Jeg kan spå 5 stk, om du vil :)

[vih555555]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2021 den 3.06):

Kvinne 29. Kommer min x som det er slutt med for 4 år siden til å ønske å komme tilbake?

Anonymkode: a5bfb...c77

Vil DU at han skal komme tilbake? Sånn egentlig, tror du det vil fungere?

Jeg ser noen med mye selvmedlidenhet, som egentlig bærer på litt kompliserte problemer. Jeg får litt følelsen av at det er lurt å stille spørsmålet: Er denne fyren mest bry eller mest bra for deg? Per nå, kommer han ikke tilbake. Jeg tror han er glad i deg fortsatt, men du er ikke fremst i prioriteringene hans akkurat nå. Du har vært frustrert og det har vært krangling. Om han kommer tilbake er faren stor for å falle tilbake til gamle mønster. Jeg tror jeg ville sett fremover om jeg var deg  

Det er godt mulig du kommer til å høre fra ham. Men innen den tid: Bestem deg for hva DU tror er best. JEG er nemlig ikke overbevist om at dette er den rette for deg.

[AnonymBruker]

vih555555 skrev (43 minutter siden):

Takk for tilbakemelding. 

Jeg vet det ikke er enkelt, og det er derfor jeg også ber deg - som et råd - om å godta i større grad enn du har gjort, at ting er litt som de er. De blir bedre, men dette kan bare skje gradvis, og ved å finne litt andre måter å gjøre ting på, og å se ting på. Små skritt, i en annen retning enn før. Den alenetiden du har, er giftig for det på spesielt én måte, og det er at den får deg til å føle deg mer fengslet enn du er. Sannheten er at det kan bli bedre, og det vil bli bedre, men akkurat nå er situasjonen veldig innskrenket - ikke bare for deg, men for mange andre også. Jeg får opp at tiden er forandret, det er ikke bare DEG, men med alderen endrer jo ting seg... Uavhengig av helse og slikt. Som du selv sier: Folk er mer opptatt, og slik er det bare. Du er singel og alene akkurat NÅ, men slik trenger det ikke å være for all fremtid. Løsningen blir nå å finne fornøyelse på en ny måte, og med tiden finner du frem til nye mennesker. Men dette er noe som tar tid. Jeg gir meg ikke helt på at du klarer mer enn det du tror. Som sagt, sykdom og alenetid har fått deg til å undervurdere deg selv. Tidligere nevnte jeg noen råd du har fått. De skal du følge, du skal ikke pushe deg FOR mye, men fall for all del ikke fall ned i den grøfta at du tenker på deg selv som at du "ikke klarer", "har for mye begrensninger", osv. Og du? Ta ÉN dag av gangen!

Over til din søster... Jeg ser at søsteren din har egne problemer som hun ikke helt klarer å la være at smitter over på deg, dersom du kommer for nær. Hun veksler både i stemningsleie og i kontakt, litt kald, varm. Dette går på henne, ikke deg... Det er hva jeg ser. Jeg tror tålmodighet er det eneste du kan ha her, å være litt bøyelig og tenke at det er ting hun strir med, uten å ta det personlig. Men samtidig, ikke finn deg i alt. Grenser...  

Tusen takk igjen for god hjelp!

Du skriver mye som jeg har tenkt selv også, at «sånn er det bare akkurat nå», og det må jeg bare godta. Jeg er nok egentlig ganske sterk, jeg har bare måttet være sterk altfor lenge, og føler ikke jeg har så mye guts igjen. Ser ikke lenger poenget i å måtte kjempe mer, og måtte godta situasjonen, år etter år etter år, når det ikke virker som noe positivt er på vei, ingen bedring i verken helse, kjærlighet eller det sosiale livet. Men jeg er glad du ser håp, gradvis og på lang sikt, jeg får holde fast i det😊
 

Det du skriver om søsteren min stemmer helt, hun har sine egne problemer, og jeg prøver så godt jeg kan for å være der for henne, lytte og hjelpe, men hun skyver meg unna. Alt jeg gjør og alt jeg sier er galt. Hun har skjøvet meg unna i årevis, og har heller ikke ønsket å tilbringe tid sammen når hun har bedre perioder. Jeg har en søster, men samtidig føler jeg at jeg ikke har henne. Hun er der aldri for meg. Og hun er som du sier, varm- kald om hverandre. Jeg har nok tålt mer fra den kanten enn noen annen ville gjort, fordi jeg ønsket er godt forhold. Dette er også en situasjon jeg vet jeg bare må godta, men det er ikke lett. Det hjelper ikke min situasjon at det lille familielivet jeg har omtrent er ikke- eksisterende. 
 

