.

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (17 timer siden):

Så spennende at du skal søke plass der. Det er bare å spørre eller sende meg PM om du trenger noen å snakke med. ❤️ 

Oppfølgingsoppholdet vi hadde etter ett år viser til noenlunde lik helse, med unntak av økt angst og paranoia, så jeg kan ikke si at jeg har blitt så mye bedre, men jeg ble mye mer bevisst. Jeg føler jeg kjenner meg selv bedre, og jeg har blitt bedre på å kjenne etter på egne grenser bl.a.

Et tips jeg vil gi deg om du skal inn til behandling er å ta tak i et par ting om gangen. Jeg gjorde en stor feil i det jeg tok tak i alle symptomene samtidig, for det ble rett og slett for overveldende til at jeg fikk til noe endring. Men jeg har med meg gode opplevelser fra oppholdet. Snille ansatte, medfølende pasienter, godt samhold, mer innsikt i eget liv.

Absolutt et opphold jeg ikke ville vært foruten. Det er ikke helt utenkelig at jeg søker igjen ved en senere anledning. ❤️ 

 

Sendte deg en pm 😊

Anonymkode: 6321b...c98

[Humle Brumle]

En ting jeg tenker på her om dagen er hvor ensomt det er oppi hodet og tankene. Der er det faktisk bare deg, fordi ingen andre en deg eksisterer der inne. Jeg skulle noen ganger ønske at det satt en til oppi hodet med meg fordi det er i hodet det alt er bekmørkt. En eller annen med et lys eller noe.

[Silva Pluvialis]

Humle Brumle skrev (1 time siden):

En ting jeg tenker på her om dagen er hvor ensomt det er oppi hodet og tankene. Der er det faktisk bare deg, fordi ingen andre en deg eksisterer der inne. Jeg skulle noen ganger ønske at det satt en til oppi hodet med meg fordi det er i hodet det alt er bekmørkt. En eller annen med et lys eller noe.

Så vakkert og sårt skrevet... ❤️ 

 

[AnonymBruker]

Humle Brumle skrev (11 timer siden):

En ting jeg tenker på her om dagen er hvor ensomt det er oppi hodet og tankene. Der er det faktisk bare deg, fordi ingen andre en deg eksisterer der inne. Jeg skulle noen ganger ønske at det satt en til oppi hodet med meg fordi det er i hodet det alt er bekmørkt. En eller annen med et lys eller noe.

Jeg kjenner meg igjen. I natt sov jeg dårlig, men hadde fine drømmer. Blant annet kom to jeg hadde nær meg i livet og snakket med meg. Det skjer av og til, ofte når jeg sliter ekstra mye. Vi pratet sammen som om de skulle vært i live. Husker ikke om jeg visste at de var død i drømmen, men det hender jeg er klar over det. De viser omsorg og vet hva jeg sliter med, ikke i detalj, men mye. Da føler jeg at jeg ikke er alene, at noen forstår. Jeg er sensitiv, ofte mer enn jeg ønsker. Angst og bekymringer kan i perioder spise meg opp selv om jeg minner meg på at det er forbigående, at jeg må huske på å  ha fokus på det jeg er takknemlig over. Det er vanskelig og akkurat nå er det tøft. Jeg har ikke lett for å åpne meg. 

Anonymkode: 87a08...d5e