Synes dere livet er tøft?

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke livet er spesielt tøft. Det betyr ikke at livet mitt er perfekt, jeg har mine issues som alle andre. Men jeg velger å se det positive i livet og løse de utfordringene jeg kommer over for - evt aksepterte og finne noe positivt i situasjonen jeg er i, hvis det er noe jeg ikke kan løse.

Når det er sagt, så har jeg da heller ingen psykologiske utfordringer av typen angst og depresjon. Så jeg vil anbefale psykolog, TS.

Hvis man sliter fysisk, så går man til lege. Det burde vært like lav terskel for å oppsøke psykolog om man sliter psykisk.

Anonymkode: b3a17...53a

[AnonymBruker]

Kartoffel skrev (6 timer siden):

Kjære ts❤️

Snakk med legen din. Du trenger ikke ha det sånn. Livet er tøft, men det skal ikke være SÅÅ tøft på generell basis. Kognitiv terapi har hjulpet meg mye. Noen ganger trenger man hjelp til å komme ut av fastlåste negative tankemønstre. Man kan gjøre MYE selv. I tillegg til å jobbe med hodet har det for min del hjulpet utrolig mye å endre livsstil. Både kosthold, aktivitet, søvn og stressmestring. 

Jeg har gått til psykolog i mange år (forskjellige psykologer også), uten at det har hjulpet betydelig. Jeg er vel kronisk deprimert. Har hvertfall hatt det sånn her siden jeg var 14-15. Er 26 i dag. 

Gjorde en livsstilsendring for et par år siden. Gikk fra å være ganske inaktiv og usunn, til å trene jevnlig og spise sunt. Det er det beste jeg har gjort for meg selv, men sliter fortsatt med andre ting i livet. Treningen blir bare et (godt) avbrekk. 

Takk for omtanken. ❤️
 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

[AnonymBruker]

VOX skrev (8 timer siden):

Nå synes dere sikkert jeg er fryktelig hard og lite forståelsesfull, men ærlig talt. Prøv å løft blikket en millimeter bort fra din egen navle. Du bor i ett fritt land, har tak over hodet, mat på bordet, varme i boligen. Se deg litt rundt og ta innover deg hvor godt du har det i all elendigheten, om en ikke er tilfreds med egen tilværelse får en gjøre noen endringer.  Uansett hvor en bor i landet har en uendelige muligheter til frodig natur og et rikt dyreliv, ta naturen i bruk. Særlig den som har barn, ta deg sammen for pokkeren, ta med deg ungen din å ta fatt på livet. Du har utallige muligheter.  

Det er dager da livet gir en noen heftige slag i fjeset, men neste dag skinner sola. Og nå går det mot vår.

Jeg skjønner at det her er utrolig lett å si, men hadde det vært så lett som å bare ta seg sammen, hadde jeg gjort det for lenge siden. Det at jeg bor i et land hvor vi generelt har det godt, hjelper dessverre ikke på min psyke. Jeg tenker at mye ligger i genene. Noen er positive, glade mennesker av natur. For andre kommer det ikke naturlig i det hele tatt, og det er ikke så lett å tvinge frem. 

Alle har ikke glede av naturen. Personlig trives jeg ikke i naturen i det hele tatt, selv om jeg vet at det er terapi for flere. 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

[Gjest Ishm]

Jepp, hadde ikke døden vært så smertefullt ville jeg nok avlivet meg for lenge siden.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Livet er hva man gjør det til. 
slapp av og ro ned. Vær til stede her og nå og ta deg sammen! Ingen mødre ønsker at barna skal slå seg vrang på en butikk, men innimellom skjer det. Vil du virkelig begrense livet deres pga en så teit frykt? Begynn å kjenn på mestringsfølelsen og det du klarer, framfor alt som er negativt! De fleste foreldre synes det er godt når barna er i seng 

Anonymkode: 04f5f...8de

Nå er det ikke slik at jeg unngår å ta med meg barnet mitt på ting fordi jeg er engstelig. Vi går på butikken, kjøpesentre, lekeplassen som alle andre. Jeg sier bare at dette ikke kommer uten utfordringer for meg psykisk og følelsesmessig. 
 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

[Gjest Ishm]

Altså meningsløst å gå gjennom så mye for så å bare dø. 
 

