Hvorfor MÅ jeg avvenne samsoving?

[AnonymBruker]

Helsesøster maser sånn om dette, føler jeg nesten får kjeft for å fortsatt samsove. Barnet er 15 mnd og jeg ELSKER samsoving. Jeg er begynt på jobb og barnet er i barnehage hele dagen. Det er ikke mange timer om ettermiddagen igjen mellom at vi kommer hjem og barnet skal legge seg. Legges 1830, våkner en gang eller to før jeg legger meg kl 23. En eller annen gang (stort sett i 00-01-tiden) kommer barnet inn til meg og vi sover sammen resten av natten. Det er så koselig! Han trenger meg om natten, så alternativet er jo at jeg står opp hver annen time hele natta. Jeg er alene med han i hverdagen uten særlig avlastning, så jeg gidder bare ikke ta den ‘’kampen’’. Dessuten liker både jeg og han den nærheten og tryggheten ved å sove sammen. Blir ikke tid til all verdens mor-sønn-kvalitetstid i hverdagen, så jeg setter stor pris på nettene. Når vi sover sammen sover vi begge natten rundt til ca 07. Jeg er også som sagt alene, så det er ikke noe parforhold som må ivaretas om natta. Jeg tenker dette med eget rom kommer etter hvert, har aldri hørt om 16-åringer som sover med mor. Så på ett eller annet tidspunkt går det jo over, hvorfor kan jeg ikke bare ta dette i barnets tempo? Han legger seg i egen seng på eget rom hver kveld, jeg legger meg på mitt rom - så han har jo ‘’alternativet’’ å sove alene, er ikke sånn at jeg tvinger meg på 😛 Han ønsker og trenger å komme inn til meg om natta, og jeg synes det er helt supert. Hvorfor MÅ vi slutte? Får ingen begrunnelse fra HS annet enn ‘’uvaner’’ og ‘’bedre søvn’’. Men vi har jo desidert best søvn ved samsoving, begge to. 

Ikke misforstå, jeg er ingen samsovings-nazi altså, jeg forstår godt at ikke alle ønsker eller takler det. Men JEG liker det, så hvorfor ‘’må’’ vi slutte? Neste gangtror jeg at jeg kommer bare til å si at jaaaada, han sover såååå godt inne hos seg selv....

Anonymkode: 25f38...606

[saltvann]

Gjør det du føler er riktig for deg ❤️

Samsover selv med en som er 20 mnd

[AnonymBruker]

Du MÅ ingenting nei. Å jeg er enig, jeg har fortsatt til gode å høre om en 16 åring som vil sove med mamma/pappa. Dette er en modningssak, og noen takker det tidligere enn andre. Å så lenge du ikke har et parforhold å ta hensyn til så er det da virkelig ikke noe problem. Du får et barn som vet at du er en trygghet. Å når du finner deg en ny partner så får du jo heller starte med avvenning til dere skal begynne å sove sammen. 

Anonymkode: e50e7...b01

[solmåneogstjerner]

Du må ikke det. Et tips: ikke fortell helsesøster alt mulig. De har så mye rare meninger. Om hun spør så sier du bare at alt går fint, bla bla bla. 

[AnonymBruker]

Har aldri forstått poenget med samsoving eller gjort det med mine, men hvis det er det rette for dere så gjør du det. Helsesykepleieren har ingenting med å blande seg inn i sånt. Hun skal se til at barnet utvikler seg som det skal og får dekket sine behov og blir tatt godt vare på. Alt annet kan de drite i.

Anonymkode: 7bd3c...097

[bolla92]

Ikke hør på helsesøster. Dette har hun ingenting med, og det er helt utrolig at de skal blande seg på den måten. Du trenger ikke å forsvare hvorfor du gjør som du gjør, jeg ville heller sagt at dette ønsker jeg ikke å diskutere

[AnonymBruker]

Vi begynte med samsoving når ungen var 2,5 vi...For da klatret hun ut av senga si. Så nå sover jeg med en 3-åring store deler av natt, veldig koselig! Jeg regner med hun vil slutte med det innen hun er 4.. 

Anonymkode: 09e88...36b

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Helsesøster maser sånn om dette, føler jeg nesten får kjeft for å fortsatt samsove. Barnet er 15 mnd og jeg ELSKER samsoving. Jeg er begynt på jobb og barnet er i barnehage hele dagen. Det er ikke mange timer om ettermiddagen igjen mellom at vi kommer hjem og barnet skal legge seg. Legges 1830, våkner en gang eller to før jeg legger meg kl 23. En eller annen gang (stort sett i 00-01-tiden) kommer barnet inn til meg og vi sover sammen resten av natten. Det er så koselig! Han trenger meg om natten, så alternativet er jo at jeg står opp hver annen time hele natta. Jeg er alene med han i hverdagen uten særlig avlastning, så jeg gidder bare ikke ta den ‘’kampen’’. Dessuten liker både jeg og han den nærheten og tryggheten ved å sove sammen. Blir ikke tid til all verdens mor-sønn-kvalitetstid i hverdagen, så jeg setter stor pris på nettene. Når vi sover sammen sover vi begge natten rundt til ca 07. Jeg er også som sagt alene, så det er ikke noe parforhold som må ivaretas om natta. Jeg tenker dette med eget rom kommer etter hvert, har aldri hørt om 16-åringer som sover med mor. Så på ett eller annet tidspunkt går det jo over, hvorfor kan jeg ikke bare ta dette i barnets tempo? Han legger seg i egen seng på eget rom hver kveld, jeg legger meg på mitt rom - så han har jo ‘’alternativet’’ å sove alene, er ikke sånn at jeg tvinger meg på 😛 Han ønsker og trenger å komme inn til meg om natta, og jeg synes det er helt supert. Hvorfor MÅ vi slutte? Får ingen begrunnelse fra HS annet enn ‘’uvaner’’ og ‘’bedre søvn’’. Men vi har jo desidert best søvn ved samsoving, begge to. 

