Derfor er du singel som kvinne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor skulle jeg det? Du er ikke blant de suksessfulle som du beskriver i form av status og utdannelse men likevel passer du veldig godt i din egen beskrivelse av dem. Mitt poeng var at slike menn finnes over alt. Derfor er det viktig for kvinner å ikke ta til takke med hvem som helst og faktisk ha enkelte krav. Det siste man ønsker er å ende opp med en mann som du beskriver, uavhengig av utdanningsnivå. Spesielt få barn med dem...

Anonymkode: 4c353...966

OK, fine spekulasjoner. Vi to ender denne debatten her. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

OK, fine spekulasjoner. Vi to ender denne debatten her. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

Greit for meg

Anonymkode: 4c353...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men slår du deg til ro med tanken om at du ikke finner noen? Eller fortsetter du å søke? Eller setter du deg på bakbeina og skylder på menn? 

Det er bra du ikke setter folk i bås, og det er bra du ikke har noe forhold til krav. At kjemi er viktig. Problemet med kjemi har jeg skrevet at i dag så klarer man ikke kjenne kjemien særlig pga nymotens datingsform.

Anonymkode: 4f87b...2bd

Per nå synes jeg det er helt greit å se hva som skjer, ta det som det kommer. Så jeg søker egentlig ikke, men har øynene åpne i tilfelle det dukker opp en mulighet for meg som jeg har tro på. Jeg skylder ikke på noen, for jeg føler ikke at jeg på noen måte har tapt, da jeg tar de valgene som passer meg best til enhver tid. Og det synes jeg er helt greit.

Jeg dater heller ikke særlig mye, og må bli kjent med folk for at jeg skal vite om jeg ser på de som en mulighet. Så det er min måte å gjøre det på. Det er helt greit for meg at andre gjør det på andre måter. Om du har tips til en spesifikk gruppe single kvinner basert på forskning så er det fint det altså, men så er det opp til hver enkelt til syvende og sist, tenker jeg.

Anonymkode: b0a3b...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men slår du deg til ro med tanken om at du ikke finner noen? Eller fortsetter du å søke? Eller setter du deg på bakbeina og skylder på menn? 

Anonymkode: 4f87b...2bd

Kvinner er mennesker, ikke objekter eller dyr. De har den samme retten til å snakke om livene sine og beklage at de ikke kan finne en egnet partner, ofte etter å ha blitt behandlet på utnyttende og overgripende måter, som menn. Det er ikke å "sette seg på bakbena". Kvinner er menneskelige individer som har rett til både å være "frivillig" single samtidig som de ville ha ønsket en partner som ikke er dødvekt eller får dem til å føle seg som dritt.

Kanskje menn kan slutte å "sette seg på bakbena" med sin egoisme og selvberettigelse og begynne å gjøre sin del av arbeidet med barn og hjem? Kanskje menn kan slutte å "sette seg på bakbena" med voldelig porno, mas om a-sex og endeløse parafilier, dataspill, fotball og selvrealisering?

Du kan notere deg forskjellen her, kvinner ønsker hjelp til arbeidsbyrden og å bli behandlet med respekt, menn ønsker underholdning, selvrealisering, voldelig/fornedrende sex og fokus på egen nytelse i alle ting.

 

Anonymkode: f137c...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Per nå synes jeg det er helt greit å se hva som skjer, ta det som det kommer. Så jeg søker egentlig ikke, men har øynene åpne i tilfelle det dukker opp en mulighet for meg som jeg har tro på. Jeg skylder ikke på noen, for jeg føler ikke at jeg på noen måte har tapt, da jeg tar de valgene som passer meg best til enhver tid. Og det synes jeg er helt greit.

Jeg dater heller ikke særlig mye, og må bli kjent med folk for at jeg skal vite om jeg ser på de som en mulighet. Så det er min måte å gjøre det på. Det er helt greit for meg at andre gjør det på andre måter. Om du har tips til en spesifikk gruppe single kvinner basert på forskning så er det fint det altså, men så er det opp til hver enkelt til syvende og sist, tenker jeg.

