Gå til innhold

.


Silva Pluvialis

Fremhevede innlegg

Skrevet
Uatskillelig skrev (15 timer siden):

Takk for tips. ❤️

Jeg kan forklare litt. Jeg var hos psykologen og delte at jeg har meldt inn feildiagnostisering til BUP. Primærkontakten mener at saken er så alvorlig at jeg kanskje kan ha rett på pasientskadeerstatning. Psykologen reagerte med å ramse opp hvilke symptomer jeg har på denne diagnosen - og diagnosen er på nytt utredet i voksen alder og fjernet. Jeg ble jo helt fortvilet. Bl.a., sier psykologen at jeg har problemer med å forstå andre, noe jeg ikke er enig i. Pårørende er heller bekymret for det motsatte, og mener at jeg tar andres følelser så innover meg at jeg ramler uti andres sorg. Videre i timen hos psykolog så skjer det at jeg gråter og gråter. Det stopper helt opp og jeg klarer ikke å snakke, og han sitter bare og ser på meg uten å si noe, mens han skylder manglende blikkontakt på tidligere diagnose, noe jeg forklarer at handler om at jeg er redd i terapitimen. Videre sier psykolog at jeg er veldig preget av fortiden, og at vi har begrenset tid, og hinter til at vi ikke bør bruke tid på ting som har vært. Det gjør jo at jeg føler at jeg har kastet bort tiden til psykologen, og skammen blir jo enda større. Gikk fra timen helt i lås. Spisevegring. Utslitt. Falt ut av samtaler. Gråter. Mistet matlyst. Smerter i kroppen.. 

 

 

Så dårlig håndtert av psykologen din. Jeg ville ikke dratt tilbake til ham. Han virker ikke å forstå deg i det hele tatt. Ikke ta deg nær av det den tullingen sier. Mange psykologer er for firkantige og de ser ikke individet foran seg, men bare bøkene de har lest.

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

.

 

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 1
Skrevet
Uatskillelig skrev (18 timer siden):

Jeg kunne trengt noen å snakke med nå, men de fleste har lagt seg. Behandlere er ikke på jobb, og jeg har ringt flere hjelpetelefoner, og ingen er tilgjengelige. Hva gjør man da?

Jeg er helt flat, har mistet matlyst og det har låst seg helt. Jeg har grått i 5-6 timer, og har vondt i kroppen. Er redd jeg ikke vil få sove heller om jeg ikke får snakket med noen, men det er ingen å snakke med denne tiden på døgnet. 

Jeg er ikke suicidal, så legevakt er ikke et alternativ. 

 

Håper det går bra med deg!

Jeg beundrer dere damer som er flinke til å kontakte hjelp, selv når man ikke er suicidal.

Jeg har dager hvor jeg ikke klarer å tenke på annet enn at å dø er det beste, og selv da kontakter jeg ikke noen for hjelp. Bare biter det i meg, til det går over. Og det er ikke noen styrke, bare så det er sagt.

  • Liker 3
Skrevet
Uatskillelig skrev (17 timer siden):

Takk for tips. ❤️

Jeg kan forklare litt. Jeg var hos psykologen og delte at jeg har meldt inn feildiagnostisering til BUP. Primærkontakten mener at saken er så alvorlig at jeg kanskje kan ha rett på pasientskadeerstatning. Psykologen reagerte med å ramse opp hvilke symptomer jeg har på denne diagnosen - og diagnosen er på nytt utredet i voksen alder og fjernet. Jeg ble jo helt fortvilet. Bl.a., sier psykologen at jeg har problemer med å forstå andre, noe jeg ikke er enig i. Pårørende er heller bekymret for det motsatte, og mener at jeg tar andres følelser så innover meg at jeg ramler uti andres sorg. Videre i timen hos psykolog så skjer det at jeg gråter og gråter. Det stopper helt opp og jeg klarer ikke å snakke, og han sitter bare og ser på meg uten å si noe, mens han skylder manglende blikkontakt på tidligere diagnose, noe jeg forklarer at handler om at jeg er redd i terapitimen. Videre sier psykolog at jeg er veldig preget av fortiden, og at vi har begrenset tid, og hinter til at vi ikke bør bruke tid på ting som har vært. Det gjør jo at jeg føler at jeg har kastet bort tiden til psykologen, og skammen blir jo enda større. Gikk fra timen helt i lås. Spisevegring. Utslitt. Falt ut av samtaler. Gråter. Mistet matlyst. Smerter i kroppen.. 

