Synes dere livet er tøft?

[AnonymBruker]

Jeg synes livet er fryktelig tøft, og kan ikke forstå meg på dem som (tilsynelatende) svever seg gjennom livet. Jeg synes alt fra å stå opp om morgenen og skulle dra på jobb, til å komme seg gjennom andre utfordringer man skulle møte på, er svært vanskelig. Jobb, spesielt, har jeg alltid synes har vært vanskelig, og det handler alltid om å bare komme seg gjennom arbeidsdagen. For ikke å snakke om hvor mye jeg gruer meg til ny jobbuke hver søndag. 

Jeg har et barn på 3 år, og selv om jeg forguder henne over alt på jord og hun gir livet mening, må jeg innrømme at jeg flere dager bare venter på at hun skal være i seng, slik at jeg kan slappe av og bare være meg. Mammalivet ble mye tøffere enn jeg hadde sett for meg, og jeg har angst for flere ting med barnet mitt. Min største frykt er å ta henne med offentlig og hun slår seg fullstendig vrang, noe som gjør at jeg ofte kvier meg til butikkturer og lignende. Det har også vært en del sykehusbesøk med henne. Ingenting alvorlig, men disse knekker meg fullstendig. 

Jeg er ekstremt mye stresset og sliten, og kan med hånda på hjertet si at jeg ikke er lykkelig. Jeg føler ikke at jeg mestrer livet og dets oppgaver, og vil gå så langt som å si at livet ikke er for meg. For meg handler det bare om å komme seg gjennom det, men selv dét føles uoverkommelig til tider. 

Er det normalt å føle det sånn her, eller er det noe galt med meg? Om livet skal føles så tøft, hva er da meningen?

Anonymkode: 591cf...0e6

[AnonymBruker]

Ja, livet er tøft. Jeg syns livet er mest tøft psykisk. Sliter veldig psykisk og syns mange mennesker kan være harde og brutale. Prøver å beskytte meg selv ved stenge folk ute. 

Anonymkode: 7ed60...315

[KvinneguidenBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg synes livet er fryktelig tøft, og kan ikke forstå meg på dem som (tilsynelatende) svever seg gjennom livet. Jeg synes alt fra å stå opp om morgenen og skulle dra på jobb, til å komme seg gjennom andre utfordringer man skulle møte på, er svært vanskelig. Jobb, spesielt, har jeg alltid synes har vært vanskelig, og det handler alltid om å bare komme seg gjennom arbeidsdagen. For ikke å snakke om hvor mye jeg gruer meg til ny jobbuke hver søndag. 

Jeg har et barn på 3 år, og selv om jeg forguder henne over alt på jord og hun gir livet mening, må jeg innrømme at jeg flere dager bare venter på at hun skal være i seng, slik at jeg kan slappe av og bare være meg. Mammalivet ble mye tøffere enn jeg hadde sett for meg, og jeg har angst for flere ting med barnet mitt. Min største frykt er å ta henne med offentlig og hun slår seg fullstendig vrang, noe som gjør at jeg ofte kvier meg til butikkturer og lignende. Det har også vært en del sykehusbesøk med henne. Ingenting alvorlig, men disse knekker meg fullstendig. 

Jeg er ekstremt mye stresset og sliten, og kan med hånda på hjertet si at jeg ikke er lykkelig. Jeg føler ikke at jeg mestrer livet og dets oppgaver, og vil gå så langt som å si at livet ikke er for meg. For meg handler det bare om å komme seg gjennom det, men selv dét føles uoverkommelig til tider. 

Er det normalt å føle det sånn her, eller er det noe galt med meg? Om livet skal føles så tøft, hva er da meningen?

Anonymkode: 591cf...0e6

Ja, nå har jeg det sånn. Men har det ikke alltid sånn. Det finnes masse verktøy, snakk med legen din ❤️

[youcancallmejune]

Stress kan føre en in i en ond sirkel der man til slutt har et negativt fokus på det meste. Du bør nok ta tak i dette. Fastlegen er et bra sted å begynne.

Jeg tror ikke det finnes så mange som bare svever seg gjennom livet, men det er stor forskjell på hvordan man takler motgang og utfordringer. 

