Kalde føtter ang. bilkjøp

[AnonymBruker]

Hei

 

Jeg har kjøpt meg en bil. Den kostet 289k, jeg betalte 100k rett fra egen lomme (og dermed er alle sparepenger brukt opp), resten er lån. Jeg elsker bilen, men kjenner litt på følelsen av at jeg angrer på kjøpet. Kontrakt er skrevet, men bilen er ikke omregistrert på meg (jeg skrev under kontrakten i går). Bilen er kjøpt fra en merkevareforhandler (bruktbil). Jeg vil gjerne ha bil, men bor såpass sentralt at alt jeg trenger er i gå-avstand. Så hva trenger jeg bilen for? Kun for å kjøre rundt uten mål og mening. Det er jo en dyr bil, som nok er grunnen også til at jeg føler det slik. Noen andre som har følt på det samme? 

Anonymkode: 79df6...d6d

[AnonymBruker]

Det bedrer seg etterhvert, helt vanlig

Anonymkode: d769e...811

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det bedrer seg etterhvert, helt vanlig

Anonymkode: d769e...811

Takk for svar. Liker å kjøre den, den er helt fantastisk (i mine øyne). Men blir stressa av at 100k fløy ut av konto så kjapt. Og at 189k venter på å bli nedbetalt. 

Anonymkode: 79df6...d6d

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du kjøpte en så dyr bil når du ikke egentlig har behov. Det hadde jo holdt med en til 30 000.

Anonymkode: 2ae1b...527

[AnonymBruker]

Akk, jeg skjønner deg godt. I motsetning til deg så bor jeg grisgrendt med mann og to unger. Så vi har to bruksbiler fra før, om enn billigkjøpte greier for 60-100k kr. I sommer fant jeg drømmebilen. Den har det gått mange nuller på, i kjøp, reparasjoner og ren drift, og jeg er overrasket over hvor mye denne kostnaden plager meg. Har stor glede av bilen, og store kvaler pga kostnadene. 🤪 Med det sagt, 289k er helt vilt mye penger, for meg mer enn en årsinntekt. Hvorfor splæsje så innmari når du likevel kun har den for moro skyld?

Anonymkode: 2a5b6...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Skjønner ikke hvorfor du kjøpte en så dyr bil når du ikke egentlig har behov. Det hadde jo holdt med en til 30 000.

Anonymkode: 2ae1b...527

Det er slikt som skjer, tenker jeg. Kjøpte en bil til 30k, ble feil på den etter noen måneder. Tør ikke å gå på den smellen igjen

Anonymkode: 79df6...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er slikt som skjer, tenker jeg. Kjøpte en bil til 30k, ble feil på den etter noen måneder. Tør ikke å gå på den smellen igjen

Anonymkode: 79df6...d6d

Samme her. Jeg kjøpte en nesten ny bil etter å ha vært mange år uten. Orker ikke en gammel bil som koster i verkstedutgifter. 

Anonymkode: 7ad56...d49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Akk, jeg skjønner deg godt. I motsetning til deg så bor jeg grisgrendt med mann og to unger. Så vi har to bruksbiler fra før, om enn billigkjøpte greier for 60-100k kr. I sommer fant jeg drømmebilen. Den har det gått mange nuller på, i kjøp, reparasjoner og ren drift, og jeg er overrasket over hvor mye denne kostnaden plager meg. Har stor glede av bilen, og store kvaler pga kostnadene. 🤪 Med det sagt, 289k er helt vilt mye penger, for meg mer enn en årsinntekt. Hvorfor splæsje så innmari når du likevel kun har den for moro skyld?

