Reise fulltid i 40-årene.

[AnonymBruker]

Pia Sofia skrev (55 minutter siden):

Jeg er ikke riktig person til å mene noe om økonomien, men jeg synes dere skal gjøre det! Alt man har igjen når livet er på siste vers er opplevelser, pengene betyr ikke noe da. 

Selvsagt er dere ikke for gamle! Hvis DET er grunn til at dere ikke tør, så kommer dere til å angre om 15-20 år og fortsatt ikke føler dere gamle!

Dere kommer helt klart til å få jobber igjen, for meg ville du vært en mer spennende arbeidstager enn en som gjorde alt A4. 

Når dere har såpass mye penger og begge drømmer om det samme, så GJØR DET! 

Det er faktisk bare å dra hjem når enn dere har lyst! 

😀

Å, så fint med noen som var så positive på våre vegner!! Som du sier, det er faktisk bare å reise hjem igjen!
Men vi nevnte det til et vennepar, og de fikk bakoversveis. De hadde ikke hørt på makan til uansvarlig valg å gjøre, vi kom til å angre, og det kom bare til å føre til store økonomiske problemer. Etter den reaksjonen hadde jeg behov for å høre fra fremmede om dette faktisk er realistisk sett på papiret.

Anonymkode: 3f39a...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dere er absolutt ikke for gamle!

Men det er to ting jeg tenker som er litt usikre, og det ene er inntektene mens dere er på reise. Det andre er om dere overvurderer hvor lett det er å reetablere seg i Norge, og hvordan arbeidsmarkedet ser ut her både etter covid og når dere kommer tilbake. 

Pensjon og slikt må dere høre med Nav om, men igjen tror jeg det viktigste er at dere er helt sikre på at dere får jobber når dere er tilbake. Dere må sørge for å beholde medlemskapet i folketrygden og ha solide reiseforsikringer. Og regne på at dere må skatte av utleieinntektene.

Et (kjedeligere, men tryggere) alternativ er å fortsette å ha base i Norge, og reise på lange ferier eller ha permisjon, men beholde jobbene.

Anonymkode: bdfa0...859

Ja, det med å etablere seg på nytt, er min største bekymring.
Vi har et sikkerhetsnett i at vi begge kan undervise, da vi valgte å ta pedagogikk som en del av utdanningen vår. Ektemannen kan undervise opp til og med videregående, og jeg kan undervise i grunnskolen. Siste utvei er at ektemannen kan jobbe for faren sin, og jeg er ikke imot å ta det jeg får. Men! Vi er i en pandemi nå, og innen vi har reist og kommer tilbake, kan det være at den økonomiske situasjonen i landet vårt er helt annerledes. Det kan være at mangelen på lærere ikke lenger er like stor, og det kan være at reformer har gjort det umulig for oss å ta i bruk sikkerhetsnettene våre.

Vi kommer til å jobbe ut i fra at den opprinnelige drømmeplanen nå et år frem i tid, og så tror jeg vi må se an hvordan livet er blitt etter det. Vi kan alltids ta lengre ferier fra en base i Norge.

Anonymkode: 3f39a...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg ville nok ha brukt mer enn 1 år på planlegging og sparing. Pengene går utrolig fort når en er på reise, og som du selv påpeker så vil dere nok ikke leve som de yngre backpackerne. 

Om dere ikke vil selge boligen, så hadde jeg heller gått for utleie på mer fast basis enn Airbnb. 

Men dere er ikke for gamle til å gjøre det. 

Anonymkode: e4136...9f1

Vi tenker nok ikke avreise før tidligst desember 2022, kanskje ikke før våren 2023. Synes som deg, at et år med planlegging er langt fra tilstrekkelig med tid. Og så er det denne koronaen, da. Vil gi verden litt tid til å stabilisere seg først. Vaksinene har kanskje nådd Norge, men sånn er det ikke for alle. Antar at koronaen ikke forsvinner, så kan være greit å vente noen år med å reise.