Ikke misforstå, jeg er ingen samsovings-nazi altså, jeg forstår godt at ikke alle ønsker eller takler det. Men JEG liker det, så hvorfor ‘’må’’ vi slutte? Neste gangtror jeg at jeg kommer bare til å si at jaaaada, han sover såååå godt inne hos seg selv....

Anonymkode: 25f38...606

Enig med deg. 

[RaraAvis78]

Utdanner meg selv til helsesykepleier, og må si det er mye rare "råd" der ute fra nettopp helsesykepleiere. Når mitt barn var 6 mnd fikk jeg beskjed om å trappe ned på ammingen!?Samme med samsovingen. Det skulle avvendes til enhver pris fra tidlig av. Fulgte mammahjertet, og sluttet da H*N var klar....ammet til barnet var 3 år( kun en liten supp ved leggetid...ikke pga næring, men trygghet og kos) og samsov like lenge😉

Gjør det som føles riktig for dere. Her er det ingen fasitt ❤️

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vi begynte med samsoving når ungen var 2,5 vi...For da klatret hun ut av senga si. Så nå sover jeg med en 3-åring store deler av natt, veldig koselig! Jeg regner med hun vil slutte med det innen hun er 4.. 

Anonymkode: 09e88...36b

Hvorfor tror du det?

[AnonymBruker]

Samsov til barnet var 5 år. Gikk helt fint😊 

Anonymkode: 04a3b...688

[AnonymBruker]

Samsover også med barnet som er 2 år innimellom. Legger barnet i senga si kvar natt, like rutiner kvar dag. Om barnet våkner sover barnet vidare i senga vår. Vi må stå opp ekstremt tidlig også, så eg orker ikkje væra våken masse om natta. Det synest eg ikkje helsesjukepleiar har noko med, kvifor er det relevant? Om det var eit problem hadde eg tatt det opp, som eg har gjort med andre ting som har vore utfordrande.

Er ikkje tanken med helsestasjonen at man kan be om råd og veiledning om ting man ønskjer? Ikkje at helsesjukepleiar skal væra sovepoliti som presser alle til å gjera alt likt?

 

Anonymkode: 6557f...acf

[AnonymBruker]

Ikke la helsesøster blande seg i sånne ting. Det har ikke noe med barnets helse å gjøre, så det er bare hennes personlige mening. Jeg har samsovet med mine til de var 2 og 4. Da flyttet de sammen inn på et felles rom, og synes det var veldig stas. Nå er de 8 og 10 og har hvert sitt rom, og har på ingen måte tatt skade av å samsove. 

Gjør det som føles riktig for dere! 
 

Anonymkode: 4a0b0...e8c

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (3 minutter siden):

Hvorfor tror du det?

For det kommer snart et søsken, og  vi skal flytte og kjøpe "stor-jente-seng", så målet er å få henne over i det

Anonymkode: 09e88...36b

[AnonymBruker]

Vi samsover med en på 5 og 3 år, trangt ja, men tenker det kommer en dag der de ikke vil sove med oss lenger og da kommer vi til p savne det. Nyt det mens du kan og ikke hør på helsesøster. 

 

Anonymkode: 5fa13...aa3

[Ginny]

Ikke fortell henne det da. Hvis hun absolutt spør så si at ungen sover i egen seng. Det virker så fryktelig tilfeldig om man får en god eller dårlig helsesykepleier, man skulle ikke tro de hadde samme utdannelse. 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For det kommer snart et søsken, og  vi skal flytte og kjøpe "stor-jente-seng", så målet er å få henne over i det

Anonymkode: 09e88...36b

Ah sånn ja. Ja da er det litt mer stress. Jeg ville hatt en sprinkel seng rett ved siden av din seng som den største babyen din kan sove i fordi hun er jo bitteliten enda. Men du trenger ikke tilvenne på natten vel? Du kan vel øve med dags hvilene heller?

Anonymkode: d7a05...1a3

[AnonymBruker]

Her har jeg samsovet med begge barna så lenge de ønsket det. De legene og helsesøstre vi har hatt (har hatt flere ettersom vi har flyttet) har aldri reagert på at vi samsover. De fleste har full forståelse for at man gjør det som må til for at alle skal få sove. 

Jeg blir helt ødelagt av for lite søvn, så jeg hadde sovet i seng med naboen hvis det betydde at jeg fikk sove hele natta. Som igjen betyr at hvis jeg hadde måtte sovet i samme seng med alle i huset til de flytta ut, så hadde jeg gjort det å. Gladelig!

Det er faktisk normalt for mennesker å sove sammen, det er ikke normalen å sove alene på et mørkt rom, det er noe som har kommet med den moderne kulturen. 

Anonymkode: ab652...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ah sånn ja. Ja da er det litt mer stress. Jeg ville hatt en sprinkel seng rett ved siden av din seng som den største babyen din kan sove i fordi hun er jo bitteliten enda. Men du trenger ikke tilvenne på natten vel? Du kan vel øve med dags hvilene heller?

Anonymkode: d7a05...1a3

Hun er 3 år.. Hun sover ikke på dagen

Anonymkode: 09e88...36b