Hvorfor MÅ jeg avvenne samsoving?

[AnonymBruker]

Enkelte helsesjukepleiarar er opptatte av å putte alle inn i ein mal. Å jatte med når du ikkje har tenkt å følgje denne malen til punkt og prikke, er eit godt råd. 

Det einaste mulige problemet eg ser med samsoving, er om det er ein baby på veg, og det ikkje er plass til begge barna i senga. Utanom det, er samsoving topp. Dei venner seg tidlig nok til å sove i eiga seng. 

Anonymkode: 275cc...e30

[Iia]

Samsov i vei! Barnet ditt er fortsatt lite.

[AnonymBruker]

Jeg husker at jeg alltid fikk sove med mamma når pappa var bortreist, når jeg hadde mareritt, eller var syk som liten. Det var sååå koselig, og er noen av de beste minnene jeg har med mamma. Husker den tryggheten ved å sove i den store senga. Det var bare trygghet i en skummel verden, liksom. 

Nå er jeg voksen, har ingen barn, men er gravid, men kommer ikke til å avvise barnet når det vil sove med meg. Det kan være skummelt å være barn i blant. 

Anonymkode: 222c4...d97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Helsesøster maser sånn om dette, føler jeg nesten får kjeft for å fortsatt samsove. Barnet er 15 mnd og jeg ELSKER samsoving. Jeg er begynt på jobb og barnet er i barnehage hele dagen. Det er ikke mange timer om ettermiddagen igjen mellom at vi kommer hjem og barnet skal legge seg. Legges 1830, våkner en gang eller to før jeg legger meg kl 23. En eller annen gang (stort sett i 00-01-tiden) kommer barnet inn til meg og vi sover sammen resten av natten. Det er så koselig! Han trenger meg om natten, så alternativet er jo at jeg står opp hver annen time hele natta. Jeg er alene med han i hverdagen uten særlig avlastning, så jeg gidder bare ikke ta den ‘’kampen’’. Dessuten liker både jeg og han den nærheten og tryggheten ved å sove sammen. Blir ikke tid til all verdens mor-sønn-kvalitetstid i hverdagen, så jeg setter stor pris på nettene. Når vi sover sammen sover vi begge natten rundt til ca 07. Jeg er også som sagt alene, så det er ikke noe parforhold som må ivaretas om natta. Jeg tenker dette med eget rom kommer etter hvert, har aldri hørt om 16-åringer som sover med mor. Så på ett eller annet tidspunkt går det jo over, hvorfor kan jeg ikke bare ta dette i barnets tempo? Han legger seg i egen seng på eget rom hver kveld, jeg legger meg på mitt rom - så han har jo ‘’alternativet’’ å sove alene, er ikke sånn at jeg tvinger meg på 😛 Han ønsker og trenger å komme inn til meg om natta, og jeg synes det er helt supert. Hvorfor MÅ vi slutte? Får ingen begrunnelse fra HS annet enn ‘’uvaner’’ og ‘’bedre søvn’’. Men vi har jo desidert best søvn ved samsoving, begge to. 

Ikke misforstå, jeg er ingen samsovings-nazi altså, jeg forstår godt at ikke alle ønsker eller takler det. Men JEG liker det, så hvorfor ‘’må’’ vi slutte? Neste gangtror jeg at jeg kommer bare til å si at jaaaada, han sover såååå godt inne hos seg selv....

Anonymkode: 25f38...606

Jeg tror mange bør avvenne samsoving av hensyn til parforhold og eventuelt kommende småsøsken. Du har ikke dette hensynet å ta, så du kan bare fortsette å samsove til krampa tar deg 😄

Anonymkode: 32481...c97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror mange bør avvenne samsoving av hensyn til parforhold og eventuelt kommende småsøsken. Du har ikke dette hensynet å ta, så du kan bare fortsette å samsove til krampa tar deg 😄

Anonymkode: 32481...c97

Parforholdet/intimitet er ikke viktigere enn mitt barn. Om barnet mitt ønsker å samsove så skal hun få lov til det.

Anonymkode: 915ac...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi begynte med samsoving når ungen var 2,5 vi...For da klatret hun ut av senga si. Så nå sover jeg med en 3-åring store deler av natt, veldig koselig! Jeg regner med hun vil slutte med det innen hun er 4.. 

Anonymkode: 09e88...36b

Hehe du lever i en fantasiverden! Sønnen min har bare sovet med meg noen få ganger per år hvis det har vært noe spesielt. 9 åringen min vil forsatt helst sove i min seng.

Anonymkode: 227a5...e6c

[AnonymBruker]

Men har vært veldig streng på at han skal sove i sin egen seng

Anonymkode: 227a5...e6c

[Frøyamor]

solmåneogstjerner skrev (3 timer siden):

Du må ikke det. Et tips: ikke fortell helsesøster alt mulig. De har så mye rare meninger. Om hun spør så sier du bare at alt går fint, bla bla bla. 

Jepp, 100% sant. 

[Poldark]

Samsoving er kjempekoselig! Har ingen planer om å slutte med det første med min på tre, om det ikke er noe hun ønsker selv eller på noen måte blir mer praktisk. 