Anonymkode: 3f39a...abb

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at dere ønsker det, det er spennende å reise og oppleve andre kulturer. Men  det er likevel en del ting jeg har lyst å komme med

Når du sier at dere ønsker å være fulltidsreisende, hvor lenge har dere tenkt å gjøre dette? 2 år? 5 år? For alltid? Har dere lån på huset? hvor enkelt tror dere det blir å få jobb når dere er tilbake?

Vet ikke hvor godt dere har satt dere inn i det, men dere kommer til å miste helserettigheter i Norge. Uten at jeg kan så mye om det, men tror det er vanskelig å få forsikring som gjelder for sånne reiser også. Det betyr at dersom uhellet skulle være ute må dere dekke alt selv, og det kan fort blir store summer. 

Du spørr om dere er for gamle? Hvorfor skulle dere være det? Mange som begyr seg på sånne turer når de blir pensjonister.

Hadde jeg vært dere så hadde jeg brukt noen år på å spare og planlegge dette mye bedre. Jeg ville spart i fond og satset på å leve av avkastning (det planlegger jeg og min mann å gjøre). Da har dere også noe å falle tilbake på når og hvis dere kommer tilbake.

Å satse på å få jobb der dere er hadde jeg nok ikke turt. Det er utrolig mye som må klaffe, dere kan være heldige og få noen strøjobber, men ikke sats på det.

Airbnb, inntekter derfra er jo ikke faste og sikre. Dere er avhengige av turister, og mulgiheten for at huset står mere tomt enn utleid er stor. Dermed er usikkerheten stor. Har dere tenkt på løpende utgifter dere har på huset? Strøm, vann, internett, veldikehold? Tror dere må legge av minst 5000kr i mnd til dette, ment sannsynlig enda mer. 

 

 

Anonymkode: 9f57a...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De vi har hatt kontakt med, samt de vi har sett på youtube, regner 100 dollar for to. Spesielt i Asia er det lett å leve for den summen. Men da de kom til dyrere plasser, endte de raskt opp rundt 150-200 dollar per dag. Dette inkluderer kost og losji, så jeg ser for meg at 1800 kroner dagen kan bli knapt enkelte steder. 

Tror vi skal utforske hvordan vi kan få mest ut av utleiemulighetene våre. Som du foreslår, to til fastboende og en airbnb, det kan være en god idé. Det gir broren min mindre arbeid, men også en mulighet til å følge opp eiendommen vår hyppigere enn ved kun fastboende.

Hvis vi går ut i fra 55000 om mnden: 
-  Hybel: 10 000,- på airbnb(gjennomsnitt)/9000 for faste leietakere.
- Hovedhuset: 11-12 000,- i utleie.
- Loftshybel: 8-9000 for faste leietakere.
- Jobb som oversetter: jeg har tidligere tjent 12 000 i mnden for dette, men da har jeg ikke jobbet meg ihjel, akkurat.

Så vi klarer ikke dekke alle utgifter med inntekter alene dersom vi opprettholder denne standarden, men vi kommer også til å ha en formue vi kan bruke av. Etterhvert bygger vi oss også opp poeng for gratis flybilletter og hotellopphold, så vi kan spare litt der.

Anonymkode: 3f39a...abb

For det første er dere ikke for gamle. Så den tanken kan du legge bort. 

En alternativ inntektskilde er å lage reisebrev på YouTube. Får dere endel følgere, kommer det penger! Selv begynte jeg å følge veldig mange som reiser rundt i mars 2020. Mange av disse er fremdeles på reisefot, og har reist i mange år. På videoene forteller noen av de også hvor mye penger de bruker, og hvilket budsjett de har. 

Anonymkode: 2f0cc...081

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Dersom tallene er realistiske, kan det funke. Det høres herlig ut!

Anonymkode: 38710...f7b

Ikke fullt så herlig om du/dere blir uføretrygdet.

Anonymkode: fa8e0...d01

[AnonymBruker]

Klart dere ikke er for gamle!

