Sliter med at høyere utdanning er regid med tenke på fravær, vanskelig for oss småbarnsforeldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forstår at det kan føles som rigid og vanskelig. Men som universitetslektor på bachelor for sykepleie så er man nødt til å sikre at kommende sykepleiere  faktisk har vært gjennom det de burde iløpet av en praksisperiode. Jeg setter ikke mitt navn eller signerer på en student som har vært mye borte, for hva om studenten ikke kan det den skal? Hva om studenten kanskje ikke er skikket? Jeg har strøket flere studenter i praksis og mange ganger kan det faktisk gå litt tid før praksisveileder finner ut av her er det noe som ikke stemmer. Jeg vil ikke godkjenne kommende sykepleiere for å være grei, det er et enormt ansvar. 

Anonymkode: 6e5f3...716

Hvis dere er så nøye på at spl studenten skal komme igjennom det som læreplanen sier så må dere jobbe litt mer med å finne praksisplasser som tilbyr dette. At studenten slavisk møter opp i praksis hver dag i 8 uker betyr ikke at de har vært igjennom alt. 

 

Anonymkode: 507fa...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hvis det er snakk om sykepleie eller lærer, så er det en god grunn til at det er slik. Passer det ikke, nei da må man velge et annet studie tenker jeg..

Er også usannsynlig at du som arbeidstaker vil være særlig fleksibel, noe som ikke heller er så positivt. At du skulle bli student kunne du og mannen din ha planlagt bedre?

Anonymkode: 35d9f...abc

Særlig fleksibel?? Man må selvsagt være hjemme med barn om barnet er sykt eller noe alvorlig skjer.

Anonymkode: fdfe0...0d3

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Nå er ikke jeg ts men må helt ærlig si at det er ikke praksisene jeg har lært mest. Så om man misser en uke eller to skulle det ikke vært noe å ta på vei for. Synes fraværsreglene er altfor strenge mtp at dagens student er annerledes enn for 30 år siden. Mye dårlige praksisplasser ute å går også. Så tenker at de burde vist ner skjønn slik at folk kom seg videre i livet. 

Anonymkode: 507fa...37a

Jeg er enig, men poenget mitt var at praksisplasser som regel er imøtekommende og romslige, om studenten viser evne til å ønske å imøtekomme behovet om oppmøte: 

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Åjoda. 

Min baby på 8mnd ble innlagt på sykehus, og jeg fikk klar beskjed fra ppu i Trondheim om at jeg strøk praksis om jeg var hos babyen. (Og da måtte jeg ta praksis igjen neste gang de TILBØY praksis, altså om ett år. Dette var mitt siste semester, jeg skulle flytte fra byen...)

Ordna seg ved at praksisplasser "triksa til" timeplanen min.  En mindre romslig veileder kunne strøket meg. 

For tre dagers fravær i en 6ukers praksisperiode.. 

 

Til ts. Det er helt håpløst å ha barn og praksis når studiestedet er så rigid. Går det an å ordne fars turnus etter din praksis?

Dere to må bare prøve å ordne dere slik at far tar ALL sykdom de ukene.

Det er idiotisk. Lite barnevennlig. Og svært lite vennlig mot voksne studenter. Som du sier, i arbeidslivet kan man være hjemme med sykt barn. 

Men all min erfaring (med ntnu) er at enkelte institutter er ufattelig lite familievennlige. Min mann fikk ikke ha pappaperm- for det ga de ikke til mannlige studenter...

(Men andre institutter var helt normale, og tilrettela de tingene som var fornuftige å tilrettelegge)

Anonymkode: 095c3...e81

 

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at det er strengt, ellers hadde alt for mange mistet mye tid i praksis "for jeg har jo barn vettu". Når du blir student på et studie som krever mye tilstedeværelse, så krever det også noe av din mann. Da må han i større grad ta ansvar for hus og hjem, syke barn, oppfølging med lege/tannlege, møter med bhg og den type ting. Det blir et fellesprosjekt i heimen når en blir fulltidsstudent med mye praksis og obligatorisk samtidig som man har (små) barn, har der ikke snakket om det FØR du begynte? Så er det faktisk er visst ansvar man har å knytte til seg folk som kan hjelpe i nøden, venner, foreldre til barnas venner, familie eller naboer, som kan trå til om du blir forsinket, noen må ha en dag hjemme, noen må bli med hjem etter bhg, eller hva om du bli innlagt? Her må jo barnas far ta sin farsrolle alvorlig og ikke slippe unna bare fordi han er mann med lang reisevei!