Anonymkode: 2a5b6...eee

Vet ikke, tenkte at det blir en slags "investering" for fremtida, hvis du skjønner. Jeg ønsker ikke å bo der jeg bor lenge, ønsker å flytte til en større by og tenker at behovet for bil melder seg senere muligens... Jeg ville ha en bil som jeg er fornøyd med, kan leve godt med. For meg er 289k ca en halv årslønn (netto) så synes ikke det er altfor ille når man ser det på den måten. Skjønner at for en som har det som en hel årslønn høres det voldsomt ut. Jeg har forøvrig også vokst opp nærme "fattigdomsgrensa" i Norge, og for meg vil det være en slags form for status med en dyrere bil, at det ble noe ut av meg også til tross for hvor jeg kommer fra. Og i tillegg følte jeg med "innelåst" uten bil. Ønsket å ha mulighet for å dra hvor jeg vil og når jeg vil. Det føles bedre ut kjenner jeg. Jeg føler meg friere. Men blir usikker på prislappen. Kanskje det ble litt voldsomt likevel. Men bil er nok dessverre dyrt uansett. Og jeg kunne ha vært uheldig hvis jeg kjøpte en billigere bil. Svei bort 30k på en bil jeg ikke fikk stor glede av, da det ble feil på den og mange andre filleting som trakk bort fra gleden ved å ha bil. Men man kan også si at jeg er dum som kjøpte den dyre bilen. Jeg får bare godta at jeg er dum. Idiot har jeg vært hele livet. Enda mer idiot nå som jeg har penger og økonomi til å ha en så dyr bil. Jeg føler meg heldig som kan ta meg råd til den. Men samtidig så har jeg aldri brukt så mye penger før, og betviler mine tilsynelatende dumme valg. Jaja, jeg kan ikke gjøre stort med det. Kontrakt er skrevet, jeg kan ikke trekke meg fra kjøpet. Jeg får bare leve med det. Bite prisen i meg, og være takknemlig for at jeg har en godt betalt jobb. 

Anonymkode: 79df6...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei

 

Jeg har kjøpt meg en bil. Den kostet 289k, jeg betalte 100k rett fra egen lomme (og dermed er alle sparepenger brukt opp), resten er lån. Jeg elsker bilen, men kjenner litt på følelsen av at jeg angrer på kjøpet. Kontrakt er skrevet, men bilen er ikke omregistrert på meg (jeg skrev under kontrakten i går). Bilen er kjøpt fra en merkevareforhandler (bruktbil). Jeg vil gjerne ha bil, men bor såpass sentralt at alt jeg trenger er i gå-avstand. Så hva trenger jeg bilen for? Kun for å kjøre rundt uten mål og mening. Det er jo en dyr bil, som nok er grunnen også til at jeg føler det slik. Noen andre som har følt på det samme? 

Anonymkode: 79df6...d6d

Så lenge du har kjøpt av merkeforhandler, så skal det ikke være noe problem med tanke på det tekniske. Når jeg kikker etter bil for moro skyld på FINN og se hva som er til salgs, så velger jeg bare "merkeforhandler" selv. De to andre kategoriene "privat" og "annet bilutsalg", gidder jeg rett og slett ikke for det er høy nok risiko for tull. Det er bare å google deres "score" på Google, så leser du tilbakemeldinger fra tidligere kunder. 

En merkeforhandler har også mest sannsynlig tilstandsrapport på en bil i den prisklassen og generelt sett så har jeg sett at merkeforhandlere har til og med tilstandsrapporter på biler som bare er 1 / 3 av prisen i forhold til din bil, så det er veldig bra og det føles trygt. Så har du i tillegg reklamasjonsretten i hele 5 år. I tillegg så får du som regel en del garantier eller eventuelt resterende nybilgaranti på bilen.

En del kunder liker også å ta en NAF-test like før bilen runder 5 år, så da kan du få reparert eventuelle feil gratis og før den går ut. 

Bil er etter min mening, frihet og bil er egentlig ikke noe luksus, men et must for mange. Med mindre du bor i Oslo og kanskje Bergen sentrum, så oppstår det fort et eller annet behov for bil. 

Jeg har selv regnet på hvor mye tid jeg sparer med bil i forhold til buss, siden jeg bor i en "passe stor" by. I løpet av ei uke har jeg spart over 12 timer netto med bil i forhold til buss. Selv om du setter besparelsen ned til 8 eller 10 timer, så snakker vi 32 - 40 timer i løpet av en måned. Selv 250 timer i løpet av ett år er en god tidsbesparelse. Tenk så at en time er 300 kroner for deg, så snakker vi 75.000 kroner spart i tid. Eller om du setter timelønna di ned til 200 kr (da tenker jeg ikke på jobb, men verdien av tiden i seg selv), så har du spart 50.000 kroner, for da har du tilgjengelig tid som kan brukes på andre ting. 

Så når enkelte folk sier at bil "koster mye", så gjør den egentlig ikke det, for her snakker vi en tidsbesparelse av verdien 50.000 - 75.000 kroner i løpet av ett år om antallet sparte timer i løpet av ett år er på 250 timer og der "timelønna" enten er 200 eller 300 kr per time. 