Du har egentlig bekreftet situasjonen min sånn jeg selv ser den, både min egen situasjon, og mitt forhold til min søster. Jeg føler du ser veldig godt, har sterke evner! Kan jeg spørre om litt til? Bare hvis du har tid😊

Min mor har det heller ikke bra. Jeg hjelper henne så godt jeg kan, men må av og til si nei fordi jeg selv er langt over bristepunktet. Men jeg føler hun viser null forståelse, og gir meg stadig dårlig samvittighet. Dette tærer veldig på meg, det skaper enda mer vonde og vanskelige følelser i meg, som igjen setter seg i kroppen på ulike måter. Forstår hun egentlig innerst inne? Ser hun at jeg gjør så godt jeg kan? Eller er hun bare misfornøyd med meg? 
 

Ser du foresten om eksen min har det bra? Kommer han til å ta kontakt igjen på et tidspunkt, evt som venn? 
 

På forhold takk😊

Anonymkode: bfd09...cfd

[AnonymBruker]

Kvinne, 31 år, lurer på arbeidssituasjon og helse.

Anonymkode: c6f69...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2021 den 21.12):

Ja takk for svar! En vond tid dette mef usikkerhet i livet og det som teller mest.. Du har nok rett i at det på en måte blir fredeligere å flytte. Men redsel for ikke få med barna? Og en annen person boende nære.. Ser du noe på dette? 

Anonymkode: 353d0...199

Takk for svar og det er veldig riktig at jeg har klump i magen, er redd og at denne mannen er uforutsigbar og bitter. Veldig treffende beskrivelse og det fratar meg trygghet, kontroll og energi, over tid. Positive mennesker er det som holder meg oppe nå, og det rådet skal jeg følge!

Ser du noe i forhold til min forrige kjæreste, hører jeg fra han igjen? 

Anonymkode: 353d0...199

[AnonymBruker]

Har du tid til meg og

Kvinne 51, har falt så hardt for en mann og jeg tror han føler noe for meg og, men jeg er litt usikker på om jeg burde si noe da det er en del utfordringer her for om det skal kunne bli noe. Vi er begge single.

Anonymkode: 9e420...212

[AnonymBruker]

vih555555 skrev (På 3.1.2021 den 20.36):

 

❤️

Kaoset kan fort være mest i tankene dine, fordi du har sår og ting du må helbrede og sortere. Ta en pause, ta et steg ut av kaoset. Fordi det kan du, til en viss grad. Du kan fort stille opp for andre, før du har trukket pusten ordentlig selv. Sett opp litt mer "mur" rundt deg, rent metaforisk, og bestem deg for å spare litt tankekraft og snu litt på tankegangen. Kaoset vil gå over. Pust  Økonomien vil kanskje være stri ei tid fremover, men alt vil løsne til slutt. Du vil komme deg opp på hesten igjen, og bli mer vant til situasjonen. Og først da kan du klatre deg videre økonomisk. Det er hva jeg ser per nå.

 

Tusen takk for svar❤️ Du treffer utrolig godt. Skal følge rådene dine. Et siste spørsmål, får du opp noe om datteren min? Jeg er så usikker på hva som virkelig skjedde for ca. 9-10 år siden og om jeg tok riktig avgjørelse.

Anonymkode: 1506c...935

[AnonymBruker]

Hei, håper du svarer meg.. Kvinne 44. Er føleldesmessig involvert i to menn..  Hvem bør jeg satse på?  De er så ulike! 

Anonymkode: 78c4c...95c

[AnonymBruker]

vih555555 skrev (3 timer siden):

AnonymBruker skrev (På 4.1.2021 den 2.50):

Ja takk, veldig gjerne 🙏🏻 
Dame 38, væren. 
Spent på hva får du opp på meg? 
 

Hva tenker han (L) om meg? 
Kommer jeg og min mann til å vare? Vet han om hemmeligheten min? 

Anonymkode: 96feb...60f

Ekspander  

Jeg ser at samvittigheten din er ganske svart og gjør deg urolig. Jeg skal ikke være moralsk kompass og fortelle deg hva du skal gjøre. Jeg kan bare si: Velger du å være hos mannen din, så bær med deg hemmeligheten din så godt det går. Stå for dine egne valg. Legg fra deg bekymringene og ta én dag av gangen. Du vet selv hva som er riktig å gjøre  Følg hjertet ditt. Jeg ser at det har vært en annen mann involvert, jeg tror du har litt hjerte for begge disse to. Jeg tror mannen din er det sikreste valget. Men som jeg sa: DU må følge hva DU tenker er det rette for DEG. Velger du å gå, vær skånsom.