Og nei det er ikke alltid så enkelt å ta igjen, for det er uhorvelig mange studenter som skal gjennom praksis, og det er begrenset hvor mange som kan være ett sted og ha utbytte av det samtidig. Der jeg jobber nå kan vi maks ha 2 studenter pr yrkesgruppe i praksis samtidig, ellers er det ikke oppgaver til alle studentene. Det betyr at "jammen jeg har barn"-Guri ikke kan ta igjen en ekstra uke når det passer med mannen sin jobb, for det reduserer læringsutbytte til de andre som egentlig har praksis den uken og henne om hun skulle vært nr 3. Dette handler ikke om at skolen ikke tilrettelegger, men at du ikke undersøkte vilkårene før du startet på studiet. Det er faktisk ikke sånn at man bare kan gå fra jobb heller, du kan få deg en overraskelse der i fremtiden. T

Anonymkode: d2970...7bd

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på å ha fravær fra en arbeidsplass, og det å ha fravær fra en profesjonsutdanning som skal kvalifisere deg for et yrke. Uansett om man har gode grunner for fraværet, så vil du fortsatt ha gått glipp av deler av undervisningen og/eller praksisen som har blitt vurdert som det nødvendige grunnlaget for kvalifikasjonen. Man kan gjerne si seg uenig i dette, men tviler på at de fleste ønsker at sine barn skal gå på en skole med lærere som ikke har fulgt undervisning/praksis, eller møte på ambulansesjåfører som mistet store deler av praksisen pga. barn med vannkopper. Reglene er kanskje noe rigide, men det er en grunn til det - nettopp at disse yrkene utfører svært viktige oppgaver som vi ikke skal ta for lett på. 

Anonymkode: 37b1f...8c9

[Gjest ti10]

Skjønner at det er vanskelig for deg, men hvordan mener du at du skal få fullført praksisen hvis du skal kunne være borte flere ganger? Praksisstedet har garantert en plan for opplæringen din, når mener du at du skal få tatt det igjen? Eller mener du å hoppe over enkelte ting og ta det som det kommer når du har kommet deg i jobb? Det er jo en grunn til at man har praksisordningen.

Kan du ikke alliere deg med en eller annen som kan stille opp når du trenger det?

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilket studie går du på, da? Jeg ble ferdig med mastergrad ved UiO for et par år siden, null obligatorisk oppmøte i løpet av fem år.

Anonymkode: 941f5...3c3

Nå kommer det selvsagt an på hvilket studie det er snakk om, men det er mange flere utdanningsinstitusjoner som har obligatorisk oppmøte nå enn for noen år siden. Da kunne man gjerne ta fem år uten oppmøte, men nå er det veldig ofte krav om 70 % oppmøte i tillegg til obligatoriske innleveringer. Grunnen er vel at de vil prøve å få så mange som mulig til å fullføre og stå på eksamen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er stor forskjell på å ha fravær fra en arbeidsplass, og det å ha fravær fra en profesjonsutdanning som skal kvalifisere deg for et yrke. Uansett om man har gode grunner for fraværet, så vil du fortsatt ha gått glipp av deler av undervisningen og/eller praksisen som har blitt vurdert som det nødvendige grunnlaget for kvalifikasjonen. Man kan gjerne si seg uenig i dette, men tviler på at de fleste ønsker at sine barn skal gå på en skole med lærere som ikke har fulgt undervisning/praksis, eller møte på ambulansesjåfører som mistet store deler av praksisen pga. barn med vannkopper. Reglene er kanskje noe rigide, men det er en grunn til det - nettopp at disse yrkene utfører svært viktige oppgaver som vi ikke skal ta for lett på. 

Anonymkode: 37b1f...8c9

Er ikke det det er snakk om,men vær negativ.

Er snakk om å få ta igjen dagene,men det går heller ikke. Skjerp deg da.

Anonymkode: fdfe0...0d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er glad for at det er strengt, ellers hadde alt for mange mistet mye tid i praksis "for jeg har jo barn vettu". Når du blir student på et studie som krever mye tilstedeværelse, så krever det også noe av din mann. Da må han i større grad ta ansvar for hus og hjem, syke barn, oppfølging med lege/tannlege, møter med bhg og den type ting. Det blir et fellesprosjekt i heimen når en blir fulltidsstudent med mye praksis og obligatorisk samtidig som man har (små) barn, har der ikke snakket om det FØR du begynte? Så er det faktisk er visst ansvar man har å knytte til seg folk som kan hjelpe i nøden, venner, foreldre til barnas venner, familie eller naboer, som kan trå til om du blir forsinket, noen må ha en dag hjemme, noen må bli med hjem etter bhg, eller hva om du bli innlagt? Her må jo barnas far ta sin farsrolle alvorlig og ikke slippe unna bare fordi han er mann med lang reisevei!

