Folk sier jeg kommer til å miste vennene mine

[Gjest Warrior]

I dag sa psykologen min det også. På grunn av min oppførsel og sliter så mye psykisk så kommer de til å gå lei. Jeg må ta vare på vennene mine. Ja jeg sliter med forskjellig, angst, aggresjon osv men jobber med å bli bedre. Det er en tøff jobb og jeg kan ikke trylle meg bedre. 

Jeg har alltid tatt vare på vennene mine synes jeg selv. Vi har det jo så moro sammen selv om noen ganger jeg kan begynne å krangle og blir lett sint. For jeg har en dårlig dag. Ellers har vi det så fint. Så mange ganger vi har ledd sammen, trent sammen, reist sammen, festet sammen. Ja gjort mye moro sammen. De har av og til sagt de ikke orker å være venn med meg mer på de verste dagene, men det blir fort glemt. De tar ofte kontakt med meg etter en stund hvis vi har kranglet. Eller så tar jeg kontakt. 

Så jeg kan ikke forstå at jeg kommer til å miste de, men når folk og til og med psykolog sier det så vet jeg ikke. Jeg er veldig redd for å miste de og vil selvfølgelig ikke at det skal skje. Så hvordan kan jeg ta mer vare på vennene mine? Hvordan unngå å miste de? Har dere noen råd? 

[AnonymBruker]

Man mister vel sjeldent venner fordi man sliter psykisk, ikke direkte. Oppførsel er en mye klarere grunn, og de kan selvsagt henge sammen.

Jeg regner med du får vite grunnlaget for disse uttalelsene, hvorfor sier disse personene det? Hva er det med oppførselen din som skal gjøre at du mister vennene dine? Uten å vite særlig mer, er det jo mye som tyder på at du bør endre på oppførselen..

Anonymkode: 866cc...b04

[AnonymBruker]

Ja, jeg har råd. Du kan slutte å bruke testosteron/steroider for å få større muskler. Disse stoffene fucker opp psyken din totalt og gjør deg aggressiv. Er det virkelig verdt å miste alle venner og skremme vekk alle du kjenner, kanskje familie også?

Har lest flere av innleggene dine, og du skremmer jo vettet av til og med barn. Og likevel tviholder du på anabole steroider.

Hvorfor?

Anonymkode: 048cd...d7c

[AnonymBruker]

Du må gå inn i deg selv og finne ut hvordan du kan reagere anderledes. Ingen orker sinte mennesker over tid. Er du ikke lei av det selv? Bli sint på deg selv, det er veldig konstruktivt. Da vil du og må du endre deg til det bedre. Sinnet mot andre er lite konstruktivt og løser absolutt ingenting. Finn teknikker du kan bruke når du blir sint på andre, øv på det aktivt hele tiden

Anonymkode: 2225a...ad4

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hva det er med oppførselen din som er galt. 

I andre tråder du har startet, virker du forferdelig kontrollerende. Som i tråden om at de ikke "oppfører seg rett" mtp å utsette seg for smitterisiko ifbm korona. Det er noe som ville fått meg til å unngå å ha kontakt med deg. 

Jeg har en venninne som sliter med mye sykdom, både fysisk og psykisk, og hun har fått streng beskjed av psykologen sin om å trappe ned på hvor mye hun prater om det. For ja, det ER en belastning når man hver gang man treffer henne får timeslange beskrivelser av symptomer og sykdom og behandling.. 

Anonymkode: 48a24...91a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har råd. Du kan slutte å bruke testosteron/steroider for å få større muskler. Disse stoffene fucker opp psyken din totalt og gjør deg aggressiv. Er det virkelig verdt å miste alle venner og skremme vekk alle du kjenner, kanskje familie også?

Har lest flere av innleggene dine, og du skremmer jo vettet av til og med barn. Og likevel tviholder du på anabole steroider.

Hvorfor?

Anonymkode: 048cd...d7c

Seriøst? Kan du linke til tråden? 

Om dette stemmer viser det jo dessverre at @Warriorikke ønsker å bli bedre. Helt ærlig synes jeg det blir veldig feil å bruke ressurser hos psykolog om dette stemmer. Da burde faktisk behandling avsluttes til personen ønsker virkelig endring i livet sitt. 

