Første møte DPS

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her!!

Jeg er redd for 2 ting:

1. At de tror jeg ikke trenger hjelp, at de ikke ser meg. Jeg har bygd en styrke i mange år, derfor lært å holde meg sterk og skjule det som er vanskelig. Noe jeg lærte tidlig i barndommen for å fungere i hverdagen.

2. At de missforstår og setter diagnoser eller en merkelapp på meg som ikke stemmer. Rett og slett blir missforstått og ingen ser meg. 

 

Anonymkode: 728a8...78d

1: Jeg kjenner mange som har skjult at de har hatt det vanskelig (og på utsiden har virket ganske ressurssterke med bl.a høyere utdannelse, god jobb osv ) og de har som regel fått hjelp så lenge det ar vært ærlige og fortalt behandlerne sine om hvor vanskelig de har det.

2: Jeg ser den, men om du føler at de har gjort en feil under behandlingen så kan du be dem om å utrede på nytt, eller om at noen andre tar utredningen på nytt. Selv om man har fått en diagnose så trenger den ikke stå der for alltid. Min forrige behandler mistenkte at jeg hadde bipolar lidelse, men etter å ha gått til han i ett år strøk han den diagnosen. En jeg gikk på skole med var feildiagnoser med borderline i mange år men etter at hun tok det opp og fikk ny behandler så fikk hun erstattet den med k-ptsd og har nå fått ganske god behandling.

Anonymkode: 830a9...4dc

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her!!

Jeg er redd for 2 ting:

1. At de tror jeg ikke trenger hjelp, at de ikke ser meg. Jeg har bygd en styrke i mange år, derfor lært å holde meg sterk og skjule det som er vanskelig. Noe jeg lærte tidlig i barndommen for å fungere i hverdagen.

2. At de missforstår og setter diagnoser eller en merkelapp på meg som ikke stemmer. Rett og slett blir missforstått og ingen ser meg. 

 

Anonymkode: 728a8...78d

Det der er helt normale ting å være bekymret for. Jeg er også redd for det samme, selv etter 9 år. 
Det vil bli tøft å fjerne denne styrken og gjøre deg selv sårbar. Og ja, du vil angre på det, men det er bra! Fordi når ting er vanskelig i terapi, ja da vet du at du jobber med riktig ting. Så det må du bare ta opp med behandler, for det er helt normalt å være bekymret for. 
Det å få feil diagnose er tungt, har vært der selv. Ene behandleren ga meg ADHD og da fikk jeg fullstendig panikk. Den diagnosen ble fjernet innen to uker med en ny behandler, for den var helt feil for meg. Jeg fikk også panikk da jeg fikk den ene diagnosen som jeg har nå, men det var av en helt annen grunn. Det var fordi jeg følte hele min personlighet var en diagnose, at jeg forsvant. Men det er OK, det viser bare hvor syk jeg er og hvor lite menneske jeg har blitt. 
Så det må du også snakke med behandleren din om, om slike tanker og frykter. Det hjelper faktisk å snakke om det og da blir frykten litt mindre etterhvert også. 

Dette går nok helt fint skal du se. Det er tøft å gå i behandling, men det er verdt det. 

Anonymkode: 32d79...6cc