 

 

Skjønner godt at du reagerte på det psykologen sa. Han reagerte på en dårlig måte. Kan jeg spørre hvilken diagnose det gjelder, er det Aspergers? Har selv blitt feildiagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg hadde diagnosen i to år, og det førte til at jeg ikke fikk riktig behandling. Jeg fikk ikke riktig medikamentell behandling, jeg ble behandlet ganske dårlig av enkelte helsepersonell og ble «kastet ut» av psykiatriske avdelinger etter svært kort tid til tross for at jeg faktisk ble bedre av innleggelser. Jeg ble bare dårlige og dårligere.  Jeg ble omsider utredet på nytt og diagnostisert med bipolar lidelse. Jeg får nå riktig behandling, og blir behandlet bedre av helsepersonell. 
 

Så jeg skjønner godt at det er vondt å få/ha en diagnose som virkelig ikke stemmer. Kan jeg spørre hvilke konsekvenser feildiagnostiseringen medførte? Hva er grunnen til at du kan klage? Hvor lenge har du gått til psykologen? Pleier han å såre deg?

Anonymkode: f43c1...0af

  • Liker 1
Skrevet

Hvilken diagnose har du for øyeblikket da?

Anonymkode: a6c0e...5d4

Skrevet (endret)


.

 

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 2
Skrevet (endret)


 

 

 

Takk. ❤️ 

 

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 2
Skrevet

Man kan vel ha traumeskader samtidig med Asperger?

Anonymkode: a6c0e...5d4

  • Liker 1
Skrevet (endret)

.

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 2
Skrevet
Uatskillelig skrev (16 minutter siden):

Takk. Var litt redd for å få alle imot meg her inne. ❤️ 

Så trist å høre at du også har opplevd å bli feildiagnostisert. Det er så skadelig. Feil diagnose fører gjerne til feil behandling, og da blir man ikke friskere, men sykere. Jeg er veldig glad for at du har fått riktig diagnose nå. ❤️ 

Ja, det gjelder diagnosen Asperger syndrom som jeg fikk som barn, og som har blitt fjernet i voksen alder etter ny utredning hos nevropsykolog v/voksenhabiliteringen. Jeg opplevde grove traumer som barn, og har i voksen alder fått diagnosen kompleks ptsd. Jeg mener at det var en feilvurdering av BUP å lande på at vanskene var medfødt, og ikke påført. De visste om deler av bakgrunnen min, og de hadde avdekket en rekke traumesymptomer, i tillegg til en tilpasningsforstyrrelse, i årene før aspergerdiagnosen ble stilt. Det å bli fortalt at det var medfødt, gjorde jo også at jeg ble litt overlatt til meg selv, til at det ikke var noe å gjøre, og det gjorde også at jeg ikke fikk behandling for traumeskadene som etter hvert vokste seg så store at de endte i selvskading og selvmordsforsøk. Ingen rundt meg forstod at jeg hadde traumer før jeg ble voksen, så jeg ble gjennom hele ungdomstiden frarøvet muligheten til å kunne forstå meg selv. Istedenfor gikk jeg løs på meg selv og vokste opp i ekstreme følelser av håpløshet, skam, skyld, selvforakt og selvhat. Hele ungdomstiden forsvant til en diagnose jeg ikke hadde, der jeg ikke ble behandlet for de virkelige årsakene til lidelsene. Utredning i voksen alder (i DPS og på Modum Bad) viser til at kompleks traumatisering og utrygg tilknytning er hovedtyngden i sykdommen. Jeg har meldt det inn fordi jeg ønsker å fortelle BUP at den diagnosen som ble satt den gang beviselig har blitt tatt bort etter endt utredning i voksen alder, samt hvilke konsekvenser dette har fått for livet mitt. Jeg ønsker at de skal være forsiktige med å stille medfødte diagnoser på barn med tydelige belastningsskader da autismesymptomer kan forveksles med traumer etter bl.a. grov omsorgssvikt i spedbarnsalder.

Jeg har gått til psykologen i ca. et halvt år. Jeg har reagert på ting som har blitt sagt tidligere, men jeg har tenkt at jeg nok bare har vært litt ekstra sår. Jeg står i mye for tiden og det speiler seg nok litt i reaksjonene mine. ❤️ 

 

Ja, det kan være skadelig å sette feil diagnoser, særlig stigmatiserte diagnoser eller diagnoser med få/ingen behandlingsmetoder og dårlig prognose. Jeg skjønner godt at du er frustrert over behandlingen du fikk på BUP. Å bli fortalt at man har et medfødt syndrom som ikke kan fikses når man egentlig er traumatisert må være fælt. Tragisk at du ikke fikk hjelp til å håndtere traumene. Godt mulig du kunne hatt det bedre i dag om det hadde blitt tatt tak i på BUP. Det er dumt å få feil diagnose, særlig når det er snakk om personlighetsforstyrrelser og Aspergers. Jeg hadde et annet syn på meg selv når jeg hadde feil diagnose. Det var en stor lettelse å endelig få riktig diagnose. Men synes du selv at du har symptomer forenlige med Aspergers, selv om de skyldes traumediagnosen din? Er du redd for at psykologen din nå skal se på deg som at du har Aspergers?