Og nei det er ikke alltid så enkelt å ta igjen, for det er uhorvelig mange studenter som skal gjennom praksis, og det er begrenset hvor mange som kan være ett sted og ha utbytte av det samtidig. Der jeg jobber nå kan vi maks ha 2 studenter pr yrkesgruppe i praksis samtidig, ellers er det ikke oppgaver til alle studentene. Det betyr at "jammen jeg har barn"-Guri ikke kan ta igjen en ekstra uke når det passer med mannen sin jobb, for det reduserer læringsutbytte til de andre som egentlig har praksis den uken og henne om hun skulle vært nr 3. Dette handler ikke om at skolen ikke tilrettelegger, men at du ikke undersøkte vilkårene før du startet på studiet. Det er faktisk ikke sånn at man bare kan gå fra jobb heller, du kan få deg en overraskelse der i fremtiden. T

Anonymkode: d2970...7bd

Jeg har jobb jeg.

Anonymkode: fdfe0...0d3

[AnonymBruker]

Mannen må jo ta barna da når du har obligatorisk praksis og oppmøte.

Anonymkode: bc542...f8a

[AnonymBruker]

Det er jo enda strengere nå. 

Ja selvsagt,men hva med Corona,man har jo ikke lov å komme om man hoster litt 

Anonymkode: fdfe0...0d3

[mmd]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er jo enda strengere nå. 

Ja selvsagt,men hva med Corona,man har jo ikke lov å komme om man hoster litt 

Anonymkode: fdfe0...0d3

Det stemmer, det er enda vanskeligere nå for tiden. Og enda vanskeligere for studenter som TS. 
 

Man må velge et studie som man kan gjennomføre i sin livssituasjon, eventuelt må man tilpasse livet sitt den perioden det er snakk om. Jeg måtte f.eks. flytte 100 mil for å få ta mitt studie. TS må, som mange er inne på, sikre at familien er på lag, at mannen tar «alt» de ukene behovet er størst og at man har annen familie/nettverk i bakhånd. Sånn er det bare. Det kan bli voldsomt urettferdig overfor andre studenter om studiet skal tilpasses de med barn hele tiden. 

[AnonymBruker]

mmd skrev (1 time siden):

Det stemmer, det er enda vanskeligere nå for tiden. Og enda vanskeligere for studenter som TS. 
 

Man må velge et studie som man kan gjennomføre i sin livssituasjon, eventuelt må man tilpasse livet sitt den perioden det er snakk om. Jeg måtte f.eks. flytte 100 mil for å få ta mitt studie. TS må, som mange er inne på, sikre at familien er på lag, at mannen tar «alt» de ukene behovet er størst og at man har annen familie/nettverk i bakhånd. Sånn er det bare. Det kan bli voldsomt urettferdig overfor andre studenter om studiet skal tilpasses de med barn hele tiden. 

Jeg kan ikke slutte nå pga situasjonen, men tilpasse så godt jeg kan ja. Saken var at man må kunne ta igjen dager om behov.

Anonymkode: fdfe0...0d3

[mmd]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg kan ikke slutte nå pga situasjonen, men tilpasse så godt jeg kan ja. Saken var at man må kunne ta igjen dager om behov.

Anonymkode: fdfe0...0d3

Om du skal ta igjen dager, så må det organiseres, noen andre må vente osv. Det er krevende å tilrettelegge for praksis for hundrevis/tusenvis av studenter, både fra universitetets side og fra institusjonens side. Det er mange årsverk som jobber kun med at studentene skal gjennomføre korrekt praksis i henhold til gjeldende studieplaner. Det er mange brikker i et stort puslespill, dine manglende dager kompliserer enda mer - ikke minst nå i koronatider da færre kan ha praksis samtidig, mer sykefravær osv. 

Jeg skjønner godt at man må være rigid. 

Endret 16. januar 2021 av mmd

[AnonymBruker]

mmd skrev (3 timer siden):

Om du skal ta igjen dager, så må det organiseres, noen andre må vente osv. Det er krevende å tilrettelegge for praksis fir hundrevis/tusenvis av studenter, både fra universitetets side og fra institusjonens side. Det er mange årsverk som jobber kun med at studentene skal gjennomføre korrekt praksis i henhold til gjeldende studieplaner. Det er mange brikker i et stort puslespill, dine manglende dager kompliserer enda mer - ikke minst nå i koronatider da færre kan ha praksis samtidig, mer sykefravær osv. 