[AnonymBruker]

Jeg synes livet er tøft, men ikke så tøft som du har det.

Før gruet jeg meg til jobb. Jobben dro ut i det lengste og jeg stresset mye med å tenke på jobb i fritiden. Jeg stresset også med tanken på venner. Jeg skammet meg over å ikke har venner og visste ikke hvordan jeg skulle skaffe meg det. Gikk konstant med å føle at jg ikke mestret å leve.

Det hjalp å få seg en god og trygg samboer. Da slipper man å gå stien alene. 
 

Beste du kan gjøre nå er å gå til fastlegen og fortelle hvordan du har det.

Anonymkode: fa099...cd9

[AnonymBruker]

Ja, det går litt opp og ned, det har det gjort mesteparten av livet. Vet ikke helt hva det kommer av, men har jo hatt noen større livshendelser av den tøffe sorten så det spiller nok inn. Er en grublete type så når livet er tøft så grubler jeg det kanskje verre... Akkurat nå har jeg det greit og de fleste dager er overkommelige, men venter barn og tipper at i småbarnsfasen kan det gå litt nedover med meg igjen.

Anonymkode: 8a574...2ec

[VOX]

Nå synes dere sikkert jeg er fryktelig hard og lite forståelsesfull, men ærlig talt. Prøv å løft blikket en millimeter bort fra din egen navle. Du bor i ett fritt land, har tak over hodet, mat på bordet, varme i boligen. Se deg litt rundt og ta innover deg hvor godt du har det i all elendigheten, om en ikke er tilfreds med egen tilværelse får en gjøre noen endringer.  Uansett hvor en bor i landet har en uendelige muligheter til frodig natur og et rikt dyreliv, ta naturen i bruk. Særlig den som har barn, ta deg sammen for pokkeren, ta med deg ungen din å ta fatt på livet. Du har utallige muligheter.  

Det er dager da livet gir en noen heftige slag i fjeset, men neste dag skinner sola. Og nå går det mot vår.

[knulleGuden666]

Har aldri synes livet har vært tøft før 1 januar, men etter den datoen falt hele livet i grus, blir verre og verre for hver dag 

[Jegern Puahate]

Noen har det bra nok, andre har det for jævlig, folk flest har det gjennomsnittelig middelmådig. Så får det være opp til hver enkelt å finne mening med tilværelsen.

[Jegern Puahate]

54 minutter siden, VOX said:

Nå synes dere sikkert jeg er fryktelig hard og lite forståelsesfull, men ærlig talt. Prøv å løft blikket en millimeter bort fra din egen navle. Du bor i ett fritt land, har tak over hodet, mat på bordet, varme i boligen. Se deg litt rundt og ta innover deg hvor godt du har det i all elendigheten, om en ikke er tilfreds med egen tilværelse får en gjøre noen endringer.  Uansett hvor en bor i landet har en uendelige muligheter til frodig natur og et rikt dyreliv, ta naturen i bruk. Særlig den som har barn, ta deg sammen for pokkeren, ta med deg ungen din å ta fatt på livet. Du har utallige muligheter.  

Det er dager da livet gir en noen heftige slag i fjeset, men neste dag skinner sola. Og nå går det mot vår.

50% enig, sutring og dveling hjelper ikke, snarere tvert imot.  Dog er det også noe krampeaktig ved å skjønnmale noe som er legit bedritent.  

[AnonymBruker]

Nei. Det har jo vært utfordringer. Som dødsfall i nær familie, 8 prøverørsforsøk, syke kjæledyr, flytte til en ny by uten å kjenne noen, og nå har jo korona tatt fra meg favoritt-hobbyen i snart ett år. 

Men jeg har aldri følt at livet har vært tøft, eller hatt det tungt. Er det ting som tynger konfronterer jeg meg selv, gjør noe med det jeg kan gjøre noe med, og dropper grubleriet. Og så vet jeg viktigheten av fysisk aktivitet og sunn mat, som igjen sikrer god søvn, selv når det føles uoverkommelig å komme seg opp av sofaen. Om ikke kjenner man det raskt på psyken. 

Så jeg vil egentlig oppsummere mitt 40 år lange liv med at jeg har vært lykkelig de fleste dagene jeg har levd. 

