Synes du 18000 utbetaling i ung ufør er nok?

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er feil at unge uføre som fortsatt bor hjemme skal få 18700 i måneden å bruke på seg selv!

Anonymkode: be8d0...82a

Det er jeg helt enig i. De som bor hjemme med foreldrene over en viss alder burde få det som en som har samboer får. Eller mindre om foreldrene bor i hus. Jeg kjenner to som er 30+ og bor hjemme. Jeg bor alene og får like mye som dem. Jeg har normale utgifter som alle andre. Har ingenting til overs. Det er sinnsykt urettferdig! 

Anonymkode: 0dedd...0e3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er jeg helt enig i. De som bor hjemme med foreldrene over en viss alder burde få det som en som har samboer får. Eller mindre om foreldrene bor i hus. Jeg kjenner to som er 30+ og bor hjemme. Jeg bor alene og får like mye som dem. Jeg har normale utgifter som alle andre. Har ingenting til overs. Det er sinnsykt urettferdig! 

Anonymkode: 0dedd...0e3

Ung tillegget burde også kun være for dem som bor alene. Og ikke med foreldre

Anonymkode: 0dedd...0e3

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ung tillegget burde også kun være for dem som bor alene. Og ikke med foreldre

Anonymkode: 0dedd...0e3

Nei, det bør det ikke være.

Har en sønn med autisme, må bo hjemme, det er ikke vår feil at dette rammet oss, hadde gledelig valgt bort uføre dersom vi ble kvitt autismen for GODT. Har dere egentlig kunnskaper til og uttale dere om dette? vet dere hvilke lidelser dette har gitt oss? NEI, så prøv og ha litt andre perspektiver på livet, det som er urettferdig her er at en ukurerbar nevrologisk utviklingsinngripende tilstand rammet min kjære sønn.

Anonymkode: 513da...e6f

[AnonymBruker]

18 000 er mye for meg som tjener 12 000 i måneden. Jeg jobber deltid, makter ikke mer pga både kronisk sykdom og til tider tung psyke (bipolar). Må ha bil pga dårlig kollektivtransport til jobben, og bare det spiser jo en del av lønningen min. Jeg får ingenting fra NAV, og legen mener at så lenge jeg klarer å jobbe deltid, så er jeg frisk nok. Jeg har vært innom DPS og diverse psykologer, men har innsett at det er lettere å legge spiseforstyrrelser, selvmordstanker, angst og depresjon i en skuff, og lukke skuffen og låse den. Så bobler det til overflaten nå og da, men jeg prøver så godt jeg kan å leve er greit liv. 

Så om jeg synes 18 000 er nok for uføre? Ja. Det finnes nemlig mennesker, som meg, som går på jobb selv med fucket psyke, og som tjener langt mindre enn det der. 

Anonymkode: e5a35...9b9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man er utrolig heldig som bor i Norge og har gode ordninger, som i ditt tilfelle ung ufør. 
Den kan ikke ligge høyere enn den gjør, det må lønne seg å jobbe. Arbeid skal være grunnlaget for inntekt. Men uføretrygd er en sikkerhet. Og den kan selvsagt ikke ligge over en minstelønn.

Man bør ha forsikring som dekker gapet mellom en trygd og muligheten til større økonomisk romslighet enn det trygden gir.

 

Anonymkode: 9583d...2e3

Det bør man, men syke og/eller funksjonshemmede mennesker kan ofte ikke få det. 

Anonymkode: fddbf...a71

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det bør det ikke være.

Har en sønn med autisme, må bo hjemme, det er ikke vår feil at dette rammet oss, hadde gledelig valgt bort uføre dersom vi ble kvitt autismen for GODT. Har dere egentlig kunnskaper til og uttale dere om dette? vet dere hvilke lidelser dette har gitt oss? NEI, så prøv og ha litt andre perspektiver på livet, det som er urettferdig her er at en ukurerbar nevrologisk utviklingsinngripende tilstand rammet min kjære sønn.

Anonymkode: 513da...e6f

Men de som bor hjemme har ikke like høye utgifter som de som bor alene. Bare det som var poenget. 18500kr er mye om man bor hjemme og ikke har noe form for da boutgifter som er ganske mye om man bor og leier alene. Og hva hjelper det din sønn at han får like mye som en som bor alene og ikke har noe utgifter som er så store? INGENTING!! Penger gjør ikke din sønn frisk.... Det burde vært et krav om eget bosted for å få full utbetaling eller en egen sats for hjemmeboende. Forresten så hørte den kommentaren du svarte på med til den over. Var jeg som kommenterte begge. Glemte bare å ta det med. 