Tusen ❤️ Takk for svar🙏🏻 Betyr mye. Alt er ikke sort hvitt. Og jeg hadde mine grunner for dårlig valg jeg tok. Men jeg elsker min mann og ønsker å være med han. 
Har han misstanke om noe? Får du opp noe om en M fra litt tidligere? Om han hadde følelser for meg? 

Anonymkode: 96feb...60f

[vih555555]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du har egentlig bekreftet situasjonen min sånn jeg selv ser den, både min egen situasjon, og mitt forhold til min søster. Jeg føler du ser veldig godt, har sterke evner! Kan jeg spørre om litt til? Bare hvis du har tid😊

Min mor har det heller ikke bra. Jeg hjelper henne så godt jeg kan, men må av og til si nei fordi jeg selv er langt over bristepunktet. Men jeg føler hun viser null forståelse, og gir meg stadig dårlig samvittighet. Dette tærer veldig på meg, det skaper enda mer vonde og vanskelige følelser i meg, som igjen setter seg i kroppen på ulike måter. Forstår hun egentlig innerst inne? Ser hun at jeg gjør så godt jeg kan? Eller er hun bare misfornøyd med meg? 
 

Ser du foresten om eksen min har det bra? Kommer han til å ta kontakt igjen på et tidspunkt, evt som venn? 
 

På forhold takk😊

Anonymkode: bfd09...cfd

Du har det som skal til for å komme deg videre, men vil si at det avhenger veldig mye av hvor mye du klarer å akspetere situasjonen, ta deg i skinnet (stygt å si, fordi jeg vet du har hatt mye å stri med, men sånn er livet, hvis man vil videre...), og kjempe på. Det trenger ikke å være en så stor kamp som det føles, dersom du tar én dag av gangen og endrer vei.

Angående moren din også, så handler det også her om å beskytte seg selv litt og sette grenser. Aksept; hun har sitt, du har ditt. Noe kan dere dele på, men noen byrder må man bære mer alene. Finn ut hva du kan gi, hva som er greit for deg og som ikke suger krefter. Snakk med henne, gjør forventningsavklaringer. Sett i alle fall grenser for deg selv. Jeg tror det er både og, hvorvidt moren din forstår eller ikke. Jeg tror ikke problemene hennes er på grunn av deg og misnøye mot deg, men heller at det blir for mye for henne. Litt i samme baner som med søsteren din. 

I det hele ser jeg tydelig at det er en mer positiv måte å se livet på, og utfordringer på, som er det største du kan gjøre for å hjelpe deg selv. Det eneste du kan gjøre noe med, er deg selv. Ikke hvordan andre har det eller oppfører seg. Du kan gi så mye, som DU kan, men ikke mer. Husk det! Det går også veldig mye krefter i å spekulere i disse tingene, å koble av og ta DAG FOR DAG, vil hjelpe deg aller mest  

Det føles som en eks som er litt tilbake i tid. Jeg kan ikke gå inn på ham, men jeg tror fortid er fortid her. Og for din del er det nok det beste, å se fremover og se nye muligheter. Lykke til videre, kjære deg.

Endret 5. januar 2021 av vih555555

[vih555555]

Jeg kommer tilbake senere en gang og svarer dere andre  

[AnonymBruker]

vih555555 skrev (8 timer siden):

Ja, han tar kontakt igjen. Jeg tror heller ikke det er så altfor lenge til. Jeg ser at han er delvis mystisk som type, og ganske "leken", eller hva jeg skal kalle det. Det er viktig å sette grenser for din egen del, at du ikke plutselig blir revet med og sitter igjen med undring. "Hva er det han vil?". Du har makten til å endre relasjonen deres, gjennom at du er klar på hva du selv ønsker deg. Finn ut inni deg hva det er DU vil, både med ham og hva du vil ha fra kjærligheten. Da vil du vite hvilke trekk du skal ta, både ovenfor ham og de andre som er interessert. Det er vanskelig å gi deg et klart svar på om han er interessert eller ikke, han føles litt flyktig og fjern, på et vis. Per nå er han nok interessert i å ha kontakt med deg, men muligens på en lett og uforpliktende måte. 