Anonymkode: 2225a...ad4

[AnonymBruker]

Etter gjentatte ganger med slik adferd ville jeg tatt avstand og kuttet deg ut. Har lest flere innlegg du har skrevet og jeg oppfatter deg som intens, kontrollerende og manipulerende. Du ville vært en energityv i mitt liv og jeg hadde valgt deg bort. 

Anonymkode: 3a306...3a0

[Oslodamen]

Jeg ville aldri ha gitt opp en venn fordi han slet psykisk, men hvis han ble aggressiv mot meg, ville jeg aldri ha sett ham igjen. Dess eldre folk blir, dess mindre aksepterer de av aggressiv og voldelig oppførsel. For de fleste mennesker er det helt uakseptabelt og nulltoleranse, så, ja, jeg må nok dessverre si meg enig med psykologen din. 

Det er overhodet ikke vanlig å krangle  eller være aggressiv mot vennene sine, jeg er det aldri, ihvertfall. Og ikke de med meg, heller. Dette må du virkelig ta på alvor. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må gå inn i deg selv og finne ut hvordan du kan reagere anderledes. Ingen orker sinte mennesker over tid. Er du ikke lei av det selv? Bli sint på deg selv, det er veldig konstruktivt. Da vil du og må du endre deg til det bedre. Sinnet mot andre er lite konstruktivt og løser absolutt ingenting. Finn teknikker du kan bruke når du blir sint på andre, øv på det aktivt hele tiden

Anonymkode: 2225a...ad4

Dette er det stikk motsatte av hva faglitteraturen sier, og er et farlig råd. Å rette sinnet innover skaper selvhat, og får folk inn i en nedadgående spiral med dårlig omsorg for seg selv, selvskading, angst og depresjon. Har man et normalt nivå av sinne skal sinnet rettes mot det man er sint på, og som regel er det noe utenfor seg selv. Er du sint på andre skal du ikke stenge de følelsene inne. Det betyr ikke at du skal bli aggressiv i oppførselen. I behandling av overdrevent sinne (eller alle overdrevne følelser egentlig) får man først og fremst beskjed om at man må lære seg å akseptere følelsene, godta at man er sint, uten at man trenger å agere på dem. Om man skal agere på følelsene sine blir en vurdering fra tilfelle til tilfelle. Har man sinneproblemer må man øve på å godta sinnet, roe seg ned, og bruke det til noe konstruktivt. Ta seg en pause og spørre seg selv hvor viktig dette faktisk er. Det hjelper ikke å endre alt sinne til selvforakt.

Jeg anbefaler deg å snakke med vennene dine, ts. Fortell dem at du er klar over dine negative sider, og at du er klar over at dette kan koste deg dine vennskap. Vær ærlig om at du er redd for det, og spør dem hvordan dette er for dem, og hvordan du kan ta mer hensyn til deres behov. Jeg har gjort det selv, da min sykdom innebærer isolering. Noen venner tåler fint at jeg ikke tar så mye kontakt, andre trenger at jeg sender livstegn. Da tar jeg hensyn til det, og tilpasser meg. Å sitte og lure på når hver enkelts grense er nådd, hjelper ingen. Du må kartlegge situasjonen og være i forkant. Dessuten viser du vennene dine at de er viktige for deg om du åpner en dialog om dette. 

Anonymkode: a8c1a...f5f

[AnonymBruker]

Når du har dårlige dager, får du da ventilert ut disse tankene på noe vis før du sosialiserer deg med vennene dine? For eksempel ved å ta deg en joggetur, eller en vanlig tur, høre på noe høy sinnamusikk, bokse på en slik boksepute, eller ringe en nær slektning som du kan prate vanlig med?

Jeg tror det kan være smart av deg å legge inn tid til det i timeplanen din, når slike dager forekommer. 

Hvis det trengs, så forklar vennene dine at du trenger å utsette avtalen deres med en time eller noe slikt, for å få ut "en del tanker du har om noe som har skjedd". 

Nicket ditt her sier også litt om deg. Føler du at du må krige mot alt her i verden? Har du noen form for diganose? 

Det høres ut som om at du må øve deg mer på å skille mellom person og sak. At du har det tøft skal ikke gå utover dine venner. 

Håper det ordner seg.