[AnonymBruker]

Samsover til ungene selv vil ligge i egen seng , de eldste begynte å sove i egen seng  på heltid i 9-10 års alderen . Jeg har aldri blitt spurt om det av helsesøster eller sagt noe om det selv . 

Anonymkode: 967be...465

[Skalperud]

Toåringen vår sover hos oss med behov. Ser absolutt ingenting negativt med det så lenge man selv sover godt 💕 

er jo bare trygghet for barna, og det tar jo slutt før eller siden. Hvorfor stresse med det? 

[AnonymBruker]

Ikke vondt ment, så ikke ta spørsmåmet mitt ille opp. Hvordan ivaretar dere sexlivet og den viktige delen av forholdet med barn i senga i mange år? Dusjen? Eller har dere et annet soverom dere bruker til det? Og er det vanlig at ektemannen rømmer ut av senga si fordi barnet har "tatt over" plassen? Bare nysgjerrig, for kjærlighetslivet mellom de voksne må jo også pleies? 

Anonymkode: 06838...1ae

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke vondt ment, så ikke ta spørsmåmet mitt ille opp. Hvordan ivaretar dere sexlivet og den viktige delen av forholdet med barn i senga i mange år? Dusjen? Eller har dere et annet soverom dere bruker til det? Og er det vanlig at ektemannen rømmer ut av senga si fordi barnet har "tatt over" plassen? Bare nysgjerrig, for kjærlighetslivet mellom de voksne må jo også pleies? 

Anonymkode: 06838...1ae

Vi kjøpte en kjempeseng da vi fikk vårt første barn, så ingen har hatt behov for å rømme. Det var god nok plass til to voksne og to barn. Ang. sex, så legger jo barna seg typisk før de voksne, så man har jo tid. Stedet kan være hvor som helst 😊 

Anonymkode: 4a0b0...e8c

[AnonymBruker]

Her kommer ene barnet på snart 9 år som regel inn hver natt, jeg syns det er koselig og de gangene hun ikke kommer savner jeg henne. Men det er altså ikke sikkert at det går over av seg selv... 
 

Har litt blandede erfaringer med helsesøstrene, syns noen er mest opptatt av å sette kryss på skjemaet sitt. Men har også fått god hjelp når jeg har trengt det. 

Anonymkode: fad23...283

[AnonymBruker]

Vi har gjort det samme med våre. De har bare trengt mye nærhet, og den løsningen har gjort at både vi og barnet får litt etterlengtet søvn. Nå har vi fått en ny liten kar i hus, og det betyr at mannen måtte flytte ut av soverommet og inn med treåringen😅Det er jo ulempen da😂 Ellers har vi ei på 6 år som bare sluttet selv med å komme inn til oss når hun var ca 5 år. Vi måtte aldri avvenne eller være strenge rundt det. Mannen og jeg var enig i det, og det passet best for oss.

Anonymkode: 90c53...387

[AnonymBruker]

Våre har blitt hivd ut av senga når de har fått småsøsken - eldste samsov i 2-3 år og kom inn til oss på natta jevnlig i sikkert et år etter det. Nummer to samsov i nærmere 2 år, og nummer 3 som er 1 år samsover enda. Mye mer praktisk enn å stå opp hver gang de mister smukken, mister dyna. eller hva de nå våkner av midt på natta. 

Anonymkode: 6d71b...505

[AnonymBruker]

Jeg samsover med ettåringen på gjesterommet. Det gjorde jeg med første barn også til hun var 1,5, og helsesykepleieren vi hadde til henne spurte bare om vi syntes det funket, og sa "så fint" da jeg sa at det gjorde vi. Men helsesykepleieren til den yngste holdt en av gruppetimene vi var på med eldste, og kalte amming i søvn og samsoving for uvaner da. Dermed vet jeg at vi har minst to uvaner i hennes øyne, og har unnlatt å si noe mer enn at "babyen sover stort sett godt" da hun spurte om søvn. 

Jeg tenker egentlig at det er noe det skulle være greit å si i fra om at man velger selv, og at de fleste helsesykepleiere vil godta det. De er nok stort sett opptatte av å gi råd hvis man opplever å ha utfordringer og ikke endre ting man er fornøyd med. Men jeg er litt feig selv. Jeg vil bare gjøre det som gir flest mulig best mulig søvn her, uten å forsvare det. 

Anonymkode: b2b09...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke vondt ment, så ikke ta spørsmåmet mitt ille opp. Hvordan ivaretar dere sexlivet og den viktige delen av forholdet med barn i senga i mange år? Dusjen? Eller har dere et annet soverom dere bruker til det? Og er det vanlig at ektemannen rømmer ut av senga si fordi barnet har "tatt over" plassen? Bare nysgjerrig, for kjærlighetslivet mellom de voksne må jo også pleies? 

Anonymkode: 06838...1ae

Man må ikke ha sex i senga.

Anonymkode: 915ac...f69

[AnonymBruker]

Det enkleste (og beste) svaret, uansett hvem som kommenterer samsoving, er 'det viktigste er at alle får tilstrekkelig med søvn' - gjerne med et stort smil. Nok søvn er alfa og omega for både helse og barns utvikling.

Anonymkode: a03cf...36f

[Huffda]

Syns overhode ikke det er koselig å samsove....
Jeg har 4 barn.