Hvis du opplever at psykologen kommer med sårende kommentarer så bør du absolutt si ifra! Selv om du føler at det bare er du som er ekstra sår, så bør du si fra. Det er uheldig for den terapeutiske alliansen å holde det for deg selv. Du kan få mer ut av terapien om du snakker mer om hvilke følelser han gir deg. 

Anonymkode: f43c1...0af

Skrevet (endret)


.

 

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 1
Skrevet
Nimorna skrev (På 3.12.2020 den 11.47):

 Tenker du kanskje på Det gule huset? Det retter seg mot den gruppen, men er nå dessverre nedlagt. Men når det gjelder Epitel, ringte jeg dem for kanskje en måned siden, og fikk snakke med en mann som var gull verdt. Jeg forsøkte bare gratistilbudet da, for jeg fikk ikke til å bestille time. Husker ikke hvorfor. :vetikke:

Men med gratistilbudet kan du ringe bestemte tider, og prate maks 15 minutter. Det høres kanskje ikke mye ut, men de 15 minuttene er mer til hjelp enn noe av det det offentlige har å by på.  Det er skremmende lite kunnskap om dette emnet i det offentlige. 
https://www.epitel.info/epitel-tilbyr1

Har du et spørsmål eller trenger du en krisesamtale av kort varighet?
Epitel tilbyr gratis støttesamtaler på telefon, samtalene kan vare opptil 15 minutter.
Vår gratis hjelpetelefon har disse åpningstidene:
 
  • Man: 18.00-20.00 
  • Tirs:  14.00-16.00
  • Ons: 10.00-12.00
  • Tors: 17.00-19.00
I juli og august er hjelpetelefonen åpen kun på mandager.

 

Å, tusen, tusen takk!!🙏 Det her kan virkelig være til hjelp!

Ja, det var det gule huset jeg også tenkte på.

Skrevet

Uatskillelig, hvorfor har du egen primær?

Og hvorfor blander primær seg opp i dine diagnoser i stedet for å bruke dine diagnoser for å lage en habiliteringsplan for deg, og med deg? 

Anonymkode: 21c46...aa5

  • Liker 1
Gjest Warrior
Skrevet

Når det har vært krise for meg om natta, og alle andre ikke var tilgjengelig eller opptatt, så har jeg ringt legevakt for å spørre om råd og hvis de har hatt det veldig travelt så har de ringt opp igjen når de ble ledig. Da følte jeg meg litt bedre etter å få snakket litt med de selv om de ikke kunne gjøre noe der og da. Så er det jo hjelpetelefonen når de er ledig. 

Håper du fikk noen å snakke med og at du har fått sovet❤️ Vet hvor tøft det er. Ofte jeg også reagerer etter psykologtimer etter å ha snakket om vonde ting. Så du er ikke alene om det❤️Ønsker deg alt godt og at det blir bedre for deg. 

Skrevet (endret)


 

 

Tusen takk. ❤️ 

 

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 2
Skrevet
Uatskillelig skrev (På 3.12.2020 den 1.11):

Jeg er ikke suicidal, så legevakt er ikke et alternativ. 

 

Ville bare kommentere dette.. Jeg har ringt legevakt flere ganger uten at det er noe som har skjedd, men for å forhindre at noe skal skje. Fastlegen min sier at det er helt i orden, og oppfordrer meg til å gjøre det. Hvis legen har tid får du en god prat, hvis ikke får du snakke med de som tar i mot telefonen. Av og til kan det være nok ❤️ 

Anonymkode: b9c06...e6e

Skrevet (endret)


❤️ 

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ville bare kommentere dette.. Jeg har ringt legevakt flere ganger uten at det er noe som har skjedd, men for å forhindre at noe skal skje. Fastlegen min sier at det er helt i orden, og oppfordrer meg til å gjøre det. Hvis legen har tid får du en god prat, hvis ikke får du snakke med de som tar i mot telefonen. Av og til kan det være nok ❤️ 

Anonymkode: b9c06...e6e

Jeg får bare kjeft av legevakta om jeg ringer og jeg ikke står på trikkeskinnene for å ta livet av meg..

Anonymkode: 31166...432

Skrevet
AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg får bare kjeft av legevakta om jeg ringer og jeg ikke står på trikkeskinnene for å ta livet av meg..

Anonymkode: 31166...432

Det er veldig leit. Jeg har blitt møtt godt de gangene jeg har ringt. 

Anonymkode: b9c06...e6e

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (På 4.12.2020 den 15.40):

Det er veldig leit. Jeg har blitt møtt godt de gangene jeg har ringt. 

Anonymkode: b9c06...e6e

Jeg er veldig glad for at du har blitt godt møtt. ❤️

 

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...