.

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Uatskillelig skrev:

Det er vondt å slite psykisk. Man føler seg gjerne liten, redd, misforstått, avvist og alene. Jeg vil bare si til deg at du ikke er alene med det du sliter med. Du føler kanskje at mange rundt deg ikke forstår, og det er en vond følelse, men, det finnes folk som forstår. Du er ikke den eneste som har kjent på det du bærer på. Vi er flere, vi forstår, og vi anerkjenner. Du er aldri alene. Så vit det, når du føler deg helt alene i verden, at det sitter noen et annet sted som føler på akkurat det samme og som vet hva du går gjennom. Kanskje det kan hjelpe noe på ensomhetsfølelsen. ❤️

 

 

 

Takk, sliter du psykisk selv?

Anonymkode: 90f72...8af

[Milky]

Er nesten værre å tenke på at det er så mange som har det like vondt som en selv der ute💔

[Silva Pluvialis]

.

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

The life you are living now is just a stepping stone for a greater future. Never give up ❤️

Anonymkode: 7b27e...42b

[Silva Pluvialis]

4 minutter siden, Badbunny skrev:

Er nesten værre å tenke på at det er så mange som har det like vondt som en selv der ute💔

Det er jeg fullstendig enig i. Jeg skulle ønske at jeg kunne redde verden og utrydde alt vondt. Ønsker ikke at noen skal ha det vondt. ❤️ 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Dessverre. Jeg har et veldig sammensatt sykdomsbilde med komplekse traumer, angst og tvang. Jeg føler det er en del rundt som egentlig ikke forstår, og det er vondt, men alle tar jo utgangspunkt i egen livsanskuelse når de skal forstå et annet menneske, og kjenner de seg ikke igjen, så blir det vanskelig for dem å sette seg inn i. 

Jeg har vært innlagt på traumeavdelingen på Modum Bad, og det som var veldig spesielt der var at alle forstod alt. Vi kom jo alle fra vårt og var kanskje vant til at folk rundt ikke forstod, og da vi åpnet oss for de andre pasientene så forstod plutselig alle alt fordi de hadde det helt likt selv. Det var trist, men også godt å føle seg forstått.

Veldig spesiell opplevelse å gå fra at folk rundt ser på deg med spørsmålstegn til at plutselig alle rundt føler på akkurat det samme. Trist, men vakkert på samme tid. Skapte godt samhold, og det viser jo bare at det er noen der som forstår hva man går gjennom selv om det kanskje ikke virker sånn.. ❤️❤️❤️ 

 

Uff, kan jeg spørre hvorfor du fikk traumer? Jeg har selv dype depresjoner.

Anonymkode: 90f72...8af

[AnonymBruker]

Du er god, Uatskillelig. Har lest nok av dine svar i tråder her til å vite at du er en veldig snill og god person. Det er positivt, så bare fortsett å vær deg selv! Fint innlegg til folk som sliter også. Sant at man ikke er alene om det egentlig, selv om det kan føles sånn. 

Anonymkode: 08bf4...37f

[Sheik]

Så omtenksomt av deg å skrive dette ❤️ godt å få en påminnelse i blant. 

[Silva Pluvialis]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er god, Uatskillelig. Har lest nok av dine svar i tråder her til å vite at du er en veldig snill og god person. Det er positivt, så bare fortsett å vær deg selv! Fint innlegg til folk som sliter også. Sant at man ikke er alene om det egentlig, selv om det kan føles sånn. 

Anonymkode: 08bf4...37f

Tusen takk. ❤️ Det var veldig hyggelig å høre. Vet at det er en del som ikke liker meg her inne.. Men alltid hyggelig å høre at folk setter pris på svarene mine. ❤️ 

3 minutter siden, Sheik skrev:

Så omtenksomt av deg å skrive dette ❤️ godt å få en påminnelse i blant. 

