Synes dere livet er tøft?

[AnonymBruker]

Ja jeg syns livet er tøft og beinhardt. Jeg har slitt psykisk siden barndommen og er nå godt over 40 år. Har vært en kamp hele livet syns jeg. mye vondt og vanskeligheter. Ikke lett når en sliter med mange psykiske lidelser heller, men har fokusert på å ta en dag om gangen og fokusere på den enn langt frem. Det hjelper noe da syns jeg. Har opplevd mer sorg og smerte enn glede og godhet dessverre.

Anonymkode: 95bed...783

[Eirill]

Ja livet er ikke verdt det. Livet er mye mere tøft og slit enn noe annet. Hver dag er en evig stor utfordring å komme gjennom.

[AnonymBruker]

Det er ikke noe lystspill. Er mer en dans på Lego.

Anonymkode: 980a8...1aa

[AnonymBruker]

VOX skrev (3 timer siden):

Men hva mener du å oppnå med slike "oppmuntrings-tråder"? Samme hva en prøver å foreslå blir det jo øyeblikkelig forkastet. Om du har gått til behandling i årevis og fortsatt suger på den samme bitre karamellen, er det kanskje ikke så dumt å prøve noe nytt. Ellers kan jeg godt bare bekrefte at jo ; livet er  en sørgelig suppe. Det er synd på deg. Bedre ?

Absolutt ikke. Jeg er bare interessert i å høre hvordan andre har det, og spekulerer i om hvorvidt det jeg føler er normalt eller ikke. Kanskje for å føle seg mindre alene, og at vi er flere i samme båt. Jeg føler nemlig mye på å være den eneste som ikke får til livet så bra som andre. 
 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns faktisk livet er sabla tøft, og jeg beundrer folk som klarer å komme gjennom det uten å utvikle psykiske problemer. Forstår ikke hvordan noen kan være friske og ikke deprimerte i den verdenen vi lever i. Enten man sliter eller ikke så syns jeg det er beundringsverdig. Jeg vil ikke si at livet på noen som helst måte er enkelt. Lider av depresjon da, så det kan være derfor jeg syns det. Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det er for mennesker som bor i fattige og krigsrammede land, for eksempel. 

Anonymkode: f63f4...c70

Helt enig med deg. Men du som også lider av depresjon, kan jeg spørre om hvordan hverdagen din ser ut? Mestrer du full jobb? 
 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

[Anonymburker]

VOX skrev (13 timer siden):

Nå synes dere sikkert jeg er fryktelig hard og lite forståelsesfull, men ærlig talt. Prøv å løft blikket en millimeter bort fra din egen navle. Du bor i ett fritt land, har tak over hodet, mat på bordet, varme i boligen. Se deg litt rundt og ta innover deg hvor godt du har det i all elendigheten, om en ikke er tilfreds med egen tilværelse får en gjøre noen endringer.  Uansett hvor en bor i landet har en uendelige muligheter til frodig natur og et rikt dyreliv, ta naturen i bruk. Særlig den som har barn, ta deg sammen for pokkeren, ta med deg ungen din å ta fatt på livet. Du har utallige muligheter.  

Det er dager da livet gir en noen heftige slag i fjeset, men neste dag skinner sola. Og nå går det mot vår.

Ja, vi har mye å være takknemlige for her i landet. Til tross for dette, velger man ikke psykisk sykdom. Noen dager er det ikke nok å tenke på alt man burde sette pris på og være takknemlig for. Jeg tror ikke en som aldri har slitt psykisk fullt og helt kan sette seg inn i dette.

Slik du formulerer deg her, så ser jo strengt ikke du heller lengre enn din egen navle. Du tar utgangspunkt i et friskt menneskes syn på ting. Det er først når man forstår at andre kan oppleve ting forskjellig fra deg, at man ser lengre enn sin egen navle.

Endret 11. januar 2021 av Expandable86

[Harepucifer]

Det er klart det er tough. 

