Stor helseangst for ALS

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Disse artiklene er så naive....Han er klar over at mange faktisk blir syke og at folk dør hver eneste dag? 

Anonymkode: 0e88d...6cf

Klart han vet, men han har ganske mange gode poeng. Hva om du bruker 40 år av livet på å bekymre deg for feil hjerteinfarkt for så å bli truffet i hodet av en istapp en vinter. Eller du bekymrer deg for brystkreft og så ender du opp med å få en kjedelig kreftform som feks polycytemia vera (noe du ofte dør med og ikke av) i stedet. Da har du brukt ganske mye tid av livet på å bekymre deg for feil ting

Anonymkode: 46ff7...cae

[AnonymBruker]

Warrior skrev (20 timer siden):

Synes du bør snakke med psykolog om det. De er der for å hjelpe. For å prøve å roe ned angsten litt kan du si til deg selv at

1. Als er en sjelden sykdom så sjansen for å få det er liten.

2. Legen hadde henvist deg videre hvis hun mistenkte at noe var galt.

3. Det er bortkastet å gå rundt å være redd for noe du ikke kan styre/gjøre noe med. Sånn som døden og det å få en alvorlig sykdom. 

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort for jeg sliter med angst selv, men prøv å si de 3 punkta høyt til deg selv. 

Så bør du unngå å lese artikler som gjør deg redd. 

Tusen takk for godt innspill, dette hjalp! 

TS 

Anonymkode: ca637...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Huff jeg synes så fryktelig synd på deg nå. Helseangst er en helt forferdelig lidelse og spesielt når man er «overbevist» om at man har en sykdom så forferdelig som det der. 
jeg er 32 år nå og fikk angst for ALS når jeg var 24 år. Startet med at jeg fikk rykninger i musklene i beina. Jeg googlet selvsagt hva det kunne være og ramlet over denne diagnosen. Dette var min første erfaring med hypokondri og etter jeg fikk vite hva ALS var ble jeg overbevist om at det var det jeg hadde. Jeg fikk totalt panikk og dro til legen flere ganger. Ingenting de sa kunne berolige meg. Jeg var jo ekstremt ung og dette en en sykdom som i all hovedsak rammer eldre mennesker men for meg var det en uviktig detalj. Jeg ble faktisk henvist til nevrolog og han kunne heller ikke finne ut hva som var galt. Men de hadde ingen forklaring på symptomene mine (muskelrykningene). Det eneste som hjalp for meg var å ta tiden til hjelp. Dette er en sykdom som vanligvis utvikler seg veldig raskt så når det hadde gått en stund klarte jeg etterhvert å betrygge meg med at det ville forverret seg innen nå. Men det var en fæl periode. I ettertid har jeg slitt en del med helseangst og vært igjennom både frykt for MS, kreft og hjertefeil. Jeg har en veldig flink fastlege som sier at jeg alltid kan komme innom hvis frykten blir så stor at jeg ønsker at hun undersøker meg. Det hjelper synes jeg. Med årene har jeg blitt mye bedre. Bedre fordi jeg er kjent med min helseangst og at det erfaringsmessig aldri viser seg å være hold i fryktene mine. Jeg har blitt flinkere til å kutte katastrofetanker før de setter seg og jeg har en avtale med meg selv om å alltid se an noe i tre uker før jeg drar til legen. Nesten alltid er symptomene borte innen den tid. Og ALDRI Google symptomer. Det er rota til de fleste helseangster. 
Man kan faktisk fremprovosere ekstremt mange fysiske symptomer med tankekraft så jo mer man tenker på noe jo tydeligere blir tegnene på «sykdommen»

Begynte forresten å kjenne etter om fingrene mine er stive nå og de virker litt stive faktisk 😛 så den tanken må jeg slå fra meg raskt nå før den setter seg.

 

 

Anonymkode: 79e16...07d

Tusen takk for støtte og at du deler dine erfaringer. Fint å høre at det går bedre med deg. 

Det er helt grusomt mens det står på, det er sånn jeg har det nå. Løper ned døren både hos leger og fysioterapeut osv uten at jeg klarer å bli beroliget. For selv om legen/andre mener at det ser normalt ut, så klarer jeg ikke å være enig og trygg på det... 