Hva med å ta en lengre prøvetur før dere tar det store spranget? På ene siden har dere greie økonomiske forhold, men det er ofte lurt å teste ut livsstilen før dere kutter de båndene som er vanskeligst å gjenopprette. Kanskje seks måneder som nomader i første omgang? Det mange brenner seg på er de mentale omveltningene en slik livsstilsendring medfører.

Det er lett å la seg lokke av solskinnshistoriene i SoMe. Regner med dere har fått med dere en del content om livsstilen, men hvor mye har dere gått i dybden på det som kan gå galt?

Når jeg leker "Debbie Downer" her er det fordi jeg har gjort et lignende livsvalg, og det jeg ikke helt hadde tatt med i regnskapet (men som heller ikke overrasket) var nissen på lasset. Hverdagen blir mer intenst på mange måter, det som er vanskelig blir verre i en utradisjonell livsstil. Men frihetsfølelsen er verd det.

Hovedpoenget mitt er at dere må se for dere scenario A og B og C osv., og være mentalt forberedte på at ting sjelden går etter planen. Er dere det, så er det bare til å sette igang.

 

Anonymkode: d359d...f8c

[Pia Sofia]

Klart folk får bakoversveis! Folk generelt liker ikke at andre bryter ut av normen, fordi det gjør de selv usikre på om du går glipp av noe. Det var en forsker el noe som snakket om det på en pod jeg hørte her om dagen. Samme grunnen til at kvinner uten barn omtrent får kjeft. Tenk hva de kan ha av frihet som de med barn ikke har! De kan f eks dra ut i verden på ubestemt tid! Himmel og hav, så provoserende for de som sitter stuck med tre barn og kun ser etter begrensningene! Det er best om alle gjør det samme, så slipper man å lure på om man går glipp av noe😜

Nei, ikke hør på andre! Sørg bare for at det går økonomisk, og ikke vær redd for om dere ikke får jobb senere. Klart dere får det!! 

Jeg har overhode ikke samme drømmen, men jeg har gjennomført andre drømmer, som har gjort meg lykkelig, men som gjør at jeg eier mindre enn andre på min alder (40+). For meg betyr andre ting mer enn stort hus, og da kan jeg ikke tenke på at det kanskje ikke har vært så økonomisk smart. Det er andre ting det har vært smart for. Men det synes jo ikke utad. 

Gjør det som gjør dere glade (når dere er SÅ gode på planlegging/økonomi, mener ikke at alle skal kaste seg ut i alt) og ta en skål for de engstelige naboene deres på flyet! 😎

 

[Trolltunge]

Folk fikk bakoversveis bare av at jeg ville forlate Norge og jobb et år, så dere kan nok forvente litt av det ja. 

Det med forsikring som en nevnte er det veldig viktig at dere sjekker opp i. Det er svindyrt ved reiser over 6 mnd. Det kan hende at dere er tjent med å reise tilbake til Norge med jevne mellomrom. Dere må også sjekke opp i medlemsskapet i folketrygden, og søke frivillig medlemsskap. Det at dere må skatte av leieinntektene gjør at dere kanskje får det. Tror jeg. 

[Knirke]

Hva med å starte med ett år, og ta det derifra?

Jeg har møtt to par, begge eldre enn dere, som reiser på heltid. Altså virkelig heltid. Begge parene bodde i seilbåt, og leide ut bolig som inntekt (henholdsvis i Australia og Canada). Han ene mannen tok også oppdrag som sveiser i fritidsbåthavner underveis. 

Når man seiler har man bolig og transportmiddel i ett, og det er lett å holde kostnadene nede. Jeg ser for meg at det fort baller på seg med utgifter hvis man skal reise mye med fly, og det er lett å falle for fristelsen å ta inn på hotell istedenfor skitne og bråkete hostels underveis. Å bo privat er vel og bra, men å bo hjemme hos noen hver natt høres unektelig slitsomt ut. man trenger privatliv også.