[VOX]

Expandable86 skrev (1 minutt siden):

Ja, vi har mye å være takknemlige for her i landet. Til tross for dette, velger man ikke psykisk sykdom. Noen dager er det ikke nok å tenke på alt man burde sette pris på og være takknemlig for. Jeg tror ikke en som aldri har slitt psykisk fullt og helt kan sette seg inn i dette.

Slik du formulerer deg her, så ser jo strengt ikke du heller lengre enn din egen navle. Det er først når man forstår at andre kan oppleve ting forskjellig fra deg, at man gjør det.

Skal love deg at livet mitt ikke har vært bare solskinnsdager, men hver eneste dag er en ny mulighet. Å dyrke egen eller andres elendighet fører aldri  noe godt med seg. Om en bruker livet på å kjenne etter gammel dritt går en glipp av mye vakkert og godt. Det er faktisk mulig å re-starte livet, men en må gjøre det valget selv.

[AnonymBruker]

Expandable86 skrev (7 minutter siden):

Ja, vi har mye å være takknemlige for her i landet. Til tross for dette, velger man ikke psykisk sykdom. Noen dager er det ikke nok å tenke på alt man burde sette pris på og være takknemlig for. Jeg tror ikke en som aldri har slitt psykisk fullt og helt kan sette seg inn i dette.

Slik du formulerer deg her, så ser jo strengt ikke du heller lengre enn din egen navle. Du tar utgangspunkt i et friskt menneskes syn på ting. Det er først når man forstår at andre kan oppleve ting forskjellig fra deg, at man ser lengre enn sin egen navle.

Tror mesteparten av psykisk sykdom ville forsvunnet hvis man sluttet å sammenligne seg andre!!!

Anonymkode: f7c87...f37

[Anonymburker]

VOX skrev (1 minutt siden):

Skal love deg at livet mitt ikke har vært bare solskinnsdager, men hver eneste dag er en ny mulighet. Å dyrke egen eller andres elendighet fører aldri  noe godt med seg. Om en bruker livet på å kjenne etter gammel dritt går en glipp av mye vakkert og godt. Det er faktisk mulig å re-starte livet, men en må gjøre det valget selv.

Ja, men det er forskjell på dem som har en tung dag i ny og ne, og de som sliter heavy med psyken.

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror mesteparten av psykisk sykdom ville forsvunnet hvis man sluttet å sammenligne seg andre!!!

Anonymkode: f7c87...f37

Ja, mye av problemet ligger nok der, spesielt blant unge. De siste 15-20 års teknologiske fremskritt med internett og sosiale medier har gjort stor skade. 

[Silva Pluvialis]

VOX skrev (6 minutter siden):

Skal love deg at livet mitt ikke har vært bare solskinnsdager, men hver eneste dag er en ny mulighet. Å dyrke egen eller andres elendighet fører aldri  noe godt med seg. Om en bruker livet på å kjenne etter gammel dritt går en glipp av mye vakkert og godt. Det er faktisk mulig å re-starte livet, men en må gjøre det valget selv.

Psykisk sykdom er ikke et valg. Og det er en vesentlig forskjell på tunge dager og alvorlige psykiske lidelser. Noen har vært utsatt for grusomme hendelser gjentatte ganger. Da er det ikke bare å gå videre, for psykisk sykdom sitter ikke bare i hodet. Det sitter i kroppen, og det blir veldig fysisk.

 

[AnonymBruker]

Kan bare snakke for meg selv, men for meg er livet en eneste dans på roser. Er 42 år. Jeg har alt jeg trenger, jobber lite, gjør som jeg vil, har hus, bil, masse hobbyer, veldig stor frihet, gode venner, foreldre i livet og friske, trener mye osv.

Jeg har selvsagt tilrettelagt for å ha det slik, ved å eliminere ting jeg vet hadde dratt meg ned. Dette betaler seg nå.

Anonymkode: 6e6d4...6f0

[VOX]

Expandable86 skrev (1 minutt siden):

Ja, men det er forskjell på dem som har en tung dag i ny og ne, og de som sliter heavy med psyken.

Med den innstillingen er jo løpet avgjort, ingen grunn til å prøve en gang . Når en er fanget i et mørke, må en prøve å tenne et lys.

