Snakk med folk :)

[Gjest GreenSky]

[Gjest gjest1]

Bare husk å ha med Jippi på slutten av setningen. Ellers kan det oppfattes truende: Bare et kvarter igjen nå, så er du ferdig! 

←

[reddelinnea]

Dette har egentlig ikke noe med singellivet å gjøre, men det kan også ha det, alt ettersom. Egentlig er det ganske selvsagt også, men vanligvis tenker en ikke på det. Forvirret? Hehe! Ok, her kommer det!

Jeg har en venninne som er veldig flink med mennesker. Hun er ikke den mest pratsomme sorten, men alle liker henne. De slapper alltid av rundt henne, av en eller annen grunn. Det synes jeg er interessant, og har hatt et "hemmelig" forskningsprosjekt, hvor jeg har studert henne. Og kommet fram til at hun behandler alle mennesker som om de var en gammel venn. Kjente og ukjente mennesker.

Jeg tenkte at jeg skulle kopiere denne teknikken selv, og det har funket som bare fy. Folk lyser opp, uansett om det er den blærete forrretningsmannen, eller kassadama på Rimi. Jeg har begynt å snakke til ukjente mennsesker ganske ofte (hvis det passer slik altså, noen ganger passer det jo bare ikke) og har bare fått positive tilbakemeldinger. I dag har jeg slått av en prat med dama bak skranken på Posten, snakket med en fyren som sto forran meg i køen i banken, slått av en prat med en tigger, sa noen vennlige ord til den gamle damen ved siden av meg på bussen, og snakket om været med damen i bokhandelen, og en del andre personer. Ikke har det vært noe skummelt heller, og jeg har bare fått smilende fjes tilbake! 

Poenget er at du gjør et annet menneske glad, du gjør deg selv glad, og strekker du det litt lenger, funker det veldig bra for å skaffe deg en ny venn, eller å sjekke opp noen!  Det høres jo så logisk og enkelt ut, ikke sant? Hopp i det, og gjør det!   

←

Veldig bra tips ja. Men jeg tør ikke å snakke til andre mennesker. Jeg bare ser rett ned i bakken, og klarer ikke å få fram et eneste ord. Det er akkurat som om, ordene mine stopper opp i halsen. De vil ikke ut. Jeg tør ikke å snakke med andre jeg. Blir helt skjelven og enda mere redd. Så jeg trekker meg unna jeg, tryggest det. Jeg er dum jeg da. Men så har jeg ingen venner heller. Kanskje ikke så rart når jeg ikke tør å snakke med andre. Når jeg har så mye sosialangst?

[valentino]

Veldig bra tips ja. Men jeg tør ikke å snakke til andre mennesker. Jeg bare ser rett ned i bakken, og klarer ikke å få fram et eneste ord. Det er akkurat som om, ordene mine stopper opp i halsen. De vil ikke ut. Jeg tør ikke å snakke med andre jeg. Blir helt skjelven og enda mere redd. Så jeg trekker meg unna jeg, tryggest det. Jeg er dum jeg da. Men så har jeg ingen venner heller. Kanskje ikke så rart når jeg ikke tør å snakke med andre. Når jeg har så mye sosialangst?    

←

Du opplever det som trygges å trekke deg unna fordi frykten er stor. Jeg har nevnt tidligere at frykten ikke går over av seg selv. Du er helt nødt til å begynne å gjøre det du frykter for at frykten skal bli mindre. Kun på denne måten kan du oppnå det du ønsker.

Jeg har et forslag. Neste gang du er på butikken så forsøker du å få øyekontakt med den som sitter i kassa (ikke alltid mulig fordi de som sitter der ikke alltid oppsøker øyekontakt i det hele tatt). Når du har gjort dette så legg merke til at det ikke var farlig i det hele tatt. Gjør dette til en vane når du handler. Etter hvert vil du legge merke til at det aldri er farlig å se den som sitter i kassa i øynene.

Så kan du begynne med å snakke litt med dem. Det kan godt være en dønn kjedelig tema. Når det gjelder å snakke med dem kan du ha noe forhåndsbestemt å ta av som du mentalt forbedreder deg på først. Å komme på noe der og da er kanskje ikke så lett. Det er jo sånn at samtaler drives fram av de personene som er involvert. Bare du starter, så fortsetter de vanligvis av seg selv.

Endret 13. august 2005 av valentino

[reddelinnea]

Du opplever det som trygges å trekke deg unna fordi frykten er stor. Jeg har nevnt tidligere at frykten ikke går over av seg selv. Du er helt nødt til å begynne å gjøre det du frykter for at frykten skal bli mindre. Kun på denne måten kan du oppnå det du ønsker.

Jeg har et forslag. Neste gang du er på butikken så forsøker du å få øyekontakt med den som sitter i kassa (ikke alltid mulig fordi de som sitter der ikke alltid oppsøker øyekontakt i det hele tatt). Når du har gjort dette så legg merke til at det ikke var farlig i det hele tatt. Gjør dette til en vane når du handler. Etter hvert vil du legge merke til at det aldri er farlig å se den som sitter i kassa i øynene.