❤️ 

 

[Gjest Warrior]

Takk❤️ Det hjelper litt å tenke på det. Følelsen av å ikke være alene med det jeg sliter med, men også trist for at andre sliter. Ingen som fortjener å ha det vondt. Føler både mindre ensomhet og får tårer i øyene når jeg hører om andre som har det veldig tøft. 

[Silva Pluvialis]

 

 

.

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Det er vondt å slite psykisk. Man føler seg gjerne liten, redd, misforstått, avvist og alene. Jeg vil bare si til deg at du ikke er alene med det du sliter med. Du føler kanskje at mange rundt deg ikke forstår, og det er en vond følelse, men, det finnes folk som forstår. Du er ikke den eneste som har kjent på det du bærer på. Vi er flere, vi forstår, og vi anerkjenner. Du er aldri alene. Så vit det, når du føler deg helt alene i verden, at det sitter noen et annet sted som føler på akkurat det samme og som vet hva du går gjennom. Kanskje det kan hjelpe noe på ensomhetsfølelsen. ❤️

 

Takk  Du er god 

20 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Det er jeg fullstendig enig i. Jeg skulle ønske at jeg kunne redde verden og utrydde alt vondt. Ønsker ikke at noen skal ha det vondt. ❤️ 

 

Er så enig, det er så tungt og vondt når man er i en periode med depresjon, angst og uro. Unner ingen andre det. 

Anonymkode: d28ae...82d

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk  Du er god 

Er så enig, det er så tungt og vondt når man er i en periode med depresjon, angst og uro. Unner ingen andre det. 

Anonymkode: d28ae...82d

❤️ 

Det er et veldig mørkt sted å være på.  . Du har min medfølelse. 💔

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Uatskillelig skrev:

Dessverre. Jeg har et veldig sammensatt sykdomsbilde med komplekse traumer, angst og tvang. Jeg føler det er en del rundt som egentlig ikke forstår, og det er vondt, men alle tar jo utgangspunkt i egen livsanskuelse når de skal forstå et annet menneske, og kjenner de seg ikke igjen, så blir det vanskelig for dem å sette seg inn i. 

Jeg har vært innlagt på traumeavdelingen på Modum Bad, og det som var veldig spesielt der var at alle forstod alt. Vi kom jo alle fra vårt og var kanskje vant til at folk rundt ikke forstod, og da vi åpnet oss for de andre pasientene så forstod plutselig alle alt fordi de hadde det helt likt selv. Det var trist, men også godt å føle seg forstått.

Veldig spesiell opplevelse å gå fra at folk rundt ser på deg med spørsmålstegn til at plutselig alle rundt føler på akkurat det samme. Trist, men vakkert på samme tid. Skapte godt samhold, og det viser jo bare at det er noen der som forstår hva man går gjennom selv om det kanskje ikke virker sånn.. ❤️❤️❤️ 

 

Ble du bedre av oppholdet på Modum? 

Skal søke plass der og lurer på hva jeg går til.. Er redd.  

Anonymkode: 6321b...c98

[Silva Pluvialis]

 

 

.

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Eirill]

Uatskillelig skrev (På 22.11.2020 den 22.36):

Det er vondt å slite psykisk. Man føler seg gjerne liten, redd, misforstått, avvist og alene. Jeg vil bare si til deg at du ikke er alene med det du sliter med. Du føler kanskje at mange rundt deg ikke forstår, og det er en vond følelse, men, det finnes folk som forstår. Du er ikke den eneste som har kjent på det du bærer på. Vi er flere, vi forstår, og vi anerkjenner. Du er aldri alene. Så vit det, når du føler deg helt alene i verden, at det sitter noen et annet sted som føler på akkurat det samme og som vet hva du går gjennom. Kanskje det kan hjelpe noe på ensomhetsfølelsen. ❤️

 

 

 

Takk. Så fint innlegg. Du er god.