 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Folk fikk bakoversveis bare av at jeg ville forlate Norge og jobb et år, så dere kan nok forvente litt av det ja. 

Det med forsikring som en nevnte er det veldig viktig at dere sjekker opp i. Det er svindyrt ved reiser over 6 mnd. Det kan hende at dere er tjent med å reise tilbake til Norge med jevne mellomrom. Dere må også sjekke opp i medlemsskapet i folketrygden, og søke frivillig medlemsskap. Det at dere må skatte av leieinntektene gjør at dere kanskje får det. Tror jeg. 

Jeg har allerede bodd i utlandet selv, og har en meget god utvidet reiseforsikring. Har tenkt å snakke med de ang. den type reise vi ønsker, og om de kan gi meg en enda bedre avtale. Gjorde det sist også, og fikk kjempegod hjelp. Det koster, ja, men jeg har ikke tenkt risikere å ende opp med en regning på en halv million en plass i utlandet.

Men vi skal undersøke for ektemannen, da han har mulighet til å få en spesiell type reiseforsikring relatert til yrket hans. Har også blitt tipset om kort som Helfo, og et par vi snakket med over Facebook, tegner mini-forsikring i samtlige land de reiser til. Skjønner ikke helt hvordan det fungerer, men som flere av dere påpeker, forsikring er noe vi må sette oss godt inn i!!

Jeg har en venninne som har jobbet i NAV, og hun sa at jeg skulle be om et møte med en rådgiver. Det kunne kanskje vært lurt. Men sånn jeg har skjønt det, så kan vi beholde folketrydgden ved å reise innom Norge, slik at man ikke oppholder seg i utlandet i over 12 mnder i strekk.
 

Anonymkode: 3f39a...abb

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg og ektemannen min har fått litt maur i beina av hele denne koronaen, og er nokså lei av hverdagen.
Vi har i alle år reist en del sammen, og jeg har reist veldig mye gjennom jobben min, men lengste reisen sammen var bare tre måneder lang.

De senere årene har vi leid ut hybelen i huset vårt gjennom Airbnb, og blitt kjent med og holdt kontakten med mennesker over hele verden, og nå vurderer vi å besøke flere av disse.
Når vi teller sammen alt vi ønsker å se og oppleve, så ser vi at dette kommer til å måtte bli en lang tur, og av koronaens brakkesyke har en vill idé dukket opp: skal vi bli fulltidsreisende så snart verden åpner igjen? (med fulltid mener vi at vi kommer innom Norge i perioder, men for det meste er vi ute på tur).

Jeg må bare lufte planene våre til folk som ikke kjenner oss, for å høre om dette er for risikofylt i følge "mannen i gata".

Vi vurderer følgende:
Si opp jobber.
Sette opp hus og hybel til utleie gjennom Airbnb. Vi styrer alt selv, nøklene ligger i kodebokser, broren min kommer til å ta seg av vedlikehold og lignende, og vi deler inntektene 60/40. Vi bor 10 min med tog fra Oslo.
Frem til koronaen er under kontroll, kommer vi til å jobbe så mye vi klarer, begge ser etter en jobb nr. 2 nå. Vi kommer også til å selge det meste vi har av verdi, og vi ønsker å legge oss opp en stor sum til vi begynner å reise.
Vi vil også bruke kredittkort og andre kort for å skaffe oss poeng hos flyselskaper og hotellkjeder, slik at vi kan spare en del penger der.
Vi setter også av en sikkerhetssum til vi velger å komme tilbake til Norge for å etablere oss igjen, samt at vi har en hytte vi kan bo i, som vi foreløpig ikke klarer å selge.
Broren min har også sagt at de veldig gjerne vil overta hunden vår. Det er vel noe av det vanskeligste med å ta dette valget - å forlate den nydelige vofsen vår.

Vi setter en dato frem i tid(revurderes om en tid med tanke på korona), og fra den dag av kommer vi til å leve mesteparten av tiden på reise i x antall år.