[AnonymBruker]

Til dere andre som sier at dere har det tøft; god klem til dere. Synd å se at vi er mange som har det slik. Håper det hun over er sier stemmer, at det blir lettere med alderen. ❤️
 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

[AnonymBruker]

Ishm skrev (1 minutt siden):

Jepp, hadde ikke døden vært så smertefullt ville jeg nok avlivet meg for lenge siden.

 

Enig med deg. Jeg har brukt mye tid på å være irritert for at jeg i det hele tatt ble født. Livet er jo ikke for meg, så hvorfor kunne jeg bare ikke fått sluppet? 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Enig med deg. Jeg har brukt mye tid på å være irritert for at jeg i det hele tatt ble født. Livet er jo ikke for meg, så hvorfor kunne jeg bare ikke fått sluppet? 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

Livet er ikke noe for meg heller. Jeg lever egentlig bare for barna mine. Jeg vil faktisk ikke si jeg er deprimert nå, selv om det kan høres sånn ut. Men jeg liker ikke livet. Men jeg er ufattelig glad i barna mine og derfor så er jeg her og prøver å gjøre det beste ut av det. Og da må jeg bli her til jeg blir gammel eller ev dør av noe annet. Jeg kommer ikke til å gjøre noe for det selv. 

Jeg har hatt dype depressive perioder da jeg var suicidal. Har truffet én psykolog som klarte å få meg til å se noe positivt i livet mitt og gitt meg verktøy til å takle vanskelige stunder. De andre har ikke klart det. Nå har jeg det på utsiden bra. Jeg er i full jobb, et lykkelig ekteskap og to relativt store barn. Men jeg føler fortsatt ikke at livet er for meg. Kanskje jeg har for store forventninger? Vet ikke. Men når jeg hører andre og deres gleder for å reise, treffe nye folk, hobbyer, arbeid osv så treffer det meg ikke. Jeg har valgt å se på meg selv som annerledes og litt kjip, det er helt greit. Men samtidig kjedelig å ikke ha den livsgleden som mange andre har.

Anonymkode: d3a58...022

[AnonymBruker]

Livet er tøft ja, slik er det for alle i varierende grad. Men vi som bor i Norge har det så umåtelig mye bedre enn de fleste andre i verden. Vi er så ufattelige heldige. Når jeg syntes noe er litt ekstra tøft så tenker jeg veldig ofte på dette. Hvor stort problem er det eeegentlig at jeg hater jobben når jeg tross alt har en stabil jobb som betaler bra og gjør slikt at jeg kan leve godt? Mange kvinner i verden som ikke har den muligheten. Jeg tenker mye på dette og syntes det hjelper veldig.  

Anonymkode: 774bc...ae0

[Gjest Ishm]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Enig med deg. Jeg har brukt mye tid på å være irritert for at jeg i det hele tatt ble født. Livet er jo ikke for meg, så hvorfor kunne jeg bare ikke fått sluppet? 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

Og det er en av grunnene til at jeg ikke vil ha barn, selv om jeg vil.

hvorfor sende ny skapning i denne verden når du selv har slitet så mye hele livet.

har hatt masse glede i livet også, men de dårlige vektlegger mest her

[AnonymBruker]

Ja, jeg syns det er tøft. Sliter med mye både psykisk og fysisk. Men jeg har heldigvis gode dager også. En jobb som jeg er glad i og 3 barn og mann som jeg elsker. 

Anonymkode: 8b253...a8f

[AnonymBruker]

Nja, følte det sånn litt før - men heldigvis valgt et liv jeg elsker. Jobber mindre (80%), og sterilisert oss - så vi faktisk kan nyte livet og hverandre uten for mye stress.

Anonymkode: 551cf...935

[VOX]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at det her er utrolig lett å si, men hadde det vært så lett som å bare ta seg sammen, hadde jeg gjort det for lenge siden. Det at jeg bor i et land hvor vi generelt har det godt, hjelper dessverre ikke på min psyke. Jeg tenker at mye ligger i genene. Noen er positive, glade mennesker av natur. For andre kommer det ikke naturlig i det hele tatt, og det er ikke så lett å tvinge frem. 