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (På 22.11.2020 den 22.36):

Det er vondt å slite psykisk. Man føler seg gjerne liten, redd, misforstått, avvist og alene. Jeg vil bare si til deg at du ikke er alene med det du sliter med. Du føler kanskje at mange rundt deg ikke forstår, og det er en vond følelse, men, det finnes folk som forstår. Du er ikke den eneste som har kjent på det du bærer på. Vi er flere, vi forstår, og vi anerkjenner. Du er aldri alene. Så vit det, når du føler deg helt alene i verden, at det sitter noen et annet sted som føler på akkurat det samme og som vet hva du går gjennom. Kanskje det kan hjelpe noe på ensomhetsfølelsen. ❤️

 

 

 

Joda, fint skrevet. Men dette er ingen oppmuntring for meg. Jeg vet at mange sliter med det samme, men når man ikke vet hvem dette er eller ikke kan nå fram til disse for å etablere en relasjon, så hjelper dette meg ikke. Jeg må uansett håndtere alt alene, rundt folk som ikke forstår og som ikke bryr seg. Ensomheten lindres ikke ved at jeg blir påminnet om at andre sliter med det samme. Det gjør ingenting med min tilværelse eller mitt liv. Det gir meg ikke hjelp eller forståelse. Dessuten så har hvert enkelt individ med individuelle plager alltid en mening om at deres lidelser er verre enn andres. Nærmest en intern konkurranse, fordi hver enkelt av oss opplever sine plager som uhåndterbare og uutholdelig. Så derfor får man nesten ikke forståelse heller fra dem som sliter med det samme, ettersom dem "alltid" har det verre enn deg. 

Sånn er det. Man må håndtere livet alene uansett hvor mange som sitter på sidelinjen og ser på. 

Anonymkode: ebf1e...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Joda, fint skrevet. Men dette er ingen oppmuntring for meg. Jeg vet at mange sliter med det samme, men når man ikke vet hvem dette er eller ikke kan nå fram til disse for å etablere en relasjon, så hjelper dette meg ikke. Jeg må uansett håndtere alt alene, rundt folk som ikke forstår og som ikke bryr seg. Ensomheten lindres ikke ved at jeg blir påminnet om at andre sliter med det samme. Det gjør ingenting med min tilværelse eller mitt liv. Det gir meg ikke hjelp eller forståelse. Dessuten så har hvert enkelt individ med individuelle plager alltid en mening om at deres lidelser er verre enn andres. Nærmest en intern konkurranse, fordi hver enkelt av oss opplever sine plager som uhåndterbare og uutholdelig. Så derfor får man nesten ikke forståelse heller fra dem som sliter med det samme, ettersom dem "alltid" har det verre enn deg. 

Sånn er det. Man må håndtere livet alene uansett hvor mange som sitter på sidelinjen og ser på. 

Anonymkode: ebf1e...ac6

Dette er ikke hele sannheten. For mange var angst en følelse av å føle seg gal og utenfor før det ble mer åpenhet rundt det og omtalt i media. Det var en ekstra påkjenning. 

Anonymkode: 87a08...d5e

[Jaymie]

Stikker innom for å gi et lite håp til alle dere. Jeg slet lenge psykisk, fra tidlig barndommen og til slutten av tyveårene, men i 2019 fikk jeg jobbet meg gjennom det aller siste, avsluttet behandling og for første gang har høstmørket kommet uten tilbakevendende depresjon og angst (++). Jeg vet mange her sliter mye mer enn jeg har gjort, men jeg håper dere kommer like langt som jeg har, for det fortjener dere alle sammen. Jeg har kanskje ikke drømmelivet enda, men jeg er for første gang lykkelig på ekte ❤️

Og for deg over som ønsker en relasjon med andre i samme situasjon; har du prøvd å bli kjent med folk gjennom interesser? Det hjalp mye for meg, å skape relasjoner med andre, men syke holdt meg dessverre tilbake og når jeg fikk «friske» relasjoner så hadde jeg mer støtte.