Snakk med folk :)

[Gjest GreenSky]

Dette har egentlig ikke noe med singellivet å gjøre, men det kan også ha det, alt ettersom. Egentlig er det ganske selvsagt også, men vanligvis tenker en ikke på det. Forvirret? Hehe! Ok, her kommer det!

Jeg har en venninne som er veldig flink med mennesker. Hun er ikke den mest pratsomme sorten, men alle liker henne. De slapper alltid av rundt henne, av en eller annen grunn. Det synes jeg er interessant, og har hatt et "hemmelig" forskningsprosjekt, hvor jeg har studert henne. Og kommet fram til at hun behandler alle mennesker som om de var en gammel venn. Kjente og ukjente mennesker.

Jeg tenkte at jeg skulle kopiere denne teknikken selv, og det har funket som bare fy. Folk lyser opp, uansett om det er den blærete forrretningsmannen, eller kassadama på Rimi. Jeg har begynt å snakke til ukjente mennsesker ganske ofte (hvis det passer slik altså, noen ganger passer det jo bare ikke) og har bare fått positive tilbakemeldinger. I dag har jeg slått av en prat med dama bak skranken på Posten, snakket med en fyren som sto forran meg i køen i banken, slått av en prat med en tigger, sa noen vennlige ord til den gamle damen ved siden av meg på bussen, og snakket om været med damen i bokhandelen, og en del andre personer. Ikke har det vært noe skummelt heller, og jeg har bare fått smilende fjes tilbake!

Poenget er at du gjør et annet menneske glad, du gjør deg selv glad, og strekker du det litt lenger, funker det veldig bra for å skaffe deg en ny venn, eller å sjekke opp noen! Det høres jo så logisk og enkelt ut, ikke sant? Hopp i det, og gjør det!

[valentino]

Veldig bra tips. Å øve på å snakke med vilt fremmede gjør terskelen mye lavere når man skal sjekke opp noen. Er man ikke vant til å snakke med fremmede blir det ekstra vanskelig å snakke med en fremmed man i tillegg er interessert i.

[Gjest GreenSky]

Det er sant.

[Gjest Hel]

Om det bare hadde vært så lett.

Jeg klarer ikke snakke så naturlig og lett med folk. Ikke fordi jeg bare er sjenert men jeg vet bare ikke hva jeg skal si. Jeg vet det finnes masse å snakke om men når jeg faktisk kommer i situasjonen detter alt ut av hodet mitt og jeg blir blank.

[Gjest GreenSky]

Men da kan du jo komme med et stort :D i stedet. Begynn i det små.

[Lillesøster]

Et kjempegodt råd. Vet at det fungere bra, selv om jeg ikke er flink til det. Men det er noe man kan øve seg på. :storfot:

[Gjest Gjest]

huff,ja,tenkte jeg skulle bli litt mer pratsom mot folk jeg møtte når jeg går tur m.hunden.

Det var en fast rute jeg gikk ofte i sommer,og et par ganger var det en mann på minst 70 år som kom forbi meg.jeg slo av en prat den tredje gangen,og han pratet og var hyggelig

Men så,neste gang jeg møtte ham,kom han omtrent løpende! da han fikk se meg ,og jeg fikk en diger bjørneklem!æsj,det er måte på da,

Han foreslo og at vi kunne møtes og gå turer ilag,etter denne episoden har jeg ikke gått den ruta der,og jeg ser ned når jeg møter folk...

[Anglofil]

Jeg er nok litt som venninnen din, jeg gjør ikke så mye ut av meg, men å bli kjent med folk har jeg aldri hatt noen problemer med, og har faktisk mange gode venner - både jenter og gutter. Men det har dessverre ikke hjulpet meg med gutta på det romantiske plan. Jeg er bedre til å være profesjonell og vennlig med folk, enn å være flørtete og vise romantiske følelser for en evt. gutt.

Mvh Yvonne

Endret 12. august 2005 av yvonne

[Gjest seroxata]

Det beste er at det faktisk stemmer! Merker utrolig godt hvor blide og imøtekommende folk blir om jeg er i godt humør en dag, og snakker og smiler til alt og alle

[Milly:)]

Om det bare hadde vært så lett.

Jeg klarer ikke snakke så naturlig og lett med folk. Ikke fordi jeg bare er sjenert men jeg vet bare ikke hva jeg skal si. Jeg vet det finnes masse å snakke om men når jeg faktisk kommer i situasjonen detter alt ut av hodet mitt og jeg blir blank.

←

Huff, ja, kjenner meg litt igjen Og så sitter man der da, i all stillhet, og kikker ut i lufta...herlig

Men det er faktisk noen som synes det er positivt også - en gang etter en slik 'pinlig stillhet' sa fyren jeg prata (og ikke) med plutselig "vet du hva som er så bra med deg? Når det ikke er noe å si så finner du ikke på noe bare for å ha noe å snakke om"

Jeg ble litt paff (og prata sikkert enda mindre)...men det var jo veldig fint sagt

Ellers har jeg også merka at hvis jeg er i skikkelig godt sprudlehumør en dag så er alle rundt meg annerledes - mer åpne og lettere og prate med.

