Hvorfor MÅ jeg avvenne samsoving?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har 5 barn. Så du behøver ikke fortelle meg hva som er vanlig eller ikke. Slik jeg leser ts gjennom tråden er dette hennes behov og noe hun venner barnet sitt til. Det vil vise seg å være usunt. 

Anonymkode: 32be5...75d

Jeg har behov for SØVN, ungen våkner mange, mange flere ganger når han sover alene, enn når vi sover sammen. Jeg har selvsagt prøvd. At du har fem barn spiller ingen rolle, det er ca 1,1 millioner barn i Norge - så at du har 5 sier ingenting om hva som er normalt. Det sier bare noe om 0,00045455% av alle barn, slett ikke nok til å kunne sette en «normal»  Forøvrig er selvsagt alle babyer født med en vane for samsoving, de har jo tilbragt hele livet INNI mor! Noen venner seg til å sove alene med én gang, andre trenger tid. Jeg har aldri tvunget han til å samsove - jeg har gjort det eneste som gjorde at jeg fikk sove pittelitt 😛 Jeg har prøvd egen seng, eget rom osv regelmessig siden fødsel men ungen trenger nærhet. Hvorfor skal jeg kjøre meg selv helt i grøfta av søvnmangel, for å tvangsavvenne noe ungen åpenbart ikke er klar for - når vi begge trives med å ha det slik? 

Anonymkode: 25f38...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Her har jeg samsovet med begge barna så lenge de ønsket det. De legene og helsesøstre vi har hatt (har hatt flere ettersom vi har flyttet) har aldri reagert på at vi samsover. De fleste har full forståelse for at man gjør det som må til for at alle skal få sove. 

Jeg blir helt ødelagt av for lite søvn, så jeg hadde sovet i seng med naboen hvis det betydde at jeg fikk sove hele natta. Som igjen betyr at hvis jeg hadde måtte sovet i samme seng med alle i huset til de flytta ut, så hadde jeg gjort det å. Gladelig!

Det er faktisk normalt for mennesker å sove sammen, det er ikke normalen å sove alene på et mørkt rom, det er noe som har kommet med den moderne kulturen. 

Anonymkode: ab652...2d8

Hvor lenge ønsket de det?

Anonymkode: 980c5...5fa

[AnonymBruker]

Jeg samsover med minstemann. Ikke frivillig, men vi er så utsultet på søvn og han sover bedre om han får sove i senga. Satser på han venner seg av det innen noen år😅😅 han er nå 3.5 år. Alt for å få sove sier jeg bare. Storesøster har alltid hatt god søvnkvalitet og det var lett å avvenne henne. Han har vi prøvd maaange ganger men det føles ut som en umulig oppgave akkurat nå. Det tar jo ingen skade.

Anonymkode: 180a2...089

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har 5 barn. Så du behøver ikke fortelle meg hva som er vanlig eller ikke. Slik jeg leser ts gjennom tråden er dette hennes behov og noe hun venner barnet sitt til. Det vil vise seg å være usunt. 

Anonymkode: 32be5...75d

Wow, du har 5 barn, vil du ha en premie?!

Om du så har 1000 barn så gjør det deg ikke ekspert på andres barn.

Anonymkode: 915ac...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når du først begynner med sånne dumme uvaner så er det klart ar barnet ikke vil sove alene! Du kan takke deg selv! Du skal amne barnet til barnet er 16 år også 🙄 

Anonymkode: 227a5...e6c

Det argumentet der er så utbrukt og ubrukelig latterlig! Jeg har aldri hørt om noen som har ammet en 16åring, har du?

Til ts, helt enig med deg. Samsov ivei hvis det funker for dere. Det går bra, og det er helt sikkert at før eller siden går det over.