 

 

Tusen takk for svar 💜 

Han er vanskelig å forstå seg på... men om jeg ville hatt et forhold med han, det vet jeg ikke. Men jeg savner litt spenning og ha noen å "henge med på den måten". Og jeg er tiltrukket. Ikke nødvendigvis betatt, men tiltrukket da... men jeg vet aldri hvor jeg har han. Han kan brått virke sur på meg, som om jeg har gjort noe feil. Svarer kort med enstavelses ord uten tegn eller noe for så å være helt med igjen en lang stund etter.  Jeg slettet han derfor nå over alt brått uten å gi han noe forklaring eller noen ting. Jeg har ikke vist tegn til at jeg er frustrert, jeg bare slettet han. kommer han alikevel til å kontakte meg igjen altså? Jeg føler liksom ikke at han bryr seg? Bør jeg ta kontakten igjen? Føler liksom jeg taper litt.... om jeg kan si det sånn, spesielt om ikke jeg får noe respons.. noe jeg frykter. 

Anonymkode: 4e23e...e4b

[AnonymBruker]

Dame født løven 30. Kommer han jeg tenker på (P) å ville gå i et forhold med meg?

Anonymkode: a5bfb...c77

[AnonymBruker]

vih555555 skrev (6 timer siden):

Du har det som skal til for å komme deg videre, men vil si at det avhenger veldig mye av hvor mye du klarer å akspetere situasjonen, ta deg i skinnet (stygt å si, fordi jeg vet du har hatt mye å stri med, men sånn er livet, hvis man vil videre...), og kjempe på. Det trenger ikke å være en så stor kamp som det føles, dersom du tar én dag av gangen og endrer vei.

Angående moren din også, så handler det også her om å beskytte seg selv litt og sette grenser. Aksept; hun har sitt, du har ditt. Noe kan dere dele på, men noen byrder må man bære mer alene. Finn ut hva du kan gi, hva som er greit for deg og som ikke suger krefter. Snakk med henne, gjør forventningsavklaringer. Sett i alle fall grenser for deg selv. Jeg tror det er både og, hvorvidt moren din forstår eller ikke. Jeg tror ikke problemene hennes er på grunn av deg og misnøye mot deg, men heller at det blir for mye for henne. Litt i samme baner som med søsteren din. 

I det hele ser jeg tydelig at det er en mer positiv måte å se livet på, og utfordringer på, som er det største du kan gjøre for å hjelpe deg selv. Det eneste du kan gjøre noe med, er deg selv. Ikke hvordan andre har det eller oppfører seg. Du kan gi så mye, som DU kan, men ikke mer. Husk det! Det går også veldig mye krefter i å spekulere i disse tingene, å koble av og ta DAG FOR DAG, vil hjelpe deg aller mest  

Det føles som en eks som er litt tilbake i tid. Jeg kan ikke gå inn på ham, men jeg tror fortid er fortid her. Og for din del er det nok det beste, å se fremover og se nye muligheter. Lykke til videre, kjære deg.

Tusen takk igjen! Alt du skriver er helt riktig, og alt du har skrevet er en påminnelse til meg om hvordan alt henger sammen, og om hva som må til. Jeg kunne nesten skrevet dette ordrett selv, så det var litt skummelt.. For alt dette vet jeg jo så godt, på bedre dager og i bedre perioder. Man går seg bare litt vill iblant, grubler for mye og graver seg ned. Takk for påminnelsene! Jeg skal ta til meg alle rådene dine! 😊

Håper du stikker innom denne tråden iblant, i tilfelle vi har flere spørsmål😅 For dette var du virkelig god til! Jeg kunne spurt og spurt deg om så masse jeg lurer på av stort og smått😄 
Tusen takk igjen!

Anonymkode: bfd09...cfd

[AnonymBruker]

Dame, 31 år født i løven. Er så usikker på om eg vil ha meg en familie med barn. Har akkurat giftet meg, så har da selvfølgelig troen på at eg har funnet drømmemannen. Men har mye usikkerhet i meg når det gjelder barn. Mannen har veldig lyst på barn, og vi har vært prøvere siden april. Kommer eg til å få barn og eventuelt når? Kommer vi til å bli lykkelige uansett utfall?

Anonymkode: fe473...930

[Gjest BittenTei]

Spå meg gjerne 🙌😃 Kvinne, 40 år, steinbukk. 

Vil gjerne vite hva du får opp på meg; hvordan arter helsa seg i år? Jobb/økonomi? Nærmeste familien - alt vel der? 