 

[Anonymburker]

VOX skrev (Akkurat nå):

Med den innstillingen er jo løpet avgjort, ingen grunn til å prøve en gang . Når en er fanget i et mørke, må en prøve å tenne et lys.

 

Men alt handler ikke om innstilling heller. For noen kan håpløsheten være så altoppslukende at det ikke går an å snu, i allefall ikke der og da, selv hvor hardt man enn måtte prøve. Jeg har vært og er der til tider.

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (5 minutter siden):

Psykisk sykdom er ikke et valg. Og det er en vesentlig forskjell på tunge dager og alvorlige psykiske lidelser. Noen har vært utsatt for grusomme hendelser gjentatte ganger. Da er det ikke bare å gå videre, for psykisk sykdom sitter ikke bare i hodet. Det sitter i kroppen, og det blir veldig fysisk.

 

«Er ikke et valg»...Derfor blir jeg så provosert når folk sier at alt vi har i livet, alt vi gjør ER vårt valg. 

Anonymkode: 97c03...cb3

[AnonymBruker]

Ja, det er tøft. Skulle gjerne vært det foruten.

Anonymkode: 0439d...026

[AnonymBruker]

Selv om jeg er psykisk sterk så synes jeg livet kan være vel tøft til tider. Fysisk er jeg dessverre ikke frisk og har vært mye bitter pga. dette, synes rett og slett at det er litt urettferdig at man skal få hjernesvulst i en alder av 29 og bli frarøvet helse og arbeidsliv.

 Men, jeg er nyhetsjunkie og vet dermed at vi som bor i dette landet er veldig heldige, så jeg er flink til å minne meg selv på å være takknemlig. 
 

Anonymkode: 4ef55...556

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (14 minutter siden):

Psykisk sykdom er ikke et valg. Og det er en vesentlig forskjell på tunge dager og alvorlige psykiske lidelser. Noen har vært utsatt for grusomme hendelser gjentatte ganger. Da er det ikke bare å gå videre, for psykisk sykdom sitter ikke bare i hodet. Det sitter i kroppen, og det blir veldig fysisk.

 

Flere enn deg som har vært utsatt for gjentatte grusomme hendelser og som er desto mer glad for å ha overlevd!

Anonymkode: f7c87...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt enig med deg. Men du som også lider av depresjon, kan jeg spørre om hvordan hverdagen din ser ut? Mestrer du full jobb? 
 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

Delvis. Jeg jobber ikke 100% men det hender jeg gjør det i perioder. Jobber i vikariat. Jeg er glad i jobben min og den gir meg følelsen av mestring, men ofte sliter jeg med tanker om at jeg ikke burde jobbe der, jeg burde slutte fordi ingen liker meg, jeg er udugelig og burde gi plass til noen andre og lignende. Mange selvdestruktive tanker jeg må kjempe mot ganske ofte. På veldig gode dager har jeg ikke slike tanker i det hele tatt, men det er faktisk sjeldent. Skjer et par ganger i måneden kanskje. Jeg har lite sykedager som følge av psykisk sykdom, har jobbet i denne jobben i 7 år og har til sammen hatt en kort sykmelding på to uker og kanskje 15-20 egenmeldinger som følge av det psykiske. Jeg syns det er ok på 7 år. 

Hverdagen min består ikke av så mye annet enn jobb, søvn og spising. I gode perioder klarer jeg å ha et godt kosthold, trene regelmessig, komme meg ut og dyrke litt hobbyer (lese, spille). Men de gode periodene er ganske korte, varer kanskje i noen uker før jeg får en dårlig periode på flere uker. Noen ganger kan jeg i en dårlig periode fungere optimalt, altså at jeg fortsatt beholder rutiner som trening og bra kosthold. Det er ikke helt svart hvitt og varierer. Akkurat nå har jeg vært i en dårlig periode siden før juleaften og kostholdet har vært dritt, døgnrytmen er på trynet, jeg gråter hver dag og ting er vanskelig. 

Anonymkode: f63f4...c70