[birgitte242]

Om det bare hadde vært så lett.

Jeg klarer ikke snakke så naturlig og lett med folk. Ikke fordi jeg bare er sjenert men jeg vet bare ikke hva jeg skal si. Jeg vet det finnes masse å snakke om men når jeg faktisk kommer i situasjonen detter alt ut av hodet mitt og jeg blir blank.

←

Jeg har hatt det akkurat sånn som deg! Jeg har heller aldri vært sjenert, men kanskje ikke så god på smalltalk og trives kanskje best i observatør-rollen. Det triste med å ha det sånn er at ikke bare blir det en ond sirkel, men det fører til, eller i mitt tilfelle førte det til at folk oppfattet meg som ganske annerledes enn den jeg ønsket å fremstå som. Veldig mange ga tilbakemeldinger på at jeg ble oppfattet som arrogant, og jeg innså at det hjelper jo ikke å sitte der med hodet fullt av vannlighet og sympatiske tanker når det andre så var et menneske som kjølig betraktet folk rundt seg!

Smalltalk er definitivt en treningssak og man kan begynne i det små med en hyggelig kommentar om noe så banalt som været til kontordamen i forbifarten, eller dama i kassen på rimi for den saks skyld. Komplimenter er alltid hyggelig å få, og jeg tenker veldig ofte at mennesker rundt meg ser bra ut, har fin jakke etc, men sier det svært sjelden. En venninne av meg fortalte at hun hadde det som mål å si minst tre positive ting til andre mennesker hun møtte hver dag. Det er ikke så vanskelig og du verden så mye positiv respons og vennlighet det genererer! -Og da er du inne i den positive sirkelen!

Mennesker som hun GreenSky beskriver får folk til å føle seg komfortable fordi de da får en opplevelse av å bli sett. Det igjen får oss jo til å føle at vi er verdifulle og det liker jo alle! Men som sagt, dette ligger ikke naturlig for alle og er i stor grad en vane- og treningssak. Jeg jobber bevisst med det og er nok ingen racer på feltet men merker at jeg har blitt flinkere og tilbakemeldinger jeg får gjør at det føles lettere og mer naturlig.

[Gjest Mito24]

Jeg gidder ikke å snakke med folk som jobber på Rimi og Posten, de er jo under meg i rang.

[Gjest GreenSky]

Ja, du sier noe. Med den tankegangen burde jeg vel strengt tatt ikke snakke med deg heller. ( )

[Gjest Mito24]

Det gjorde vondt inni meg

[Gjest GreenSky]

Ja, så bare tenk på åssen de stakkars kassadamene har det.

[Gjest Ananas]

Hm. Artig post greensky, dette skal jeg tenke mer på!

Jeg holder ofte igjen ting jeg merker jeg kunne sagt til folk jeg treffer på. Det kan være komplimenter til vakre kvinner, kommentarer til folk i heisen, "bare et kvarter igjen nå så er du ferdig, jippi! til kassadamer før stengetid, ris og ros til treningsinstruktører etter timen - og slikt.

Smalltalk og smalltalk - jeg prøver åpne mer opp for å si det som faller meg inn, istedenfor å holde tilbake.

Endret 12. august 2005 av Ananas

[Gjest GreenSky]

Ja, bortsett fra å nevne det om kvarteret til kassasama. For etterpå må de telle opp kassen, og det er noe herk, så om butikken stenger, er ikke de ferdige på jobb enda. Glad jeg ikke jobber i butikk.

[Gjest gjest1]

Interessant tema, og dette er noe man faktisk kan jobbe med og forbedre med seg selv ganske lett!

Mitt 'problem' er at det ikke faller meg inn å si noe som helst. Jeg tenker ikke over at det er noen vits å kommunisere med folk uten at man har grunn til det...

Jeg må nok øve på øyenkontakten med ukjente først og fremst, og det å smile og late som man er åpen for kontakt. Har lagt til meg den vanen at jeg alltid går i min egen verden uten engang å SE på folkene rundt meg, og trives litt for godt med det.

Hvis en ukjent hadde snakket til meg i f.eks. en heis, hadde jeg blitt kjempestressa. Jeg hadde sikkert svart, på en normal måte, men når det blir stille igjen etter en kort samtale, så blir stillheten så utrolig trykkende, når man liksom venter på om den andre kommer til å si noe mer, eller om man selv skal finne på noe å si... og så kan man puste lettet ut når heisdøren åpner seg og man skyndter seg ut.

Huff, kommunikasjon, altså.....

[Gjest StoreSky]

Skal jaggu forsøke selv... Men har en jobb der jeg MÅ være sosial og få andre til å føle seg vel..

[Pleier]

bare et kvarter igjen nå så er du ferdig, jippi!

Bare husk å ha med Jippi på slutten av setningen. Ellers kan det oppfattes truende: Bare et kvarter igjen nå, så er du ferdig!