Jeg skjønner godt at man må være rigid. 

Nei ingen må vente ..........

Anonymkode: fdfe0...0d3

[mmd]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei ingen må vente ..........

Anonymkode: fdfe0...0d3

Om ingen andre skal vente, så må TS i så fall vente til alle andre er ferdig, eller at det blir ledig innimellom. Alt sånn må administreres/organiseres. 

[Miah]

Jeg kan skjønne at noen mener det vil være fryktelig vanskelig å tilrettelegge litt mer for de som går glipp av noen dager pga. barn. Samtidig er jo dette en del av grunnen til at så mange venter med å få barn til etter de er ferdig utdannet, og har fått jobbet noen år. Og dette gjelder ikke bare sykepleierstudiet, men også andre studier der det er mye obligatorisk oppmøte. For noen blir det skikkelig vanskelig å kombinere når fraværsreglene er så strenge, at det rett og slett ikke går. 

Selvsagt skal den andre forelderen ta "sin del av kaken" (sykdommen), og helst mer enn det, men nå er det heller ikke andre som har en forelder nr. 2 å lene seg på. Jeg er singel og barnløs, men skulle ønske at man kunne tilrettelegge litt mer for gruppen med studenter som faktisk har barn. 

[AnonymBruker]

Da jeg var student for 10 år siden reagerte jeg på hvor rigid studiestedet var når studenter hadde barn. Fikk nesten inntrykk av at de saboterte med vilje. De med barn var nesten konsekvent de som fikk lengst og vanskeligst vei til praksissted f.eks., noe som hadde gått helt fint å tilpasse ved å fordele stedene litt annerledes. Stor forskjell på veiledere også.

Anonymkode: 00af6...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Forstår at det kan føles som rigid og vanskelig. Men som universitetslektor på bachelor for sykepleie så er man nødt til å sikre at kommende sykepleiere  faktisk har vært gjennom det de burde iløpet av en praksisperiode. Jeg setter ikke mitt navn eller signerer på en student som har vært mye borte, for hva om studenten ikke kan det den skal? Hva om studenten kanskje ikke er skikket? Jeg har strøket flere studenter i praksis og mange ganger kan det faktisk gå litt tid før praksisveileder finner ut av her er det noe som ikke stemmer. Jeg vil ikke godkjenne kommende sykepleiere for å være grei, det er et enormt ansvar. 

Anonymkode: 6e5f3...716

Ja, det er her kjernen ligger. Vi kan vel alle ha forståelse for at studenter har barn innlagt på sykehus, syke foreldre og whatnot, men når det gjelder praksis så er det fastlagte ting som skal læres, og det kommer ingen second chances senere - før neste år. Å organisere praksis er krevende for universitetet og for praksisplassen, og hvis man skal ha oppsamlingsheat for alle som mister ditt og datt pga ditt og datt, er det ressurskrevende + da mister disse studentene bare noe annet! Det blir ikke riktig å sammenligne med fravær i arbeidslivet, for du arbeider ikke - du er under utdanning og skal lære bestemte oppgaver eller ferdigheter etter en plan. 
Jeg underviser selv på høyere utdanning. Vi har relativt lite obligatorisk, men vi har noe. Og studentene kommer med alle mulige unnskyldninger for ikke å komme. Det er ikke noe jeg kan ta stilling til, rett og slett. Vi godtar riktignok legeattest (for egen sykdom), men jeg skjønner de ikke kan gjøre det på for eksempel sykepleien. Men alle andre grunner, det er irrelevant. De må møte opp på 4 av 5 øvinger, ellers får de ikke gå opp til eksamen og må ta faget neste år. 
Det samme gjelder innlevering av oppgaver også - det er SÅ mange dårlige unnskyldninger, og mye av det bunner i elendig planlegging. Dårlig internett (når man har hatt fem uker på å gjøre oppgaven!), bilen streiker, PCen streiker, hunden er syk, kreativiteten har ingen grenser. 

Anonymkode: 9c738...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Er ikke det det er snakk om,men vær negativ.

Er snakk om å få ta igjen dagene,men det går heller ikke. Skjerp deg da.

Anonymkode: fdfe0...0d3

Jeg tror ikke du skjønner hvor mye arbeid som er involvert for å få til det. For det er ikke bare deg, men mange andre også. Og det vil bli mange flere enn i dag hvis man gjør det lettere å ta igjen dager. Og alle må ta igjen ulike ting, og dette må det lages en plan på. Det er håpløst å forholde seg til for veileder. Og man vil kanskje gå glipp av andre obligatoriske ting fordi man tar igjen det første. 

Anonymkode: 9c738...f9d