Anonymkode: 5d97c...bee

[Kartoffel]

Kjære ts❤️

Snakk med legen din. Du trenger ikke ha det sånn. Livet er tøft, men det skal ikke være SÅÅ tøft på generell basis. Kognitiv terapi har hjulpet meg mye. Noen ganger trenger man hjelp til å komme ut av fastlåste negative tankemønstre. Man kan gjøre MYE selv. I tillegg til å jobbe med hodet har det for min del hjulpet utrolig mye å endre livsstil. Både kosthold, aktivitet, søvn og stressmestring. 

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har det akkurat som deg. Jeg sliter. Det er så tøft å få seg gjennom dagen, å få seg på jobb, griner hver gang jeg skal på jobb. Er deprimert

Anonymkode: 07468...d63

[AnonymBruker]

Ja, det synes jeg. Samtidig tror jeg på uttrykket «det er tøft bare hvis du vil at det skal være tøft». 
Det finnes mange mennesker der ute som har store problemer, men de er glade og positive stort sett hele tiden. 

Anonymkode: 97c03...cb3

[AnonymBruker]

Livet er tøft ja, men jeg synes det blir bedre og bedre med årene. Jeg er 38 år nå og utfordringer blir lettere og lettere å takle. Jeg ser på de kjipe og tunge tingen som også en del av livet, som det kan være godt å kjenne på innimellom. Alle de tunge og tøffe tingene gir meg livserfaring og gjør meg til en sterkere og bedre person. 

Det skal sies at da jeg var alene med barn på samme alder som din, var en av de periodene der jeg syntes livet var hardest, men kom meg styrket gjennom det.

Du er kanskje litt for opptatt av hva andre syntes og mener, tenker på det st du skrev at du ble så stresset for å ta med deg barnet ditt ut i tilfelle barnet skulle slå seg vrang offentlig. 

Anonymkode: 275a7...9fe

[AnonymBruker]

Tror det gjelder å sette pris på de små tingene, som en god tv-serie, god mat, vin, planlegge neste ferie osv.

Anonymkode: 0c89f...63b

[AnonymBruker]

Livet er hva man gjør det til. 
slapp av og ro ned. Vær til stede her og nå og ta deg sammen! Ingen mødre ønsker at barna skal slå seg vrang på en butikk, men innimellom skjer det. Vil du virkelig begrense livet deres pga en så teit frykt? Begynn å kjenn på mestringsfølelsen og det du klarer, framfor alt som er negativt! De fleste foreldre synes det er godt når barna er i seng 

Anonymkode: 04f5f...8de

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes livet kan være ganske tøft. Men det går opp og ned. 

Men når man har det tungt så er det lett å tenke at det er så lett for alle andre, for det ser sånn ut. Men de kan ha det like tungt som deg, de sier det bare ikke. Som oftest så synes det ikke at folk har det vanskelig. 

Det kan være lurt å be om hjelp for å få riktig verktøy til å takle hverdagene. Det er slitsomt med små barn. Kanskje helsestasjonen kan hjelpe deg? De har ofte et lavterskeltilbud. 

Anonymkode: d3a58...022

[AnonymBruker]

Kartoffel skrev (2 timer siden):

Kjære ts❤️

Snakk med legen din. Du trenger ikke ha det sånn. Livet er tøft, men det skal ikke være SÅÅ tøft på generell basis. Kognitiv terapi har hjulpet meg mye. Noen ganger trenger man hjelp til å komme ut av fastlåste negative tankemønstre. Man kan gjøre MYE selv. I tillegg til å jobbe med hodet har det for min del hjulpet utrolig mye å endre livsstil. Både kosthold, aktivitet, søvn og stressmestring. 

Hvordan kan psykolog hjelpe? Jeg har gått til psykolog i flere år, men h*n kan jo ikke hjelpe meg med praktiske ting som ødelegger mitt humør og som jeg ikke klarer å fikse på egen hånd. 

Anonymkode: 97c03...cb3

[AnonymBruker]

Ja, jeg føler at livet er en evig oppoverbakke. Bruker bare masse energi på å komme meg gjennom dagene. 

Anonymkode: 6df69...d85