Jeg får helt angst av å kjøre!!! Blir det bedre?

[petterm]

Du er kunden. Du betaler. Da er det viktig at du har god kjemi med sjåførlæreren. En utålmodig lærer høres uansett ikke ok ut.

[Suffragette]

Opplevde det samme og fikk et herlig forhold til kjøring da jeg fikk en kjørelærer som passet meg.

Om det ikke blir for vondt for deg, så anbefaler jeg å gi beskjed til kjøreskolen om dine behov og forventninger når du tar kontakt.

Jeg kontaktet ny kjøreskole og skrev rett og slett: Jeg er veldig nervøs og trenger noen som kan gi meg emosjonell støtte, øke selvtilliten min og ikke gjøre meg mer stressa enn jeg allerede er. Har opplevd angst ved kjøring og har hatt en dårlig erfaring med forrige kjørelærer.

Da fikk jeg en kjørelærer som var forberedt på å møte MEG med mine behov og min bagasje. Det gikk så fint! 

Lykke til !

[AnonymBruker]

Jeg hadde heeeelt angst for å kjøre da jeg begynte. Slet hele tiden og kunne ikke forstå at jeg klarte oppkjøringen. Det ble ikke bedre under kjøreopplæringen. Men da jeg var ferdig hev jeg meg ut på veien med en gang. Unngikk ikke å kjøre bil, selv om det var med klump i magen i starten. Gradvis gikk det over. Jeg liker fremdeles ikke spesielt å kjøre bil, men har ingen angstfølelsen med det lengre. Jeg har fullt og helt kontroll når jeg er ute og kjører. Har hatt lappen i mange år nå og det tok ikke så lang tid før angsten var over. 

Anonymkode: 95394...ee2

[AnonymBruker]

Når jeg skulle ta førerkort gråt jeg før kjøring, kaldsvettet, og gruet meg VELDIG hver eneste gang. Var livredd for å gjøre feil som kunne føre til at andre ble skadd. Stolte ikke på meg selv til at jeg skulle reagere rett om noe skjedde. 
 

Det som «redda» meg var å bruke GOD tid før jeg begynte på kjøreskole. De første ukene var jeg kun på en stor parkeringsplass og øvde på start og brems. Dette gjorde jeg så lenge at det ble så i beina at jeg ikke måtte tenke lenger, og høyeste gir jeg brukte var 3. 
 

Etter hvert turte jeg små turer på mindre trafikkerte veier. Vi kjørte opp ruta på forhånd slik og den jeg øvde med gikk igjennom eventuelle ting som kunne dukke opp, det ble planlagt hvor jeg skulle stoppe osv så mest mulig var tenkt igjennom på forhånd. Det hjalp meg veldig at det var en plan, og at jeg visste om busslommer jeg kunne stoppe om det ble litt mye. Gradvis og i mitt tempo Turte jeg mer og mer trafikkerte veier, og det ble enklere når jeg kunne manøvrere bilen og slapp å bruke kapasitet på det. 
 

Nå skjønner jeg ikke at jeg var så redd, elsker bilkjøring og har utrykningslappen  Så om du har noen å øve med anbefaler jeg å trappe helt ned og bruke tid på det aller mest banale så lenge at du blir lei. Dette klarer du💪🏼 Du bør som nevnt bytte lærer, en god kjemi er viktig.  

Anonymkode: d59c3...a8a

[AnonymBruker]

On 11/14/2020 at 7:39 PM, AnonymBruker said:

Misbruker? Ts oppsummerer flere symptomer til angst, og det er rettet mot en spesiell situasjon. Angst er ikke nødvendigvis ei 24/7 generell følelse i kroppen. Tenker det er DU som må lese deg litt opp på hva angst kan være, istedenfor å være nedlatende mot fremmede folk som ber om råd. 

Til TS: jeg ville anbefalt deg å bytte kjørelærer. Det er MANGE som har de samme tankene som deg rundt dette med kjøring. Mestringsfølelsen tar litt tid før den kommer med kjøring, så så lenge du klarer å finne en behagelig person å kjøre med vil dette gå fint.

Jeg hadde motsatt opplevelse av deg, jeg ble veldig stressa av å bli kjefta på av familiemedlemmer jeg kjørte med, men hadde det mye bedre med en rolig kjørelærer. Hadde kvinnelig kjørelærer, men dey finnes nok både kjipe og behagelige lærere av begge kjønn. Hun fortalte meg at mitt stressnivå i begynnelsen var helt vanlig, spesielt blant oss litt voksne (jeg var i begynnelsen av 30-årene da). 

Anonymkode: 61ff4...af9

Ho har ikke angst, ho e nervøs. 

 

Anonymkode: 93c35...3c5