Er dette typisk traume reaksjon?

[AnonymBruker]

Har hele livet hatt flete traumer, begynt i behandlig nå, men det som er vanskelig er at jeg har det på 2 måter:

Enten er jeg glad,fornøyd, ser ikke noe grunn til å tenke at noe er galt med meg, jeg trenger ikke hjelp, jeg fungerer sosialt og på jobb. Elsker livet og alt går lett. Når jeg har det sånn er alt det vonde borte, helt helt borte, og lurer på hva tull jeg har finnet på nå med å gå til psykolog, altså hva gjør jeg her? Kan le av meg selv nesten, av at jeg har satt meg selv i denne stolen, jeg vil helst snakke om mine interesser og hvor sterk jeg er i dag, at jeg har opplevd mye dritt, men jeg står stødig jeg (føler meg stolt/tøff)

Men så kan plutselig alt snu og jeg blir helt motsatt, får sammenbrudd og mister helt kontroll på mine følelser. Alt er vanskelig, og alle hater meg, jeg skriker og gråter, og mestrer ikke det sosiale og isolerer meg.

Altså, det går slik:

Steg 1. Kjempe lykkelig/glad/mestrer og har kontroll på alt

Steg 2. Noe smått trigger, alt snus opp ned og jeg har sterke følelser som sliter meg helt ut

Steg 3. Sliten, usosial,skuffet,små deppa

Steg 4. Bygger meg opp igjen, vet hvordan og klarer å komme meg opp og få kontrollen og gleden tilbake

...Og slik går det igjen og igjen.

Er dette normalt eller hva? Kjenner noen seg igjen med dette? Hvordan få hjelp hos psykologen når jeg er på steg 1? Er det en diagnose som minner om slik jeg beskriver?

Anonymkode: 76f01...eba

[AnonymBruker]

Har ikke noe svar på det du lurer på, men har det helt likt selv. Så ville bare gi deg en klem ❤️

Anonymkode: 7536b...844

[PurpleRain]

Hvor ofte svinger det? I løpet av noen timer, iløpet av en dag, en uke, en mnd.?

[AnonymBruker]

Traumer kan sikkert slå ut på mange forskjellige måter. Selv har jeg kompleks PTSD og har slitt mye med reaksjoner i en årrekke, men lite som det du beskriver. 

Igjen, det betyr overhodet ikke at det du opplever ikke kan være en reaksjon på det du har opplevd - bare at det ikke passer inn i det bildet jeg selv opplever og ser hos medpasienter (vært mye innlagt med mennesker med samme problematikk).

Anonymkode: 72b28...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Traumer kan sikkert slå ut på mange forskjellige måter. Selv har jeg kompleks PTSD og har slitt mye med reaksjoner i en årrekke, men lite som det du beskriver. 

Igjen, det betyr overhodet ikke at det du opplever ikke kan være en reaksjon på det du har opplevd - bare at det ikke passer inn i det bildet jeg selv opplever og ser hos medpasienter (vært mye innlagt med mennesker med samme problematikk).

Anonymkode: 72b28...806

Kan du beskrive dine reaksjoner? 

Anonymkode: 8362c...c2b

[AnonymBruker]

PurpleRain skrev (Akkurat nå):

Hvor ofte svinger det? I løpet av noen timer, iløpet av en dag, en uke, en mnd.?

Det kommer helt ann på. Kan lettere få nedturen hvis jeg har sovet lite eller er stresset. 

Det skjer ikke når jeg er alene, det er mennesker som trigger det fram, spesielt samboeren min. Ett ord,en handling, kroppspråk,tonefallet av stemmen hans, men det er ikke sånn at den samme handlingen han gjør er den som trigger, det er helt tilfeldig når det skjer og hvilken situasjon/handlinger som skjer. Men jeg vet om noe faste ting som kan trigge, og de tingene som jeg vet kan trigge unngår jeg, det får meg til å stivne og jeg vil bare flykte før det treffer meg.

Derfor trekker jeg meg bort for meg selv når jeg er sliten. For jeg blir redd for at nedturen skal komme, siden den lettere kan komme når jeg er sliten. Jeg elsker å være alene for da slapper jeg av, ingen kan trigge meg til å falle da.  For det er kun mennesker som kan(ikke barn).

 

Ts

Anonymkode: 76f01...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det kommer helt ann på. Kan lettere få nedturen hvis jeg har sovet lite eller er stresset. 

Det skjer ikke når jeg er alene, det er mennesker som trigger det fram, spesielt samboeren min. Ett ord,en handling, kroppspråk,tonefallet av stemmen hans, men det er ikke sånn at den samme handlingen han gjør er den som trigger, det er helt tilfeldig når det skjer og hvilken situasjon/handlinger som skjer. Men jeg vet om noe faste ting som kan trigge, og de tingene som jeg vet kan trigge unngår jeg, det får meg til å stivne og jeg vil bare flykte før det treffer meg.

Derfor trekker jeg meg bort for meg selv når jeg er sliten. For jeg blir redd for at nedturen skal komme, siden den lettere kan komme når jeg er sliten. Jeg elsker å være alene for da slapper jeg av, ingen kan trigge meg til å falle da.  For det er kun mennesker som kan(ikke barn).

 

Ts

Anonymkode: 76f01...eba

Borderline.

Anonymkode: 0d8d4...31c

[AnonymBruker]

Høres ut som du fortrenger noe. Og innimellom så glipper det. Tror ikke det er helt uvanlig. Behandlingen kan føre til at de to tilstandene kommer nærmere hverandre, at du tør å være sårbar selv om du har det bra, og at nedturene ikke blir like voldsomme.

