år. Gleder meg til å få bedre livskvalitet og å slutte å stresse og å slite sånn.

Anonymkode: 63f98...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette hørtes ut som meg. 

Jeg hadde unnvikende personlighetsforstyrrelse og ADD, men jeg fikk ingenting av å gå gruppeterapi i 2 år. Da jeg spurte om jeg kunne ha aspergers sa de nei, fordi jeg ikke var en typisk manneasperger. 

Så kom jeg til en annen dps etter et par år, da var jeg 32 år, og spurte også han om jeg kunne ha aspergers. Psykiateren bare lo og sa at nei, det hadde jeg ihvertfall ikke og gjorde seg helt åndsvak. Gikk til han i flere år, men han kom ingen vei med meg. Han skrev at jeg ikke responderte på behandlingen i journalen. 

Til slutt kom jeg til en ung psykiater, og hun tok det seriøst da jeg spurte om jeg kunne ha aspergers. Etter 2-3 mnd hadde jeg diagnosen, og nå begynner ballene å snurre. Og det er på tide, for jeg har nettopp blitt 40 år. Gleder meg til å få bedre livskvalitet og å slutte å stresse og å slite sånn.

Anonymkode: 63f98...9f6

Jeg var også heldig å få komme til en ung utreder.

Veldig leit at de ikke leser mer om det de jobber med😞

Så utrolig leit å bare avfeie en person sånn. De burde jo ta det på alvor!

Godt du kom til rett person til slutt ❤️

Anonymkode: a979c...4ac

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er litt nysjerrig på dere som har utredet dere i voksen alder; hva var det som gjorde at dere bestemte dere for å ta det skrittet? Var det dere selv, eller har andre fremmet mistanke om at det kan være "noe"? 

Jeg lurer selv på om jeg kan ha asperger (vet det heter autisme nå, men jeg kaller det fremdeles asperger) da jeg alltid har slitt sosialt og sliter med å få meg jobb fordi jeg ikke fikser jobbintervjuene. Har høyere utdanning, og har gjort det bra faglig gjennom hele utdanningsløpet. Det er bare den sosiale biten som blir et evig mysterium for meg. 

Kom over noen dokumenter for noen år siden da jeg var hjemme hos foreldrene mine. Det var blant annet et skriv fra barnehagen jeg gikk i hvor det kom frem at de ville ha ppt til å utrede meg på grunn av at jeg slet sosialt og var motorisk klossete. Leste rapport fra ppt om at jeg ikke trengte hjelp pga jeg hadde hatt tidlig språkutvikling og det ikke var noen andre indikasjoner på at det kunne være noe galt med meg. Dette var på 90-tallet, er 30 år nå så det kan jo være at de kanskje ikke hadde så mye kunnskap om asperger (og spesielt jenter med asperger) på den tiden?

Anonymkode: d51bf...0ec

Jeg ble henvist til nevropsykologisk utredning av min behandler i akuttpsykiatrien da hun så det at jeg responderte uvanlig på behandling og at hun mistenkte at det var noe mer der. Hun er psykologspesialist, men henviste meg til en som er mer spesialisert innenfor det. Fikk diagnosen da jeg var 26 eller 27. Husker ikke helt. 

For meg var det ikke en lettelse å få diagnosen egentlig, jeg har slitt litt med det. Men på samme tid så falt jo mange biter på plass. Jeg forstod så mye mer av meg selv. Men må innrømme at det har ikke akkurat gjort meg mer selvsikker. Er ikke noe jeg er keen på å fortelle hvem som helst akkurat. 

Må bare legge til det at jeg absolutt ikke er blant de som snakker dritt om egen diagnose og kaller det for dritthjerne, hjerneskada, treig osv. Det bare var litt tungt å akseptere. 

Endret 27. april 2021 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg var også heldig å få komme til en ung utreder.

Veldig leit at de ikke leser mer om det de jobber med😞

Så utrolig leit å bare avfeie en person sånn. De burde jo ta det på alvor!

Godt du kom til rett person til slutt ❤️

Anonymkode: a979c...4ac

Ja, å komme til den rette personen er som å vinne i lotto ❤️

Anonymkode: 63f98...9f6

[AnonymBruker]

Fikk diagnosen i 30-årene da jeg gikk hos psykolog, kom også opp i andre forløp i terapi tidligere uten at diagnosen ble stilt p.g.a andre omstendigheter. Jeg fikk kun samtale terapi og er vel det som kalles høytfungerende, men trekkene mine ble såpass merkbare over tid i terapi at det ble diagnosen. Også angst og depresjon det er vanlig generelt men  også i forhold til aspergers.

Jeg er ikke i terapi idag, er heller ikke i arbeidslivet (er ufør) men jeg håper at jeg kan finne noe.

Det har hjulpet meg å få diagnosen fordi mine nærmeste tar litt mer hensyn en før, mtp tiden jeg trenger alene, blir fort sliten og ikke er veldig sosial osv. Jeg har det bedre idag enn 10 år siden, men fraværet fra arbeidslivet er tungt.

Anonymkode: e2ff6...629