[Havfrue8]

Kunne du ha lagt kort for meg også? Jeg skjønner om du ikke ønsker å svare på dette spørsmålet. Vi har prøvd å få barn i to år nå, med noen problemer på veien. Vil gjerne vite om og hvis jeg blir gravid igjen, at dette vil gå bra, uten problemer?

Kvinne, 29, vekt.

[vih555555]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 15.04):

Kvinne, 31 år, lurer på arbeidssituasjon og helse.

Anonymkode: c6f69...9e2

Du kommer ikke med noen konkrete spørsmål, men jeg ser at du har hatt motgang og vært en del frustrert. Samtidig har det hele veien gått fremover, enten du har merket det eller ikke. Per nå føler jeg en slags "stillestand" og/eller et mindre positivt syn på tilværelsen, men det vil endre seg. Det er heller ikke lenge til. Det er viktig at du har det gøy, at du kan le og se den positive siden av livet. Det er et godt råd som dukker opp  Fremover vil det være viktig at du ikke lar deg stå stille, men at du kjemper videre og vet at du har makten til å bygge opp den tilværelsen du vil. Ikke la deg synke.

Kort oppsummert ser det ut til at du har opplevd, og sannsynligvis fortsatt opplever, motgang, men at det vil bli bedre, forutsatt av at du går fremover med hevet hode. Kom gjerne med tilbakemelding eller still mer konkrete spørsmål.

 

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 15.21):

Ser du noe i forhold til min forrige kjæreste, hører jeg fra han igjen? 

Anonymkode: 353d0...199

Ja, det gjør du. Angsten for ham er det største problemet. Jeg kjenner ikke dere eller vet så mye om situasjonen, men jeg kan se at det er mye bitterhet fra hans side og at han er mest av alt kranglevoren. Innerst inne er det personlige problemer som driver ham, det er ikke DEG. Jobb med deg selv mtp. å ikke drukne deg selv i frykt. Ikke vær opphengt i ham, han har metoder å styre deg på, men det skal du la deg styre? Ta helt egne valg, følg magefølelsen og tenk at det eneste du kan gjøre noe med, er deg selv. Det er hva jeg får opp, kan ikke se noe annet.

 

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 16.46):

Har du tid til meg og

Kvinne 51, har falt så hardt for en mann og jeg tror han føler noe for meg og, men jeg er litt usikker på om jeg burde si noe da det er en del utfordringer her for om det skal kunne bli noe. Vi er begge single.

Anonymkode: 9e420...212

Det virker som det er en del positivt her, men samtidig ser du også det negative ved et forhold med ham. Som jeg ser det, liker han deg også, og vil sannsynligvis strekke ut en hånd for å fordype relasjonen mellom dere; gjerne gjennom en invitasjon eller noe slikt. Jeg tror du slipper å si noe, dvs. ikke overtenk dette. Følg flyten og la ham styre litt? Du bør kanskje være litt observant på at du muligens ser for deg visse standarder og krav som ikke nødvendigvis MÅ være slik, for at dere skal fungere eller at du skal være lykkelig. I stedet for å bestemme deg for at ting ikke fungerer hvis det ikke er slik eller sånn, prøv å ta et steg av gangen og kjenn etter etterhvert?  

 

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 17.15):

Tusen takk for svar❤️ Du treffer utrolig godt. Skal følge rådene dine. Et siste spørsmål, får du opp noe om datteren min? Jeg er så usikker på hva som virkelig skjedde for ca. 9-10 år siden og om jeg tok riktig avgjørelse.

Anonymkode: 1506c...935

Her får jeg med en gang et behov for å forholde meg litt diffus. Det er litt både og hvor mye man skal gå inn på andre mennesker, men jeg skal se om jeg får opp noe som er relevant for DEG. 

Jeg ser ting som falt sammen, smerte og tap. Men samtidig kjærlighet og en fred. Det vonde skjedde i fortiden, og jeg får opp "stol på deg selv" i forbindelse med nåtiden. Det kan virke som du gjorde det. Hva føler du selv? Det er i alle fall en sterk forbindelse mellom dere to, energisk sett ❤️ 

 

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 17.32):

Hei, håper du svarer meg.. Kvinne 44. Er føleldesmessig involvert i to menn..  Hvem bør jeg satse på?  De er så ulike! 