Så kan du begynne med å snakke litt med dem. Det kan godt være en dønn kjedelig  tema. Når det gjelder å snakke med dem kan du ha noe forhåndsbestemt å ta av som du mentalt forbedreder deg på først. Å komme på noe der og da er kanskje ikke så lett. Det er jo sånn at samtaler drives fram av de personene som er involvert. Bare du starter, så fortsetter de vanligvis av seg selv.

←

Jeg tør bare ikke. Hilsen pysa.

[reddelinnea]

Det er helt uuutholdbart for meg bare å gå inn døra på butikken. Jeg er livredd ja. Hjelp...

[reddelinnea]

Jeg tør ivertfall ikke å prate med noen, eller å se dem i øynene. Har nok mede å ikke besvime inne i butikken av angst.

[Gjest GreenSky]

Hva er det verste som kan skje hvis du får angst ute blant folk, da?

[Gjest Legestudent]

Hva er det verste som kan skje hvis du får angst ute blant folk, da?

←

Skal du prøve deg som terapeut nå GreenSky?

reddelinea: Følg aldri råd på internett når det gjelder psykiske plager, da må du bare høre på kvalifisert helsepersonell, ellers kan du fort få det mye verre i steden for bedre. Husk du vet ingenting om den som gir deg råd på internett.

[Gjest Gjest]

Greensky stilte vel bare et spørsmål om hva som i verste fall kan skje, professor. Æsj, blærete legestudent.

[Gjest SumoBryter]

Jeg gjør det alltid, men en annen må til vanlig ta det første steget, det er jeg ikke flink til, rett og slett fordi jeg er redd for å ikke få svar tilbake.

[Gjest Ananas]

Skal du prøve deg som terapeut nå GreenSky?

o.o

Tilsammen har de råd og tilbakemeldinger jeg har fått fra "tilfeldige" folk fra nettet hatt minst like mye å si for meg som det jeg har hørt fra terapeutene mine.

Det er store paralleller mellom det som foregår på kg-forumet og i for eksempel gruppeterapi.

[Gjest GreenSky]

Om jeg skal prøve meg som terapaut? Hvorfor ikke?

"Hva er det verste som kan skje om du får angst ute blandt folk?" Det spørsmålet spurte psykologen min meg. Og jeg syntes det var et godt spørsmål.

Men for all del, kjære Legestudent. Del din visdom med oss, om du føler for det.

[Usikker]

Det er store paralleller mellom det som foregår på kg-forumet og i for eksempel gruppeterapi.

←

Helt enig med deg der Ananas. Det foregår en form for gruppeterapi her inne.

Men jeg er også enig med "legestudenten" i at vi skal være forsiktig med våre uttalelser av og til. Det er ikke svarene i seg sjøl som er "farlige" - men ofte måten de blir gitt på. Det er ikke bestandig lett å vite hva som skjuler seg bak en uttalelse - det være seg IRL eller her inne.

Når det gjelder medisinske råd - så synes jeg det er helt greit å få/gi synspunkter her inne - men vi skal også være forsiktige. Er det et råd du har lyst til å følge, så diskuter det med din behandler først i hvertfall. Det er mitt råd.

Når en lege bestemmer seg for en type medisin - så ligger det en helhets-vurdering og masse fagkunnskap bak - og den vurderingen kan ikke vi her inne overprøve.

[Gjest GreenSky]

Det er så, men å skrike opp av et enkelt spørsmål, synes jeg var en smule overdrevet av Legestudenten.

[Gjest Gjest]

o.o

Tilsammen har de råd og tilbakemeldinger jeg har fått fra "tilfeldige" folk fra nettet hatt minst like mye å si for meg som det jeg har hørt fra terapeutene mine.

Det er store paralleller mellom det som foregår på kg-forumet og i for eksempel gruppeterapi.

←

JEG er ihvertfall sjeleglad for at jeg aldri hører på folk på nettet. Da hadde jeg sittet igjen som en tomsing på bygda og mistet omsorgen for mine barn. Av og til lurer jeg på om folk kan stilles til ansvar for det de gir råd til andre om på nett...

[Gjest GreenSky]

Jeg gir i alle fall de samme rådene over nett som jeg gir RL. Hadde det ikke vært fint om vi kan stille alle som gir dårlige råd over nett eller RL til ansvar? Kaste de i fengel, eller noe sånt? Dårlige råd er jo en forbrytelse!

[reddelinnea]

Hva er det verste som kan skje hvis du får angst ute blant folk, da?

←

Jeg vet ikke hva det værste som kan skje når jeg er ute blant folk. Men jeg er bare redd og har masse angst. Vet ikke hvorfor jeg ikke vet jeg.