Anonymkode: b0a3b...d16

Nå tenkte jeg at du var TS, som jo kom med tips fra en artikkel. Men det var du ikke. 

Anonymkode: b0a3b...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Per nå synes jeg det er helt greit å se hva som skjer, ta det som det kommer. Så jeg søker egentlig ikke, men har øynene åpne i tilfelle det dukker opp en mulighet for meg som jeg har tro på. Jeg skylder ikke på noen, for jeg føler ikke at jeg på noen måte har tapt, da jeg tar de valgene som passer meg best til enhver tid. Og det synes jeg er helt greit.

Jeg dater heller ikke særlig mye, og må bli kjent med folk for at jeg skal vite om jeg ser på de som en mulighet. Så det er min måte å gjøre det på. Det er helt greit for meg at andre gjør det på andre måter. Om du har tips til en spesifikk gruppe single kvinner basert på forskning så er det fint det altså, men så er det opp til hver enkelt til syvende og sist, tenker jeg.

Anonymkode: b0a3b...d16

Det er selvfølgelig fullt lov å ta et steg tilbake, eventuelt frastå fra motsatt kjønn for å dyrke singelheten. Da er det jo et valg man tar. Og er man attpåtil åpen for det som faller hen inn så er jo det glimrende. 

Men problemet kommer når du erklærer deg som "ufrivillig singel" og barrikaderer deg hjemme med en kravliste fordi du har møtt litt motgang tidligere i livet, eventuelt ikke klart å finne kjærligheten. Da får man fort en annen tilnærmelse rundt både dating og motsatt kjønn. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kvinner er mennesker, ikke objekter eller dyr. De har den samme retten til å snakke om livene sine og beklage at de ikke kan finne en egnet partner, ofte etter å ha blitt behandlet på utnyttende og overgripende måter, som menn. Det er ikke å "sette seg på bakbena". Kvinner er menneskelige individer som har rett til både å være "frivillig" single samtidig som de ville ha ønsket en partner som ikke er dødvekt eller får dem til å føle seg som dritt.

Kanskje menn kan slutte å "sette seg på bakbena" med sin egoisme og selvberettigelse og begynne å gjøre sin del av arbeidet med barn og hjem? Kanskje menn kan slutte å "sette seg på bakbena" med voldelig porno, mas om a-sex og endeløse parafilier, dataspill, fotball og selvrealisering?

Du kan notere deg forskjellen her, kvinner ønsker hjelp til arbeidsbyrden og å bli behandlet med respekt, menn ønsker underholdning, selvrealisering, voldelig/fornedrende sex og fokus på egen nytelse i alle ting.

 

Anonymkode: f137c...aea

Jeg noterer meg at du har en vrangforestilling av en gjennomsnittlig normal norsk mann.

Disse meningene dine kan umulig være sunt for deg. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Angående dette. Her får man samme dilemma som jeg poengterer. Han har funnet seg en kvinne som ligger høyere enn han ressursmessig. Det kan bli et problem hvis du spiller på denne akademiske delen av deg, snakker konstant i store ord selv om du egentlig ikke gjør deg, og fremhever deg selv som større enn det du er. Litt arrogant, med en litt se-ned-på-holdning. Om ikke annet ubevisst. Nettopp som jeg har poengtert tidligere i tråden om ressursmennesker. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

Så kvinner skal ikke bare velge nedover ressursmessig, de skal også gjøre seg små og ubetydelige slik at menn som deg kan føle dere overlegne, føle dere som konger?

Kvinner som altså har flere ressurser (utdanning, jobb, økonomi) OG skal gjøre alt reproduksjonsarbeidet skal selvutslette seg selv slik at menn kan føle seg store?

Nei takk. Vi foretrekker heller å være single og vi har ALL mulig rett til å snakke om at det er vanskelig å finne partner pga menns ego og trang til å dominere/undertrykke. Å kalle dette "klaging" eller "å legge skylden på alle andre" er kvinneforakt. Kvinner har rett til å snakke om sine liv så mye de ønsker.

Det meste av litteratur, kunst og filosofi er nettopp menn som påstår at deres do-tenking og evinnelige selvopptatthet angående irrelevante mikroproblemer er verdensnyheter, stor kunst og ettertenksom "filosofi". Så angående at noen kan holde kjeft om hver eneste lille tanke de har og om å slutte å klage og grine, så kan du begynne der.