Anonymkode: 51fb9...f39

[Gjest Bamse20]

Det som er:

Om du sitter og snakker med vennene dine om dine problemer 24/7 og skal få sympati hele tiden, så blir de å gå lei til slutt, det er litt naturligt, man går lei når man snakker om en ting for mye.

Men igjen, gode venner står ved siden av deg hele tiden uansett.

Jeg dropper aldri venner som sliter, fordi jeg vet hvor tungt det er og slite selv.

[AnonymBruker]

Jeg vil prate med venner om stort og smått, sorg og glede. Men jeg hadde gitt lav prioritering av en venn som skal krangle og er aggressiv. Jeg har lite fritid og da vil jeg at den skal gi meg og de jeg er sammen med påfyll av energi, istedenfor tapping av energi. 

Anonymkode: c2ec8...9a0

[AnonymBruker]

Om du er aggressiv mot de er jeg enig med psykologen din. 

Anonymkode: 3a483...36a

[AnonymBruker]

Vennene dine sier at de ikke orker å være med deg på de verste dagene. Da synes jeg du bør kjenne på dagsformen før du treffer vennene dine. Er dette en god dag? Flott, treff vennene dine og ha det gøy! Er det en dårlig dag? Avlys med vennene dine- Så kan du heller prøve å finne en aleneaktivitet som gir deg noe. (Jeg liker å male, da kan jeg på en måte glemme meg selv bort i det jeg gjør. Du liker kanskje noe annet? Gå tur, høre musikk, kløyve ved, hva som helst egentlig) Hvis du trenger å snakke med noen på en dårlig dag er det lurt å unngå å bruke vennene dine. Bruk psykologen hvis han er tilgjengelig. Eventuelt kan du kanskje ringe en hjelpetelefon. Selv om man er åpen med vennene sine er det viktig å ikke bruke dem som hobbypsykologer. Det er kjempeslitsomt, og er derfor en god måte å miste venner på. 

Før du begynner å avlyse pga dårlige dager kan det være lurt å snake med vennene dine om at dette har du tenkt å gjøre framover, og hvorfor. Fortell at du er redd for å miste dem, og at du ser at du ikke er en god venn på dårlige dager. Kom med eksempler på ting som har skjedd, og forklar at det egentlig ikke er sånn du har lyst til å oppføre deg, men at du sliter med å kontrollere deg på dårlige dager, og at du derfor ha bestemt deg for at på sånne dager er det best at u er alene for å unngå at det skal gå ut over andre.

Hvis vennene dine blir bekymret for at du skal være alene på dårlige dager, så forteller du dem hva du har planlagt å gjøre på disse dagene, og hvor du har tenkt å søke hjelp hvis du føler du trenger det. På den måten viser du at du selv tar ansvar for å ta vare på deg selv, og vennene dine slipper å føle at de burde passe på deg.

Hvis det stemmer som en over her skriver at du driver å tar steroider så må du slutte med det. Det kan være en stor del av grunnen til at du har problemer med å kontrollere sinnet ditt. Snakk med legen, vær erlig på hva og hvor mye du tar, og få hjelp til å legge en plan for hvordan du kan slutte.

Anonymkode: ce966...c0d

[Gjest Warrior]

Takk for svar alle  

 

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har råd. Du kan slutte å bruke testosteron/steroider for å få større muskler. Disse stoffene fucker opp psyken din totalt og gjør deg aggressiv. Er det virkelig verdt å miste alle venner og skremme vekk alle du kjenner, kanskje familie også?

Har lest flere av innleggene dine, og du skremmer jo vettet av til og med barn. Og likevel tviholder du på anabole steroider.

Hvorfor?

Anonymkode: 048cd...d7c

Bruker ikke noe stoff. Eneste jeg bruker er medisin mot angst og depresjon. 

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer jo an på hva det er med oppførselen din som er galt. 

I andre tråder du har startet, virker du forferdelig kontrollerende. Som i tråden om at de ikke "oppfører seg rett" mtp å utsette seg for smitterisiko ifbm korona. Det er noe som ville fått meg til å unngå å ha kontakt med deg. 

Jeg har en venninne som sliter med mye sykdom, både fysisk og psykisk, og hun har fått streng beskjed av psykologen sin om å trappe ned på hvor mye hun prater om det. For ja, det ER en belastning når man hver gang man treffer henne får timeslange beskrivelser av symptomer og sykdom og behandling.. 