Anonymkode: 78c4c...95c

Det viktigste her er: Følg intuisjonen din og magefølelsen din. Du vipper litt mer mot han ene enn han andre. Hvorfor? Tenk over det  Det fremstår som han ene er mer spennende enn han andre, men jeg ser at du kommer til å ta det rette valget. Et tips er å ikke dra det ut, da kan det hende valget tar seg selv. Det KAN bli et bra forhold, hva enn du velger.

 

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 17.52):

Tusen ❤️ Takk for svar🙏🏻 Betyr mye. Alt er ikke sort hvitt. Og jeg hadde mine grunner for dårlig valg jeg tok. Men jeg elsker min mann og ønsker å være med han. 
Har han misstanke om noe? Får du opp noe om en M fra litt tidligere? Om han hadde følelser for meg? 

Anonymkode: 96feb...60f

Det er litt vanskelig å si, jeg får opp en følelse av kanskje. Mannen din kan ikke sette fingeren på noe, men du har vært mer anspent og innesluttet, enten du har merket det eller ei. Det er en distanse mellom dere, og som du sier: Du hadde dine grunner. Jeg ville jobbet med å tilgi deg selv på ordentlig. Vi er alle bare mennesker. Du ønsker å være med ham sier du, men du tenker samtidig på han andre. Dette med ham har gitt deg litt mer liv og lyst, fremstår det som. Hvordan forholdet blir med mannen din fremover, avhenger av hvor godt du kan forsone deg med det som HAR skjedd, og dine egne handlinger. Hvordan vil du det skal bli? Hva kan du gjøre for at dere skal få det bra heretter?  

Ja, det tror jeg han hadde og muligens fortsatt har...? Det kan være en mulighet for en relasjon her også, men jeg senser avstand. Muligens ingen kontakt. Spørsmålet blir igjen hva DU vil.

 

AnonymBruker skrev (På 6.1.2021 den 0.13):

Dame født løven 30. Kommer han jeg tenker på (P) å ville gå i et forhold med meg?

Anonymkode: a5bfb...c77

Denne mannen er tenkende. Jeg ser at han ikke deler følelser åpent med deg, og at han har gitt deg en del forvirring. Dette føles som er noe som har skjedd i fortiden, og at ting muligens er litt mer klart nå? Jeg ser likevel at han ikke er sikker. Ja, han har noen personlige prosjekter og utfordringer utenom dere to, og det kan virke som om hodet hans er mest der. Er han klar over at du føler såpass mye for ham? Det kan nesten virke som om det ikke er tilfelle. Jeg tror det kan være behov for at du er direkte her.

 

AnonymBruker skrev (På 6.1.2021 den 1.43):

Dame, 31 år født i løven. Er så usikker på om eg vil ha meg en familie med barn. Har akkurat giftet meg, så har da selvfølgelig troen på at eg har funnet drømmemannen. Men har mye usikkerhet i meg når det gjelder barn. Mannen har veldig lyst på barn, og vi har vært prøvere siden april. Kommer eg til å få barn og eventuelt når? Kommer vi til å bli lykkelige uansett utfall?

Anonymkode: fe473...930

Jeg ser umiddelbart at denne tvilen bunner i en slags redsel. Noe du bør jobbe med før du faktisk kan bestemme deg om du genuint ønsker å få barn eller ikke. Jeg ser at du på én side gjør det, men samtidig er det noe som holder deg tilbake. Jeg skal ikke påstå at det har noe med helsen din å gjøre, men jeg får inntrykk av at noe fysisk eller psykisk blokkerer deg. Det kan være mer i ditt hode enn faktisk realitet, men uansett er det bare du som kan finne ut av dette. Hva du mener er best. Jeg får ikke helt tak på hva det bunner i, som sagt, og jeg spår vanligvis ikke graviditeter o.l. (fordi jeg ikke KAN, så er sjanse for at det blir feil). Noen utfordringer vil det bli, men jeg ser at dere holder sammen uansett utfall.   Mange tanker og spørsmål hos deg nå, men jeg har en god følelse ang. fremtid.

 

[vih555555]

BittenTei skrev (På 6.1.2021 den 2.03):

Spå meg gjerne 🙌😃 Kvinne, 40 år, steinbukk. 

Vil gjerne vite hva du får opp på meg; hvordan arter helsa seg i år? Jobb/økonomi? Nærmeste familien - alt vel der? 