Anonymkode: f137c...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så kvinner skal ikke bare velge nedover ressursmessig, de skal også gjøre seg små og ubetydelige slik at menn som deg kan føle dere overlegne, føle dere som konger?

Kvinner som altså har flere ressurser (utdanning, jobb, økonomi) OG skal gjøre alt reproduksjonsarbeidet skal selvutslette seg selv slik at menn kan føle seg store?

Nei takk. Vi foretrekker heller å være single og vi har ALL mulig rett til å snakke om at det er vanskelig å finne partner pga menns ego og trang til å dominere/undertrykke. Å kalle dette "klaging" eller "å legge skylden på alle andre" er kvinneforakt. Kvinner har rett til å snakke om sine liv så mye de ønsker.

Det meste av litteratur, kunst og filosofi er nettopp menn som påstår at deres do-tenking og evinnelige selvopptatthet angående irrelevante mikroproblemer er verdensnyheter, stor kunst og ettertenksom "filosofi". Så angående at noen kan holde kjeft om hver eneste lille tanke de har og om å slutte å klage og grine, så kan du begynne der.

Anonymkode: f137c...aea

Jezuz. Nå er du fryktelig stråmann her. Snakk om å ta ting fullstendig ut av kontekst basert på sine egne vrangforestillinger om menn på generelt grunnlag. 

Foreslår at du holder deg singel ettersom det er det du foretrekker. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er selvfølgelig fullt lov å ta et steg tilbake, eventuelt frastå fra motsatt kjønn for å dyrke singelheten. Da er det jo et valg man tar. Og er man attpåtil åpen for det som faller hen inn så er jo det glimrende. 

Men problemet kommer når du erklærer deg som "ufrivillig singel" og barrikaderer deg hjemme med en kravliste fordi du har møtt litt motgang tidligere i livet, eventuelt ikke klart å finne kjærligheten. Da får man fort en annen tilnærmelse rundt både dating og motsatt kjønn. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

Å gjøre sin liste med krav mindre kan nok være et lite tips til de som veldig gjerne ønsker et forhold, men ikke klarer å få det, samtidig som de har en ganske stor sjekkliste. Men dersom de finner ut at de ikke ønsker å gjøre dette, så synes jeg det er like ok å heller velge singellivet. Man tar som regel de valg man tror er best for seg selv. Jeg synes selv at en god del mennesker i dagens samfunn er litt for materialistiske, men jeg synes likevel ikke hver enkelts valg til forhold er min sak. Selv om vi godt kan jobbe for å forbedre holdninger i samfunnet til å bli mindre materialistiske. 

Og så er jeg ikke helt sikker på begrepet "ufrivillig singel". Man kan tenke at det kun er hvis du aldri møter noen som kan tenke seg å prøve et forhold med deg. Men man kan også tenke at det gjelder alle som helst vil ha forhold, men som ikke finner en passende partner. Hvor går egentlig grensen for hva som omfattes av dette uttrykket? 

Anonymkode: b0a3b...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Agående menn og barn. Er det nå slik? Hvis du finner en god gjennomsnittsmann så vil han garantert ha barnet i sitt liv.

Anonymkode: 4f87b...2bd

Det finnes ingen "gjennomsnittsmann". Kvinner er mennesker som dater mannlige menneskelige individer og manges erfaring med dette er ikke positiv.

Det faktum at ditt perspektiv på forhold og kvinners svangerskap, fødsler, barsler, omsorg for små barn, kvinners enorme arbeidsmengde og deres behov for stabilt liv, hjem og økonomi er "ikke vær så kresen a, gjennomsnittsmannen er villig til Å HA BARNA I SITT LIV." sier alt som er nødvendig å si.

Det meste du sier avslører en kvinneforakt hvor kvinners faktiske liv og menneskelighet ikke regnes med i regnestykket.