Anonymkode: 0dedd...0e3

[AnonymBruker]

Nei altså. Jeg har en jobb der jeg «aktivt» arbeider 60-70 timer per uke. Jeg er borte mesteparten av uken. Og har utbetalt ca 30 K i mnd. Jeg har utgifter til kost/losji på jobb. I tillegg har jeg en leilighet jeg må betale på selv om jeg bare er der i helgene. Jeg mener de skulle senket satsen for uføretrygd. Det har blitt en «livline» for mange som absolutt kunne jobbet om de hadde prøvd. Jeg vet det finnes folk som ikke kan jobbe pga sykdom. Men det finnes de som kan det, men fortsatt mottatt trygd og jobber på si. Det må bli større forskjell på de som arbeider hver dag og risikerer liv, helse og fritid. Kontra de som mottar trygd, sitter trygt og godt hjemme eller på kafé med venner.

Anonymkode: 0f1c5...726

[AnonymBruker]

Jeg er 100% uføretrygdet. Jeg ble ufør da jeg var 39 år. 

Før dette hadde jeg betalt arbeid fra jeg var 13 år. Jeg jobbet også ved sidene av studiene, og et par år også 100% jobb. Jeg gikk på forelesning etter nattevakt. Jeg hadde også to 100% jobber samtidig i deler av livet mitt også. Jeg fikk kontorjobb etter utdannelsen der jeg jobbet 100%. Jeg tok med en vaskejobb ved siden av, 20%. Jeg var arbeidsledig i 3 dager fra jeg var 13 år til jeg var 39 år. Jeg tok ikke ut noe stønad på disse. 

Da jeg var 30 år fikk jeg en alvorlig diagnose som ville mest sannsynlig gjøre meg ufør på sikt. De siste 5 årene av mitt arbeidsliv sto jeg på som bare det (jobbet 120 %) for å få et relativt høyt grunnlag for uføretrygd. Da jeg var 37 år komme de store stygge symptomene og jeg fikk tilrettelagt arbeid og hjemmekontor. Etter ei lita stund ble jeg sykere og jobbet fra sengen. Etter noen måneder med all jobb gjort fra senga fikk jeg flere symptomer og hadde en effektiv arbeidsuke på 2 timer. 

Det var ikke rom for å gå på behandling av noe slag. Jeg tok meg heller ikke tid til å få oppfølging hos helsevesenet. Så NAV til slutt kom på hjemmebesøk (!!! ja, faktisk) var jeg døden nær. Jeg var utmagret, ekstremt blek (jeg hadde ikke sett sola på 2 år), feilernært (jeg klarte å holde bestikk for å lage mat og spise) og jeg hadde minimalt med muskler for jeg hadde ligget så lenge. Jeg brukte bleie da jeg gjorde på meg på for lange telefonmøter, eller når jeg ikke maktet å komme meg på do. Jeg hadde stadige angstanfall og jeg sov nesten ikke. NAV sa straks at her var det ikke tvil og satte søknaden min om ufør som kurant sak (behandlet på 10 dager). 

Nå etter noen år har jeg fått i meg mat og søv, får tid til å trene igjen, og har en par ganger i måneden kapasitet til å gå på kafe og være sammen med venner. Det er mulig hvis jeg sover hele dagen før og hele dagen etter. Jeg har 25 300 utbetalt og bolig via startlån. Jeg har mange års utdannelse og mye kompetanse, men jeg bruker dagene til å stelle hjemmet og lage mat for min mann. Jeg pleier å tulle litt og si: - se, her! Det måtte en Master til for å lage hjerter med majonesen på salamiskiva di. 

Jeg er ikke på noen måte utakknemlig. Jeg har reist såpass så mye i utlandet at jeg vet at sånne som meg hadde blitt stuet bort og overlatt til seg selv. Jeg setter også stor pris på at jeg kan leve uten sjef og styre dagene mine selv. Jeg setter også pris på at jeg har bolig og mulighet til å spare til en helt ok pensjon. Jeg har et godt liv nå, og tenker ikke så mye på hvordan det kunne ha vært. Livet er som livet er det, og slik gikk det med meg. 