Anonymkode: 036c8...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2021 den 21.10):

Helsesøster maser sånn om dette, føler jeg nesten får kjeft for å fortsatt samsove. Barnet er 15 mnd og jeg ELSKER samsoving. Jeg er begynt på jobb og barnet er i barnehage hele dagen. Det er ikke mange timer om ettermiddagen igjen mellom at vi kommer hjem og barnet skal legge seg. Legges 1830, våkner en gang eller to før jeg legger meg kl 23. En eller annen gang (stort sett i 00-01-tiden) kommer barnet inn til meg og vi sover sammen resten av natten. Det er så koselig! Han trenger meg om natten, så alternativet er jo at jeg står opp hver annen time hele natta. Jeg er alene med han i hverdagen uten særlig avlastning, så jeg gidder bare ikke ta den ‘’kampen’’. Dessuten liker både jeg og han den nærheten og tryggheten ved å sove sammen. Blir ikke tid til all verdens mor-sønn-kvalitetstid i hverdagen, så jeg setter stor pris på nettene. Når vi sover sammen sover vi begge natten rundt til ca 07. Jeg er også som sagt alene, så det er ikke noe parforhold som må ivaretas om natta. Jeg tenker dette med eget rom kommer etter hvert, har aldri hørt om 16-åringer som sover med mor. Så på ett eller annet tidspunkt går det jo over, hvorfor kan jeg ikke bare ta dette i barnets tempo? Han legger seg i egen seng på eget rom hver kveld, jeg legger meg på mitt rom - så han har jo ‘’alternativet’’ å sove alene, er ikke sånn at jeg tvinger meg på 😛 Han ønsker og trenger å komme inn til meg om natta, og jeg synes det er helt supert. Hvorfor MÅ vi slutte? Får ingen begrunnelse fra HS annet enn ‘’uvaner’’ og ‘’bedre søvn’’. Men vi har jo desidert best søvn ved samsoving, begge to. 

Ikke misforstå, jeg er ingen samsovings-nazi altså, jeg forstår godt at ikke alle ønsker eller takler det. Men JEG liker det, så hvorfor ‘’må’’ vi slutte? Neste gangtror jeg at jeg kommer bare til å si at jaaaada, han sover såååå godt inne hos seg selv....

Anonymkode: 25f38...606

Det er fordi det kan hende du må ta kampen etterhvert uansett, og det er. En lang prosess . Og at barnets behov om å sove med deg, det kanskje ikke går over av seg selv uten videre🙂 

Jeg vet om et par eksempler som begynner å bli litt ekkelt, fordi ungen er veldig veldig stor. 😳

Anonymkode: b3bd8...bfd

[AnonymBruker]

Et poeng til: ved overnattinger osv hos venner osv, blir jo dette et problem.. Jeg gjorde som barn ganske tidlig, vet ikke med andre barn men... 🙂

Er ikke så dumt å tenke over.. 

Anonymkode: b3bd8...bfd

[bolla92]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er fordi det kan hende du må ta kampen etterhvert uansett, og det er. En lang prosess . Og at barnets behov om å sove med deg, det kanskje ikke går over av seg selv uten videre🙂 

Jeg vet om et par eksempler som begynner å bli litt ekkelt, fordi ungen er veldig veldig stor. 😳

Anonymkode: b3bd8...bfd

På hvilken måte er det ekkelt å sove ved siden av foreldrene sine?

[AnonymBruker]

Gjør det som passer dere. Vår 10-åring sluttet å sove med oss om natta da han var ca 5 år og fikk en lillebror som tok opp plassen. Men han elsker det fremdeles når pappaen er på jobbreise og vi alle sammen sover i samme seng (kan ikke det pga plass vanligvis). Han pleier også å flytte inn på soverommet vårt og sove på madrass i feriene. Regner med han ikke gjør det samme når han er 16 år. Minste fyller snart 5 år og har gradvis ligget mer og mer i sin egen seng. Samsov vel regelmessig frem til han var ca 2 år. Da ble han lagt i egen seng, men kom over til oss i løpet av natten. Det gjør han fremdeles størsteparten av uken, men regner med det blir mindre og mindre. 