Alle har ikke glede av naturen. Personlig trives jeg ikke i naturen i det hele tatt, selv om jeg vet at det er terapi for flere. 

Ts

Anonymkode: 591cf...0e6

Men hva mener du å oppnå med slike "oppmuntrings-tråder"? Samme hva en prøver å foreslå blir det jo øyeblikkelig forkastet. Om du har gått til behandling i årevis og fortsatt suger på den samme bitre karamellen, er det kanskje ikke så dumt å prøve noe nytt. Ellers kan jeg godt bare bekrefte at jo ; livet er  en sørgelig suppe. Det er synd på deg. Bedre ?

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, det synes jeg. Samtidig tror jeg på uttrykket «det er tøft bare hvis du vil at det skal være tøft». 
Det finnes mange mennesker der ute som har store problemer, men de er glade og positive stort sett hele tiden. 

Anonymkode: 97c03...cb3

At man fremstår positiv og glad trenger ikke å bety at man er det. Det kan være en maske. Det er mange som spiller skuespill og later som de takler livet, mens de egentlig føler seg som et takras innvendig.

 

[Aragorn ll Elessar]

Noen ganger. Men stort sett ikke

Endret 11. januar 2021 av Aragorn ll Elessar

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk livet er sabla tøft, og jeg beundrer folk som klarer å komme gjennom det uten å utvikle psykiske problemer. Forstår ikke hvordan noen kan være friske og ikke deprimerte i den verdenen vi lever i. Enten man sliter eller ikke så syns jeg det er beundringsverdig. Jeg vil ikke si at livet på noen som helst måte er enkelt. Lider av depresjon da, så det kan være derfor jeg syns det. Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det er for mennesker som bor i fattige og krigsrammede land, for eksempel. 

Anonymkode: f63f4...c70

[powerpuffen]

Jeg skal innrømme at livet er tøft til tider, men; livet er ikke for pyser. De fleste som "tilsynelatende" svever gjennom livet, vil støte på vanskeligheter før eller siden. Alt som vi opplever er en del av livets trivialiteter. Vi bare takler det forskjellig.  

De periodene hvor ting er ekstra tøffe prøver jeg å tenke løfte nesa og se denne verden som helhet: at jeg er heldig som har kommet til denne verden - og som ikke minst vant lotto da jeg kom til verden i Norge. Vi har i det store bildet svært lite å klage over. Vi har rent vann, tak over hodet, muligheter til tilnærmet gratis utdannelse, og et stort sikkerhetsnett som tar i mot oss om vi ikke er i jobb eller har andre vansker.  

Jeg sier ikke dette for å prøve å motbevise dine følelser (for jeg har slitt psykisk selv, og vet hvordan det føles) - men verden er større enn hva som skjer akkurat her akkurat nå. 

Endret 11. januar 2021 av Sprinkle

[AnonymBruker]

Synes også livet er tøft. Hater hverdagen og gruer meg alltid til jobb. Vil bare hjem når jeg er der, men når jeg er hjemme klarer jeg ikke slappe av og går mye med angst. Har dyr som gjør livet verdt å leve. Elsker dem, og de får meg ut på tur og i naturen selv om jeg egentlig ikke orker. Prøver å tenke positivt på framtiden, men klarer ikke når hverdagen består av jobb og plikter. Stress, press og mas. Kunne ønske jeg aldri ble født, foreldrene mine har aldri klart å samarbeide og har ærlig gjort en dårlig jobb med meg. Ser ikke vitsen med at jeg er i live egentlig.

Anonymkode: 94a52...903

[Catbert]

Jeg synes ikke livet er tøft nødvendigvis, men jeg blir lett stresset. Nå er jobben min ikke så stressende og jeg kan stort sett jobbe i eget tempo. Men jeg har tendenser til tungsinn. Det kommer mest når det ikke skjer noe i livet, slik som nå. Ingen sosiale aktiviteter og ingenting å glede seg til. Dagene er like og veldig forutsigbare. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert med et barn tilstede. Om jeg hadde blitt stresset og overveldet eller om det hadde hjulpet på tungsinnet siden jeg da hele tiden hadde noe annet å tenke på. Jeg har lyst på barn og kjæresten har sagt at han også vil, men det stresser meg litt også...