Hvorfor MÅ jeg avvenne samsoving?

[AnonymBruker]

Kos dere med samsovinga, du kan svare helsesøster at du og barnet ønsker det, ferdig snakka

Anonymkode: 57ac7...e1b

[LilleMy1989]

Vi har to under 5 og begge kommer inn til oss ila natten ❤ Hvis de trenger nærhet om natten så må de selvfølgelig få det. De er bare små én gang 💕

Den dagen kommer fort nok når de abre sover natten igjennom i egen seng eller de ikke ønsker å komme inn til oss

 

[AnonymBruker]

Bare fortsett med å gjøre det som er riktig for barnet ditt og deg. Hvis det gir barnet ditt trygghet så gjør du det riktig! 

Anonymkode: d3ff8...aec

[AnonymBruker]

Åh nei, hvis det funker for deg, hvorfor ikke! Gjør som du vil. 1,5 år gammelt barn er også stor nok til at samsoving er absolutt trygg for barnet. Er vel heller mindre trygt for deg da det er risiko å få en fot i nesa. 🙃 Men hvis det funker for dere, jeg ser ikke grunn til å slutte foreløpig. 

Anonymkode: 0d788...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Har aldri forstått poenget med samsoving eller gjort det med mine, men hvis det er det rette for dere så gjør du det. Helsesykepleieren har ingenting med å blande seg inn i sånt. Hun skal se til at barnet utvikler seg som det skal og får dekket sine behov og blir tatt godt vare på. Alt annet kan de drite i.

Anonymkode: 7bd3c...097

Nei jeg ønsket i utgangspunktet egen seng fra fødsel av, men det gikk bare ikke med min unge. Det var samsoving, eller ingen soving. Nå er jeg så vandt til det, at jeg savner han de få nettene han ikke kommer inn 😛 Etter bhg-start merker jeg at nærhetsbehovet hans er større også, og jeg akter ikke å ta det fra han på natta. Da sover vi begge mindre, og vi er ganske like i respons på søvnmangel - det kommer til å bety at vi begge er like dritt, møkka sure dagen etter og at livet bare blir surt 🤣

RaraAvis78 skrev (19 minutter siden):

Utdanner meg selv til helsesykepleier, og må si det er mye rare "råd" der ute fra nettopp helsesykepleiere. Når mitt barn var 6 mnd fikk jeg beskjed om å trappe ned på ammingen!?Samme med samsovingen. Det skulle avvendes til enhver pris fra tidlig av. Fulgte mammahjertet, og sluttet da H*N var klar....ammet til barnet var 3 år( kun en liten supp ved leggetid...ikke pga næring, men trygghet og kos) og samsov like lenge😉

Gjør det som føles riktig for dere. Her er det ingen fasitt ❤️

Da har du en gyllen mulighet til å gjøre en forskjell! Ikke alle helsesykepleiere er dårlige altså, vi hadde en vikar i sommer som var helt super! Hun forstod at unger og foreldre er ulike, og støttet oss på alt det ‘’rare’’ vi gjorde mtp både samsoving, amming osv. Hun var virkelig bare opptatt av at jeg og småen hadde det bra, hun la seg ikke opp i bagateller som dette. Men dessverre endte ferien, og vår vanlige megge var tilbake 😒

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Åh nei, hvis det funker for deg, hvorfor ikke! Gjør som du vil. 1,5 år gammelt barn er også stor nok til at samsoving er absolutt trygg for barnet. Er vel heller mindre trygt for deg da det er risiko å få en fot i nesa. 🙃 Men hvis det funker for dere, jeg ser ikke grunn til å slutte foreløpig. 

Anonymkode: 0d788...687

Hahahaha nå lo jeg! nei det er aldeles ikke trygt for meg. Her forleden dag våknet jeg av at jeg ikke fikk puste, fordi jeg hadde en søkkvåt bleie med en unge på toppen - trødd nedover nesa og ansiktet 😂 Men hva gjør man ikke for litt ekstra kos fra disse små ❤️ 

Anonymkode: 25f38...606

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Godt å se at jeg ikke er et unormalt utskudd som samsover ennå og har tenkt å fortsette. Jeg føler meg i utgangspunktet ganske trygg i min rolle som mamma, men når helsesykepleier som jo er utdannet og godt erfaren innen området nærmest ‘’kjefter’’ på meg blir jo selv jeg i tvil.. 