Men det er noen tanker som dukker opp nå og da.
Er dette for risikabelt? Kan man leve av Airbnb-inntekter og en liten formue alene? I så fall, hvor lenge?
Vi ser også for oss at dette ikke skjer med det første, og antar at mannen har bikket 40 innen den tid, og jeg like før. Er man for gamle? Hva kan dette bety for livet som pensjonist?
Hva med livet etter reisen? Vil vi klare å komme tilbake til det norske samfunnet uten å bli ruinerte? Er dette feil tid til å si opp jobben? Vil vi klare å få jobber igjen

Vi drømmer begge om livsstilen, men vi kjenner den ikke. Noen med erfaring her inne? Hva tenker dere? Er dette for ekstremt? 
 

Anonymkode: 3f39a...abb

Høres ut som et eventyr. Kjenner et par stykker som gjorde det i tyve og begynnelsen av 30 årene, og det er eventyr de aldri angrer på eller glemmer. Man er heller ikke gammel som 4å åring, men dere bør ha grei fysisk form og helse for det blir vel en aktiv reise. Skulle ønske jeg turte noe slikt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klart dere ikke er for gamle!

Hva med å ta en lengre prøvetur før dere tar det store spranget? På ene siden har dere greie økonomiske forhold, men det er ofte lurt å teste ut livsstilen før dere kutter de båndene som er vanskeligst å gjenopprette. Kanskje seks måneder som nomader i første omgang? Det mange brenner seg på er de mentale omveltningene en slik livsstilsendring medfører.

Det er lett å la seg lokke av solskinnshistoriene i SoMe. Regner med dere har fått med dere en del content om livsstilen, men hvor mye har dere gått i dybden på det som kan gå galt?

Når jeg leker "Debbie Downer" her er det fordi jeg har gjort et lignende livsvalg, og det jeg ikke helt hadde tatt med i regnskapet (men som heller ikke overrasket) var nissen på lasset. Hverdagen blir mer intenst på mange måter, det som er vanskelig blir verre i en utradisjonell livsstil. Men frihetsfølelsen er verd det.

Hovedpoenget mitt er at dere må se for dere scenario A og B og C osv., og være mentalt forberedte på at ting sjelden går etter planen. Er dere det, så er det bare til å sette igang.

 

Anonymkode: d359d...f8c

Godt å få litt realisme i trynet, for det er fort gjort å drømme seg vekk i solnedganger over tempel på youtube.
Jeg har lært at vi uansett må innom Norge for å ikke miste folketrygden, så vi kan kanskje begynne med 6 måneder, planlegge for de neste seks månedene etter det, men ikke bestille noe før vi nærmer oss hjemreise til Norge. Dersom det ikke gir mersmak, så kan vi bare bli hjemme. Kan det være en god plan, kanskje?

Samtidig synes jeg det er dumt å ha et for trygt sikkerhetsnett hjemme, det gjør det så lett å tenke at man bare kan slutte - skjønner du? For det kommer jo til å bli drittdager, og de må man bare jobbe seg gjennom. Er det lettere å gi opp livsstilen når godstolen står klar hjemme?
Jeg har levd på veien før, men ikke sammen med ektemannen. Han har reist mye mindre enn meg, men er nok den av oss som presser mest på å få realisert dette. I dag brukte han hele middagen på å sjekke beste måten og tidspunktet for å selge bilen, og etter middag snakket han i 40 minutter om et fjell i Malaysia. Så han har nok allerede reist, haha.

Anonymkode: 3f39a...abb

[AnonymBruker]

Knirke skrev (51 minutter siden):

Hva med å starte med ett år, og ta det derifra?

Jeg har møtt to par, begge eldre enn dere, som reiser på heltid. Altså virkelig heltid. Begge parene bodde i seilbåt, og leide ut bolig som inntekt (henholdsvis i Australia og Canada). Han ene mannen tok også oppdrag som sveiser i fritidsbåthavner underveis. 