Jeg ser at du har en tendens til godt humør og at det har hjulpet deg mye. Optimisme. Det virker som du kommer til å være mye ute, og jeg får ikke opp noen store utfordringer eller problemer. At jeg ser deg glad, sosial og ute i solen, må være et godt tegn, tenker jeg  Det er et eller annet som kommer opp ang. kreativitet og farger, jeg vet ikke om du relaterer? Det kan være behov for å balansere, ikke leve for fort, men heller ikke for sakte, om du skjønner? Det er et råd. Dette vil være bra for både helse (kanskje spesielt helse), men også for å unngå konflikter i familie og omgangskrets. Jeg ser ingen forandringer i jobb/økonomi, men det er liksom ingenting negativt å sette fingeren på, så det spørs om mer konkrete spørsmål trengs, hvis du har utfordringer du trenger veiledning til.

 

Havfrue8 skrev (På 6.1.2021 den 12.37):

Kunne du ha lagt kort for meg også? Jeg skjønner om du ikke ønsker å svare på dette spørsmålet. Vi har prøvd å få barn i to år nå, med noen problemer på veien. Vil gjerne vite om og hvis jeg blir gravid igjen, at dette vil gå bra, uten problemer?

Kvinne, 29, vekt.

Jeg kan dessverre ikke svare på spørsmål om graviditet, for min erfaring er at jeg ikke får opp noe, eller potensielt noe som ikke trenger å være riktig. 

[AnonymBruker]

vih555555 skrev (40 minutter siden):

Du kommer ikke med noen konkrete spørsmål, men jeg ser at du har hatt motgang og vært en del frustrert. Samtidig har det hele veien gått fremover, enten du har merket det eller ikke. Per nå føler jeg en slags "stillestand" og/eller et mindre positivt syn på tilværelsen, men det vil endre seg. Det er heller ikke lenge til. Det er viktig at du har det gøy, at du kan le og se den positive siden av livet. Det er et godt råd som dukker opp  Fremover vil det være viktig at du ikke lar deg stå stille, men at du kjemper videre og vet at du har makten til å bygge opp den tilværelsen du vil. Ikke la deg synke.

Kort oppsummert ser det ut til at du har opplevd, og sannsynligvis fortsatt opplever, motgang, men at det vil bli bedre, forutsatt av at du går fremover med hevet hode. Kom gjerne med tilbakemelding eller still mer konkrete spørsmål.

 

Ja, det gjør du. Angsten for ham er det største problemet. Jeg kjenner ikke dere eller vet så mye om situasjonen, men jeg kan se at det er mye bitterhet fra hans side og at han er mest av alt kranglevoren. Innerst inne er det personlige problemer som driver ham, det er ikke DEG. Jobb med deg selv mtp. å ikke drukne deg selv i frykt. Ikke vær opphengt i ham, han har metoder å styre deg på, men det skal du la deg styre? Ta helt egne valg, følg magefølelsen og tenk at det eneste du kan gjøre noe med, er deg selv. Det er hva jeg får opp, kan ikke se noe annet.

 

Det virker som det er en del positivt her, men samtidig ser du også det negative ved et forhold med ham. Som jeg ser det, liker han deg også, og vil sannsynligvis strekke ut en hånd for å fordype relasjonen mellom dere; gjerne gjennom en invitasjon eller noe slikt. Jeg tror du slipper å si noe, dvs. ikke overtenk dette. Følg flyten og la ham styre litt? Du bør kanskje være litt observant på at du muligens ser for deg visse standarder og krav som ikke nødvendigvis MÅ være slik, for at dere skal fungere eller at du skal være lykkelig. I stedet for å bestemme deg for at ting ikke fungerer hvis det ikke er slik eller sånn, prøv å ta et steg av gangen og kjenn etter etterhvert?  

 

Her får jeg med en gang et behov for å forholde meg litt diffus. Det er litt både og hvor mye man skal gå inn på andre mennesker, men jeg skal se om jeg får opp noe som er relevant for DEG. 

Jeg ser ting som falt sammen, smerte og tap. Men samtidig kjærlighet og en fred. Det vonde skjedde i fortiden, og jeg får opp "stol på deg selv" i forbindelse med nåtiden. Det kan virke som du gjorde det. Hva føler du selv? Det er i alle fall en sterk forbindelse mellom dere to, energisk sett ❤️ 

 

Det viktigste her er: Følg intuisjonen din og magefølelsen din. Du vipper litt mer mot han ene enn han andre. Hvorfor? Tenk over det  Det fremstår som han ene er mer spennende enn han andre, men jeg ser at du kommer til å ta det rette valget. Et tips er å ikke dra det ut, da kan det hende valget tar seg selv. Det KAN bli et bra forhold, hva enn du velger.