Venting på bussen i tillegg til bytting av buss og tregere kjøring + mange busstopp tar sin tid i løpet av et helt år. For ikke å snakke om frustrasjon som kan oppstå når bussen er full, og det å lete etter ledig plass. Sånne scenarier sparer en seg selv for i en bil, da man sitter alene.

Verdien av å ha en bil har også virkelig vist seg nå under koronaen. Å bruke offentlig transport de siste 10 månedene - LOL, sier jeg bare. Da utsetter man seg selv for enda større problemer og spesielt hvis man er syk og er av en eller annen grunn i større risikogruppe for korona. 

Synes ikke at du har kjøpt en altfor dyr bil heller for den prisen der er egentlig en ny VW Polo eller Skoda Fabia med litt ekstra utstyr. Ikke akkurat WOOOOOW-faktor. 

Husk på at Norges mest solgte bil er Audi E-Tron versjoner som gjerne koster minst 750.000 kroner, så din bil er ca 37 - 38% av den prisen. Så du er ikke i nærheten av prisen på Norges mest solgte bil.

Hadde vi bodd i Danmark eller Nederland, så kunne en sagt at behovet for bil er noenlunde mindre, men igjen - det er nok av biler i Danmark og Nederland også, men geografisk sett er vi et ganske stort land og derfor er behovet for bil stort. Vi er på en måte mini-USA og mini-Russland med tanke på behovet når det gjelder bil, for vi bor spredt over store avstander. 

For å sammenligne med Nederland, så er det helt annerledes der. Der har du byer som Utrecht, Amsterdam, Rotterdam, Leiden og Haag omtrent rett ved siden av hverandre. Sånn er det ikke i Norge. Du har folk som f eks bor i Haugesund og som ikke har vært innom Oslo en tur på 10 år - og omvendt, bare for å ta et eksempel. 

 

Anonymkode: 7b1c4...8b2

[knulleGuden666]

Du kommer til å angre om du sier fra deg denne bilen, har du først skrevet kontrakt får du stå i det. Selger har garantert sendt inn omreg så det må du da evnt betale tilbake om du ombestemmer deg. Alle har bruk for en bil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vet ikke, tenkte at det blir en slags "investering" for fremtida, hvis du skjønner. Jeg ønsker ikke å bo der jeg bor lenge, ønsker å flytte til en større by og tenker at behovet for bil melder seg senere muligens... Jeg ville ha en bil som jeg er fornøyd med, kan leve godt med. For meg er 289k ca en halv årslønn (netto) så synes ikke det er altfor ille når man ser det på den måten. Skjønner at for en som har det som en hel årslønn høres det voldsomt ut. Jeg har forøvrig også vokst opp nærme "fattigdomsgrensa" i Norge, og for meg vil det være en slags form for status med en dyrere bil, at det ble noe ut av meg også til tross for hvor jeg kommer fra. Og i tillegg følte jeg med "innelåst" uten bil. Ønsket å ha mulighet for å dra hvor jeg vil og når jeg vil. Det føles bedre ut kjenner jeg. Jeg føler meg friere. Men blir usikker på prislappen. Kanskje det ble litt voldsomt likevel. Men bil er nok dessverre dyrt uansett. Og jeg kunne ha vært uheldig hvis jeg kjøpte en billigere bil. Svei bort 30k på en bil jeg ikke fikk stor glede av, da det ble feil på den og mange andre filleting som trakk bort fra gleden ved å ha bil. Men man kan også si at jeg er dum som kjøpte den dyre bilen. Jeg får bare godta at jeg er dum. Idiot har jeg vært hele livet. Enda mer idiot nå som jeg har penger og økonomi til å ha en så dyr bil. Jeg føler meg heldig som kan ta meg råd til den. Men samtidig så har jeg aldri brukt så mye penger før, og betviler mine tilsynelatende dumme valg. Jaja, jeg kan ikke gjøre stort med det. Kontrakt er skrevet, jeg kan ikke trekke meg fra kjøpet. Jeg får bare leve med det. Bite prisen i meg, og være takknemlig for at jeg har en godt betalt jobb. 