Jeg ser på det som helt naturlig å sove sammen? Jeg sover ikke spesielt godt med andre i senga, men jeg tenker at ungene føler seg tryggere på nattestid når man sover med voksne. Og trygghet trumfer alt i barndommen. 

Anonymkode: d76ff...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Gjør det som passer dere. Vår 10-åring sluttet å sove med oss om natta da han var ca 5 år og fikk en lillebror som tok opp plassen. Men han elsker det fremdeles når pappaen er på jobbreise og vi alle sammen sover i samme seng (kan ikke det pga plass vanligvis). Han pleier også å flytte inn på soverommet vårt og sove på madrass i feriene. Regner med han ikke gjør det samme når han er 16 år. Minste fyller snart 5 år og har gradvis ligget mer og mer i sin egen seng. Samsov vel regelmessig frem til han var ca 2 år. Da ble han lagt i egen seng, men kom over til oss i løpet av natten. Det gjør han fremdeles størsteparten av uken, men regner med det blir mindre og mindre. 

Jeg ser på det som helt naturlig å sove sammen? Jeg sover ikke spesielt godt med andre i senga, men jeg tenker at ungene føler seg tryggere på nattestid når man sover med voksne. Og trygghet trumfer alt i barndommen. 

Anonymkode: d76ff...23d

Men det er ikke automatisk sånn at når de blir stor så vil de selv slutte å sove hos foreldrene. Sønnen min har kun fått sove hos meg når han er syk eller når han har våknet av mareritt. Å hver gang er det mye stress etterpå med å nekte han å sove mer i min seng når han blir frisk,selv om han er 9 år. Så skal en samsove med barnet så er det lurt å kutte ut sånne idiotiske vaner når barnet er 1 år.

Anonymkode: 227a5...e6c

[AnonymBruker]

Vi samsover med vår 2-åring. Du bestemmer helt selv når du ønsker å slutte med samsoving.

Anonymkode: c80e8...c6a

[AnonymBruker]

Du gjør det som du synes er beste løsningen for deg og din datter. Hadde ikke brydd meg i det hele tatt om hva en helsesøster mente om det. Er det ikke omså bare jatte med henne? 

Anonymkode: b41e8...52c

[AnonymBruker]

Eldstemann hos oss, som nå er 20 sov mer eller mindre i storsenga fram til han var 7. Da ble det brått slutt. Han har kun sovet sammens med meg etter det når han har vært Syk. De slutter av seg selv, ingen fare for at de enda ligger der når Dem er 12 år likksom;) 

Anonymkode: b41e8...52c

[Lush Lips]

Minsten hos meg er fire år. Hun legger seg i senga si hver kveld, men kommer gjerne krypende midt på natten. Har også blitt frarådet fra helsesøster å tillate dette, men får så vondt av henne så jeg klarer ikke la være. Gubben kan bli litt irritert til tider, men mest fordi hun vekker han fordi han snorker noe forferdelig 😂  Noe jeg selv egentlig setter pris på og syns er morsomt, ettersom han ikke reagerer når jeg sier noe. Han slutter faktisk å snorke når hun sier ifra! Hun sover vel med oss gjerne 4-5 dager i uka. Hun har alltid slitt med å sove, og tenker at viss det hjelper søvnkvaliteten hennes så er vel ingenting bedre (så langt gubben ikke snorker hull i hodet på henne)

[Gjest Albbas]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Nettopp. Det er blitt skapt en slags avhengighet. Og det er vel det som er dumt her. 

Anonymkode: 0a235...e94

Det er et behov barnet er født med, ikke noe man skaper. Men noen går inn for å venne av dette behovet tidligere enn andre. 