Når man seiler har man bolig og transportmiddel i ett, og det er lett å holde kostnadene nede. Jeg ser for meg at det fort baller på seg med utgifter hvis man skal reise mye med fly, og det er lett å falle for fristelsen å ta inn på hotell istedenfor skitne og bråkete hostels underveis. Å bo privat er vel og bra, men å bo hjemme hos noen hver natt høres unektelig slitsomt ut. man trenger privatliv også.

 

Jeg ser allerede nå at vi skal ta det rolig. Som du sier; begynne med et år, og ta det derifra. Jeg skrev til noen over her at jeg har lært litt om regler for folketrygden, og tenker at vi kan begynne med å planlegge og utføre 6 mnder, ta den nødvendige hjemreisen for å ikke miste folketrygden, og kjenne etter om vi skal fortsette når vi nærmer oss hjemreisen.

Båt hadde nok vært kjempegunstig med tanke på losji og reiseutgifter. Problemet der er at vi ikke er båtfolk. Ingen av oss har noen gang eid båt, ingen kan kjøre båt, ingen har noen gang satt fot ombord i en seilbåt, og helt ærlig; jeg er litt redd for å være på åpent hav i en liten seilbåt, haha! Men man kan kanskje finne noen å gjøre det sammen med, og da ha mulighet til å kjøpe en større båt...så det er en idé jeg skal skrive ned! Takk!

Anonymkode: 3f39a...abb

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (13 minutter siden):

Høres ut som et eventyr. Kjenner et par stykker som gjorde det i tyve og begynnelsen av 30 årene, og det er eventyr de aldri angrer på eller glemmer. Man er heller ikke gammel som 4å åring, men dere bør ha grei fysisk form og helse for det blir vel en aktiv reise. Skulle ønske jeg turte noe slikt. 

Klart du tør!! Jeg ser jo bare i dag at mulighetene for hvordan vi går dette er uendelige. Man trenger ikke selge at man eier, og bli nomade for godt. Det trenger ikke være skummelt.
Jeg skal bokmerke denne tråden, og dersom vi får til dette, så skal jeg sende deg en beskjed! Da kan du komme og bli med et stykke!

Anonymkode: 3f39a...abb

[AnonymBruker]

Jeg stemmer i med flertallet her om at dere bør reise og at dere ikke er for gamle. Så kan dere jo se litt an hvordan/hvor lenge etc. Men generelt heier jeg på drømmer som er litt utenfor A4. Og syns en annen her forklarte dette med folks reaksjoner på en god måte. Ikke bry dere om det. Folk vil forskjellige ting. You do you!

Kan jo fortelle at jeg og mannen også planlegger en lengre reise om noen år. Planleggingen startet for over et år siden, og innen vi reiser har vi hatt 4 år med forberedelser og sparing. (I disse fire årene lever vi som normalt, vi har vanlig forbruk og sparer samtidig) Det vi planlegger er litt annerledes enn ditt første utgangspunkt, men det er kanskje relevant å lese noen punkter, enten for deg eller andre:

- Reise i ett år, rett under 365 dager så vi beholder folketrygden. Planlegger permisjon fra jobbene våre, som vi har god grunn til å tro at vi får innvilget. 

- Boligen har vi tenkt til å leie ut for hele året. (Ikke airbnb, vanlig utleie) Etter at lån og fellesutgifter er betalt, regner vi med å «tjene» 5000kr/mnd på dette. Men disse pengene kommer nok forhåpentligvis til å bare være en buffer for oss.

- Spareplanen vår innebærer å spare opp 800 000 frem til vi reiser. 

- Budsjettet vårt ligger på omtrent 1400kr/dagen. Dette inkluderer overnatting, mat, mindre utflukter og mindre transport. I tillegg til dette har vi også budsjettert for noen større utflukter, diverse lengre transport (mest flyreiser) samt utgifter før avreise (vaksiner, forsikring, noe utstyr).