TS 

Anonymkode: ca637...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har hatt litt helseangst og kom over en veldig bra artikkel i Aftenposten: 

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/K1b64/hypokonderlegen-slik-faar-du-kontroll-i-livet

Dette er noe av det beste jeg har lest rundt helseangst. F. eks at mange bekymrer seg for å få hjerteinfarkt, og omtrent planlegger hva de skal gjøre hvis de skulle skje. Men så går de kanskje hele livet da uten å få infarkt. Så mye bortkastet energi på noe man overhodet ikke har kontroll over. 

Og det gjelder jo det meste av sykdommer. 

Anonymkode: f7b2f...048

Takk! Skal lese den. 

TS 

Anonymkode: ca637...42d

[AnonymBruker]

Kanskje dette kunne vært noe? Jeg har begynt med det selv, hatt en online gruppetime (uten å se de andre i gruppa):

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/

Anonymkode: eecc1...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2021 den 17.23):

Tusen takk for alle svar, tar det med meg. 

TS 

Anonymkode: ca637...42d

Jeg anbefaler også bøkene til Ingvard Wilhelmsen. Du har «valgt» å bli opphengt i en sykdom som er ekstremt sjelden. En annen ting er at det ikke er så mye å gjøre med den for de som er uheldige og får den, så vidt jeg vet. Du trenger ikke sjekke eller forebygge den. Får du den kommer det til å bli oppdaget og lindret så mye som mulig. Men det er ikke sånn at du kan unngå det ved undersøkelser eller at du kan bli frisk hvis den oppdages tidlig. 
 

Les bøkene hans - de har hjulpet mange.

Anonymkode: f5364...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2021 den 15.03):

Hei 

Jeg sliter i perioder med helseangst, og nå er det verre enn noen gang. Det siste halve året har jeg hatt sterk angst for ALS, på bakgrunn av at jeg dessverre kom over en artikkel om sykdommen, samtidig som jeg kjente på mye stivhet i fingrene på den ene hånden. Deretter ble jeg svært bevisst på hvordan denne hånden ser ut, og jeg synes at den har blitt tynnere enn den andre de siste månedene. Har nå totalt angst for muskelsvinn og begynnende ALS. Jeg har også fått dumper/søkk over knokene på hendene. Riktignok på begge hender, men mest på den venstre hvor jeg kjenner på denne stivheten i fingrene. 

Har vært til sjekk hos fastlege som har sjekket muskelkraft og reflekser, alt bra. Likevel veldig redd for begynnende ALS. Fastlege vil ikke he videre til MR/nevrolog for videre undersøkelser, da hun mener det ikke er nødvendig. Men jeg får ikke fred for denne angsten. 

Er det flere her med lignende erfaringer eller helseangst, og hvordan jobber dere evt for å komme ut av angsten? 

TS 

Anonymkode: ca637...42d

Kjenner en med ALS, og det du beskriver kommer først langt inn i sykdommen, når de er tilnærmet lamme.Du er ikke lam altså kan du ikke ha ALS.  

Anonymkode: f62c3...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner en med ALS, og det du beskriver kommer først langt inn i sykdommen, når de er tilnærmet lamme.Du er ikke lam altså kan du ikke ha ALS.  

Anonymkode: f62c3...284

Tusen takk for svaret ditt ❤️

TS 

Anonymkode: ca637...42d

[sofie777]

ALS er en sykdom som kan ta mange forskjellige retninger. Min onkel (inngiftet) fikk ALS sent, han var over 60. Han bodde hjemme med hjelp av min tante til en uke før han døde. Han hadde et relativt godt liv. Men jeg vet at andre ikke har det samme forløpet.

Jeg leste for mange år siden en bok som het "Tuesdays with Morrie". Da forsvant min helseangst (som jeg egentlig aldri hadde) fordi jeg så at man kunne ha et godt liv, selv med sykdommer. Det har hjulpet i de senere år når jeg har blitt ufør, men ikke noe på nær like syk som dette.

[Matas]

Tråden er ryddet for kommentar til modereringen og avsporing. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kanskje dette kunne vært noe? Jeg har begynt med det selv, hatt en online gruppetime (uten å se de andre i gruppa):

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/

Anonymkode: eecc1...8bf

Takk for tips! Skal sjekke det ut. 

TS

Anonymkode: ca637...42d

[AnonymBruker]

Det er en mikroskopisk sjanse for at du har ALS.. det er større sjans for at du blir spist av en ulv enn at du får als 

Anonymkode: 84573...7c1

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. 

Setter stor pris på det. 

TS 

Anonymkode: ca637...42d