 

Anonymkode: f137c...aea

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Forelskelse kommer og går, og gjerne når man minst forventer det. Komplekse følelser. Men for å være forelsket må man være åpen for den man ser. Mange tillater seg ikke å bli forelsket, fordi visse krav ikke er oppfylt. Dette er poenget mitt, at mange går glipp av den mulige store "the one" fordi man har forhåndsutfylte skjema som dem må treffe for at forelskelsen kommer. Kognitive skjema altså. 

Men innimellom kommer følelser uansett hvem han/hun er, og det er jo fint det også. Tror vi alle har opplevd å være forelsket i "feil" mann/kvinne. Da er det naturen som styrer. Og er enig med deg i at den store kneiken er gjensidig kjærlighet. Man kan være forelsket i hvem man vil, men ingenting skjer før forelskelsen er gjensidig. På veien dit kan mye gå galt. 

Problemet blir når krav og dårlige opplevelser blir til murer som gjør at folk barrikaderer seg inne. Hvor dem erklærer seg "ufrivillig singel" med tilhørende problemer og holdninger. Som jeg har poengtert i tråden så skulle jeg ønske folk la ned skjemaene sine, lot være å dømme på forhånd, og ga hverandre en sjans. Javel, så må man tåle et og annet slag i magen for den flotte kjærligheten, men det er en del av gamet. Det har det alltid vært. Vi kan ikke være livredde for å møte på nederlag. Vi overlever alle. Med mindre man murer seg inne. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

Jeg er enig i at mye går galt for mange, og det er ofte lett å se utenfra hvorfor noen aldri lykkes i kjærlighet. Redsel i utgangspunktet, desperasjon, vanskelige sider ved personlighet, dårlige erfaringer som gjør at man videre "beskytter seg" ved å være striks og kanskje ugrei, opphengt i egentlig ganske uvesentlige ting og "hard" /for lite åpen, for stort fokus på utseende (gjerne eget) og for lite på personlighet /andre egenskaper (også gjerne egne, ikke nødvendigvis den andres i like stor grad), med mer. 

Vi mennesker er ganske brutale i å velge bort. Begge kjønn. Vi velger også bort om det så "bare" gjelder vennskap og andre nære relasjoner, så det er ganske mange som sliter, når de ikke selv klarer å "knekke" sosiale koder og forventninger. Har ting ved seg som velges bort, og kanskje dårlig selvinnsikt i hvordan de feiler. 

At det er enda vanskeligere å finne og være den ene ene er egentlig ikke rart. Da er det enda mer som må klaffe. 

Jeg tror få som lengter etter kjærlighet er svært striks på at vedkommende må være akkurat slik eller sånn, når alt kommer til alt. Det er bare ønsker som fort forkastes når noe føles riktig. Veien til å finne og få noe som føles riktig er imidlertid bolagt med så mye som kan gå galt, og det er nok oftere utfordringer med hvem man er selv og hvordan man fremstår som står i veien for mange enn at de har krav som er umulige å tilfredsstille. 

Å få til et forhold handler mye om å gi og kunne ta imot noe som mange ikke klarer eller våger. "Kravene" til andre er nok vel så ofte mentale unnskyldninger for hva man selv ikke mestrer. Mentalt er det lettere å skylde på at andre ikke lever opp til enn å innse og innrømme at man selv ikke mestrer, og/eller blir valgt bort. Kanskje uten å forstå hvorfor selv.

God selvinnsikt er vanskelig. 

At to skal klaffe er komplisert. 

Egentlig er det mer utrolig at noen finner hverandre enn det er rart at mange ikke finner sin match. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det finnes ingen "gjennomsnittsmann". Kvinner er mennesker som dater mannlige menneskelige individer og manges erfaring med dette er ikke positiv.

Det faktum at ditt perspektiv på forhold og kvinners svangerskap, fødsler, barsler, omsorg for små barn, kvinners enorme arbeidsmengde og deres behov for stabilt liv, hjem og økonomi er "ikke vær så kresen a, gjennomsnittsmannen er villig til Å HA BARNA I SITT LIV." sier alt som er nødvendig å si.

Det meste du sier avslører en kvinneforakt hvor kvinners faktiske liv og menneskelighet ikke regnes med i regnestykket.