Anonymkode: 48a24...91a

Ja jeg er kanskje litt kontrollerende, men det er på grunn av jeg er redd for vennene mine. Redd de blir syk, at de blir alvorlig syk. Redd for å miste de. Så det er så vanskelig det der. 

Ellers snakker jeg ikke så mye om meg selv til de. 

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det stikk motsatte av hva faglitteraturen sier, og er et farlig råd. Å rette sinnet innover skaper selvhat, og får folk inn i en nedadgående spiral med dårlig omsorg for seg selv, selvskading, angst og depresjon. Har man et normalt nivå av sinne skal sinnet rettes mot det man er sint på, og som regel er det noe utenfor seg selv. Er du sint på andre skal du ikke stenge de følelsene inne. Det betyr ikke at du skal bli aggressiv i oppførselen. I behandling av overdrevent sinne (eller alle overdrevne følelser egentlig) får man først og fremst beskjed om at man må lære seg å akseptere følelsene, godta at man er sint, uten at man trenger å agere på dem. Om man skal agere på følelsene sine blir en vurdering fra tilfelle til tilfelle. Har man sinneproblemer må man øve på å godta sinnet, roe seg ned, og bruke det til noe konstruktivt. Ta seg en pause og spørre seg selv hvor viktig dette faktisk er. Det hjelper ikke å endre alt sinne til selvforakt.

Jeg anbefaler deg å snakke med vennene dine, ts. Fortell dem at du er klar over dine negative sider, og at du er klar over at dette kan koste deg dine vennskap. Vær ærlig om at du er redd for det, og spør dem hvordan dette er for dem, og hvordan du kan ta mer hensyn til deres behov. Jeg har gjort det selv, da min sykdom innebærer isolering. Noen venner tåler fint at jeg ikke tar så mye kontakt, andre trenger at jeg sender livstegn. Da tar jeg hensyn til det, og tilpasser meg. Å sitte og lure på når hver enkelts grense er nådd, hjelper ingen. Du må kartlegge situasjonen og være i forkant. Dessuten viser du vennene dine at de er viktige for deg om du åpner en dialog om dette. 

Anonymkode: a8c1a...f5f

Har ikke vært så flink å snakke om det til de. Det skal jeg innrømme. Så skal prøve å ta det opp  

[Silva Pluvialis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må gå inn i deg selv og finne ut hvordan du kan reagere anderledes. Ingen orker sinte mennesker over tid. Er du ikke lei av det selv? Bli sint på deg selv, det er veldig konstruktivt. Da vil du og må du endre deg til det bedre. Sinnet mot andre er lite konstruktivt og løser absolutt ingenting. Finn teknikker du kan bruke når du blir sint på andre, øv på det aktivt hele tiden

Anonymkode: 2225a...ad4

Jeg har blitt fortalt det helt motsatte i helsevesenet. At det er sunt å rette sinnet utover (såfremt det noe har skjedd og det er berettiget) og at det derimot er lite konstruktivt å være sint på seg selv.

 

Endret 12. november 2020 av Uatskillelig

[Silva Pluvialis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst? Kan du linke til tråden? 

Om dette stemmer viser det jo dessverre at @Warriorikke ønsker å bli bedre. Helt ærlig synes jeg det blir veldig feil å bruke ressurser hos psykolog om dette stemmer. Da burde faktisk behandling avsluttes til personen ønsker virkelig endring i livet sitt. 

Anonymkode: 2225a...ad4

Han har bekreftet tidligere at han ikke bruker anabole steroider.

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det stikk motsatte av hva faglitteraturen sier, og er et farlig råd. Å rette sinnet innover skaper selvhat, og får folk inn i en nedadgående spiral med dårlig omsorg for seg selv, selvskading, angst og depresjon. Har man et normalt nivå av sinne skal sinnet rettes mot det man er sint på, og som regel er det noe utenfor seg selv. Er du sint på andre skal du ikke stenge de følelsene inne. Det betyr ikke at du skal bli aggressiv i oppførselen. I behandling av overdrevent sinne (eller alle overdrevne følelser egentlig) får man først og fremst beskjed om at man må lære seg å akseptere følelsene, godta at man er sint, uten at man trenger å agere på dem. Om man skal agere på følelsene sine blir en vurdering fra tilfelle til tilfelle. Har man sinneproblemer må man øve på å godta sinnet, roe seg ned, og bruke det til noe konstruktivt. Ta seg en pause og spørre seg selv hvor viktig dette faktisk er. Det hjelper ikke å endre alt sinne til selvforakt.