Anonymkode: 25f38...606

[AnonymBruker]

Vi samsover i perioder med 3åringen og 7åringen. Han eldste har aldri likt å sove alene. Vil ligge med oss eller 3åringen.

Anonymkode: c8830...77d

[AnonymBruker]

Sønnen min sov bare om han fikk ligge hos oss. Når han var 3 fikk han en søster som det aldri var noe problem og legge i egen seng. Dvs helt til hun ble stor nok til og skjønne at han lå i vår seng hver natt. Så da var vi 4 i stor dobbeltseng.

Jenta gikk det etterhvert og få til og sove i egen seng. Men gutten slet bestandig med soving. Endte på BUP hvor jeg fikk klar beskjed om at jeg hadde ødelagt gutten for livet. Da var han 10. Jeg sa at det gir seg vel når hormonene begynner og virke men det trodde hun IKKE. Vi avsluttet med BUP og sa at nå sover han fint i egen seng. Et år senere så gjorde han jo også det. 😁 . Som min fine svigermor sa' ingen barn har vondt av for mye kjærlighet. 

Slitsomt når det sto på. Men nå er han voksen, sover alene og er en sympatisk ung mann.  

Samsov så lenge du vil. Men vær klar over at det kan bli noen år

Anonymkode: a043d...96e

[Boblerone]

Trist å lese om slike helsesøstre. Jeg samsover med mitt barn som er 3år. Det vet helsesøster og har kun sagt at det er bra så lenge vi begge trives med det. Og det gjør vi.

[AnonymBruker]

Drit i helsesøster. Noen av dem er så ubrukelig og utdaterte at hele helsestasjonen burde avvikles til noe bedre.

Vi har en på 2,5 år og samsover fortsatt. I de fleste kulturer så er det normalt at man sover sammen, iskalde Norden skal selvfølgelig alltid være unntaket.

Anonymkode: 915ac...f69

[AnonymBruker]

Jatt med. Ja ja det er sant. Skal slutte med det.

Anonymkode: 7c5e1...989

[Gjest Albbas]

Når HS kommer med bastante råd som virkelig ikke passer er det lov til å konfrontere. "Jahah, hvorfor må jeg slutte med det mener du? Har du noe troverdig dokumentasjon på denne påstanden din? Er det noen grunn til at du ikke ønsker å trygge foreldre i å ta egne valg?". 

[AnonymBruker]

Jeg har samsovet med begge mine barn. Synest også det fungerte veldig fint. Når andre klagde på trøtthet pga nattamming så var det lett å gi den lille mat når en sov sammen.

Kan aldri huske det var noe spesielt tema med helsesykepleier. Uansett, jeg hadde ikke sluttet med det om grunnen var fordi hun mente det var "uvane". 

Anonymkode: a1af5...2ac

[Thea82]

Prøv å ikke bry deg om hva helsesøster mener. Vet det er vanskelig! Hvis det funker for deg og ditt barn er det det rette:) Jeg samsov med min jente i starten, og det var så koselig. Når hun ble en 3-4 måneder fungerte det ikke så godt lenger, men kanskje hun kommer tilbake. Synes det er så fint at du lytter til hva ditt barn trenger:)

[AnonymBruker]

Samsovet med alle mine 3 til skolealder. Sa bare på helsestasjonen at dette er vårt valg og vi kommer til å fortsette med det så lenge det kjennes rett for oss. 7-åringen kommer enda tassende nesten hver natt...