 

Anonymkode: f137c...aea

Dette er ekstremistfeminisme og insol på sitt verste basert på usunne generaliseringer. 

Ro ned nå. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Ingen tror på deg når du sier at du, ts, er kvinne

Anonymkode: 4c353...966

Nei, jeg skjønner at det er ufattelig vanskelig å fatte at det finnes kvinner som meg som mener det jeg skriver. Tenk at noen kan ha en annen mening enn deg. 🙄 

Anonymkode: cfbf9...c04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å gjøre sin liste med krav mindre kan nok være et lite tips til de som veldig gjerne ønsker et forhold, men ikke klarer å få det, samtidig som de har en ganske stor sjekkliste. Men dersom de finner ut at de ikke ønsker å gjøre dette, så synes jeg det er like ok å heller velge singellivet. Man tar som regel de valg man tror er best for seg selv. Jeg synes selv at en god del mennesker i dagens samfunn er litt for materialistiske, men jeg synes likevel ikke hver enkelts valg til forhold er min sak. Selv om vi godt kan jobbe for å forbedre holdninger i samfunnet til å bli mindre materialistiske. 

Og så er jeg ikke helt sikker på begrepet "ufrivillig singel". Man kan tenke at det kun er hvis du aldri møter noen som kan tenke seg å prøve et forhold med deg. Men man kan også tenke at det gjelder alle som helst vil ha forhold, men som ikke finner en passende partner. Hvor går egentlig grensen for hva som omfattes av dette uttrykket? 

Anonymkode: b0a3b...d16

Jeg tenker at jo mindre liste du har, både ubevisst og bevisst, øker diner sannsynligheter betraktelig. Det er ikke slik at den nest beste er et dårligere valg. Tvert imot, så kan du møte på gull akkurat her. 

Definisjonen er ganske vag, men jeg mener når man begynner med dårlige holdninger om motsatt kjønn som er veldig generaliserende, samtidig som man er frustrerte over å ikke lykkes, så har man falt godt innenfor begrepet. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er selvfølgelig fullt lov å ta et steg tilbake, eventuelt frastå fra motsatt kjønn for å dyrke singelheten. Da er det jo et valg man tar. Og er man attpåtil åpen for det som faller hen inn så er jo det glimrende. 

Men problemet kommer når du erklærer deg som "ufrivillig singel" og barrikaderer deg hjemme med en kravliste fordi du har møtt litt motgang tidligere i livet, eventuelt ikke klart å finne kjærligheten. Da får man fort en annen tilnærmelse rundt både dating og motsatt kjønn. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

Kvinner er menneskelige individer som stor vekt fritt til både å "barrikadere seg hjemme" etter utallige forsøk på forhold hvor der blir behandlet dårlig OG å snakke om dette faktum og lamentere sin skuffelse og eventuell ensomhet så mye de ønsker. Det er ikke for DEG å bestemme hva kvinner kan snakke om eller i hvilken grad de har rett til å snakke om sine liv 

Anonymkode: f137c...aea

[AnonymBruker]

Velmenende utenforstående: "Kanskje du skal prøve å senke kravene på utseende bittelitt? Godta 179 cm høye menn feks, eller godta litt mindre hånd eller armstørrelse? Eller menn som er litt tynnere eller har lyst hår?"

Insol: "HVORDAN VÅGER DU DIN KVINNEHATENDE SLEMMING 🤬 SKAL JEG BLI VOLDTATT OG DREPT LIKSOM??? BITRE INCEL BLA BLA BLA"

Og sånn går dagene på KG

Anonymkode: 24fc3...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg noterer meg at du har en vrangforestilling av en gjennomsnittlig normal norsk mann.

Disse meningene dine kan umulig være sunt for deg. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

Nei. Det som all forskning og statistisk viser og som kvinner skriver side opp og ned om på kg og ellers er ikke en "vrangforestilling" jeg har. Tvert imot så er det din fiktive "gjennomsnittsmann" som er en vrangforestilling. Forhold, kjærlighet, barn, menneskelig verdighet har ikke noe med din "gjennomsnittsmann" å gjøre, det har med menneskers, her kvinners, faktiske erfaringer og levde liv å gjøre. Dersom kvinner og deres liv ikke hadde vært noe rent teoretisk for deg så hadde du forstått dette.