Anonymkode: 79df6...d6d

Veldig ærlig svar! Jeg tror ikke du er idiot, eller dum. Du har bare noen tvil, som jo prinsipielt er et tegn på at du er mentalt til stede i livet ditt. Jeg er mer bekymret om noen svir av nesten 300k, inkl. alle sparepengene sine, og tar lett på. 🤔

Uansett må du nesten finne ut av det selv, om du skal beholde bilen. Er den egentlig helt ny, til denne prisen? Man regner ca 30-60000kr/år i verditap på ny bil, ca 20k kr i drift avhengig av kjørelengde (regnestykket kan være litt annerledes på elbil). Særlig med korona er det jo mye frihet i en bil.

Anonymkode: 2a5b6...eee

[AnonymBruker]

Gratulerer med ny bil ts! Håper du får stor glede av den i mange år! Det er nok naturlig å få litt kalde føtter når man har brukt mye penger på noe man kanskje ikke behøver, men det å ha bil er ikke lengre en "luksusvare". Du kunne kanskje kjøpt noe som var billigere, men så lenge du har økonomi til det så gå for den prisklassen du ønsker. 

Jeg bor også sentralt, og kunne nok kanskje klart meg uten bil, men kjøpte ny bil for noen år siden jeg også. Angrer ikke på det. Var lei av gamle biler og verkstedsregninger og liker friheten av å bare kunne dra avgårde. Bilen er også til enorm god hjelp i hverdagen, den gjør alt så mye lettere. Bare tenk jobb, barnehage, handling etc. Og gjett hvem som stiller opp når de billøse vennene må ha hjelp til flytting, transport og besøk... bil er kjekt å ha! 

Jeg skal nå også flytte tilbake til hjemstedet som er på "bygda". Og der er det ganske uaktuelt å være uten bil, det sier seg selv. Bil er nok noe jeg alltid vil prioritere. Mitt utgangspunkt er at bil alltid er et økonomisk tapsprosjekt, men det er verdien av bruken i hverdagen som betyr noe. 

Anonymkode: f1c5e...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så lenge du har kjøpt av merkeforhandler, så skal det ikke være noe problem med tanke på det tekniske. Når jeg kikker etter bil for moro skyld på FINN og se hva som er til salgs, så velger jeg bare "merkeforhandler" selv. De to andre kategoriene "privat" og "annet bilutsalg", gidder jeg rett og slett ikke for det er høy nok risiko for tull. Det er bare å google deres "score" på Google, så leser du tilbakemeldinger fra tidligere kunder. 

En merkeforhandler har også mest sannsynlig tilstandsrapport på en bil i den prisklassen og generelt sett så har jeg sett at merkeforhandlere har til og med tilstandsrapporter på biler som bare er 1 / 3 av prisen i forhold til din bil, så det er veldig bra og det føles trygt. Så har du i tillegg reklamasjonsretten i hele 5 år. I tillegg så får du som regel en del garantier eller eventuelt resterende nybilgaranti på bilen.

En del kunder liker også å ta en NAF-test like før bilen runder 5 år, så da kan du få reparert eventuelle feil gratis og før den går ut. 

Bil er etter min mening, frihet og bil er egentlig ikke noe luksus, men et must for mange. Med mindre du bor i Oslo og kanskje Bergen sentrum, så oppstår det fort et eller annet behov for bil. 

Jeg har selv regnet på hvor mye tid jeg sparer med bil i forhold til buss, siden jeg bor i en "passe stor" by. I løpet av ei uke har jeg spart over 12 timer netto med bil i forhold til buss. Selv om du setter besparelsen ned til 8 eller 10 timer, så snakker vi 32 - 40 timer i løpet av en måned. Selv 250 timer i løpet av ett år er en god tidsbesparelse. Tenk så at en time er 300 kroner for deg, så snakker vi 75.000 kroner spart i tid. Eller om du setter timelønna di ned til 200 kr (da tenker jeg ikke på jobb, men verdien av tiden i seg selv), så har du spart 50.000 kroner, for da har du tilgjengelig tid som kan brukes på andre ting. 

Så når enkelte folk sier at bil "koster mye", så gjør den egentlig ikke det, for her snakker vi en tidsbesparelse av verdien 50.000 - 75.000 kroner i løpet av ett år om antallet sparte timer i løpet av ett år er på 250 timer og der "timelønna" enten er 200 eller 300 kr per time. 