Poenget er: lat har jeg aldri vært. Jeg er en tidligere arbeidsnarkoman. Svindlet NAV har jeg heller ikke. Jeg hadde tett kontakt med de fra jeg fikk diagnosen. Jeg synes heller ikke utbetalingen min er urettferdig. Den består som sagt at mye jobb, og en del forsikring. Jeg har også et høyt rentefradrag (boliglån). Så jeg nærmer meg snart 400 000 før skatt. Jeg har bolig og fond der det står et 6-sifret tall. Jeg har alle tingene jeg trenger og jeg kan gjøre hva jeg vil økonomisk sett. Jeg er veldig heldig. 

Men, selv min mann som så hvor syk jeg ble, og som måtte stelle meg i denne perioden synes det er vondt å se at jeg skal bruke dagene på å trene og dyrke egne interesser, det er vanskelig å forholde seg til for han. For han får knappa 300 000 på å slite seg totalt ut på fulltid. Han plages også med sine helseproblemer. Han sier ikke noe, men jeg ser jo det er vanskelig for han. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, men jeg har sagt at jeg skal gjøre alt i min makt for at jobb er det eneste han behøver å ta ansvar for, jeg gjør alt annet. Jeg står opp klokka 6 og koker kaffe og lager han frokost og matpakke. Det er alltid rent og hyggelig i huset, og han får hjemmelaga mat fra bunnen. Jeg gjør litt frivillig arbeid noen timer i måneden og leser mye og følger godt med i samfunnet slik at jeg ikke blir en snever person. Jeg prater aldri om sykdom og mine ondter. Jeg kler meg pent og sminker meg før han kommer hjem, og møter han med et smil. Når vi har spist går jeg meg en lang tur slik at han får hvile hodet etter jobb. Og kommer vi inn på min trygd passer jeg på å si at siden vi er gift er alt mitt også hans. 

Slik er min uførehistorie. Takk til den som gadd å lese alt. 

Anonymkode: 22f66...3ea

[PetterKanin]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hilsen en som har tatt mastergrad

 

Jeg synes faktisk at de som sparker nedover nedover fordi de er misfornøyd med jobben/lønnen er mindre begavet og late. De som hetser uføre generelt trenger mange psykologtimer og jeg ønsker dem god bedring og lykke til for det blir ikke en lett jobb å fikse.

Anonymkode: ba3bb...b32

Først og fremst bør du vel ha grunnlag for å hevde denne hetsen. Det har du ikke. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Haha, for en virkelighetsfjern tråd. Uføresatsene kommer aldri til å øke, snarere tvert imot, og det er ikke fordi politikere eller hvermannsen ønsker de syke noe vondt, men fordi pengebingen er på tur å tømmes i rekordfart. Våkn opp, folkens. 

Anonymkode: d90f6...649

‘Sånt skal ikke skje’.

Problem løst. 🙈

Anonymkode: d6e85...e53

[AnonymBruker]

Diskusjonen bør jo handle om det er mulig å klare seg/ha et verdig liv for 16 - 18 tusen. Ikke hva man fortjener eller ikke. 

En frisk person i et lavtlønnsyrke har mulighet til å endre situasjonen sin. Ta utdannelse/få bedre betalt jobb/ta en liten ekstrajobb. En syk person har ofte ingen valg. 

Jeg har prøvd både å være frisk, i en periode med dårlig lønn, og å være ufør. Riktignok etter over 20 år i arbeidslivet. Er ikke i tvil om hva jeg ville ha valgt om jeg kunne. Å være syk er virkelig noe dritt. Hele livsstilen endrer seg, og det er plutselig masse ting man ikke kan. Kan tenke meg at store økonomiske problemer oppå alt gjør ting enda verre. 

Selv er jeg "heldig" som har en sykdom som gjør at jeg ikke klarer å gjøre ting som koster penger, som kafeer, restauranbesøk, konserter, fester.... Og jeg er "gammel" og har en mann som tjener godt. 

Om jeg hadde vært singel, i 50-årene og hatt 18000 i mnd, så hadde jeg sittet alene med dårlig sosialt nettverk/ingen mulighet til å være med på noe sosialt (både pga helse og økonomi) på en liten hybel og uten bil. Det tror jeg faktisk ikke at jeg hadde orket. Hadde mest sannsynlig utviklet psykisk sykdom i tillegg til deb fysiske jeg har. 

Må understreke at jeg er takknemlig for å ha trygg økonomi og en god familiesituasjon. Har aldri klaget på uføretrygden. Men har godt nok utviklet empati til å skjønne at mange syke sliter når de får økonomiske problemer på toppen av alvorlig sykdom. 

Anonymkode: 0b67d...185

[AnonymBruker]

11 timer siden, Cheddar skrev:

Helsefagarbeider som kun jobber dagtid

Husk at mange uføre har universitetsutdanning, og du har mulighet til å utdanne deg mer for å tjene mer.