Anonymkode: 9ca9a...5ff

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du beskrive dine reaksjoner? 

Anonymkode: 8362c...c2b

Det er mye, men veldig kort sagt er det et jevnt trykk med angst og uro, nervøsitet, usikkerhet og selvbebreidelse. Dagene er fulle av triggere som setter meg ut, svært mye kroppslige reaksjoner.

Jeg blir raskt det barnet som ble mishandlet (for 20+ år siden), er ofte tilbake i situasjoner, tanker går på repeat. Jeg klarer ikke få det rasjonelle til å overstyre kroppens reaksjoner, som å få den til å høre på fornuft når jeg blir redd i situasjoner jeg vet jeg er trygg.

Isolerer meg i all hovedsak, svært vanskelig å forholde seg til andre mennesker over tid, vanskelig å stole på noe som helst, selv med de jeg er 110% sikker på at de ikke vil meg noe vondt.

Mye mareritt og urolig søvn.

Et rimelig jevnt trykk, det er lite som varierer for meg. Kan ha perioder hvor jeg er noe bedre, men det er variert hvor lenge de varer, og svært sjeldent snakk om mer enn kanskje et par uker. I periodene hvor jeg er bedre, er symptomene der, bare noe redusert.

Det er nok en del mer og, men ja, her var litt av hverdagen i hvert fall.

Anonymkode: 72b28...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Borderline.

Anonymkode: 0d8d4...31c

Ikke nødvendigvis. Borderline ser alt i svart-hvitt. Gjør ts det? 

Anonymkode: 8362c...c2b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som du fortrenger noe. Og innimellom så glipper det. Tror ikke det er helt uvanlig. Behandlingen kan føre til at de to tilstandene kommer nærmere hverandre, at du tør å være sårbar selv om du har det bra, og at nedturene ikke blir like voldsomme.

Anonymkode: 9ca9a...5ff

Dissosiasjon kanskje? Bare gjetter, har vært utredet for det.

Anonymkode: 72b28...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Borderline.

Anonymkode: 0d8d4...31c

Det er jeg ihvertfall sikker på at det ikke stemmer. Det er en meget alvorlig diagnose med selvmordstanker og selvskading. Humøret svinger hele tiden og de klarer seg veldig dårlig i arbeid osv. Stakkars dem, spesielt hun Ida som dokumenterte livet sitt, "idas dagbok", hun kuttet seg mye på kroppen.  Jeg kjenner meg ikke igjen i den diagnosen totoalt, men såklart litt da.

Med meg, når jeg får de vonde følelsene så er det akkurat slik jeg følte det i situasjoner der jeg ble behandlet dårlig som barn. Det er akkurat som jeg opplever det vonde igjen. 

Ts 

Anonymkode: 76f01...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Dissosiasjon kanskje? Bare gjetter, har vært utredet for det.

Anonymkode: 72b28...806

Hva er det?

Anonymkode: 76f01...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er jeg ihvertfall sikker på at det ikke stemmer. Det er en meget alvorlig diagnose med selvmordstanker og selvskading. Humøret svinger hele tiden og de klarer seg veldig dårlig i arbeid osv. Stakkars dem, spesielt hun Ida som dokumenterte livet sitt, "idas dagbok", hun kuttet seg mye på kroppen.  Jeg kjenner meg ikke igjen i den diagnosen totoalt, men såklart litt da.

Med meg, når jeg får de vonde følelsene så er det akkurat slik jeg følte det i situasjoner der jeg ble behandlet dårlig som barn. Det er akkurat som jeg opplever det vonde igjen. 

Ts 

Anonymkode: 76f01...eba

Høres veldig ut som meg. ❤️ Jeg har ikke borderline, men kompleks ptsd. Blitt obs på det siden det har blitt verre de siste årene.

Anonymkode: f4943...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hva er det?

Anonymkode: 76f01...eba

Dissosiasjon menes med at man går «ut av seg selv» på en måte. Føles ut som man lever i en film, ser seg selv og situasjonen utenfra. For noen glemmer de hva som har skjedd under dissosiasjonen i etterkant.

Anonymkode: f4943...1f7

[AnonymBruker]

Dette høres ut som klassiske traumereaksjon er, ja. 

Anonymkode: d18fd...3bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dissosiasjon menes med at man går «ut av seg selv» på en måte. Føles ut som man lever i en film, ser seg selv og situasjonen utenfra. For noen glemmer de hva som har skjedd under dissosiasjonen i etterkant.

Anonymkode: f4943...1f7

Dette er bare to av MANGE typer dissosiasjon som finnes. 

Anonymkode: d18fd...3bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er bare to av MANGE typer dissosiasjon som finnes. 

Anonymkode: d18fd...3bc

Ja, regnet ikke med at jeg måtte gi en avhandling... Eller? 😅

Anonymkode: f4943...1f7

[AnonymBruker]

https://www.traumebehandling.no/oppdage/dissosiative-symptomer/

Anonymkode: f4943...1f7

[AnonymBruker]

Minner meg både om meg selv og flere andre jeg har møtt med traumer. For min egen del så er det du beskriver som ditt steg nr 1 det samme som det som fikk meg til å overleve traumene for flere år siden: man innbiller seg selv at det ikke er noe big deal, kanskje dissosierer man, kanskje er man i fortrengelse. Uansett så skyver man det vekk. Og dette mønsteret kan fortsette i årevis etterpå. 

Så ja, alt dette kombinert hørtes ut som en klassisk traumereaksjon. 

Anonymkode: 91bfa...66d