- Vi planlegger i utgangspunktet å jobbe i løpet av dette året. Men vi planlegger å samle opp ferieuker og avspasering slik at to av månedene blir ferie/avspas. med lønn. 

- Vi holder på å spare opp bonuspoeng, og planen er at de lange flyreisene (4 stk) kan dekkes med poeng. (I business class, så det koster litt poeng da 😅)

- Budsjettet vårt vil nok være romslig for mange av stedene vi skal, mens det er trangt for enkelte av landene. Men dette tenker vi jevner seg ut totalt. Vi kommer ikke til å leve som 19 år gamle backpackere, men vi kommer heller ikke til å ha like høy standard som vi pleier på ferie.

Dette ble litt langt, og ikke meningen å «kuppe» tråden. Men kanskje kan noe være til nytte. Veldig gøy å lese om andre voksne som har noen liknende tanker som oss. 

Anonymkode: db4bc...3d3

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klart du tør!! Jeg ser jo bare i dag at mulighetene for hvordan vi går dette er uendelige. Man trenger ikke selge at man eier, og bli nomade for godt. Det trenger ikke være skummelt.
Jeg skal bokmerke denne tråden, og dersom vi får til dette, så skal jeg sende deg en beskjed! Da kan du komme og bli med et stykke!

Anonymkode: 3f39a...abb

Barna må bli litt større først så trenger et par år til.  Det var noen som ville ha meg med på en slik tur for mange år siden så takket jeg nei. For et nek. Har angret siden. 

[AnonymBruker]

Vi har et par ganger i livet fulgt drømmer vi har hatt, unger fulgte med på lasset. Ene gangen solgte vi huset og flyttet et år til Lofoten, bare for å oppleve friluftsliv, lofotfiske, nye vennskap og utfordre oss i forhold til jobb. En annen gang leide vi ut huset, flyttet i fritidsboligen vår, tok med ungene og loffet rundt i Asia og Australia. Fra august til juni for å unngå mer enn seks måneder borte pr år. Leieinntekter, salg av bil, ferie og avspasering, permisjon uten lønn (hadde en inntekt ca halve tiden), oppsparte midler, og tjente noen kroner på å skrive reiseartikler. 
 

Du angrer på det du ikke gjør, mest av alt. Det verste som kan skje er at du reiser hjem igjen før planen. 

Anonymkode: e9191...498

[Knirke]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Båt hadde nok vært kjempegunstig med tanke på losji og reiseutgifter. Problemet der er at vi ikke er båtfolk. Ingen av oss har noen gang eid båt, ingen kan kjøre båt, ingen har noen gang satt fot ombord i en seilbåt, og helt ærlig; jeg er litt redd for å være på åpent hav i en liten seilbåt, haha! Men man kan kanskje finne noen å gjøre det sammen med, og da ha mulighet til å kjøpe en større båt...så det er en idé jeg skal skrive ned! Takk!

Anonymkode: 3f39a...abb

Man lærer fort!😄

Cecilie Skog og Aleksander Gamme prøvde seg jo på et sånt prosjekt, uten båterfaring. Det gikk ikke helt etter planen (pga graviditet bla), men de beviser jo likevel at det er mulig: https://tv.nrk.no/serie/familiefryd

Lite tips hvis dere har lyst til å prøve langturseiling for en billig penge: Hvert år går det en stor regatta for fritidsbåter over Atlanteren, fra Kanariøyene til St. Lucia. Folk uten båt betaler gjerne for å være med i konkurransen, men når båtene skal hjem til Europa er det alltid mangel på folk. Mange båter tar imot mannskapsmedlemmer (der din eneste oppgave er å ha rorvakt og lage mat) mot prisen for mat og diesel. https://www.worldcruising.com/arc/event.aspx

[AnonymBruker]

Knirke skrev (7 minutter siden):

Folk uten båt betaler gjerne for å være med i konkurransen,

Hvordan kommer en i kontakt med de som har båt? 

Anonymkode: 5d326...24b