Har ei venninne som samsov med moren til hun var i tenårene. Hun kunne likevel overnatte hos meg (uten samsoving), eller legge seg alene når moren jobbet kveldsvakt, og flyttet hjemmefra da hun var 16 for å bo mutters alene på hybel 40 mil unna. Samsoving skaper ikke problemer så lenge de sovende faktisk får sove. 

Hvorfor skulle menneskets naturlige måte å sove på skape problemer senere i livet? 

Ved å lære barna at søvn er trygt og ikke en kamp er de godt rustet til å bli selvstendige og sove alene.

Anbefaler deg å lese denne. 

https://www.aftenposteninnsikt.no/kulturtrender/ensom-vs-sosial-s-vn

[Vera Vinge]

Dette er jo et veldig lite barn, og det er da hele normalt og fint å samsove da, om det er det man vil og det funker. Særlig som alenemor, hvorfor skal du slite det ut på å endre noe både du og barnet er fornøyd med? 

Min gutt på 2,5 sover fortsatt i vår seng. Det har han gjort hele livet pga elendig søvn lenge pga refluks, men nå er det blitt en vane. Tenker han får egen seng om ikke så lenge, men stresser ikke med det. 

[AnonymBruker]

Det hendte at ungene kom inn til oss frem til de kanskje var 12 år, hvis de hadde mareritt, syke, ikke fikk sove, måtte si noe de tenkte på, osv. Noen ganger gikk de tilbake i egen seng, andre ganger sov de over. Samsoving kan vare...

Anonymkode: b7ce2...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men samsover dere for din del eller barnets del? Det er vel et relevant spørsmål. Jeg tenker at mange som samsover med sitt barn gjør det for sin egen del. Det er jo så koselig og godt. Spørsmålet er om det er det "beste" for barnet? Altså, tilvennes å alltid måtte ligge sammen med deg? Kan det ikke være en idé å venne barnet til å sove alene istedenfor å ivareta sine egne behov?  

Anonymkode: 0a235...e94

Skal vi ta dette og vri det til voksne også? Hvorfor må voksne samsove? To voksne mennesker bør klare å sove alene. Hvorfor venner ikke voksne seg til å sove alene? 

 

Tror du virkelig ikke at barn, som er 100% avhengig av mor og fars beskyttelse, har behov for den beskyttelsen også om natten? Mennesket er flokkdyr, tror du da det er naturlig å stue barnet inn på eget rom og la barnet være ubeskyttet hele natta? 

Egentlig et idiotisk innlegg. 

Anonymkode: 60a43...d74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men det er ikke automatisk sånn at når de blir stor så vil de selv slutte å sove hos foreldrene. Sønnen min har kun fått sove hos meg når han er syk eller når han har våknet av mareritt. Å hver gang er det mye stress etterpå med å nekte han å sove mer i min seng når han blir frisk,selv om han er 9 år. Så skal en samsove med barnet så er det lurt å kutte ut sånne idiotiske vaner når barnet er 1 år.

Anonymkode: 227a5...e6c

Det er absolutt ingen idiotisk vane å samsove. Det er helt naturlig at barn søker trygghet og beskyttelse hos sine foreldre, selv på natta. 

Du syns trygghet er idiotisk? 

Anonymkode: 60a43...d74

[AnonymBruker]

Det er tråder som dette hvor man ser at mennesker er innmari dumme og kunnskapsløse. 

Og at vi i dagens samfunn liker å tro at barna blir satt høyere og har mer verdi enn de hadde før i tiden, når sannheten er at barna er like lute viktige nå som da. Folk driter i barnas trygghet, behov og instinkter, og driter man ikke i det så får man beskjed om at de voksne jo måååå gjøre det for seg selv eller at det bare er en uvane. 

Tenke seg til at voksne mennesker ikke klarer å sove alene med må samsove med partner(dum uvane altså, skapt av de voksnes dumme behov for bortkasta nærhet og trygghet om natta), mens barna helst skal stues inn på egen rom helt alene så tidlig som mulig. 

Anonymkode: 60a43...d74