Jeg anbefaler deg å snakke med vennene dine, ts. Fortell dem at du er klar over dine negative sider, og at du er klar over at dette kan koste deg dine vennskap. Vær ærlig om at du er redd for det, og spør dem hvordan dette er for dem, og hvordan du kan ta mer hensyn til deres behov. Jeg har gjort det selv, da min sykdom innebærer isolering. Noen venner tåler fint at jeg ikke tar så mye kontakt, andre trenger at jeg sender livstegn. Da tar jeg hensyn til det, og tilpasser meg. Å sitte og lure på når hver enkelts grense er nådd, hjelper ingen. Du må kartlegge situasjonen og være i forkant. Dessuten viser du vennene dine at de er viktige for deg om du åpner en dialog om dette. 

Anonymkode: a8c1a...f5f

 

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Jeg har blitt fortalt det helt motsatte i helsevesenet. At det er sunt å rette sinnet utover (såfremt det noe har skjedd og det er berettiget) og at det derimot er lite konstruktivt å være sint på seg selv.

 

Ser at jeg har formulert meg dårlig i innlegget mitt. Det jeg mener er at med depresjon blir man gjerne tiltaksløs og ingenting betyr noe. Man bryr seg ikke. Da hjelper det ofte å bli sint på seg selv fordi sinne  bidrar til handling. Tiltaksløshet og sorg gjør ikke det på samme måte. Sinne hjelper for endring. Selvhat er dypere, da hater man ikke bare handlingene man har gjort, men hele seg, det er lite nyttig. 

Feks tok ikke jeg tak i depresjon min før jeg gikk lei og ble sint på hele depresjon. Jeg tok da tak, og sinne bidro til aktiv handling. Da ville jeg plutselig bekjempe den med nebb og klør. 

Anonymkode: 2225a...ad4

[Oslodamen]

Du skriver at du er litt kontrollerende med vennene dine, men det er fordi..... og så kommer du med en masse unnskyldninger og bortforklaringer. Men det spiller dessverre ingen som helst rolle hvorfor du er kontrollerende, det er rett og slett ikke ok å prøve å kontrollere sine venner.

Det finnes faktisk INGEN unnskyldning for å kontrollere vennene sine, uansett hvor bekymret og redd du er for dem eller hvor glad du er i dem, så har du ingen rett til å blande deg opp i hvordan de ønsker å leve sine liv.  

Så det tankesettet må du legge fra deg med en gang og ta det derfra. Sosial kontroll av venner er invaderende, respektløst og et maktovergrep. Det er ikke omsorg og godhet, uansett hvor mye du pakker det inn i gode ord, fordi du ikke har noen som helst rett til å bestemme over dem og hvis du sier noe annet, tenker du kun på dine egne behov og ikke på deres. Det er ren egoisme. 

Beklager, det var strenge ord, det her. Jeg håper virkelig du finner ut av det, du fortjener som alle andre mennesker et så godt liv som mulig ❤️.

[AnonymBruker]

Om du oppfattes som ustabil og uforutsigbar i humøret, og vennene dine aldri vet hvordan du kommer til å reagere, er det noe som ville fått meg til å skygge banen. 

Jeg har vokst opp med en tante som veksler mellom å være utrolig jovial og trivelig og raus, men så plutselig smeller det, og det gjerne noe så voldsomt. 

Det er helt forferdelig, for å si det rett ut. Det er utrolig stressende, man må alltid være på vakt. 

Det hjelper ikke om du er verdens hyggeligste 90% av tiden, når jeg vet at det når som helst kan snu. 

Om du krangler og er aggressiv, ville jeg blitt veldig stresset av å være med deg, også på de gode dagene dine, nettopp fordi jeg vet at dette kan snu når som helst. 

Så jeg støtter forslaget over om å unngå folk når du føler du har en dårlig dag. 

Anonymkode: 48a24...91a