Anonymkode: 353bf...cb7

[AnonymBruker]

9 timer siden, Apis skrev:

Men i motsetning til en ung uføre har du mulighet til å gjøre noe med lønnen din, ansiennitet,  videreutdanning etc..

Skulle alle fått master, så hadde ingen vært der for å gi de tjenestene alle trenger. Så det er helt idiotisk argumet. Så nei, alle har ikke muligheten. Alle er ikke skoleflinke eller ville klare seg igjennom skolen. Ikke alle har skolegang fordi de ikke kan gå skole. Men de jobber. I følge deg må alle ha høyere utdanning, men vet du hva, en vernepleier tjener 50.000 mer i året enn meg som er helsefagarbeider. Det er så lite at det faktisk ikke er verdt det. 

Jeg derimot kjøpte meg et billig hus. Ja de finnes, men ikke i storbyer. Jeg flyttet langt for å få kjøpt et hus. Fordi jeg kommer til å bli ufør før eller siden. Jeg står i jobb pga en utrolig stahet og vilje. Og da har jeg lagt til rette for at jeg skal ha et hjem også når lønnen reduserers voldsomt.

Anonymkode: 3882b...7a6

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tjah...jeg har kun jobbet og skattet i 4 år, men har 32500 i måneden i trygd for det.

Anonymkode: e76f6...4f8

Men det er vel at du har forsikring som du får utbetal nå?

Anonymkode: 54b82...0e2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Slik er min uførehistorie. Takk til den som gadd å lese alt. 

Anonymkode: 22f66...3ea

Takk for at du delte ❤️

Anonymkode: 3531a...cfd

[Apis]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle alle fått master, så hadde ingen vært der for å gi de tjenestene alle trenger. Så det er helt idiotisk argumet. Så nei, alle har ikke muligheten. Alle er ikke skoleflinke eller ville klare seg igjennom skolen. Ikke alle har skolegang fordi de ikke kan gå skole. Men de jobber. I følge deg må alle ha høyere utdanning, men vet du hva, en vernepleier tjener 50.000 mer i året enn meg som er helsefagarbeider. Det er så lite at det faktisk ikke er verdt det. 

Jeg derimot kjøpte meg et billig hus. Ja de finnes, men ikke i storbyer. Jeg flyttet langt for å få kjøpt et hus. Fordi jeg kommer til å bli ufør før eller siden. Jeg står i jobb pga en utrolig stahet og vilje. Og da har jeg lagt til rette for at jeg skal ha et hjem også når lønnen reduserers voldsomt.

Anonymkode: 3882b...7a6

Snakker da nødvendigvis ikke om master og at alle må ha høyere utdanning? Argumentet mitt er at ung ufør blir justert fordi de ikke har de samme mulighetene som arbeidstagere i arbeidslivet til å tjene seg pensjonsgivende inntekt, 

[AnonymBruker]

Tja, vet ikke nok til å svare konkret. Men vi er to voksne og ett barn som lever godt på 34.000 pr måned (vi er selvstendige konsulenter med eget firma, og velger selv hvor mye vi tar ut i lønn, resten blir investert). Så umiddelbart synes jeg ikke det er lite. 

Anonymkode: 43b4e...80b

[ukjentjente]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

De får jo en gjennomsnittlig levestandard! Det er da mange som ikke har problem med å klare seg på 18k?

Anonymkode: e8e63...99a

Ja, og ofte handler dårlig råd om elendig evne til håndtere penga fornuftig. Vet om så mange som klager og klager samtidig som de sitter og heller i seg den ene ølen etter den andre på byen og tar litt shopping senere i uka.. av denne tråden får jeg følelsen av at mange mener det er en menneskerett å dra på salonger , spise ute ofte osv osv. Det er ganske mange i det landet her som ikke unner seg det i det daglige vil jeg tro.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det er vel at du har forsikring som du får utbetal nå?

Anonymkode: 54b82...0e2

Nei, ingen forsikring.

Anonymkode: e76f6...4f8

[ukjentjente]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor utdanner du deg ikke til pedagog eller barnehagelærer? Eller bytter jobb?

Anonymkode: ba3bb...b32

Tro det eller ei men det finnes dem som faktisk er tilfreds i den jobben de har. Når man skal begynne å hakke på folk som faktisk har en ærlig jobb,og argumentere med at de ikke sikter enda høyere, ja da blir det så idiotisk at jeg ikke har ord.