Anonymkode: f137c...aea

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (3 minutter siden):

Jeg er enig i at mye går galt for mange, og det er ofte lett å se utenfra hvorfor noen aldri lykkes i kjærlighet. Redsel i utgangspunktet, desperasjon, vanskelige sider ved personlighet, dårlige erfaringer som gjør at man videre "beskytter seg" ved å være striks og kanskje ugrei, opphengt i egentlig ganske uvesentlige ting og "hard" /for lite åpen, for stort fokus på utseende (gjerne eget) og for lite på personlighet /andre egenskaper (også gjerne egne, ikke nødvendigvis den andres i like stor grad), med mer. 

Vi mennesker er ganske brutale i å velge bort. Begge kjønn. Vi velger også bort om det så "bare" gjelder vennskap og andre nære relasjoner, så det er ganske mange som sliter, når de ikke selv klarer å "knekke" sosiale koder og forventninger. Har ting ved seg som velges bort, og kanskje dårlig selvinnsikt i hvordan de feiler. 

At det er enda vanskeligere å finne og være den ene ene er egentlig ikke rart. Da er det enda mer som må klaffe. 

Jeg tror få som lengter etter kjærlighet er svært striks på at vedkommende må være akkurat slik eller sånn, når alt kommer til alt. Det er bare ønsker som fort forkastes når noe føles riktig. Veien til å finne og få noe som føles riktig er imidlertid bolagt med så mye som kan gå galt, og det er nok oftere utfordringer med hvem man er selv og hvordan man fremstår som står i veien for mange enn at de har krav som er umulige å tilfredsstille. 

Å få til et forhold handler mye om å gi og kunne ta imot noe som mange ikke klarer eller våger. "Kravene" til andre er nok vel så ofte mentale unnskyldninger for hva man selv ikke mestrer. Mentalt er det lettere å skylde på at andre ikke lever opp til enn å innse og innrømme at man selv ikke mestrer, og/eller blir valgt bort. Kanskje uten å forstå hvorfor selv.

God selvinnsikt er vanskelig. 

At to skal klaffe er komplisert. 

Egentlig er det mer utrolig at noen finner hverandre enn det er rart at mange ikke finner sin match. 

Ja ting må klaffe. Ikke bare en plass, men over hele linja. Ørsmå marginer på begge sider. Men som du sier, kjærlighet handler om kompromisser. Man må gi og ta. Dette tror jeg mange glemmer på sin jakt, hvor dem mest fokuserer på det dem kan få. 

God selvinnsikt er det verste. Spesielt når dating i starten er et spill med fasader. Hvilken fasade er du? For man er jo ikke helt seg selv. Man er ukomfortabel. OK, du prøver å være deg selv. Men det psykologiske spillet tvinger deg ut av boksen for å fremstå som bedre. Eller for å tilpasse deg motpart og situasjon. Det oppleves drøyt. For ikke bare skal begge klaffe sammen, men fasadene må også klaffe sammen. 

Ja, har nevnt det tidligere. Dating er på godt norsk et helvete. Derfor er det viktig å ikke la seg grave ned av et eller to feilskjær hvis man ønsker å nå målet. Feilskjær, svik, skuffelse, ghosting, initiativ og sårhet er en del av gamet. Vi må ikke glemme det. Og selv om man møter på 1, 2, 3 eller 5 feilskjær, så bør det normaliseres. Det er vanlig. Så ikke gi opp.

Anonymkode: 4f87b...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jezuz. Nå er du fryktelig stråmann her. Snakk om å ta ting fullstendig ut av kontekst basert på sine egne vrangforestillinger om menn på generelt grunnlag. 

Foreslår at du holder deg singel ettersom det er det du foretrekker. 

Anonymkode: 4f87b...2bd

Når jeg gjentar det du selv har sagt i utallige poster her så er er ikke en stråmann, det er en gjengivelse. Alle kan lese det. Å påstå at å gjenta det du sier er en stråmann, er en stråmann.

Anonymkode: f137c...aea