Venting på bussen i tillegg til bytting av buss og tregere kjøring + mange busstopp tar sin tid i løpet av et helt år. For ikke å snakke om frustrasjon som kan oppstå når bussen er full, og det å lete etter ledig plass. Sånne scenarier sparer en seg selv for i en bil, da man sitter alene.

Verdien av å ha en bil har også virkelig vist seg nå under koronaen. Å bruke offentlig transport de siste 10 månedene - LOL, sier jeg bare. Da utsetter man seg selv for enda større problemer og spesielt hvis man er syk og er av en eller annen grunn i større risikogruppe for korona. 

Synes ikke at du har kjøpt en altfor dyr bil heller for den prisen der er egentlig en ny VW Polo eller Skoda Fabia med litt ekstra utstyr. Ikke akkurat WOOOOOW-faktor. 

Husk på at Norges mest solgte bil er Audi E-Tron versjoner som gjerne koster minst 750.000 kroner, så din bil er ca 37 - 38% av den prisen. Så du er ikke i nærheten av prisen på Norges mest solgte bil.

Hadde vi bodd i Danmark eller Nederland, så kunne en sagt at behovet for bil er noenlunde mindre, men igjen - det er nok av biler i Danmark og Nederland også, men geografisk sett er vi et ganske stort land og derfor er behovet for bil stort. Vi er på en måte mini-USA og mini-Russland med tanke på behovet når det gjelder bil, for vi bor spredt over store avstander. 

For å sammenligne med Nederland, så er det helt annerledes der. Der har du byer som Utrecht, Amsterdam, Rotterdam, Leiden og Haag omtrent rett ved siden av hverandre. Sånn er det ikke i Norge. Du har folk som f eks bor i Haugesund og som ikke har vært innom Oslo en tur på 10 år - og omvendt, bare for å ta et eksempel. 

 

Anonymkode: 7b1c4...8b2

Ts her: Her jeg bor er bussforbindelsene dårlig. Vi har ikke stort til bybuss her, og skal man ut av byen så kan man fort vente hele dagen på neste buss og ikke komme seg tilbake fordi det ikke går buss så sent. For min del er bilen en frihet, ikke en nødvendighet, men et absolutt gode som gjør at jeg kan komme meg bort herfra om jeg ønsker. Jeg har tross alt vært altfor lite ute av byen før jeg hadde bil, og var kun ute av byen hvis jeg kunne sitte på med noen. Og det er ikke et liv jeg ønsker å leve, der jeg føler meg "innestengt" i egen by. For det var slik jeg følte det, og den største grunnen til at jeg ønsket meg bil. Jeg vet at folk kjøper svindyre biler til flere ganger prisen som min, uten at de nødvendigvis har så mye bedre råd enn meg. Jeg har regnet på det, og kan regne med å spare ca 10k per måned selv med lån og forsikring på bil. Jeg er heldig som bor billig (5500kr husleie/måned, strøm og internett inkludert). Hvis jeg øker nedbetalingstiden på lånet kan jeg spare enda mer i måneden, men i og med at det er et dyrt lån har jeg satt tiden til bare 4 år. 

Anonymkode: 79df6...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er slikt som skjer, tenker jeg. Kjøpte en bil til 30k, ble feil på den etter noen måneder. Tør ikke å gå på den smellen igjen

Anonymkode: 79df6...d6d

Det finnes jo en mellomting da. 🙄 Jeg var også lei av drittbiler til 30k, så jeg kjøpte en bil til 100k, har hatt den i fire år nå, og har hatt veldig lite problemer. Hadde behov for bilen da den ble kjøpt, men halvveis i billånet opphørte behovet. Valgte likevel å beholde, fordi jeg liker å ha bil og det gir meg flere muligheter både privat og profesjonelt.

Anonymkode: 4c7da...ad5

[AnonymBruker]

Jeg forstår følelsen, men kjør en tur i den nye bilen, så vil nok gleden over det overskygge de litt kalde føttene! 
 

Selv har jeg en nå 6 år gammel bil, som knapt blir brukt fordi jeg ikke lengre trenger kjøre til jobb, og jeg får litt kvaler av å tenke på at det står 150.000 på parkeringsplassen som det vokser grønske på til tider, og at jeg burde solgt den og kjøpt meg en 30.000 kroners istedet. 
Men så går jeg ut og vrir om nøkkelen og den starter, god å kjøre, bra anlegg, bruker lite bensin, og så tenker jeg hvor godt jeg liker den. 
Den er nedbetalt da. 