Anonymkode: 8cdcc...c92

[jabx]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helsesøster maser sånn om dette, føler jeg nesten får kjeft for å fortsatt samsove. Barnet er 15 mnd og jeg ELSKER samsoving. Jeg er begynt på jobb og barnet er i barnehage hele dagen. Det er ikke mange timer om ettermiddagen igjen mellom at vi kommer hjem og barnet skal legge seg. Legges 1830, våkner en gang eller to før jeg legger meg kl 23. En eller annen gang (stort sett i 00-01-tiden) kommer barnet inn til meg og vi sover sammen resten av natten. Det er så koselig! Han trenger meg om natten, så alternativet er jo at jeg står opp hver annen time hele natta. Jeg er alene med han i hverdagen uten særlig avlastning, så jeg gidder bare ikke ta den ‘’kampen’’. Dessuten liker både jeg og han den nærheten og tryggheten ved å sove sammen. Blir ikke tid til all verdens mor-sønn-kvalitetstid i hverdagen, så jeg setter stor pris på nettene. Når vi sover sammen sover vi begge natten rundt til ca 07. Jeg er også som sagt alene, så det er ikke noe parforhold som må ivaretas om natta. Jeg tenker dette med eget rom kommer etter hvert, har aldri hørt om 16-åringer som sover med mor. Så på ett eller annet tidspunkt går det jo over, hvorfor kan jeg ikke bare ta dette i barnets tempo? Han legger seg i egen seng på eget rom hver kveld, jeg legger meg på mitt rom - så han har jo ‘’alternativet’’ å sove alene, er ikke sånn at jeg tvinger meg på 😛 Han ønsker og trenger å komme inn til meg om natta, og jeg synes det er helt supert. Hvorfor MÅ vi slutte? Får ingen begrunnelse fra HS annet enn ‘’uvaner’’ og ‘’bedre søvn’’. Men vi har jo desidert best søvn ved samsoving, begge to. 

Ikke misforstå, jeg er ingen samsovings-nazi altså, jeg forstår godt at ikke alle ønsker eller takler det. Men JEG liker det, så hvorfor ‘’må’’ vi slutte? Neste gangtror jeg at jeg kommer bare til å si at jaaaada, han sover såååå godt inne hos seg selv....

Anonymkode: 25f38...606

Ingen grunn til å avvenne. Barnet vil selv velge å sove for seg selv når det ønsker det.

[AnonymBruker]

Vi samsov til 20 mnd, da var mor og far klar for å slutte (også for å gjøre det i god tid før søsken kom). Til helsesykepleier sa jeg at han sov i egen seng lenge før 6 mnd, hun snakket om egen seng allerede på første hjemmebesøk. Noe som faktisk krasjet helt med sykehuset son hadde anbefalt samsoving de første 14 davrne.

Absolutt grei helsesykepleier ellers, men angående samsoving var vi ikke enige. Så da jattet jeg med og sa at han sov i egen seng, og da ble det ikke mer prat om det. Hvor barnet sover, det bestemmer faktisk vi foreldre.

Anonymkode: 94a03...c9f

[AnonymBruker]

Her har vi samsovet lenge. Hatt noen måneder her og der hvor jenta har sovet i egen seng. Hun er snart 11 år. I midten av januar begynte hun å sove i egen seng igjen, helt av seg selv. 
 

Pga omstendigheter rundt oss, har hun hatt ekstra behov for tryggheten ved å sove i min seng. I og med at vi begge sover godt sånn, og det har aldri vært problem med å sove hos andre, har gjort at å jage ungen i egen seng har ikke vært en kamp verdt å ta. 

Jeg har en bred seng, hver vår dyne, nok av puter osv. 

 

Ikke si alt til helsesøster. Mange av de er dessverre av den gamle skolen ‘ungen skal skrike og trene lungene’, ‘må sove selv’ osv osv.

Anonymkode: cc005...c99

[Juniper]

I forhold til hvor lenge de samsover, så er det et tilfelle i storfamilien vår der en gutt var veldig vanskelig å få til å sove på eget rom. Han kom alltid oppi til foreldrene. Holdt på å drepe alt sex-liv, i følge moren. Lillebror sov etterhvert på eget rom, men ikke storebror. Rundt konfirmasjonsalder hadde de fått han til å sove på en madrass på gulvet. Jeg spurte ikke etter det...

Pr i dag har det løst seg, han har funnet seg en kjæreste å samsove med. Tok lappen for noen år siden, så «stor gutt» nå.  Jeg spurte ikke familien om når han sluttet å sove på foreldrenes rom, men er glad jeg slapp unna det der selv. 

[AnonymBruker]

Gjør det som fungerer best for dere❤️ 

Jeg har ett barn som alltid har vært avhengig av mye kroppskontakt. Hun er 5 år, men fremdeles kommer hun inn til oss om natta for kos og trygghet. 

Vårt andre barn har aldri hatt det behovet, og sover best alene, selv når hun var baby. 

Anonymkode: 1552c...48a