 

Det er litt vanskelig å si, jeg får opp en følelse av kanskje. Mannen din kan ikke sette fingeren på noe, men du har vært mer anspent og innesluttet, enten du har merket det eller ei. Det er en distanse mellom dere, og som du sier: Du hadde dine grunner. Jeg ville jobbet med å tilgi deg selv på ordentlig. Vi er alle bare mennesker. Du ønsker å være med ham sier du, men du tenker samtidig på han andre. Dette med ham har gitt deg litt mer liv og lyst, fremstår det som. Hvordan forholdet blir med mannen din fremover, avhenger av hvor godt du kan forsone deg med det som HAR skjedd, og dine egne handlinger. Hvordan vil du det skal bli? Hva kan du gjøre for at dere skal få det bra heretter?  

Ja, det tror jeg han hadde og muligens fortsatt har...? Det kan være en mulighet for en relasjon her også, men jeg senser avstand. Muligens ingen kontakt. Spørsmålet blir igjen hva DU vil.

 

Denne mannen er tenkende. Jeg ser at han ikke deler følelser åpent med deg, og at han har gitt deg en del forvirring. Dette føles som er noe som har skjedd i fortiden, og at ting muligens er litt mer klart nå? Jeg ser likevel at han ikke er sikker. Ja, han har noen personlige prosjekter og utfordringer utenom dere to, og det kan virke som om hodet hans er mest der. Er han klar over at du føler såpass mye for ham? Det kan nesten virke som om det ikke er tilfelle. Jeg tror det kan være behov for at du er direkte her.

 

Jeg ser umiddelbart at denne tvilen bunner i en slags redsel. Noe du bør jobbe med før du faktisk kan bestemme deg om du genuint ønsker å få barn eller ikke. Jeg ser at du på én side gjør det, men samtidig er det noe som holder deg tilbake. Jeg skal ikke påstå at det har noe med helsen din å gjøre, men jeg får inntrykk av at noe fysisk eller psykisk blokkerer deg. Det kan være mer i ditt hode enn faktisk realitet, men uansett er det bare du som kan finne ut av dette. Hva du mener er best. Jeg får ikke helt tak på hva det bunner i, som sagt, og jeg spår vanligvis ikke graviditeter o.l. (fordi jeg ikke KAN, så er sjanse for at det blir feil). Noen utfordringer vil det bli, men jeg ser at dere holder sammen uansett utfall.   Mange tanker og spørsmål hos deg nå, men jeg har en god følelse ang. fremtid.

 

Takk for svar (svaret fra deg til meg er nummer to i disse svarene).

Vil bare gi deg en tilbakemelding, og det er at det stemmer så treffende godt. Du har tydelig evnen til å se ting. Du har fått meg roligere med dine svar❤. Jeg er og har i lengre tid vært redd, faktisk grunnet mine to siste menn som på hver sin måte har fått meg redd, jeg som alltid før har vært relativt trygg. Gode mennesker rundt meg gir meg livslyst og jeg følger rådet ditt om å fylle på med det. 

Ja min forrige kjæreste har personlige problemer. Jeg sliter med å glemme han likevel, selv om jeg vet det ikke bør bli oss.. Elsker han meg fremdeles? Tenker på meg? Kan vi noen gang forsones, eller er det best å skygge unna i all fremtid og holde han på avstand?

Anonymkode: 353d0...199

[AnonymBruker]

vih555555 skrev (2 timer siden):

Det virker som det er en del positivt her, men samtidig ser du også det negative ved et forhold med ham. Som jeg ser det, liker han deg også, og vil sannsynligvis strekke ut en hånd for å fordype relasjonen mellom dere; gjerne gjennom en invitasjon eller noe slikt. Jeg tror du slipper å si noe, dvs. ikke overtenk dette. Følg flyten og la ham styre litt? Du bør kanskje være litt observant på at du muligens ser for deg visse standarder og krav som ikke nødvendigvis MÅ være slik, for at dere skal fungere eller at du skal være lykkelig. I stedet for å bestemme deg for at ting ikke fungerer hvis det ikke er slik eller sånn, prøv å ta et steg av gangen og kjenn etter etterhvert?  

Tusen takk for svar. Du har helt rett ang hvordan jeg tenker, ble faktisk litt satt ut nå  Du er virkelig dyktig. Jeg skal ta ditt råd og følge flyten. Klem ❤️

Anonymkode: 9e420...212