Hvorfor kan noen intetkjønnsord slutte på a i flertall, mens andre ikke kan?

[AnonymBruker]

Min svoger fra Nederland lurer på hvorfor man på noen intetkjønnsord i bestemt flertall kan bytter ut  med  en. Eks:   barna, beina,  dyra

Mens det ikke  andre ord: husa, fugla.

Jeg er usikker, så jeg lurer på om noen vet? 

 

Anonymkode: c06ce...af9

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg skjønte helt hva du mente. Ser ut som det mangler noe i første setning. 
 

Fugl er ikke intetkjønn, du kan ikke si et fugl. 
 

Anonymkode: e6a50...318

[AnonymBruker]

Som nevnt over er ikke fugl intetkjønn. Men ellers kan du lese mer her:

https://no.wikipedia.org/wiki/Nøytrum
 

Anonymkode: 3c740...f79

[AnonymBruker]

"Husa" er da helt greit å si?

Anonymkode: 00b7b...4a2

[AnonymBruker]

Nesten alle substantiv kan ha -a-endelse i bestemt form flertall. I nesten alle tilfeller kan de samme ordene også ha -ene-endelse. Det er noen substantiv som har uregelmessig bøyning, og som ikke følger hovedregelen, men etter hva jeg har sett av eksempler er det ganske få intetkjønnsord. Et eksempel på uregelmessige ord er et kne. I flertall: knær - knærne. (Men  det kan faktisk også bøyes likt som på nynorsk: kne-kneet-kne-knea). At ikke alle ord bøyes likt gjelder også på nederlandsk. 

Fugl er, som andre før har nevnt, ikke et intetkjønnsord. Hus kan skrives både husene og husa i bestemt flertall. 

Anonymkode: 517f7...e54