Anonymkode: 2e965...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg forstår følelsen, men kjør en tur i den nye bilen, så vil nok gleden over det overskygge de litt kalde føttene! 
 

Selv har jeg en nå 6 år gammel bil, som knapt blir brukt fordi jeg ikke lengre trenger kjøre til jobb, og jeg får litt kvaler av å tenke på at det står 150.000 på parkeringsplassen som det vokser grønske på til tider, og at jeg burde solgt den og kjøpt meg en 30.000 kroners istedet. 
Men så går jeg ut og vrir om nøkkelen og den starter, god å kjøre, bra anlegg, bruker lite bensin, og så tenker jeg hvor godt jeg liker den. 
Den er nedbetalt da. 

Anonymkode: 2e965...6eb

Hver gang jeg kjører den så kjenner jeg på det. Den er god å kjøre, og jeg liker den. 

Anonymkode: 79df6...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det finnes jo en mellomting da. 🙄 Jeg var også lei av drittbiler til 30k, så jeg kjøpte en bil til 100k, har hatt den i fire år nå, og har hatt veldig lite problemer. Hadde behov for bilen da den ble kjøpt, men halvveis i billånet opphørte behovet. Valgte likevel å beholde, fordi jeg liker å ha bil og det gir meg flere muligheter både privat og profesjonelt.

Anonymkode: 4c7da...ad5

Vet det finnes en mellomting 😭

Anonymkode: 79df6...d6d

[prt90]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2021 den 15.11):

Hei

 

Jeg har kjøpt meg en bil. Den kostet 289k, jeg betalte 100k rett fra egen lomme (og dermed er alle sparepenger brukt opp), resten er lån. Jeg elsker bilen, men kjenner litt på følelsen av at jeg angrer på kjøpet. Kontrakt er skrevet, men bilen er ikke omregistrert på meg (jeg skrev under kontrakten i går). Bilen er kjøpt fra en merkevareforhandler (bruktbil). Jeg vil gjerne ha bil, men bor såpass sentralt at alt jeg trenger er i gå-avstand. Så hva trenger jeg bilen for? Kun for å kjøre rundt uten mål og mening. Det er jo en dyr bil, som nok er grunnen også til at jeg føler det slik. Noen andre som har følt på det samme? 

Anonymkode: 79df6...d6d

Håper den er verdt 70-80 tusen kroner i året  

[AnonymBruker]

On 1/10/2021 at 12:16 AM, AnonymBruker said:

Det er slikt som skjer, tenker jeg. Kjøpte en bil til 30k, ble feil på den etter noen måneder. Tør ikke å gå på den smellen igjen

Anonymkode: 79df6...d6d

Har mye og si hvem du kjøper en brukt bil hos.. Kjøper du hos en ungdom som har brukt bilen en stund så vet du at den er herpa og kommer til å bli ødelagt veldigt raskt.

Kjøper du en brukt bil hos en gammel mann, så vet du at du får lite problemer. Gamle mennesker har en tildens til å fikse bilen så fort dem får feil på den, og kjører veldigt fint.

Men igjen, og kjøpe en bil til nesten 300 000 når du selv sier at du ikke har behov, du hører jo selv at det  er galskap.

Du kunne heller lagt på kanskje 30 000 til, så har du kjøpt en bil til kanskje 60 000 eller 70 000? Og da har du enda hatt 30 000 igjen på konto.

For en ting kan jeg si: om du får feil på den bilen du har nå, så er det lett snakk om 10 - 20 000 i reperasjoner fordi bilen er så ny, i forhold til en gammel bil som hadde vært 5000 i reperasjon.

Jeg kjøpte en volvo nå for 3-4 månder siden, en 2002 modell. Jeg fikk beskjed på KG at det var et veldigt dumt kjøp. Men det var ikke det, bilen er fantastisk  å kjøre, ingen feil og veldig godt vedlikeholdt. 

Noen ganger så må man tenke litt før man forhaster seg.

Men igjen du sier at behovet var lite, så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor du gjorde det..

Blir som dette:

Du ville kjøp et nytt kamera, men du tar ikke bilder så ofte, så da kjøper du ikke et kamera til 25 000, men heller et til 5000 istedentfor. Da hadde du spart penger, og enda hatt god samvitighet.

Anonymkode: 96e19...ed6